larshaukeland

1. Hvordan har du vist oss din kjælighet?

“Jeg har elsker dere, sier Herren. Men dere sier: Hvordan har du vist oss din kjærlighet? – Var ikke Esau bror til Jakob, sier Herren. Likevel har jeg elsket Jakob,”

Malakias 1:2

Malakias budskap – eller byrde – er ikke ett budskap av trøst og oppmuntring, men ett av irettesettelse. Profeten retter sine ord mot alle av Israels tolv stammer som har returnert fra det Babylonske fangenskapet.

Profetien begynner med Guds glødende kjærlighet til Jakob. Guds valg av Jakob var ett valg av ufortjent kjærlighet (Romerne 9:13), samme typen kjærlighet som Gud har for oss i dag. Han utvalgte Jakob på samme måte som Ham har utvalgt oss og helliggjort oss – satt oss til siden for en bestemt grunn. Doktrinen med Guds utvelgende kjærlighet er ikke lunefull eller vilkårlig, og den forminsker heller ikke vårt ansvar overfor Gud.

I respons til denne kjærligheten spør Israels barn med ugudelig dristighet: “Hvordan har du vist oss din kjærlighet?” Roten til hennes synder var uoppmerksomhet over Guds kjærlighet og hennes egen synd. Med stor tålmodighet svarer Herren Gud nå sine utvalgte, kjære som Han alltid vil elske.

Som kontrast til Guds kjærlighet for Jakob – eller jødene – setter Han frem sitt hat for Esau (1:3). Det er ikke til å stikke under en stol at Esau har fortjent å bli hatet etter kontinuerlig opposisjon mot Gud og Hans utvalgte. Det er imidlertid noen som hevder at Gud ikke “hatet” Esau som med “avsky” for dem, men at Han ganske enkelt “elsket dem mindre”. Samme hvordan du fortolker Guds “hat” overfor Esau, er det klar at Han dømte dem til å leve i ødemarken i et villt fjellandskap og ødsle vekk arven sin slik at det ble et land for sjakaler i ødemarken.

Herren Gud utvalgte seg nasjonen Israel – jødene – som sitt utvalgte folk. Til tross for at de til stadighet gjorde opprør mot Ham, så forlot Han dem ikke. Det var denne måten Han viste dem sin kjærlighet. For oss i dag har Gud vist sin kjærlighet gjennom sin enbårne Sønn, Jesus Kristus. “For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Johannes 3:16).

Ofte sitter vi stille og sier at vi “venter på Gud”. Sannheten er oftest at Gud venter på oss. Han har gitt oss frelse i Kristus, og venter på at vi skal ta imot Ham. Dersom vi har tatt imot Ham, venter Han ofte på at vi skal gjøre Hans vilje. Alt Gud vil gjøre for oss er grunnlagt i Hans dype kjærlighet for oss.