Anbefalingen (v. 15-17)

” Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn. Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.

Johannes åpenbaring 3:15-17

Siden det ikke var noe å rose denne ikke-troende kirken for, så gikk Kristus rett til bekymringene sine. Gjerninger avslører alltid folks sanne åndelige status, som indikert av Herrens ord “På fruktene skal dere kjenne dem” (Matteus 7:16, jfr. Romerne 2:6-8). Selv om frelsen er helt og holdent av Guds nåde gjennom tro alene, så bekrefter eller benekter gjerninger tilstedeværelsen av ekte frelse (Jakob 2:14 ff) Den all-vitende Herre Jesus Kristus visste om gjerningene til folkene i Laodikea og de indikerte en ikke-troende kirke.

Kristus irettesatte dem for at de var verken kald eller varm men lunken. Hans metaforiske språk er tatt fra Laodikeas vannforsyning. Fordi det ble transportert flere kilometer gjennom en underjordisk akvedukt før det ankom byen, så ankom vannet stygt, skittent og lunkent. Det var ikke varmt nok til å avslappe og gjenoppbygge slik som de varme kildene i Hierapolis. Det var heller ikke kaldt nok til å være forfriskende som vannstrømmen i Kolosse. Laodikeas lunkne vann var i en ubrukelig forfatning.

Å sammenlikne den åndelige statusen med byens stygge, lunkne vann ga Kristus kirken i Laodikea en kraftig, sjokkerende irettesettelse: Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn. Noen kirker fikk Herren til å gråte, andre gjorde Ham sint; kirken i Laodikea gjorde Ham kvalm.

Varme mennesker er de som er åndelig levende og har et inderlig, forvandlet liv. De som er åndelig kalde, på den andre siden, kan best forståes som dem som fornekter Jesus Kristus. Evangeliet beveger dem ikke; det fremkaller ingen åndelig respons. De har ingen interesse i Kristus, Hans Ord eller Hans kirke. Og de later ikke som om de er interessert i det; de er ikke hyklere.

De lunkne passer ikke i noen av disse to kategoriene. De er ikke frelst på ekte, men de fornekter heller ikke, evangeliet åpenlyst. Som fariseerne er de fornøyd med å praktisere en selv-rettferdig religion; de er hyklere som driver med et skuespill. Herren Jesus Kristus beskrev slike mennesker i Matteus 7:22-23: “Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’” De lunkne er som de ikke-troende jødene som Paulus klaget over; “For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham” (Romerne 10:2). De er dem som “i det ytre har… gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft” (2 Timoteus 3:5). Slik motbydelig hykleri gjør Kristus kvalm.

Disse selvgode, selv-rettferdige hyklerne er mye vanskeligere å nå med evangeliet enn de som kaldhjertet avviser det. De sistnevnte kan i det minste bli vist fra Skriften at de er fortapt. Men de som med seg selv tenker at de er frelst er ofte beskyttende overfor sine religiøse følelser og uvillig til å innse sin virkelige forfatning. De er ikke kalde nok til å føle det bitre stikket fra synden deres. Som en konsekvens av dette er det ikke noen som er lengre fra sannheten enn den som erklærer en inaktiv frelse og aldri får erfare en ekte frelsende tro. Ingen er vanskeligere å nå for Kristus enn  en falsk kristen. Jesu kritiske sammenlikning av de selv-opptatte, selvbedratte fariseerne og sadukeerne var at “Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere” (Matteus 21:31).

Uheldigvis er slike lunkne kirker vanlige i dag, noe som gjør brevet til Laodikea spesielt relevant. Laodikeas lunkenhet var forsterket av deres selvbedrag. Kristus irettesatte dem for deres katastrofale ukorrekte egenvurdering: “Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.” Gjerningene deres ga løgnen til de tomme ordene deres. “Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje” (Matteus 7:21). Slik som den unge, rike herskeren (Matteus 19:16-22), så ble de villedet om deres faktiske åndelige tilstand.

Som tidligere bemerket var Laodikea en veldig rik by. Den velstanden ga medlemmene i kirken en falsk trygghetsfølelse ettersom de forstilte seg at deres åndelige velstand ble avspeilt av byens materielle velstand. De var rike på åndelig stolthet men konkurs når det gjaldt frelsens nåde. De trodde de burde bli misunnet, men de burde faktisk synes synd på. De så sikkert ned på de usofistikerte folkene som fullt ut aksepterte og var fornøyd med den bibelske læren om personen og arbeidet til Jesus Kristus. Men virkeligheten var, som Jesus påpekte, at de åndelig var elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.


 

%d bloggers like this: