larshaukeland

Johannes ser et syn (v. 9-11)

“9 Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. 10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. 11 Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»

Johannes åpenbaring 1:9-11

Dette er tredje gangen Johannes nevner seg selv med navn i denne boken. Det er ingen tvil om forfatteren av denne boken, selv om den er, som tidligere sagt, Jesu åpenbaring. Det virker som om Johannes var overrasket over å ha fått det store privilegium å motta dette synet, til tross for hans uverdighet. Som leserne kanskje kjenner til var Johannes sendt til øya Patmos som straff etter at han hadde jobbet med å spre evangeliet om Kristus. Han identifiserer seg som bror til de andre apostlene, og sier at han er sammen med dem i trengselen deres. Han viste, som dem, utholdenhet når det kom til å lide for troen sin.

Johannes mottok synet da Ånden kom over ham. Opplevelsen hans overgikk grensene til vanlig normal menneskelig sansing. Under den Hellige Ånds kontroll ble Johannes transportert til et plan med erfaringer og oppfatninger som går vel forbi de menneskelige sansene. I denne tilstanden viste Gud ham ting på en overnaturlig måte. Esekiel (Esekiel 2:9ff), og Paulus (Apostlenes gjerninger 22:17-21, 2 Korinterbrevet 12:1 ff) hadde liknende opplevelser.

Johannes mottok synet på Herrens dag. Selv om noen hevder at dette refererer til den eskatologiske dommen kalt Herrens Dag, så er det nok best forstått som søndag. Herrens Dag, eller trengselsperioden eller dommedag var ennå ikke kommet da Johannes mottok synet. Vi har enda ikke kommet der i dag. Det er en grammatisk forskjell på de to begrepene, og det er ikke noen reell tvil om at Johannes snakker om søndagen.

På en dramatisk måte ble Johannes befalt å skrive ned det han så. Stemmen var kraftig som en basun, og det var ikke noen hvem som helst som talte. Stemmene som blir hørt i Johannes åpenbaring er alltid høyrøstet, og det skulle ikke være noen tvil om hva som ble sagt. Det kan kanskje minne litt om Guds stemme på fjellet Sinai da Moses snakket med Gud. Da var det både lyn og torden rundt fjelltoppen.

Johannes ble befalt å skrive ned det han så og sende det til de syv kirkene som i dag ville vært lokalisert i det moderne Tyrkia. Disse syn kirkene ble valgt fordi de var lokalisert i nøkkelbyene til de syn postdistriktene som Asia var delt inn i. De var således sentrale punkter for å videresende informasjon.

De syv byene dukker opp i en slik rekkefølge at en budbringer som reiste på den sirkulære veien som bandt dem sammen lett kunne besøke dem. Etter å ha ankommet Milet kunne budbringeren med boken ha reist nord til Efesos (byen nærmest Milet), so reist med klokken til Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og til slutt til Laodikea.

Disse syv kirkene har en trippel betydning: Menighetene var virkelige kirker som hadde virkelige problemer. Jesus adresserer disse i brevene til de forskjellige menighetene. Videre beskriver brevene en spesiell type mennesker som vi finner i verden i dag. Til slutt ser vi at de forskjellige menighetene passer til forskjellige perioder i kirkens historie. Jeg vil komme tilbake til alt dette når vi kommer til de enkelte menighetene. De forskjellige tidsperiodene for kirken eller kristendommen tar oss helt opp til bortrykkelsen – Jesu andre komme. Men som sagt: Mer om dette senere…

—