29 oktober: Dødsskyggens dal

“Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.”

Salme 23:4

Vi leste i gårsdagens daglige dose at Gud er med oss, selv til våre eldre dager. Salmisten tar det et skritt videre med forsikringen “om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal…” Det finnes intet ondt å frykte — selv den største og siste fienden, døden — når Gud er med oss.

Som en ung troende en gang uttalte, da hun ble diagnostisert med med terminal kreft; “Det er ikke døden jeg frykter, men dalen av dens skygge – men Han er med meg.” Den følelsesmessige og fysiske smerten som fører til døden can ofte være mer skremmende enn selve dødsøyeblikket, fordi vi vet at døden er slutten på vår lidelse og vår sorg.

Men, som salmisten observerte, selv dødens store skygge (som vi vandrer i mens vi er på denne forbannede jorden, til forskjellige grader) kan ikke ta fra oss nærværet av Frelseren vår. Derfor trenger vi aldri å frykte.

Kjære troende, strever du med frykten for døden? Har dens skygge formørket gleden din eller dempet den? Vet du at den store Hyrden alltid er nær sine får, og Han har aldri forlatt ett eneste ett? Han er med deg nå, og Hnan vil væe med deg til du kommer ut fra dødens skygge, inn til solens varmende stråler.


 

%d bloggers like this: