Del 3: Hvordan kunne Noah ta vare på dyrene?

Bilderesultat for noah's ark

Selv om Noah kunne bygge en ark av tre sterk nok til å overleve et helt år med flom, hvordan kunne han huse og mate alle de dyrene? Forestill deg utfordringene med rom, matforsyninger, fjerning av avfall, ventilasjon og friskt vann. Det virker for utrolig til å være mulig. Eller er det det?

Det kan være vanskelig å forestille seg at Julius Cæsar og de andre historiske skikkelsene har vært virkelige mennesker, særlig fordi vi aldri har bodd i Roma eller spist blodpudding og juliansk gryte ved keiserens bord. Vi vet at de var virkelige mennesker, men vi har aldri erfart det de så og gjorde hver dag.

Dette gjelder også med bibelske skikkelser som Noah. Mange mennesker tenker på ham som et godt eksempel på en trofast mann – og det var han da også (Hebreerne 11:7). Men han var en levende, pustende stamfar i ditt og mitt familietre. Som oss andre opplevde han gleder og sorger, feiltak og suksesser, gode og vanskelige tider. Gud forteller oss mer om ham enn noen annen ikke-jødisk person. Dess mer vi tenker på dette umulige prosjektet hans, dess mer kan Gud bruke det til å inspirere oss til å imitere Noahs trofasthet.

Tror du at du har utfordringer i livet ditt? Noah måtte konstruere det største skipet som noensinne hadde blitt bygd (på hans tid). Men det var bare begynnelsen. Han måtte ta vare på hver type landdyr som Gud hadde skapt. Moderne dyrepassere finner det ofte vanskelig å holde et enkelt vilt dyr frisk, selv etter år med studier. Noah, i kontrast, måtte oppfylle behovene til alle ville dyr. Dette inkluderer ikke bare forfedrene til moderne bjørner og maurslukere, men tyrannosaurer og pterosurer.

Moderne skeptikere gjør narr av muligheten for at en enkelt familie kunne koordinere et slikt stort prosjekt. Bare tenk på noen av vanskelighetene:

Hvordan kunne du lagre nok mat for flere tusen dyr i ett år?

Hvordan kunne du mate så mange dyr hver dag?

Hvor ville du gjøre av alt avfallet?

Hvordan kunne du få nytt, rent vann?

Sett deg i Noahs sted. Han hadde en utfordrende jobb foran seg. Gud hadde gitt ham brede instrukser vedrørende arkens byggematerialer og dimensjoner, men hva med detaljene om dyrene? Noah var hundre år gammel da Gud snakket til ham, og han hadde lært nok til å vite at dette prosjektet ville kreve mer visdom enn noen mann hadde.

Gud fortalte ham at Han ville sende alle dyrene til ham, men hvor mange var de totalt? Hele verden skulle ødelegges av vann, men hvor lenge ville flommen vare? Noah trengte svar på alle disse spørsmålene for å kunne bygge nok bur og staller, samt lagre nok mat. Gud ga ham konturene, men Noah måtte undersøke, organisere og planlegge. Det var slik det alltid hadde vært. Gud gir oss en jobb å gjøre, men hver troende må i bønn forme ut alle detaljene.

KOSELIGE BOFORHOLD

For det første, hvordan holder du dyrene trygge i slik en lang periode? For å gjøre det hele verre, så ville en flom på denne størrelsen være en voldsom hendelse med streke vinder og bølger som kaster skipet rundt omkring.

Vi kan ikke gå tilbake til Noahs virkelige hjem for å vite hvordan han løste disse problemene. Men vi vet nok fra dyrepassets historie- og moderne gårdsdrift – til å forestille oss hvilke løsninger en fornuftig mann med god dyrekunnskap kunne ha brukt på denne tiden i historie.

For eksempel, å gi dyrene romslige boforhold ville vært ideelt. Men i virkeligheten føler dyr som er stresset seg ofte tryggere i smale rom, og de søker også etter små “reder”.  Så å lage små, litt mørke rom, slik som bur, ville hjelpe dem til å føle seg tryggere. Dyrene har det også bedre når de er sammen med andre dyr av samme art. Så det virket fornuftig for Noah og ha dyrene parvis.

Mange større dyr trenger av og til å gå ut for å strekke seg. Noah kan da ha kommet med praktiske løsninger som ikke krevde for mye plass. Kanskje større dyr kunne bli kanalisert inn til åpnere områder via et system med porter som lot dem få litt mosjon på en roterende tidsplan. En måtte bare unngå at de kommer inn i båsene til de som er større fordi skip i bevegelse flytter på lasten.

Tre er et passende byggemateriale for de fleste bur, men hva med burene til dem som gnager seg gjennom tre? Mindre bur kunne li bygd av bambus fordi det er et meget hardt materiale og tåler gnaging. Som en tilleggsfordel kan det nevnes at bambus vokser hurtig. Kanskje Noah kunne ha avlet frem ny bambus mens han bygget på arken?

Det dempede lyset i arken ville ha hatt en positiv effekt på alle krypdyrene og amfibiene, og gjøre dem ganske inaktive. Inaktive krokodiller, for eksempel, kan holde seg inntil tre år uten et måltid. Men hva med resten av dyrene som fremdeles kunne være aktive og spise? Gud nevnte at Noah trengte å samle mat for den flytende menasjeriet.

KJØKKENET

Jo, det stemmer: mat! I løpet av et helt år blir det konsumert noen hundre tonn med mat. Det er mye tørrfor!

Mange av dagens dyr har spesialiserte dietter fordi de har blitt tilpasset nesten hver nisje av planeten vår. Dyrene som Gud sendte med Noah var til kontrast trolig ikke de mest spesialiserte artene innen hvert slag. Faktisk kan de fleste dyrene spise neste hva som helst som er næringsrikt (istedenfor å sulte) dersom de har begrenset utvalg.

Så Noah måtte identifisere hvilken type mat hvert dyreslag måtte ha for å overleve, i det minste kortsiktig. Så kunne han dele opp dyrene i soner i arken nær deres primære matkilde. Koalaer og emuer  ville være ved siden av de tørkede fruktene, grisene og kenguruene ved siden av kornlageret.

Dette ville gjøre matingsprosessen mer effektiv. Han trengte å identifisere mat som hadde lang holdbarhet, slik som tørkede planteblader, gress og frø. Friske blader og gress kunne bli moset og kompremert til baller, og pakket sammen næringsstoffer til små størrelser som energisnacks. Hvilken som helst bonde kunne lagre mat baller i vanntette beholdere, slik som leirkar.

Frukt bli godt oppbevart i honning, syltetøy og sirup. Bestemte knollvekster og gresskar kan holde seg ferske i opp til ett år dersom de blir hengt opp. Men tørket frukt er lettere å oppbevare.

Tørket vegetasjon er nok for de fleste planteetere, men dersom fersk vegetasjon var nødvendig, enten til mat eller medisin, så måtte Noah finne en måte å kultivere noen vekster som vokser bra med lite lys. Så mye som mulig måtte han forsørge varierte mattyper  fordi dyr med balanserte dietter er vanligvis sunnere.

De fleste dyrene spiser planter, men hva med dem kan ha vendt seg til kjøtt- slik som dagens slanger og store katter? Ville Noah ha måttet lagre levende dyr som mat? Det kunne bli gjort. For eksempel brakte sjøfarerne på 1600 og 1700 tallet ofte med seg levende skilpadder som en fersk matkilde. Skilpadder er værharde og kan enkelte ganger holde seg i live i over ett år uten å måtte spise noen mat. Alternativt kan kjøtt lagres ved tørking, sylting, salting og røking.

I mange tilfeller kan kjøttetende dyr vende seg til plantemat eller insekter når kjøtt er utilgjengelig. Insekter ville være lett å avle frem i frukt, korn, kjøtt og gjødsel. Gjødsel ville det sannelig finnes i massevis – hvis en ikke sløser med det man har vil man ikke mangle noe…

HVA ER DET SOM LUKTER?

Når man snakker om gjødsel; hva er beste måte å kvitte seg med arkens største eksportartikkel? Selv om noe av den faste gjødselen kan brukes som insektmat, så vil hovedmengden – et par tonn om dagen – vanligvis kreve deponering eller destruksjon. Ikke noe problem, ikke sant? Det er åpenbart at Noahs mannskap kunne kaste ut avfallet fra arken enten manuelt eller med enkle dyredrevet systemer. På den andre siden kan matbeholdere bli gjenfylt med avfall ettersom de ble tømt. Som et alternativ kunne marker bryte ned avfallet til næringsrik jord – en prosess som kalles vermikomposting. Valg, valg, valg, og alle er mulige!

Noah kunne ha bygget rister eller spaltegulv under noen av burene, kanskje med gitter, for å hjelpe å lage en automatisk prosess for avfallet. Bambus er nok en gang et praktisk valg fordi den motstår urinens tærende effekt. Bambus kunne til og med bli brukt for å lage lør for avfall i væskeform.

Metanoppbygging, på den andre siden, er intet problem: det er lettere enn luft, og arken hadde et ypperlig ventilasjonssystem på toppen. Luktet det? Ja visst! Var det farlig? Nei da!

VANN, VANN ALLE STEDER

Hvordan ville du sørge for friskt vann til arkens innbyggere? Tanker eller andre forseglede oppbevaringsgjenstander kunne romme flere millioner liter med vann – nok til å vare ett år. Men denne løsningen reiser andre utfordringer. For det første er vannforbruk vanskelig å beregne. Hvor mye ville dyrene konsumere i disse stressede omstendighetene, og hvor mye søl er mulig? Hvor mye av det sittende vannet kunne bli infestert med skadelige organismer?

En løsning er periodisk rengjøring av tankene eller bruk av vann-filtrerende organismer, slik som muslinger. Men da ville du få en stor jobb med å flytte vannet fra tank til tank. Der er også en fare for at filtrene kan bli tettet igjen.

Et alternativ er å samle regnvann fra arkens store takvindu. Et problem er at regnet kan ha vært upålitelig senere i flommens periode. Dessuten kna vulkanutbrudd ha forurenset vannet, noe som ville kreve spesiell vannbehandling – antakelig upraktisk tatt i betraktning hvor mye vann arken trengte.

Kanskje den beste løsningen er kombinasjon av lagring og innsamling av regnvann. Bambusrør og enkle ventiler kunne hjelpe å spre vannet fra tankene, mens Noah kunne ha plassert vakuum-matede vannbeholdere i de fleste innhegningene som bare trengte å bli gjenfylt fra tid til annen, men ikke daglig. Regnvann som ble samlet inn kunne muligens fremdeles trenge behandling, filtrering og kjemisk rensing, men på en mer praktisk skala.

EN TOM GRAV

Dette berører bare overflaten av utfordringene som Noah hadde. Oppgaven må ha virket overveldende. En skeptiker kan muligens bare se vanskelighetene og avfeie historien som en myte med en dødsfelle som ville bli en grav istedenfor en livbåt.

Men hva hviler suksessen til dette prosjektet på? Det var Guds evne til å velge ut en mann som var en god planlegger. Det var ganske enkelt Guds favorisering av Noah; og Noah fryktet Gus og adlød Ham.

Om det er velsignelser eller forbannelser, så har Gud alltid holdt Sitt ord. Noah oppnådde alt Gud hadde beordret ham fordi Noah visste at Skaperen hans hadde gitt et løfte, og Skaperen hans holder alltid løftene sine. Ved å hvile, ikke i sin egen trofasthet, men i Guds, så visste Noah at Gud ville hjelpe ham gjennom syndefloden – og redde både ham og familien hans.

Arken gjorde mer enn å sørge for deres personlige fysiske frelse, ikke sant? Du og jeg ble også bevart på det skipet gjennom dem. Jo, skeptikerne ser kanskje arken som en håpløs grav. Men i virkeligheten var det fra en midlertidig grav at det nye livet stod opp…


 

Advertisements
%d bloggers like this: