Januar

1 JANUAR

Txt: Kolosserne 3:12-15

TILBAKE TIL BEGYNNELSEN

“Hva er det som ikke stemmer?” ropte Diana. Hun begynte plutselig å grine.

“Disse dumme tallene stemmer ikke. I morgen når jeg leverer inn regnskapet for klubben vår, så vil alle tro at jeg er dum – og Nathalie vil bli så glad!”

Far kikket opp fra avisen sin. “Apropos Nathalie, så har jeg ikke sett henne i det siste,” sa han. “Hvorfor skulle det gjøre henne glad dersom du gjør en feil med regnskapet? Jeg trodde dere var bestevenninner!”

Diana nølte. “Vel, vi… det skjedde en slags misforståelse.” sa hun. “Begge to ønsket å være kasserer i klubben. Jeg ble valgt, men hun forsøkte likevel å fortelle meg hvordan jeg skulle gjøre jobben. Til slutt informerte jeg henne at jeg ønsket å gjøre det på min egen måte. Hun sa at det var en stor feiltakelse. Jeg har ikke snakket med henne siden da.”

“Det var trist å høre,” sa far mens øynene søkte over Dianas regnskap. Han pekte på noen tall på toppen av raden. “Jeg tror du må begynne på nytt igjen fra begynnelsen og langsom legge sammen disse tallene.”

“Okay,” stønnet Diana, “men jeg kan ikke forstå hvordan det vil hjelp. Jeg brukte kalkulatoren min – og den kan vel ikke ta feil, kan den?” Men hun fortet seg og begynte å legge sammen tallene igjen. “Jeg fant feilen, far!” ropte hun etter bare noen få minutter. “Det er helt på begynnelsen av kolonnen. Jeg trakk ifra ett av disse tallene istedenfor å legge det til.”

Far nikket. “Vet du hva, Diana? sa han. “Jeg tror det ville være en god ide å gå tilbake til begynnelsen av problemet ditt med Nathalie også.”

“Hva mener du?” spurte Diana.

“Tenk på når alt dette begynte,” sa far. “Ville du ha gjort noe annerledes? Det høres ut som om du ønsket å få viljen din. Så såret dere hverandre ved å bruke krasse ord, ikke sant? Slik oppførsel gleder ikke Gud, og det får ikke oss til å føle oss så bra heller.” Far la en arm rundt Diana.”Hvorfor går du ikke bort til Nathalie og ber om unnskyldning for måten du oppførte deg på? Hør på hva hun har å si. Jeg er sikker på at hun har noen gode ideer. Hva synes du?” Langsom bredte et smil seg over Diana sitt fjes, så nikket hun.

Hva med deg?

Har du kranglet med noen? Er du helt sikker på at det bare var den andre sin feil? Be Gud om å vise deg hva du kan ha gjort feil, så gå til den andre personen og snakk om det – be om unnskyldning dersom det er nødvendig. Ikke bær på gammelt nag inn i det nye året. Et gjenopprettet vennskap vil gjøre dere begge lykkelige. Det beste av alt er at det vil glede Gud.

Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle

2 Timoteus 2:24

Dagens nøkkelord: GJENNOPPRETT VENNSKAP

2 JANUAR

Txt: Johannes 1:1-9

Å FINNE VEIEN

Jeremias hoppet opp når han hørte faren rope navnet hans. “Høres ut som om pappa er klar til å gå, Rick,” sa han. Guttene hadde lekt på Rick sitt rom mens fedrene deres hadde snakket sammen i bakgården.

Richard stod i døren da Jeremias dro. Natten var svart; ingen måne, ingen stjerner. “Hei… har dere ikke en lommelykt?” spurte Richard. “Dere kan låne min.”

“Vi trenger det ikke – det er så kort vei til huset vårt,” svarte Jeremias mens han gikk. “Ser deg på skolen i morgen!” Han skyndte seg over til hvor faren hans sa farvel til Richards far.

Jeremias og faren startet på hjemveien. Det var litt vanskelig å se i mørket, men de fant stien guttene hadde fulgt gjennom skogen. Da de tråklet seg mellom trærne, så plutselig… dunk! “Auuu!” ropte Jeremias. Han gnidde litt på hodet sitt. “Jeg så absolutt ikke den greinen!” Når han snakket, så hørte han “Zzzzkit! Zzzzkt!” Hva var det? lurte han. Han var ikke vanligvis mørkeredd, men disse lydene hørtes annerledes ut… nesten skremmende! Jeg er glad at pappa er med meg! Jeremias øyne anstrengte seg for å se hva som var foran dem.

“Sant det er mørkt?” sa faren. “Vi skulle ha tatt med oss en lommelykt!”

“Ja” samstemte Jeremias. “sannheten er at Richard tilbød oss en lommelykt, men jeg sa vi ikke trengte den.”

Faren lo. “Å vel!” sa han. “Kanskje dette mørket rundt oss vil gjøre at vi vil være enda mer takknemlige for at vi har verdens lys med oss.”

“Verdens lys?” sa Jeremias. “Så skru det på!”

“Å, det er allerede på,” sa faren. “Bibelen sier at Jesus er verdens lys, husker du? Menneskene er fortapt i syndens mørke, men Jesus kom for å gi Guds lys til alle som vil stole på Ham.”

“Og vi treger virkelig lys,” la Jeremias til, “til og med når vi tror at vi ikke trenger det!”

“Akkurat” sa faren. “Jeg er glad at vi har Jesus til å hjelpe oss når vi reiser på livets landevei. Det er mye viktigere enn å ha lys på denne stien.”

Hva med Deg?

Kjenner do Jesus, verdens lys? Kanskje du føler at du ikke trenger Ham, men å gå gjennom livet uten Ham er som å gå i mørket. Det kan ofte skje at du ikke vet hvilken retning du skal snu deg i eller hva du skal gjøre. Jesus ønsker å hjelpe deg. Stol på Ham som din personlige Frelser, og følg Ham hver dag. Du kan bare komme til himmelen ved å ta imot Ham.

Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger etter meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

Johannes 8:12

Dagens nøkkelord: JESUS ER GUDS LYS

3 JANUAR

Txt: Salme 86:1-7

OVERRASKELSE!

Lukas var bekymret. Han og familien hans hadde bodd i deres nye hjem en hel uke, og han hadde enda ikke sett noen andre barn i nabolaget. Han hadde flyttet vekk fra de gode vennene hans, og han hadde begynt å tro at han ikke ville finne noen nye venner her.

“Be om det!” sa faren da han nevnte problemet sitt.

“Be om det!” sa moren da han nevnte det til henne.

“Be om det!” sa hans eldre søster når han så trist ut.

Så Lukas ba. Han ba Gud om å sende ham en venn – noen han ville like like mye som de gamle vennene hans, Einar, Ole og Frank. Han savnet dem så utrolig mye etter at han hadde flyttet!

Neste morgen ringte dørklokken. “Det er til deg, Lukas!” ropte moren opp til rommet hans. “Det er noen her for å besøke deg!”

Lukas styrtet ned trappene. Der ved hoveddøren stod… en jente! Hun hadde blonde krøller  og fregner, og på hodet hadde hun en blå baseball caps. “Hei!” sa hun. “Jeg heter Trine, og jeg bor like bak huset deres. Jeg håpet at noen som hadde barn ville flytte inn i huset deres, men jeg så ikke deg før i går da du lekte utenfor huset. Det er ikke så mange barn her, så jeg håper vi kan være venner. Hei, samler du på baseball kort?”

“Ja… ja, det gjør jeg!” stammet Lukas. “Har du… eh… lyst til å se dem?”

Trine kom inn, og de brukte en hel time på å se på baseball kort og snakke om baseball.

Etter at Trine dro, snudde Lukas seg til moren og ristet på hodet. “Jeg spurte Gud om en venn, men jeg trodde ikke Han ville sende en jente!”

“Noen ganger sier Gud ‘nei’ til bønnene våre,” sa mor. “Noen ganger sier Han ‘vent’, noen ganger sier Han ‘ja’, men av og til…” Moren nølte, så lo hun. “Av og til gir Han oss en overraskelse!”

“Det har du rett i!” lo Lukas. “Kan vi spise snart, slik at jeg kan gå og se på Trine sitt trehus?”

“Selvsagt!” lo moren. “Med en gang!”

Hva med deg?

Hva har du bedt til Gud om? Det er ikke alltid at Gud sier ‘ja’ til bønnene våre. Ofte fordi vi ber om ting vi egentlig ikke trenger, eller Gud vet at det vi ber om ikke er så bra for oss. Ofte ønsker Gud å gi oss det vi ber om, og dersom vi ber til Ham med et rent hjerte og ikke spør om feile ting, så har Gud lovet at vi skal få det vi spør om. Mange fører dagbok over det de spør Gud om, og får se hvor ofte Gud svarer bønnene våre.

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.

Matteus 7:7

Dagens nøkkelord: GUD SVARER BØNNER

—-

4 JANUAR

Txt: Hebreerne 12:1-3

ØYNENE PÅ VEIEN

Andreas, som nettopp hadde fått førerkortet, tok sin yngre bror til en baseball kamp. “Så du skal kaste i dag, Noah?” smilte Andreas.

“Jepp! Det skal jeg!” utbrøt Noah. Han maste uavbrutt om den kommende kampen. “Jeg vet at jeg kan kaste ballen forbi de typene,” skrøt han.

Andreas smilte. “Ikke vær så sikker,” advarte han. “Det laget knuste dere i fjor.”

“Joda, men treneren vår har trent oss hardt i hele sommer, ” svarte Noah. “Han lærte oss så mye, og han sier at vi er et mye bedre lag nå. Denne gangen skal vi vinne!”

Mens Noah fortsatte å prate, nikket Andrew samtykkende innimellom. “Jeg håper jeg blir god nok til å spille med de store gutta en dag! Ville ikke det være kjempebra?” spurte Noah mens han snudde seg ivrig mot storebroren. “Hei, Andreas, du følger ikke med!” klaget han. “Du ser aldri på meg når jeg snakket til deg!”

“Jeg hører etter,” forsikret Andreas ham, “men far ga meg ganske grundige instruksjoner før han lot meg bruke bilen. Han sa at jeg måtte passe på at jeg hadde øynene på veien hele tiden. Jeg stoler på fars råd.” Andreas lo, og la til “Dessuten – så er dette fars bil, så dersom jeg ønsker å få kjøre den en annen gang også, så må jeg ta godt vare på den.” Han parkerte forsiktig utenfor baseball banen. “Far sier at å kjøre er på en måte det samme som å leve for Jesus – det krever at vi fokuserer,” fortsatte Andreas. “Han sa at folk har ødelagt bilene sine fordi de har tatt øynene sine av veien, og folk får ødelagt livene sine ved å ta øynene sine vekk fra Jesus.”

“Hva betyr det?” spurte Noah.

“Han sa at akkurat som vi er frelst ved tro på Jesus, så lever vi daglig ved tro på Ham,” svarte Andreas.  “Det er å ha øynene våre på Jesus.”

Noah grep baseball hansken fra gulvet og åpnet bildøren. “Nå, når vi spiller baseball, så må vi holde øynene på ballen,” sa han. Han smilte til Andreas. “Men jeg skal ikke glemme å holde øynene på Jesus også.”

Hva med deg?

Har du øynene “festet på Jesus”? Når du har hatt en dårlig dag, går du da til Jesus for å få trøst? Når du trenger noe, går du da til Jesus for å få det du trenger? Du er frelst ved tro på Jesus, og du bør leve daglig ved tro på Ham. Når du går ned livets “landevei”, så fokuser på Ham. Fyll hodet ditt og livet ditt med ting som gleder Jesus.

Med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender

Hebreerne 12:2

Dagens nøkkelord: HOLD ØYNENE PÅ JESUS

5 JANUAR

Txt: Lukas 15:11-24

BIND ET GULT BÅND

For Alex så det ut som om hvert eneste tre i byen hadde et gult bånd knyttet rundt det. Han visste at de var satt opp for å ønske soldater hjem igjen til familiene sine. “Men hvorfor brukes det gule bånd?”spurte Alex moren sin. “Hvorfor ikke røde, blå eller hvite?”

“Vel, det er en gammel historie om det – faktisk er det flere versjoner av historien, sa mor. “Ifølge en av historiene, så var det en ung mann – la oss kalle ham Jim – som hadde begått noen lovbrudd og endte opp i fengsel langt vekke fra hjemmet hans. I de dager kunne ikke folk reise så lett som i dag, og familien var ikke i stand til å besøke ham. Da Jim etter flere år i fengsel endelig ble satt fri, så var han redd for at familien hans ikke ville ha ham tilbake. Han sendte et brev til konen sin. ‘Jeg er så lei meg for det jeg gjorde, og jeg vil forstå det dersom du aldri vil se meg igjen,’ skrev han, “men jeg elsker deg fremdeles veldig mye. Jeg har funnet ut at bussen fremdeles går forbi huset ditt, så neste fredag vil jeg være på 16:40 bussen. Dersom du kan få deg selv til å tilgi meg og ønsker at jeg skal komme tilbake, så heng en gul sløyfe rundt stammen på det gamle eiketreet ute i hagen foran huset. Dersom den er der, så vil jeg gå ut av bussen, men dersom den ikke er der, så vil jeg bli med bussen videre og du trenger aldri å se meg igjen så lenge du lever.’

“På bussen neste fredag var Jim veldig nervøs. ‘Unnskyld?’ sa han til mannen som satt ved siden av ham. ‘Kan du gjøre meg en tjeneste?’ Jim fortalte mannen historien sin. ‘Vil du se for meg og fortelle meg om der er en gul sløyfe bundet rundt det gamle eiketreet? Huset er omtrent en kilometer fremme langs ved veien.’ Mannen sa seg enig, og Jim gjemte fjeset i hendene sine.

“Når bussen kom rundt en sving, så kikket mannen etter treet. Plutselig grep han Jim i armen. ‘Se!’ ropte mannen. ‘Se!’ Jim så. Han så en gul sløyfe som hang rundt trestammen – og mer gule sløyfer som hang fra nesten hver eneste grein. Konen hans og de andre familiemedlemmene stod foran treet med en stor plakat hvor det stod ‘Velkommen hjem, Jim! Vi elsker deg!’ ”

“Wow! Høres nesten ut som bibelhistorien om den fortapte sønnen,” sa Alex.

Moren nikket. “Siden den historien har blitt kjent, så har gule sløyfer og gule bånd blitt et symbol som sier ‘Velkommen hjem!'”

Hva med deg?

Har du noen gang rømt hjemmefra? Kanskje du ikke har løpt vekk hjemmefra, men forsøkt å løpe vekk fra Gud? Er du en kristen som er sta og gjør ting som ikke gjør Ham glad? Gud ønsker at du skal tilstå dine synder og snu deg fra dem. “Det gule bånd” historien viser at en families kjærlighet er kjempeviktig. Men Guds kjærlighet er enda større! Han ønsker å hilse deg velkommen tilbake til fellesskap med Ham.

Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg.

Lukas 15:18

Dagens nøkkelord: GÅ TILBAKE TIL GUD

6 JANUAR

Txt: Lukas 9:23-26

I FORM

“For en ferie!” sa David da han kom hjem fra Korps Leir. “På mandag blåste jeg så hardt og lenge på trompeten min at jeg fikk et kutt på leppen min. Og hele gruppen vår måtte stå opp tidlig hver eneste morgen for å marsjere før frokost – og etter frokost marsjerte vi igjen!”

“Hadde du det ikke gøy?” spurte Davids lillesøster.

“Joda, Kristine. En kveld hadde vi en kjempestor putekrig,” sa han. “Vi gjorde flere andre gøye ting også, men for det meste arbeidet vi hardt.”

Når skolen og skolekorpset startet opp igjen fant David ut at han kunne holde høye toner mye lengre enn før leiren. Og beina hans føltes virkelig sterke når korpset marsjerte mens de forberedte seg til 17 mai. Jeg tror alle de timene med øvelse gjorde meg godt, tilstod han til seg selv.

Senere den dagen vrikket David ankelen, og sykepleieren på skolen sa at han ikke kunne stå på foten i flere dager. “Stakkars David!” sympatiserte Kristine.

David trakk på skuldrene. “En god ting er at jeg ikke må marsjere med korpset!” sa han. “Korpssjefen vår får oss virkelig til å jobbe hardt!”

Når David var klar til å bli med i korpset igjen noen få dager senere, så fikk han influensa. “Å miste litt øvelse er en ting, men jeg har lyst til å marsjere i toget på 17 mai,” sa han. “Jeg håper at jeg ikke får flere uhell!” Og det fikk han ikke.

På 17 mai var ikke korpssjefen ikke sikker på om David vsr i form til å marsjere. “Jeg kan klare det – ikke noe problem,” insisterte David, og avgårde gikk han! Han kunne ikke tro hvor trøtt ham ble! Han var ute av form – og han var veldig glad når 17 mai toget endelig stanset.

I kirken neste dag snakket presten om å være åndelig sterk. “Våre åndelige liv og fysiske liv er veldig like på mange måter,” konkluderte presten. “Vi trenger ikke å gjøre noe som helst for å komme i dårlig form – men vi må trene jevnlig for å holde oss i form.”

Etter det som hendte i korpset, så kan jeg forstå det, tenkte David.

Hva med deg?

Er du ute av form? Fysisk? Det skjer når du ikke får nok fysisk trening. Så… gå, løp, løft vekter, lek utendørs – ta del i fysisk aktivitet. Er du ute av form åndelig? Det skjer når du ikke bruker troen din. Så… snakk til Gud i bønn og la Ham snakke til deg gjennom Bibelen. Og dersom Gud leder deg til å gjøre noe, så ikke nøl. Stol på at Han vil hjelpe deg. Å stole på Ham er din åndelige trening.

Hvis noen vil komme etter meg (Jesus), da må han fornekte seg selv og daglig to opp sitt kors og følge meg.

Lukas 9:23

Dagens nøkkelord: STOL PÅ JESUS HVER DAG

7 JANUAR

Txt: Romerne 5:12-19

FAMILIETREKK

Alle var i fyr og flamme da en drosje stoppet utenfor porten til Jens og resten av familien. Onkel Dan og tante Marie kom tilbake til Norge etter å ha vært på sin første misjonstur. Alle var spent på å se deres lille sønn, Benjamin, som hadde blitt født i Afrika.

Når de endelig dukket opp så Jens på mens de voksne ga hverandre klemmer og hilste hverandre med kyss på kinnet. Så snudde onkel Dan seg mot ham. “Og dette må være lille Jens,” sa onkel Dan. “Men du er ikke så liten lengre, er du vel?” Han flirte. “Jeg ser du har din fars øyne.”

“Jeg er seks år gammel,” sa Jens stolt til onkel Dan.

Jens sin mor pekte på den lille gutten som tante Marie holdt på. “Sønnen din ser akkurat ut som deg, Dan,” observerte moren.

“Barn arver bestemte ting fra foreldrene sine – som for eksempel størrelse eller øyenfarge,” sa Jens sin storesøster Margaret. “Benjamin har arvet sin fars krøllete hår, og du  har arvet din fars brune øyne. Og vi kan arve andre ting også – som talent for å spille musikk eller en interesse for å bygge noe. Ikke sant, pappa?”

“Helt riktig! Og noe vi alle arver er Adams syndige natur,” sa faren.

“Det er derfor alle synder, ikke sant?” spurte Margaret, og faren nikket.

“Å, det er ikke bra, er det?” sa Jens. Han viste at synd var å gjøre noe galt.

“Nei,” sa faren, “Men fordi Jesus levde et perfekt liv uten synd og døde for å ta straffen for våre synder, så kan vi bli tilgitt dem. Drersom vi tar imot Jesus som Frelser, så blir vi Guds barn – vi blir en del av Hans familie, og vi blir mer og mer lik Ham når vi følger det som Han har sagt.”

Hva med deg?

Vet du at du har arvet en syndig natur? Du mottok det fra Adam som er din stamfar. Du kunne ikke velge om du ville ha det – og som et resultat av det er du en synder. Men frelse er et avgjørende valg. Har du akseptert Kristus som din Frelser? Dersom du ikke har gjort det, så gjør det i dag, så blir du medlem i Guds familie i all evighet!

For slik som de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskes ulydighet (Adam), slik skal også de mange bli stilt fram som rettferdige ved den enes lydighet (Jesus).

Romerne 5:19

Dagens nøkkelord: DU KAN HA RETTFERDIGHET GJENNOM JESUS

8 JANUAR

Txt: Lukas 8:4-8, 11-15

VERDT Å VENTE PÅ

“Hei pappa!” sa Johannes en dag han bladde gjennom en hagekatalog. “Her er en side hvor det står ‘uvanlig frø’. Kan vi bestille noen?”

“Tja, hvorfor ikke?” sa faren seg enig. “Akkurat hvilke frø var det du tenkte på?”

“Ginseng,” sa Johannes. “Denne katalogen her sier at den er så verdifull at vi kan selge de tørkede røttene for masse penger til helsebutikkene. Kan jeg få noen?”

Faren kikket i katalogen. “Jeg vet ikke,” sa han “Disse frøene koster masse penger, og jeg synes å huske at det tar virkelig lang tid for dem å vokse opp – kanskje til og med ett år eller mer. Vil du ikke heller ha noe som vokser fortere?”

Johannes trakk på skuldrene. “Vel, kanskje… men mesteparten av det vi planter vokser hurtigere,” sa han, “Så jeg vil forsøke å dyrke noe annet også. Til og med om bare noen få av dem vokste bra, så kunne de være verd en god del penger. Dessuten pleier du å si at det som er verdt å ha, er verdt å vente på.”

“Der tok du meg,” tilstod faren. “Okay, vi skal bestille litt ginseng også.” Han smilte mens han la til, “Men lov meg at du venter litt mer tålmodig for dem å komme opp enn de frøene du sådde i går kveld.”

“I går kveld?” spurte Johannes.”Jeg plantet ikke noe i går kveld!”

“Vist gjorde du det,” utbrøt faren. “Jeg hørte deg og vennen din Sturle snakke om Gud. Sturle trodde vist at en kjærlighetens Gud vil slippe alle inn i himmelen, og du fortalte ham at han trengte Jesus for å komme der. Etter Sturle gikk, så sa du at du trodde ikke at han noensinne vil forandre mening, ikke sant?” Johannes rynket pannen og nikket.

“Hver gang vi vitner, så planter vi et frø fra Guds ord,” la faren til.

“Noen ganger tar det lang tid før det frøet begynner å vokse. Men når det vokser, så produserer det ‘frukt’ som vil vare evig.”

“Og det er verdt å vente på, ikke sant?” spurte Johannes.

“Absolutt!” sa faren. “Etter at du har plantet ginseng frøene, så kan du og jeg minne hverandre på at vi må ha tro og tålmodighet for å kunne få se resultater – ikke bare i hagen, men også når det gjelder å vitne om Jesus.

Hva med deg?

Har du plantet evangeliets frø – Guds ord – ved å vitne til andre? Har du blitt nedstemt fordi du ikke har sett noe resultat? Vær tålmodig. Fortsett å dele Guds ord, og la Gud ta seg av timingen. Det kan være at du aldri vil se resultatene, men Han har lovet at Hans ord vil oppnå det Han ønsker. Stol på Ham, og fortsett med “plantingen”.

Slik skal mitt ord være, det som går ut fra min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg har behag i, og det skal lykkes i det jeg sendte det til.

Jesaja 55:11

Dagens nøkkelord: PLANT FRØENE FRA GUDS ORD

9 JANUAR

Txt: Salme 32:1-5

CATO SIN LØGN

Cato gikk hvileløst frem og tilbake på rommet sitt. I noen dager nå hadde han ment å tilstå noe til moren sin. Det ble vanskeligere og vanskeligere for hver dag som gikk uten at han gjorde det. Jeg må fortelle det til henne, tenkte han med et stønn, så jeg kan like gjerne gjøre det og bli ferdig med det!

Når Cato kom til kjøkkenet. så han at kjøleskapet var trukket ut fra veggen. Moren lå på alle fire med en bøtte med vann og en vaskefille. “Hva gjør du på?” spurte Cato.

Moren så opp. “Jeg forsøket å skrubbe vekk det skiten som har samlet seg opp på gulvet bak her,” sa hun. “Det har vært skjult av kjøleskapet så lenge at det er virkelig vanskelig å vaske det rent.” Hun reiste seg opp og strakte seg.

Cato trakk pusten dypt.”Jeg… jeg har noe å fortelle deg.” Han nølte. “Husker du når søndagsskole læreren ringte meg sist uke? Han minnet meg på at det var en søndagsskole fest på fredag kveld. Jeg hadde lyst til å gå på fotballkamp istedenfor, så jeg fortalte ham at du var syk og at  jeg måtte være hjemme for å hjelpe deg.” Moren rynket på pannen og Cato la til “Så dro vi var til bestemor sist helg, så jeg fikk ikke være med på noen av delene. Vel, guttene i klassen min tok med et ‘bli frisk’ kort – Terje tok det med til skolen på mandag. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg tok imot det. Han sa noe om å gi deg blomster også.” Cato holdt frem kortet. “Jeg… jeg viste ikke hvordan jeg kunne si at de ikke trengte å kjøpe blomster. De har kanskje gjort det allerede.”

“Vel, du får ringe Terje med en gang!” utbrøt moren. Hun pekte på gulvet. “Dess lengre jeg lot dette ligge bak kjøleskapet, dess verre ble det.” Cato så tankefull ut. “På samme måten er det med synd – slik som for eksempel din løgn,” fortsatte moren. “Dess lengre du ventet for å tilstå, dess vanskeligere ble det, ikke sant? Du løy, og så ble problemet større ved at du tok imot kortet og lot Terje tro det var bra å kjøpe blomster. Du må betale tilbake pengene for kortet og blomstene også dersom de allerede har kjøpt dem.” Cato sukket og nikket.

Hva med deg?

Har du noen gang fortalt en løgn og så måttet fortsette å lyve for å dekke til sannheten? Du  trenger å tilstå løgnene dine – eller en hvilken som helst annen synd – til Gud, og du trenger kanskje tilstå til andre også. Det er vanligvis vanskelig å gjøre, men ikke vent med det. Ordne opp i det med en gang før det vokser og forårsaker enda større problemer.

Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren.

Salme 32:5

Dagens nøkkelord: BEKJENN SYND UMIDDELBART

10 JANUAR

Txt: 3 Mosebok 5:15-16, 6:4-5, Lukas 19:1-10

TILGIVELSE PLUSS…

“Vær så snill, tilgi meg Gud,” ba Anders en natt før han skulle legge seg. “Jeg mente ikke å løpe på fru Andersen i ettermiddag. Jeg… jeg skulle vel ikke ha løpt over plenen hennes, og jeg… jeg skal aldri gjøre det igjen. Vær så snill å tilgi meg for å ha ødelagt rosebusken hennes også. Takk! Amen!” Han hoppet opp i sengen, klar til å bli pakket inn.

Anders sin mor kysset ham og dekket han med dynen. “Anders?” sa hun. “Du har ikke sagt noe til meg om fru Andersens gjerde. Hva skjedde?”

Anders rynket på nesen. “Er jeg nødt til å fortelle deg?” spurte han. “Jeg har allerede bedt Gud om tilgivelse.”

“Gud har tilgitt deg,” forsikret moren ham, “Og du må ikke fortelle meg hva som skjedde dersom du ikke vil. Men jeg kan kanskje hjelpe deg med å gjøre det godt igjen dersom du forteller hva som skjedde.”

“Gjøre det godt igjen? Hva mener du?” Anders var forvirret.

“Bibelen lærer oss at dersom synden vår skader noen andre utenom oss selv, så må vi gjøre ting rett igjen med den personen også,” forklarte moren. “Gud tilgir oss dersom vi virkelig angrer på det vi har gjort, men vi er fremdeles ansvarlig for å gjøre hva vi kan for å rette opp situasjonen. Kanskje du trenger å gå til fru Andersen og be om unnskyldning.”

Anders var stille en stund. “Jeg… jeg går ut ifra det,” tilstod han til slutt.

“Hun så ikke at jeg ødela gjerdet eller rosebusken, men…” Anders nølte. “Må jeg tilby å betale for det med pengene fra banken min?”

“Hva tror du?” spurte moren ømt.

“Jo, jeg tror det!” sukket Anders.

Moren nikket. “Når du ber Gud om tilgivelse for synden din, så er det handlingene dine som viser at du virkelig angrer,” sa hun. “Jeg er virkelig glad for at du er villig til å gjøre opp for deg med fru Andersen. Jeg er sikker på at det vil få deg til å føle deg bedre også.”

Hva med deg?

Har du gjort noe som har såret andre? I Gamle Testamentet måtte en ofre et dyr på et alter, og situasjonen måtte ordnes opp i. Jesus ga det perfekte offeret for synd, så nå slipper vi å gjøre det lengre, men vi må fremdeles gjøre opp for oss. Dersom du har gjort noe galt mot noen – selv om det ikke var med vilje – så må du gjøre det du kan for å ordne opp i det.

Han skal gi erstatning for den synd han har gjort.

3 Mosebok 5:16

Dagens nøkkelord: GJØR OPP FOR DEG

11 JANUAR

Txt: Forkynneren 11:9-10, 12:1

VOKS FIGURENE

Renates mor lærte henne hvordan å lage vokslys. Moren hadde tynne ark av voks og visste akkurat hvordan hun skulle varme dem opp akkurat passe, legge inni veken, og forme dem til forskjellige former. Hun viste Renate hvordan å lage noen enkle lys. “Jeg synes det er gøy å lage disse,” sa Renate mens hun startet på et nytt lys.

Noen få minutter senere ble de avbrutt av at telefonen ringte, og Renate løp avsted for å svare den. Det var Eva, en venninne fra skolen, og jentene snakket i en god stund. Da Renate endelig la på hadde det gått over femten minutter.

Tilbake i stuen plukket Renate opp lyset sitt. “Eva sa at naboen hennes, herr Jacobsen, har dødd,” fortalte hun moren sin. “Bestefar kjente ham – husker du? Bestefar fortalte oss en gang at han hadde vitnet for gamle herr Jacobsen i årevis.” Renate rynket pannen da hun så på lyset i hånden hennes. Voksen hadde stivnet, og det var nesten umulig å forme den slik hun ville.

Moren la merke til Renates problem. “Vet du, den hardnede voksen får meg til å tenke på hvor viktig det er å gi deg selv til Kristus når du er ung – og tillate Gud å forme livet ditt,” sa moren. “Jeg vet ikke om herr Jacobsen noen sinne tok imot Jesus, men jeg vet at når folk blir eldre blir de ofte kalde og harde åndelig sett – akkurat som den voksen gjorde. Da er de ofte mindre interessert i å bli frelst.”

Renate så på den kalde, stive voksen hun holdt i hånden. “Det sa søndagsskole læreren min også,” svarte hun. “Hun sa at det er noen grunner til at det er farlig å vente. For det første vet vi ikke om vi kommer til å leve lenge nok til å bli gammel – vi kan dø mens vi fremdeles er unge. For det andre, selv om vi blir gamle, så er det som du sier – vi er kanskje ikke interesserte i å bli frelst.”

Hva med deg?

Har du mottatt Jesus som frelser? Kanskje du tror at du kan utsette det til senere når du blir eldre. Husk at når du blir eldre – dersom du blir eldre – kan du kanskje bli kald og hard mot Kristi evangelium. Ikke vent. Kom til Jesus i dag.

Tenk på din Skaper i ungdommens dager

Forkynneren 12:1

Dagens nøkkelord: TA IMOT JESUS NÅ

12 JANUAR

Txt: Kolosserne 3:8-11

NY HUD OG NYE VANER

“Bestemor! Bestefar!” ropte Knut og Trond mens de løp ut for å hilse på besteforeldrene som nettopp hadde kjørt inn oppkjørselen.

Bestemor ga begge en stor klem. “Vi savnet dere mens dere var på ferie!” utbrøt hun. “Hadde dere en fin tur?”

“Gjett om vi hadde – og kom å  se hva vi har tatt med oss hjem,” sa Trond. Han og Knut ledet besteforeldrene inn i stuen. “Se!” sa Trond og pekte på en glassbolle fylt med levende, grønne planter.

“Fine planter,” sa bestefar. “Virkelig fine.”

“Se igjen, bestefar,” forslo Knut. “Se akkurat der!”Han pekte på en liten grein på bunnen av bollen.

Bestefaren kikket der Knut pekte. “Jeg ser den,” sa han. “Det er en kameleon!”

“Den ser nesten ut som et lite, grønt blad,” sa bestemor i stor forundring.

Knut smilte. “Søndagsskole læreren min sier at Gud ga kameleonene kamuflasje uniformer slik at de kan gli inn i omgivelsene sine.”

“Vil du se hva mer vi lærte om dem?” spurte Trond. “På skolen lærte vi at huden deres ikke vokser slik som de gjør. Når de blir for sture for huden deres, så mister de huden. De blir kvitt det gamle, og snart har de ny hud.”

“Det er neste slik vi burde gjøre, ikke sant?” observerte bestemor.

Kurt og Trond stirret. “Hvordan kunne vi gjøre det?” spurte Trond.

Bestemor lo. “Jeg snakket visst høyt om det jeg tenkte,” sa hun. “Kameleonen kvitter seg med huden sin, og vi bør kvitte oss med syndige ting. Bibelen gir oss en lang liste av ting som vi burde kvitte oss med. Kameleonen får seg ny hud, og vil burde få oss nye, gudelige kjennetrekk. Bibelen sier vi skal ta av oss ‘det gamle mennesket’ og ta på oss ‘det nye mennesket’.”

“Det lærte vi om på skolen også,” sa Trond. “På søndagsskolen.”

“Bra for dere! samstemte bestefar. “Men… dette gamle mennesket er sultent. Hva skal vi ha til lunsj?” Alle lo mens de gikk mot kjøkkenet.

Hva med deg?

Blir du kvitt syndige vaner  – slik som å klage, fortelle “hvite løgner”, eller snike ut av huset for å slippe unna arbeidsoppgaver? Får du deg nye vaner som gleder Gud – slik som snillhet, munterhet og kjærlighet til Gud og andre? Å kjenne Jesus vil gjøre en forskjell i hvordan du oppfører deg.

Dere har avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger, og har ikledd dere det nye menneske, som blir fornyet til kunnskap 

Kolosserne 3:9-10

Dagens nøkkelord: KVITT DEG MED DÅRLIGE VANER

13 JANUAR

Txt: Filipperne 3:17-21, 4:11

SNØSTORMEN

Snøen virvlet rundt bilen, og det virket for Carla og Caroline som om som om en kjempestor usynlig hånd slengte masse snø mot dem. “Jeg kan nesten ikke se noe som helst” ropte Carla. “Alt er så hvitt!”

“Ja,” sa moren seg enig. “Det er til og med vanskelig å se midtstripen på veien!”

Caroline pekte fremover. “Se, pappa! Der er en lastebil foran oss. Ville det være lettere dersom vi fulgte like bak ham?” spurte hun.

“Det ser ut som om mange andre har fått samme ideen,” sa faren når to biler foran ham økte farten for å kjøre like bak lastebilen. “De kjører for fort,” la faren til. “Vi holder oss bak her og lar dem kjøre.”

Snart så den samme lastebilen igjen – i en grøft. “Se!” ropte Carla. “Den lastebilen kjørte rett av veien, og de to bilene fulgte etter den!” Hun hadde helt rett! Både lastebilen og de to andre bilene hadde sklidd ned en bratt skråning ved siden av veien.

“Den blinde som leder den blinde,” mumlet faren. “Vi får bare kjøre langsomt til vi finner et sted å stoppe. Forhåpentligvis vil det slutte å snø snart. Dersom det ikke slutter snart, får vi forsøke å finne et motell eller noe slik og vente til i morgen før vi kjører videre.”

Etter en liten stund begynte snøen å lette, og alle trakk et lettelsens sukk. “Jeg er glad at du ikke fulgte etter lastebilen slik som jeg foreslo,” sa Caroline. “Men mente med ‘Den blinde som leder den blinde’?”

“Jesus fortalte disiplene sine en gang at dersom den blind leder den blinde, så faller de begge i grøfte,” svarte faren. “Det er akkurat hva som hendte der bak. Han som kjørte lastebilen så antakelig ikke noe mer enn bilene som fulgte ham, men de fulgte etter ham likevel, og han ledet de rett av veien.”

“Vel, jeg er sikker på at Jesus ikke snakket om biler eller lastebiler,” sa Caroline.

Faren smilte. “Nei,” istemte han. “Jeg tror at Han lærte oss at vi må være forsiktig hvem vi følger etter i våre daglige liv.”

Nå nikket moren også. “Hvem er det barna på skolen ser opp til?” sa hun. “Hvem er det de imiterer og ønsker å likne?”

“Noen er begeistret over popstjerner og filmstjerner,” sa Caroline.

“Og mange ønsker å være lik de som er gode i sport,” la Carla til. “Er det galt?”

“Det kommer ann på,” svarte faren. “Det er bra dersom de beundrer Guds kjærlighet og ønsker å følge Ham. Det er ikke bra dersom de følger djevelen og får andre barn til å gjøre syndige ting. Kristne skulle imitere Jesus.”

Hva med deg?

Hvem er det du ser opp til i livet? Er det noen som gjør gode ting eller har gode egenskaper? Å se opp til en som lever et liv som ikke følger Guds lover og rår er ikke bra. Det kan være okay å forsøke å imitere folk som følger etter Gud og hva Han sier ettersom de ofte har positive ting de kan lære oss om livet og hvordan å leve det, men den vi virkelig skulle forsøke å likne er Jesus. Ordet “kristen” betyr “lik Kristus”. Er vi lik Kristus?

Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg

Matteus 16:24

Dagens nøkkelord: FØLG ETTER JESUS

14 JANUAR

Txt: Salme 119:89-97

EN FORSIKTIG START

Sara hadde lovet å ta daglige gåturer sammen med bestefaren hennes, men det tok flere uker før hun faktisk begynte å gjøre det. Når hun endelig begynte var hun overrasket over hvor godt hun likte å gå fort. “Jeg gikk glipp av mye fordi jeg ikke ble med deg tidligere,” sa hun en dag. “Jeg visste at det ville være bra for meg, og at å være sammen med deg ville være gøy, men det var så vanskelig å få startet.”

“Det forstår jeg godt,” forsikret bestefaren hennes. “Jeg hadde et liknende problem selv.”

“Begynte du ikke å gå når du skalle ha begynt?” spurte Sara.

Bestefaren smilte. “Jeg tenkte faktisk på måten jeg var når det gjaldt å lese Bibelen min,” sa han.

Sara stoppet og så på bestefaren. “Å lese Bibelen din? spurte hun vantro. “Jeg har sett at du leser den veldig ofte! Jeg tror du har lest Bibelen din hver eneste dag så lenge jeg kan huske!”

Bestefaren nikket. “Men det var vanskelig å få meg til å lese den jevnlig,” sa han. “selv om jeg alltid visste at jeg burde. Etter at jeg endelig gjorde det til en del av hver dags gjøremål, så ble det en naturlig og viktig del av livet mitt – nesten som å puste eller å spise.”

Sara sukket. “Jeg er ikke flink med min daglige Bibel lesning,” tilstod hun. “Jeg planla å lese den – og jeg har til og med startet flere ganger, men så glemmer jeg det igjen.”

“Hvordan leser du Bibelen?” spurte bestefaren. Sara så forundret ut. “Forsøkte du å se hvor mange kapitler du kunne lese på en gang?” fortsatte bestefaren. “Eller tok du en bit om gangen for å se hva du kunne få ut av lesingen?” Sara tilstod at hun hadde ikke villet at storebroren hennes skulle komme lengre enn henne, så hun hadde forsøkt å lese så mye som han gjorde. “Forsøk en gang til, men denne gangen starter du langsomt – bare les littegranne i begynnelsen,” foreslo bestefaren. “Det er akkurat som å gå på tur eller å jogge. Du går ikke fem kilometer på første turen. Du starter langsomt, gjør det regelmessig, og legger til flere kilometer – eller ekstra vers – litt etter litt.”

Hva med deg?

Har du planlagt å lese Bibelen regelmessig? Hvorfor begynner du ikke med å lese de små skriftstedene som går med dagens tema i “Barnas Bibel.nøkkel”? Les det om igjen etter at du har lest historien. Hva sier Gud til deg? Tenk på det hele dagen. Gjør Guds ord til en normal del av hverdagslivet ditt.

Å, hvor jeg elsker Din lov! Hele dagen grunner jeg på den!

Salme 119:97

Dagens nøkkelord: LES BIBELEN DIN REGELMESSIG

15 JANUAR

Txt: 1 Tessalonikerne 4:15-18, 1 Korinterne 15:52

DEN STORE HENDELSEN

“Jeg skulle ønske jeg kunne se når romfergen skytes opp en gang,” sa Carl en kveld. “På skolen i dag så en film om en romferge. Den viste flere av tingene en astronaut gjør, og vi hørte opptak fra når astronautene snakket til rom kontroll senteret. Det var virkelig kult!”

“Vel, hvorfor utdanner du deg ikke til å bli astronaut en dag?” foreslo broren hans Patrik. “Da vil du ikke bare få se en utskytning, men du ville være med på romfergen.”

“Kanskje jeg skal det,” svarte Carl.

“Ikke jeg,” skjøt lillesøsteren deres, Guri, inn. “Jeg ville ikke like å ha på meg de spesielle uniformene de har. De er så stygge!”

Guttene lo av henne. “Hvem bryr seg om det?” hånte Patrik.

“Det gjør jeg,” erklærte Guri, “og jeg skal ikke på noe romferge!”

Moren deres smilte. “Er dere barn klar over at en dag vil alle kristne ta del i en romfart?”

“Hva mener…? Å ja, du mener når Jesus kommer tilbake, ikke sant?” spurte Carl.

“Det stemmer!” sa moren “Når Han kommer tilbake vil han ta med seg alle som tror på Ham til himmelen.”

Patrik nikket. “Uten å bruke noen romferge,” sa han.

“Eller de stygge klærne,” sa Guri.

“Nei, vi trenger ikke slike uniformer eller romskip,” sa moren seg enig. “Og det vil skje mye fortere enn når romfergen tar av. Det vil skje i et lite øyeblikk. Det vil bli en fantastisk stor hendelse når vi Jesus kommer igjen.”

“Vel, selv om jeg aldri får ta av i en romferge, så skal jeg ta av når Jesus kommer,” sa Carl. Han smilte. “Hvem vet? Kanskje jeg kan få gjort begge deler?”

Hva med deg?

Vil du ta del når de kristne skal ta av fra jorden og dra til himmelen, når Jesus kommer igjen? Tror du på Ham? Når Han kommer tilbake i skyene vil alle som tror på Ham og stoler på Ham dra med Ham. Dersom du ikke har bedt Jesus inn i hjertet ditt enda, så ikke vent. Ta imot Jesus nå! Tenk om Han skulle komme tilbake i dag eller i morgen!

Når jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal jeg komme igjen og ta dere til meg.For der jeg er, der skal også dere være.

Johannes 14:3

Dagens nøkkelord: VÆR KLAR TIL Å “TA AV” MED JESUS

 16 JANUAR

Txt: Forkynneren 5:1-7

BRÅKETE UNGER

“Jeg hørte noen triste nyheter på kirkerådets møte i går kveld,” sa Jons far en morgen.

“Gjorde du?” Jon så opp. “Hva da, pappa?”

“Det gjelder en familie som flyttet inn i det gule mursteinshuset i Skogveien,” fortalte faren. “De heter Pettersen. Sist søndag kom de og besøkte kirken vår, og på mandag kveld besøkte pastor Holt dem. De hadde åpenbart likt det de hadde hørt av prekenen hans.” Faren tok en pause.

“Hva er det som er trist med det?” spurte Jon overrasket. “Det høres bra ut for meg!”

“Det triste er at de kunne ikke høre prekenen så godt,” svarte faren. “Tre gutter satt bak dem – de pratet og lo under hele prekenen. Familien Pettersen sa de ville se seg om etter en annen kirke.”

“Hva? Kanskje dersom…” begynte Jon, og da husket han at noen nye besøkende hadde sittet foran ham og vennene hans sist søndag! Plutselig innså han hvorfor faren hans fortalte ham om familien Pettersen. Han var en av dem som hadde bråket!

“Jon, vi har fortalt deg før at ikke bare er det viktig at du hører etter for å se hva du kan få ut av prekenen, men å forstyrre de rundt deg er rett og slett dårlig oppførsel!” sa faren. “Den neste måneden vil du sitte med din mor og meg på hvert eneste møte – ikke bak oss.” Jon nikket mutt. “Og det er noe mer du trebger å gjøre,” fortsatte faren. “Du trenger å gå bort til familien Pettersen sitt hus og be dem om unnskyldning for at du bråket slik.”

“Jeg? Bare jeg?” protesterte Jon. “De andre guttene snakket også!”

“Men de er ikke mine sønner,” sa faren. “Det er du! Du er nødt til å gåC!”

Jon ønsket å protestere, men han visste at han hadde begått en feil, og han var lei seg. Han nikket motvillig. “Kanskje de vil forandre mening og bestemme seg for å komme til kirken vår igjen,” sa han med et sukk.

Hva med deg?

Lytter du stille når du er i kirken? Ville det ikke vært trist dersom noen ikke ville komme tilbake til kirken du går til på grunn av hvordan du hadde oppført deg under prekenen. Vær høflig til de som er rundt deg. Smil og hils til nye folk. Sitt stille. Ikke gjør det vanskelig for dem å lytte til budskapet. Og viktigst av alt, lytt til når Gud snakker til deg.

Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg når det taler ord for Guds ansikt. For Gud  er i himmelen, og du på jorden. La derfor dine ord være få!

Forkynneren 5:1

Dagens nøkkelord: VÆR HØFLIG I KIRKEN

17 JANUAR

Txt: Salme 135:1-5

BRÅKETE UNGER (fortsetter)

Det hadde vært vanskelig , men Jon hadde bedt om unnskyldning til familien Pettersen for sin dårlige oppførsel i kirken. Han hadde også fortalt dem at han håpet de ville besøke kirken igjen.

Til Jons forbauselse kom familien Pettersen tilbake til kirken neste søndag. Kult! tenkte han. De ga han til og med et vennlig smil da de gikk inn.

Før møtet startet tok Jons far ut en notatbok og en penn. “Jeg vil at du skal skrive ned minst tre ting som pastoren lærer deg i prekenen sin i dag,” instruerte Jons far. “Jeg tror det vil være nyttig for deg å ta litt notater.”

Jon rynket pannen. “Jeg… jeg har aldri forstått særlig mye av det pastor Holt sier, men du trenger ikke bekymre deg – jeg skal sitte stille,” lovet han. Faren bare smilte og fortsatte å holde frem notatboken. Jon sukket. Han nikket og tok imot boken og pennen.

Først begynte Jon å tegne noen krusseduller på boken sin, men så begynte han å lytte etter ting han kunne skrive ned. Han ble overrasket over at han kunne forstå mer enn han forventet! Ved slutten av møtet hadde han skrevet ned fem ting som pastoren hadde lært – to mer enn faren hans hadde bedt ham om å skrive. Dette var ikke så ille, tenkte han. Jeg tror grunnen jeg aldri har forstått pastor Holts tale før er fordi jeg ikke har lyttet skikkelig etter!

Etter kirken viste Jon pastoren notatene sine. “Jeg skal gjøre dette hver eneste søndag, pastor Holt!”sa han.

“Kjempefint!” sa pastoren. “Hvorfor foreslår du ikke det til de andre barna også?”

“Vel… okay,” samstemte Jon. Han var ikke helt sikker på at de andre barna ville like ideen, men det kunne ikke skade å foreslå det. Han følte seg bra. Ikke bare hadde familien Pettersen kommet tilbake til kirken, men nå visste han en god metode til å lære noe fra pastorens prekener.

Hva med deg?

Har du forsøkt å ta notater av prekenen? Å ta notater kan hjelpe deg å lære mer og mer om Gud og få deg til å vokse i fellesskapet med Ham. Dersom pastoren eller presten bruker ord du ikke forstår, så skriv det ned og spør ham om det. Du kan også spørre foreldrene dine og diskutere talen med dem. De kan hjelpe deg og forstå også.

Voks i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus!

2 Peter 3:18

Dagens nøkkelord: VOKS I KJENNSKAP TIL GUD

18 JANUAR

Txt: 1 Korinterne 12:12-27

HELE KLOKKEN

“Er dette en klokke du har fikset allerede?” spurte Kurt mens han pekte på en stor klokke som stod på disken. Han hadde alltid likt å besøke onkel Ragnars butikk – spesielt når onkelen reparerte klokker. “Det virker som om denne tikker som den skal.”

Kurts onkel lo behagelig. “Ja,” sa han smilende, “den tikker helt greit, men det er alt den gjør.”

Kurt så litt nærmere på klokken. “Å – den har ingen visere,” bemerket han, litt flau over at han ikke hadde lagt merke til det tidligere.

“Det stemmer!” nikket onkel Ragnar. “Så selv om klokken tikker, så gjør den ikke jobben sin – den viser ikke hva klokken er, gjør den vel?”

Kurt ristet på hodet. “Nei, ikke uten visere.”

“Jeg bruker klokkene mine som illustrasjoner når jeg underviser på søndagsskolen,” fortalte onkel Ragnar til Kurt. “Innsiden av klokken er sammensatt av mange forskjellige deler, og hver eneste del er nødvendig. Men du kan ha en ren klokke som går bra, men likevel viser den ikke tiden. Eller du kan plukke opp viserne og se på dem nøye, men ikke da heller vil du få vite hva klokken er.”

“Dersom du får alle delene til klokken til  å arbeide sammen, så vil det virke, ikke sant?” spurte Knut. Han gren på nesen. “Hva har det med søndagsskolen å gjøre?”

Onkel Ragnar smilte. “Klokken viser at vi trenger mange forskjellige deler som jobber sammen for å få jobben gjort. Det er hvordan det fungerer i Guds arbeid også,” forklarte onkel Ragnar. “Noen ganger tror barn – eller voksne – at de er de mest viktige når noe spesielt skal gjøres. De tror at de kan gjøre alt alene. Men prester, søndagsskole lærere, barnevakter, vaktmestere – alle er viktige. For å gjøre jobben best mulig og oppnå mest mulig, så må alle jobbe sammen og stole på Gud.”

Hva med deg?

Forsøker du av og til  å være “hele klokken” i en ungdomsgruppe eller på søndagsskolen? Eller er du det motsatte og tror at jobben din er liten og uviktig? Husk at alle delene må jobbe sammen for at jobben skal bli gjort. Gjør jobben din trofast og tillat alle de andre i gruppen å gjøre sin jobb. Jobb sammen for Herren!

Nå er dere Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer på Hans kropp.

1 Korinterne 12:27

Dagens nøkkelord: JOBB SAMMEN MED ANDRE

19 JANUAR

Txt: Kolosserne 3:1-3, 16-17

RIKDOM OG BERØMMELSE

“En dag skal du gå her og kunne se fotballdraktene min og pokalene mine over hele veggen,” sa Roger da han og søndagsskole klassen hans var på besøk på fotball stadion.

Jørgen lo høyt. “Jada… sikkert…” svarte han.

“Bare vent – så skal du få se!” sa Roger irritert. “Jeg skal bli like populær som de karene som har fotballdraktene sine her nå. Alle skal kjenne meg igjen når jeg går nedover gaten, og jeg skal tjene massevis av penger!”

“Høres imponerende ut,” sa herr Bjørnestad, læreren deres, “men ikke glem at rikdom og berømmelse ikke kan gjøre deg lykkelig uten at det er det Gud vil du skal være.  Det viktigste for en kristen er å være villig å gjøre hva som helst som Gud ber deg om. Han vil ta seg av detaljene – som for eksempel om du skal bli berømt eller ukjent, og om du skal  ha masse penger eller bare littegranne.”

“Ja,” istemte Jørgen. “Jeg tror jeg skal bli en misjonær. Det er mye viktige enn å være en fotballspiller.” Han så på  Roger. “Du kan bare glemme de dumme tankene du har,” la Jørgen til tilfreds.

“Nei, vent litt! utbrøt herr Bjørnestad. “Dersom Gud vil at du skal bli misjonær, Jørgen, så ville det være fantastisk. Men om Gud vil at Roger skal bli en rik og berømt fotballspiller med et vitnesbyrd om Herren, så ville det være fantastisk også.”

“Vil det?” Jørgen var ikke sikker på om han hadde hørt rett.

Herr Bjørnestad nikket. “Det jeg forsøker å si,” svarte han, “er at om du blir en fotballspiller, ingeniør, lærer – eller hva som helst – så er det viktig at ditt første mål i livet er å tjene Gud og glede Ham.” Herr Bjørnestad så fra gutt til gutt, så la han til: “Men ikke vent til du er voksen før du begynner å tjene Gud. Gled Ham i det du gjør nå også.”

Hva med deg?

Hvilke ambisjoner har du for fremtiden? Be Gud om å vise deg Hans vilje for livet ditt. Dersom han vil  at du skal være en fotballspiller, så forsøk å være sp god fotballspiller du kan – men en som vitner om Gud istedenfor å ta all ære og popularitet selv. Dersom Gud kaller deg til å være en misjonær, så forsøk å være så god misjonær som du kan. Be Gud om å hjelpe deg til å sette deg mål som gir Ham ære i hva som helst som du bestemmer deg for å gjøre i fremtiden.

Enten dere da spiser eller drikker eller hva dere enn gjør, så gjør alt til Guds ære.

1 Korinterne 10:31

Dagens nøkkelord: TJEN GUD I ALT DU GJØR

20 JANUAR

Txt: Johannes 14:1-6

PASSORDET

“Hei mamma!” Mons kastet skolesekken sin ned på en stol og satte seg ved kjøkkenbordet. Moren tok ut et brett med småkaker fra ovnen.

“Hei Mons!” Moren snudde seg rundt og smilte. “Hvordan var det på skolen i dag?”

“Kjempefint!” svarte Mons. “Kan jeg få en småkake?”

“Ja da!” sa moren, “Men bare en. Vi skal spise middag snart.” Hun ga ham en småkake og spurte: “Hva var det som var ‘kjempefint’ på skolen?”

Mons tok en stor bit av kaken. “Vi lærte om passord i data timen,” sa han. “Vet du hva et passord er, mamma?”

“Du kan jo fortelle meg om det,” foreslo moren mens hun helte i et glass melk til Mons.

“Det er en spesielt ord som vi må skrive på datamaskinene på skolen. Dersom du ikke kan det rette ordet, så vil ikke datamaskinen gi deg tilgang til programmene den har,” fortalte Mons.

Moren smilte. “Det høres ut som hva jeg sa til naboen vår, fru Gran, i dag.”

“Fortalte du henne om datamaskiner?” spurte Mons.

Moren lo. “Nei, jeg fortalte henne om Jesus.”

Mons rynket pannen. “Jesus? Han brukte ikke datamaskiner!” sa han. “De var ikke oppfunnet da Jesus levde på jorden.”

Moren satte seg ned like ved siden av Mons. “Fru Gran tror at alle som lever det hun kaller ‘et bra liv’ vil komme til himmelen, samme hvilken religion de tilhører eller hva de tror på,” forklarte moren. “Vi snakket om det i en stund, og så viste jeg henne verset i Johannes 14 hvor Jesus sier ‘Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til aderen uten gjennom meg’. Jeg forklarte henne at når vi alle skal stå fremfor Gud en dag, er det bare de som har tatt imot Jesus som Frelser som vil bli tillatt å komme til himmelen.”

“Så, Jesus er som et passord?” spurte Mons med et smil.

“Ja, på en måte,” svarte moren. “La oss be for henne, Mons! Lo oss be Gud å vise henne at hun trenger ‘Jesus’ som passord for å komme inn i himmelen.”

Hva med deg?

Har du hørt mange si at det er mange veier til himmelen? I Bibelen sier Jesus at det bare er en vei til himmelen. Bare når vi tar imot Ham som frelser kan vi komme til Hans rike – himmelen.

Jesus sier til ham: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til min Far uten ved meg.”

Johannes 14:6

Dagens nøkkelord: JESUS ER ENESTE VEIEN TIL HIMMELEN

21 JANUAR

Txt: Matteus 6:25-34

VENT OG SE

“Hvor skal vi hen, pappa?” spurte Kenneth mens faren hans rundet et hjørne.

“Vent og se!” blunket faren.

“Madame Margarite, spirutalist leser,” leste Kenneth mens de kjørte forbi et skilt som nylig var satt opp i hovedgaten. “Få fremtiden din lest her.”

“Jeg har lyst til å vite hva som skjer i fremtiden,” sa seksten år gamle Line. “Som, for eksempel… kommer Bjarte til å invitere meg til ungdommens ball?”

“Ja, det ville vært kult å hvite hva som kommer til å skje,” sa Kenneth seg enig. “Jeg skulle gjerne vite om jeg kommer til å stå i prøven vi skal ha i morgen.”

Faren ristet på hodet. “Spåkoner har ikke svarene,” sa han. “Bibelen advarer oss mot å gå til dem. Dessuten kan det å ikke vite om fremtiden være en velsignelse.”

“Hvorfor det?” spurte Kenneth og Line i munnen på hverandre.

“Vel… tenk om vi hadde visst sist jul at bestemor skulle få et slag uken etterpå. Ville dere ha kunnet kose dere den dagen?” surte faren.

“Nei, det ville ha vært fryktelig,” svarte Line sakte.

“Jeg leste om en mann som ble fortalt at han skulle dø når han ble seksti-fem år gammel,” sa faren, “så han begynte å leve farlig – kjøre som en gal mann og ta forskjellige typer dumdristige sjanser. Når han var tjue-åtte år gammel døde han i en bilulykke.”

“Da tok spåkonen feil!” ropte Kenneth ut.

“Det gjør de veldig ofte, men mange mennesker baserer livene deres på falske spådommer om fremtiden eller horoskoper. Det er farlig!” advarte faren.

“Ville det å gå til en spåkone være å ‘vandre etter de ugudeliges råd’?” spurte Line. “Det står i en Salme jeg lærte.”

Faren nikket mens han kjørte bilen inn på en parkeringsplass like ved kinoen. “Gud vil at vi skal stole på Ham,” sa faren, “akkurat som dere stolte på meg da dere ikke visste hvor vi skulle dra i kveld. Gud i sin visdom skjuler av og til sorger og smerter for oss, og Han gir oss mange vakre overraskelser.”

Hva med deg?

Husker du på at fremtiden er i Guds trygge hender? Horoskoper, ouija-brett, tarot kort og alle former for spådommer er virkemidler djevelen bruker, og de er alle fordømt av Gud. Stol på Ham og ikke bekymre deg over hva som vil skje i fremtiden. Det er bare Gud som vet alt, og Han har alt under kontroll.

Salig er den mann som ikke vandrer etter ugudeliges råd

Salme 1:1

Dagens nøkkelord: LEGG FREMTIDEN I GUDS HENDER

22 JANUAR

Txt: Johannes 15:12-17

VENNER AV GUD

“Visste dere at det er bare tre typer mennesker i verden?” spurte Carsten søndagsskole læreren en dag.

“Og hvilke typer er det?” spurte herr Klementsen.

“De som kan telle, og de som ikke kan telle!” smilte Carsten.

Herr Klementsen nølte et øyeblikk, så brast han ut i latter.

“Jeg forstår det ikke! Hva er så morsomt?” spurte Lasse,en av guttene i klassen.

“Jeg sa det var tre typer mennesker,” repeterte Carsten, “men jeg nevnte bare to – de som kan telle, og de som ikke kan telle. Så jeg er åpenbart en av dem som ikke kan telle. Forstod du det nå?” Lasse og de andre guttene begynte også  å le.

“Vi kan også si at det er bare to typer mennesker,” sa herr Klementsen, “det ville ikke være en vits. Det er dem som er venner med Gud og de som ikke er venner med Gud.”

Guttene ble stille en stund. Så nikket Carsten. “Jeg er en kristen, så jeg er venner med Gud, ikke sant?” spurte han.

“Jeg også!” sa Jakob, og de fleste andre nikket.

Herr Klementsen smilte. “Bra – og vokser dere i vennskapet med Gud?” spurte han. “Tenk på de andre barna på skolen – hvordan kan dere vite om noen er venner?”

Carsten husket  jentene som hoppet strikk, guttene som lekesloss i gresset, og grupper av eldre studenter som var travelt opptatt med å snakke sammen. “Det er lett,” sa han. “De henger sammen.”

Herr Klementsen nikket. “Det er slik vennskap vokser – gjennom å tilbringe mer tid sammen,” sa han. “Når dere ga dere selv til Jesus, så forpliktet dere dere til å bli venner med Gud. Nå trenger dere å ‘vokse’ slik at vennskapet med Ham blir bedre og sterkere. Det gjør dere ved å tilbringe tid med Ham. Dere gjør det ved å la Ham snakke til dere når dere leser Hans ord – Bibelen. Du snakker til Ham når du ber. Når du gjør dette og gir deg selv til Ham, så vil du se at du behandler andre mennesker på en mer kjærlig måte. De avgjørelsene du gjør fra dag til dag vil reflektere Hans kjærlighet og vise at du er Hans venn.”

Hva med deg?

Vokser du i vennskapet ditt med Gud? Han sier at vennene Hans følger Hans bud, så pass på å sette av tid til å finne ut hva som gjør Ham glad. Ditt vennskap med Gud vil påvirke de tingene du setter pris på, hvordan du behandler andre, og hvordan du bruker tiden og pengene dine. La det du gjør i livet vise at du er venn med Gud.

Dere er mine venner, hvis dere gjør alt det jeg befaler dere

Johannes 15:14

Dagens nøkkelord: VOKS I VENNSKAP MED GUD

23 JANUAR

Txt: Matteus 4:17-22

DRATT PÅ FISKETUR

Tord grep fiskestangen og åten. Han skyndte seg ut døren og løp mesteparten av veien ned til elven. Da han kom til favorittstedet hans, så satt det allerede en gutt der. “Søren!” brummet Tord til seg selv. Han nølte, så bestemte han seg for å bli værende der likevel. “Fått noe?” spurte han  i det gutten rykket i stangen sin slik at linen hans spratt helt ut av vannet.

Gutten så opp. “Nei, dette er ikke noe godt sted,” sa han og trakk på skuldrene. Tord trodde ikke sine egne ører! Dette var den beste fiskeplassen i hele elva! “Jeg har sittet her hele morgenen uten så mye som ett napp!” klaget gutten og rykket i stangen en gang til.

“Vel, du må være tålmodig,” sa Tord. “Hvor ofte rykker du i stangen slik som du gjorde nå?”

Gutten trakk på skuldrene. “Å, annenhvert minutt, kanskje,” sa han. “Sjekker bare om fisken har spist opp marken enda.”

“Fisker du mye?” spurte Tord, selv om han var ganske sikker på at han visste svaret.

Gutten ristet på hodet. “Har aldri fisket før,” svarte han. “Tenkte jeg skulle forsøke det.”

“Hva heter du?” spurte Tord.

“Peter Fiskar,” svarte gutten.

Tord satte seg ned. “Peter,” sa han, “vi må snakke sammen.”

Ved middagsbordet den kvelden fortalte Tord familien sin om Peter. “Etternavnet hans er Fiskar,” sa Tord, “så han tenkte at han burde lære seg å fiske. Jeg skal hjelpe ham.”

Faren smilte. “Jeg husker Peter i Bibelen. Han var også en fisker, vet du. En dag kom Jesus til Peter og sa ‘Følg meg, og jeg vil gjøre deg til menneskefisker’. Tord, du har en perfekt mulighet til å ‘fiske’ etter Peter. Vennskapet deres kan være anget, Guds ord kan være kroken og linen – og dersom du lar Gud jobbe gjennom deg, så kan det være at Han bruker det til få Peter ‘på kroken’. Vær en menneskefisker, Tord, ikke bare en vanlig fisker.”

Hva med deg?

Drar du på fisketur av og til? Det burde du dersom du følger etter Jesus. å være en “menneskefisker” krever ikke at du må ta på ekle marker eller sleip fisk! Det krever kanskje et smil av og til, og kanskje en invitasjon til et arrangement. Det krever bønn, kjennskap til Guds ord, og at du deler ordet. Og det er mye mer tilfredsstillende enn å fiske etter vanlig fisk, Vær en”menneskefisker” – en som “fisker” etter andre gutter og jenter.

Jesus sier til dem: “Følg meg, og jeg vil gjøre dere til menneskefiskere.”

Matteus 4:19

Dagens nøkkelord: VÆR EN MENNESKEFISKER

24 JANUAR

Txt: Jakob 5:7-11

DRATT PÅ FISKETUR (fortsetter)

Tord tenkte på farens forslag om å være en “menneskefisker” – og spesielt å “fiske” hans nye venn Peter. Jeg skal gjøre det, bestemte Tord seg. Jeg vil at Peter skal bli kjent med Jesus også. Så hver dag nevnte Tord et bibelsitat han hadde lært seg, eller så spurte han Peter om å komme med ham til kirken eller Bibel klubben, eller kanskje til et søndagsskole party. Peter sa alltid nei, og han virket ofte irritert når Tord ramste opp et bibelvers. Tord ble frustrert. “Jeg gir opp, pappa!” sa han en kveld.”Peter har alrdi lyst til å komme til kirken, og han begunner å bli lei av at jeg spør ham hele tiden. Jeg tror ikke han liker det når jeg deler bibelvers heller. Jeg gir opp!”

“Tord, hva var en av de første tingene du måtte lære Peter om fisking?” spurte faren.

Tord smilte da han kom på det. “Å ikke trekke snøret ut av vannet hele tiden for å se om agnet fremdeles satt på,” svarte han. “Han visste heller ikke mye om hvordan å sette agn på kroken slik at fisken ikke bare kunne stjele maten.”

Faren nikket. “Du trenger tålmodighet for å fiske, og du trenger å sette åte på kroken skikkelig. De tingene er viktige når du fisker etter mennesker også. Jeg tror du bekymrer deg for mye om Peter har tatt åtet ditt. Kanskje du til og med bruker feil åte.”

“Feil åte?” spurte Tord.

“Jeg tror det,” sa faren. “Ikke gi opp på Peter, men du trenger ikke sitere bibelvers eller invitere Peter til kirke hver dag. Hvorfor tar du ikke å styrker vennskapet deres først? Tilbring litt tid sammen. Be for ham. Del med ham hva du synes er så gøy med kirken og selskapene. Kanskje han da vil bli interessert i komme med deg en dag. Men pass på at du ikke lyver for å få det til å være bare gøy. Du må være ærlig!”

De neste få ukene gjorde Tord akkurat hva faren hadde foreslått. Endelig følte han nappet han hadde ventet på. “Pappa!” ropte ham da han stormet inn i huset. “Gjett hva som skjedde i dag?”

“Vel, jeg vet at du planla å gå å fiske etter skolen, så jeg går ut ifra at du fikk fisk på kroken,” sa faren med et smil.

“Vel… jeg fikk i alle fall napp!” Tord strålte. “Og navnet hans er Peter! Han sa han skulle bli med meg til Bibel klubben denne uken!”

Hva med deg?

Har du noen gang forsøkt å få noen med deg til kirke eller ungdomsklubb? Har du av og til gitt helt opp og fortalt deg selv at de vil aldri komme med til kirken? Ikke gi opp! En som fisker må være veldig tålmodig. Kanskje alt du kan gjøre er å være en god venn. Be Gud om en mulighet for å vitne til andre. Før eller senere vil sjansen by seg. Husk at ikke alle ønsker å komme til kirken, og det er deres valg. Vårt ansvar er å gjøre det vi kan, men uten drive dem vekk.

Men det som falt i god jord er de som har hørt ordet med et rent og godt hjerte, bevarer det og bærer frukt med tålmodighet

Lukas 8:15

Dagens nøkkelord: VITNE MED TÅLMODIGHET

25 JANUAR

Txt: Johannes 3:14-18

TRO DET ELLER EI

Jostein tilbrakte sommerferien med fetteren hans Robert, og hver dag var full av gøye aktiviteter. Jostein hadde det kjempegøy – unntatt de gangene hver kveld når onkel Per kalte dem sammen til en liten familie andakt. “Du tror vel ikke på alt det religiøse tullet, gjør du?” spurte Jostein Robert en kveld etter at de hadde gått til sengs.

“Visst gjør jeg det – og det ikke noe ‘religiøst tull’!” repliserte Robert.

Jostein trakk på skuldrene. “Vel, jeg kan ikke forstå hvordan noen kan tro på noen av disse bibelhistoriene. Tenk deg mennesker som går i ilden uten å bli brent. Eller en mann som går på vannet, eller folk som krysser et hav uten å bli våt,” spottet Jostein.

Da de kjørte til byen neste dag, leste Robert et klistremerke på en støtfanger. “Dersom Gud sa det, tror jeg det, og slik er det,”

“Det burde stå ‘Dersom Gud sa det, så er det slik’.” kommenterte Roberts far. “Det er slik om vi tror på det eller ikke!” Robert nikket, men Jostein lot som om han ikke hadde hørt noe.

Noen få  dager senere tok onkel Per dem med på kanotur. “Dette vannet er ikke så dypt,” sa Jostein da de fløt langsomt nedover elven. “Jeg kan se bunnen!”

Onkel Per humret. “Det er dypere enn det ser ut som, Jostein!” sa han. “Jeg er sikker på at vannet vil gå over hodet ditt!”

“Å, det tror jeg ikke på,” skjente Jostein.

De dukket plutselig da de fløt under en lavthengende grein. Kanoen tippet, og alle falt i vannet. De kom opp til overflaten og spyttet vann ut av munnen. “Stå opp, Jostein!” ropte Robert.

“Jeg kan ikke!” ropte Jostein tilbake. “Jeg kan ikke nå bunnen!” Han svømte mot den veltede kanoen. “Det er dypere enn jeg trodde!”

