larshaukeland

Del 1: Hva hukommelsen er laget av

“Hvor parkerte jeg bilen?“

Vår manglende evne til å huske detaljer kan være irriterende. Men dersom vi kan forstå hvordan hjernen vår virker – hvorfor den glemmer enkelte ting mens den husker andre – så kan vi oppnå en helt ny takknemlighet for dette underet.

Mange folk tror feilaktig at hjernen lagrer informasjonen den møter permanent, og at det problemet er bare at vi ikke kan få tilgang til den. Faktum er at vi glemmer mange ting som ser ut til å være forsvunnet for alltid. Og det er en bra ting.

Ta i betraktning hva som hender når vi husker for mye. En berømt psykologi pasient kunne huske lister med hundrevis av tilfeldige ord uten å forsøke en gang, men dette utgjorde et stort problem. Han kunne ikke glemme noe. Enda verre var det at han hadde vanskeligheter med å skille mellom nyttig og unyttig informasjon. Hjernen hans var så overbelastet fordi han ikke kunne identifisere hva som virkelig var viktig.

Gud skapte hjernene våre for å behandle en ufattelig, kompleks mengde av informasjon – milliarder av biter som strømmer inn i hjernen vår hvert eneste sekund fra alle sansene våre. Når vi betrakter verden rundt oss, så må hjernen vår kaste vekk uviktige detaljer og heller feste seg til det som vil ha verdi for personen enten ved kort-tids eller lang-tids perspektiv.

Mens vi sjonglerer med monotone detaljer i livet, så kan hjernene våre av og til gå litt på skjeve. I de aller fleste situasjoner kan likevel “gjennomsnitts” hjernen utføre uparallelle mirakler

—

Som en computer

Det finnes flere som kan skyte av at de har hatt så god hukommelse at de kunne imponere andre. En ung mann som kunne ramse opp alle presidentene i USA på rams, fikk gitt komplementet “Wow, du husker like godt som en computer!” Faktum er at hjernen vår er ikke like god som en computer – den er enda mer fantastisk enn som så.

Til forskjell fra computere, så er hjernene våre selvorganiserende, selvstyrte, og selvreparerende. Behandlingssenteret i hjernen lagrer ikke minner i et separat område. Istedenfor bruker hjernen vår de samme cellene som lagrer våre minner til å behandle informasjon, og det “bygger” minner ved å lage nye forbindelser mellom de eksisterende cellene.

Hvordan er dette bedre enn en computer kjede av 0’er og 1’ere? Minnene våre er ikke bare tilfeldige fakta som vi stabler opp og siterer på oppfordring. Istedenfor bruker hjernen vår minnene våre til å hjelpe oss å tenke kreativt om nye situasjoner (og til og med stille nye spørsmål!). Vi assimilerer (tilegner oss) konstant informasjon fra utsiden og inkluderer dem inn i tankegangen vår. Minnene våre blir en del av tankene våre.

Vi har fremdeles mye å lære om hvordan alt dette fungerer. Tross alt så inneholder hjernen 100 billioner celler og hver nervecelle kan danne titusenvis av forbindelser med andre nerveceller. (Det betyr en kvadrillion forbindelser – dersom du lurte på det.)

—

Hvor er plassen min?

La oss gå tilbake til eksempelet om å finne bilen på parkeringsplassen..

Hjernen opprettholder et detaljert kart over kroppen din når den beveger seg i tid og rom. Så hvorfor glemmer du fremdeles hvor du har parkert bilen? Den vanligste grunnen er at du ikke var oppmerksom når du steg ut av bilen. Du tenkte antakeligvis på på hvor du skulle og glemte derfor å kikke rundt deg for å registrere grenser og landemerker

—

Minner laget for å vare

En av hjernens kritiske funksjoner er å sortere ut hva vi skal huske og hva vi ikke skal huske. For eksempel kan det være nyttig å huske hvor mange bokser med hermetiske grønnsaker du har igjen i skapet slik at vi ikke går tom, men hvem bryr seg om hvor mange bokser det er igjen hjemme når vi nettopp har kjøpt noen fra butikken?

Gud designet hjernen slik at bare noen minner varer. En tror at minner går fra korttidsminnet til langtidsminnet når minnet blir forsterket. I begynnelsen er synapsene innblandet i et minnespor som er veldig svakt. Men med repetisjon eller en link til en sterk følelse, så blir forbindelsen sterkere og sterkere.

Dersom du regelmessig parkerer på samme område, så vil forbindelsene til nervecellene bli sterkere og lettere å få tilgang til neste gang. Dette forklarer hvorfor repetisjon hjelper læring. En kan lære lange remser utenat ved repetisjon. Dersom en slutter å repetere listene, så vil en over tid glemme noen av ordene på listen.

—

Mer komplisert enn du trodde

Vi har bare så vidt vært borti overflaten på hva det krever for å huske hvor du har parkert bilen din. Du trenger mye mer enn “rom hukommelse”. Hvilken form og farge har bilen din? Hvordan ser din årsmodell ut i sol eller i regn, fra siden eller bakfra? Hvordan skal øynene dine “skanne” parkeringsplassen for å få øye på bilen din? Hvordan skal føttene dine gå til bilen uten å bli overkjørt av andre biler?

