29 oktober: Klisje
“Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.“
Johannes åpenbaring 1:17-18
En klisje er en banal frase eller ett uttrykk, en ide som er overbrukt eller har blitt velkjent eller vanlig. En slik klisje er “handlinger sier mer enn ord”. Denne uttalelsen er veldig sann, særlig når det gjelder den politiske arena. Mange plouitikere kommer med uttalelser for å vinne troskap fra bestemte interessegrupper, bare for å få stemmene deres; men når det gjelder å handle etter disse uttalelsene, så kommer de til kort. Dette er en perfekt klisje. Det er sant, men det blir brukt så mye at vi ikke tar det alvorlig lengre. Vi vet liksom hva vi burde gjøre, men vi tar det kanskje ikke alvorlig nok til å handle på det.
Når det gjelder Guds Ord, så ser det ut som om der er mange klisjeer, eller vanlige fraser som vi hører i nesten hver eneste tale. Likevel er disse tidløse sannheter. Sanger som vi synger på møtene blir kanskje ikke sunget med samme entusiasme i gode tider som de blir sunget i vanskelige tider. Det synes gjerne rutinemessig når vi synger de samme sangene hver eneste søndag. Likevel er det sannheten.
Vi, som troende, må være forsiktig at budskapet vi bringer ikke blir klisjeaktig. Vi må være forsiktige at tiden som går ikke demper vår entusiasme for og forventning til Herrens andre komme. Gud er ingen klisje. I gamle dager ble menn og kvinner fylt med den Hellige Ånd slik at de kunne gjøre store ting for Gud, men i Guds tid. De har kanskje ikke følt seg fylt med Ånden hele tiden, men Gud var med dem.
Han lever evig. Han som døde, sto opp igjen, og nå bor Han inni hjertene til Hans eget folk.
Ikke la Sannheten bli vanlig for deg, men la det boble opp i sjelen din! Dette er ingen klisje, dette er realiteten til Jesu Brud.