Bare å spørre “Hvor har jeg parkert bilen min?” krever at du trekker frem de rette ordene fra vokabularet ditt, som vanligvis består av cirka 30.000-50.000 ord foruten grammatiske regler. Listen går videre og videre, men hjernen gjør alt dette både hurtig og problemfritt.

Hvordan klarer hjernen din å holde styr på alt dette? For det første skiller den mellom to typer langtidshukommelse. De blir behandlet og lagret på en veldig forskjellig måte. Forklarende minner omhandler “hva” (fakta og hendelser), mens prosedyre minner omhandler “hvordan å”.  Å identifisere bilen din eller å huske navnene til presidentene i USA er forklarende minner, mens sykle en sykkel eller svømme er prosedyre minner.

Mens vi er nødt til å bevisst huske på virkelige, forklarende fakta, så bruker også hjernen prosedyre minner uten at du tenker bevisst på det.

—

Å bare huske det beste

Gud designet hjernen vår slik at vi kan fokusere på det viktigste og ikke gå oss vill i uviktige detaljer. I motsetning til hva de fleste tror, så husker vi ikke alle detaljer til hver enkelt hendelse. Så mye informasjon ville være for overveldende. Hukommelsen vår er selektiv. Vi husker bare store hendelser som vi tror er vesentlige. når vi forsøker å huske på en komplett hendelse, så henter hjernen frem de store detaljene og fyller inn resten.

Dersom det er en stor hendelse, så vil hjernen vår lagre flere detaljer. Dette forklarer hvorfor du kan huske mange detaljer fra forferdelige hendelser, slik som død og bombingen av World Trade Center den 11 september. Sterke følelser ser ut til å forsterke vår evne til å huske, og dess flere sanser vi bruker i opplevelsen, dess flere forbindelser har vi til minnene våre.

—

Å dele lasten

Ved å bruke hjerne skanning tror vi nå at hvert minne er spredd over mange steder i hjernen. Dette kalles distribusjons modellen. Minner eksisterer ikke bare av individuelle celler som lagrer adskilte fakta, men der er et system som deles med andre nerveceller. En fordel ved å spre ut informasjon på denne måten er at dersom en hjernecelle dør, så er ikke informasjonen tapt for evig. Å bruke flere nerveceller lindrer dette problemet.

Dette forklarer hvorfor du husker mange hendelser fra en tidligere tidsperiode når du hører en kjent sang på radioen fra denne tidsperioden. Når du aktiverer nervecellene for det minnet, så våker andre minner opp også.

Dette systemet er veldig praktisk. Livene våre er fylt med situasjoner som ikke er identiske, men ganske like. Hjernen kan trekke frem mange like minner for å hjelpe oss å løse nye utfordringer raskt.

Den menneskelige hjerne ar en fantastisk plastisitet (formbarhet) og kapasitet. Plastisitet referer til hvorda hjernen kan forandre respons til nye opplevelser og skape nye minner. Kapasiteten refererer til mengden av informasjon som kan lagres.

Faktum er at det er så mange forskjellige hjerne regioner og prosesser involvert i lagring og fremhenting av minner at det peker mot en allmektig Skaper. Minner gir en fordel til de organismene som behandler det, men kan du utvikle denne muligheten gjennom gradvis tilpasning? Den er bare til fordel for deg dersom den er et fullt utviklet system.

—

Aldri glem…

Gud ønsker ikke at folkene Hans skal glemme Ham eller hva Han har gjort for dem. Det er interessant å se viktigheten av rituelle seremonier som hjelper oss å huske Hans nåde. Etter at Han frelste (reddet) de førstefødte under den første påsken, så har israelittene blitt fortalt at de skal gjenta denne seremonien hvert eneste år for å forsterke minnet om Guds nåde.

Ved Nattverden etablerte Jesus en ny seremoni: “Gjør dette til minne om meg.” Hver gang vi deltar på Nattverden minnes vi på at Han ga sitt legeme og sitt blod på korset. Vi husker også den første Nattverden som Jesus ga til disiplene sine. Denne seremonien, som er ordinert av Gud selv, tvinger oss til å huske Guds fantastiske nåde.

Disse religiøse rutinene involverer både forklarende minne og  prosedyre minne. Siden flere sanser er involvert, så er hjernen mere engasjert og bedre i stand til å huske Guds fantastiske nåde. Gud, som skapte hjernene våre visste hva Han gjorde da Han utformet diise seremoniene!.

Gjennom livene våre ønsker Gud å fokusere hjernene våre på ting som er “ovenfra“. og fylle oss hjernen vår med gode ting (Kolosserne 3:2, Filipperne 4:8). Gud designet hjernens synapser for å hjelpe oss ved å bokstavelig talt forsterke minnene våre når vi mediterer på viktige ting. Bare tenk på det neste gang du ikke kan finne bilen din!