Snart padlet de videre nedover elven. “Vannet var dypt selv om du trodde eller ikke, Jostein,” observerte onkel Per. “Det at en ikke tror det forandrer  ikke på det. Det samme gjelder med Guds ord.”

Jostein flirte lurt da Robert gjentok “Så dersom Gud sa det, så er det slik!”

Hva med deg?

Tror du på alt som står i Guds ord – Bibelen? Tror det den sier om Jesus? Tvilen din vil ikke forandre sannheten, men det vil forandre livet ditt. Gud sier at dersom du ikke tror på Jesus, så er du “allerede dømt”, men dersom du tror, så er du ikke dømt. Tro på Jesus. Be Han om å frelse deg i dag.

Hva om noen var utro? Kan deres utroskap sette Guds trofasthet ut av kraft? På ingen måte!

Romerne 3:3-4

Dagens nøkkelord: GUDS ORD ER SANT – TRO PÅ DET!

26 JANUAR

Txt: Matteus 21:28-32

GJØR DET!

Paul så opp når Fru Bertelsen, naboen hans, kom ut av huset hennes mens han var på vei hjem. “Paul, etter-skole Bibel klubben hjemme hos meg starter i overmorgen, så jeg har lyst til å få ut disse invitasjonene i dag,” sa fru Bertelsen. “Kunne du gi ut noen for meg?”

“Jada,” svarte Paul. “Ikke noe problem!” han tok flere av invitasjonene og skyndte seg hjem.

Paul viste invitasjonene til moren hans. “Fru Bertelsen vil ha disse utlevert i dag, så jeg skal gjøre det for henne,” sa hanmens han la de på et bord og gikk for å ta seg en matbit. Når han hadde spist, gikk han ut for å leke. Etter middagen gjorde Paul leksene sine, og etter det jobbet han på et modellsett av en bil. Han hadde helt glemt om løftet han hadde gitt til fru Bertelsen.

Dagen etterpå fant moren invitasjonene. Hun holdt dem i hånden da Paul styrtet inn døren etter skolen. Han begynte med en gang å fortelle henne om et problem. “Han Daniel!” eksploderte Paul sint. “Han fortalte meg at han skulle levere en bok tilbake til biblioteket for meg, og så gjorde han det ikke! Nå må jeg betale for boken. Jeg synes han skulle…” Stemmen hans stilnet av da han så hva moren holdt i hånden sin. Før hun fikk sagt ett ord, mumlet han “Men mamma, jeg hadde tenkt å gi de ut i går kveld. Jeg bare glemte det!”

“Jeg tenkte det,” sa moren. Hun ristet på hodet. “Du følte deg ikke så blid når Daniel brøt sitt løfte, gjorde du? Tror du at fru Bertelsen vil føle det likedan – eller ville føle det dersom hun kunne se disse akkurat nå? Og hva med Gud? Hva tror du Han ønsker at du skal gjøre med dette?”

“Jeg… jeg er lei meg,” sa Paul. “Jeg… jeg antar jeg burde gi disse ut etter matbiten min, ikke sant?”

Moren rynket pannen. “Jeg synes du burde gjøre det før matbiten din,” sa moren. “Hva synes du?”

Paul nikket og tok invitasjonene. “Jeg skal gjøre det med en gang!”

Hva med deg?

Når du sier at du skal gjøre noe, gjør du det? Det er lett å gi løfter, men dersom du ikke er istand til å hjelpe noen, eller du ikke ønsker å hjelpe, så gi beskjed med en gang. Ikke si at du skal gjøre noe – og få noen til å stole på deg – for så å ikke gjøre det. Følg opp de løftene du gir. Gud holder alltid sine løfter, og Han vil at du skal holde dine også.

Uansett hva du gjør for brødrene og for de fremmede, så er du trofast i det du gjør.

3 Johannes 1:5

Dagens nøkkelord: GJØR DET DU SIER DU SKAL GJØRE FOR ANDRE

27 JANUAR

Txt: Salomos Ordspråk 3:5-8

LIKE TROFAST SOM BUSTER

Når Jakob våknet dagen før skolen begynte igjen, så tenkte han på alle de gøye tingene han skulle gjøre på siste dagen av ferien. Jeg skal tilbringe hele dagen ute, bestemte han. Først skal jeg ta med Buster og svømme i vannet. Buster var en stor, svart hund som elsket å svømme.

Mens Jakob holdt på med å lage planene sine, så ropte moren hans på ham. “Er du våken Jakob?” spurte hun. “Du må bli ferdig med å luke ugress i hagen i dag!”

Jakob hadde helt glemt han skulle luke i grønnsakbedet. Dersom jeg skynder meg, så har jeg fremdeles tid til å gjøre masse annet, tenkte han. Så etter frokost gikk han ut i hagen. Buster fulgte etter med en tennisball i munnen. “Beklager Buster, men jeg må luke i hagen!” sa Jakob. Buster la seg ned i nærheten, lykkelig over å få være i nærheten av Jakob selv om de ikke kunne leke. Når Jakob var ferdig med lukingen, så hadde det kommet noe mørke, truende skyer på himmelen. Store regndråper begynte å falle, og lynet smalt som en pisk på litt avstand. “Det er urettferdig at Gud lar det regne på siste dagen av sommerferien,” klaget Jakob til moren sin.

“Det høres ut som om du ikke tror at Gud vet hva Han gjør,” sa moren.

“Men mamma! Jeg ba om fint vær i dag!” svarte Jakob.

Moren så tankefull ut. “Så jeg ikke Buster ligge nær deg i hele formiddag? Han ville ha elsket å leke med deg, men han var for trofast til å forlate deg selv om du ikke gjorde det han ville. Jeg jeg sikker på at han ikke forstod grunnen, men han var ikke jeg sint. Han ville bare være sammen med deg.” Jakob nikket mens han klødde Buster bak øret. “Burde ikke vi være trofaste også?” spurte moren. “Vi føler gjerne at vi ønsker å klage nå¨r Gud sender regn når vi ønsker solskinn, men vi må stole på at Han har en grunn for det Han gjør. Vi kan være lykkelige når vet at Han elsker oss og vet hva som er best for oss!”

Jakob stønnet. “Så… jeg burde være trofast til Gud, ikke sant?” spurte han. Han smilte og la til “Jeg burde være like trofast som en hund!”

Moren smilte og nikket. “Å være trofast til Gud er å stole på Ham –  samme hva som skjer,” sa hun.

Hva med deg?

Er du trofast til Gud når ting ikke går slik som du vil? Eller klager du og legge skylden på Gud? Du kommer ikke til alltid å forstå hvorfor Gud gjør det Han gjør, eller tillater det Han tillater, men Han har alltid grunner og planer. De er alltid for ditt beste.

For som himmelen er høyere enn jorden, så er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn dine tanker

Jesaja 55:9

Dagens nøkkelord: VÆR TROFAST TIL GUD

28 JANUAR

Txt: Salme 20:1-7

Å GI SLIPP

Jenny plantet åren i vannet med kraftige, jevne åreslag. “Pappa! Se der borte!” ropte hun når kanoen deres nådde en røff del av elven. Foran dem kom en veltet kano drivende nedover, og en kvinne klynget seg desperat til et tre som hadde falt delvis over elven.

“Hjelp meg!” ropte kvinnen full av frykt da Jenny og faren hennes nærmet seg.

“Jenny, dersom vi kommer for nær henne, kan hun gripe kanoen vår i panikk,” advarte faren henne. “Vi må manøvrere rundt og komme på nedsiden av henne.” Med Jennys raske åreslag gikk kanoen raskt fremover, og faren snudde kanoen deres rundt elegant rundt treet og like under den strandede kvinnen. “Slipp treet og la elven bringe deg nedover!” ropte faren. “Vi vil plukke deg opp!”

“Jeg kan ikke!” ropte kvinnen skrekkslagent. “Strømmen vil trekke meg under!”

“Redningsvesten vil hode hodet ditt over vannet,” forsikret Jennys far. Han klarte endelig å overtale den unge kvinnen til å slippe treet, og hun fløt nedover til sikkerhet.

Senere den ettermiddagen kunne ikke Jenny slutte å snakke om det som hadde skjedd. “Damen var så redd, mamma!” sa hun. “Hun klamret seg fast til det treet som om det var det eneste som kunne redde henne. Men treet kunne ikke redde henne. Hun måtte slippe taket og stole på redningsvesten. Hun burde ha visst at den ville holde henne flytende. Når hun endelig stolte på den, så fikk den henne fra den sterke strømmen til rolig farvann.”

“Hun stolte på feil ting for hjelp, ikke sant?” sa moren. Etter en liten stund la hun til “Jeg gjør det samme av og til, gjør ikke du?” Jenny kikket overrasket på moren sin. “Når noe går galt, så stoler jeg ofte på min egen evne til å klare situasjonen, eller på presten vår,” forklarte moren. Hun lo da hun la til “Eller på din far – han er flink til mange ting, men der er mange ting han ikke kan hjelpe med.” Moren ristet på hodet. “Noen ganger ber jeg ikke Gud om hjelp før alt det andre har feilet. Han burde være min første utvei, ikke min siste. Han er den som kan lede meg til den hjelpen jeg trenger.

Hva med deg?

Er Gud den du vender deg til når du har et problem? Eller prøver du først alle de andre tingene du kan komme på?  Stoler du på hardt arbeid, atletisk evne eller intelligens? Tror du at foreldrene dine, læreren din eller en venn kan ta seg av problemet ditt? Gud er den du må stole på. Kall på Ham og stol på Ham slik at Han kan vise deg hvor hjelpen er å finne.

Bevar meg, Gud, for jeg tar min tilflukt til deg

Salme 16:1

Dagens nøkkelord: GÅ TIL GUD FØRST

29 JANUAR

Txt: Romerne 12:10, 1 Korinterne 9:24-27

VEKTVOKTERNE

“Bjørn, er det noe som plager deg?” spurte moren da hun reiste seg for å rydde av bordet. “Du har vært uvanlig stille i kveld.”

Bjørn sukket. “Jeg kom på tredjeplass under løpingen i dag,” buste han ut. “I fjor kom jeg alltid først. Jeg vet ikke hva som er feil med meg.”

“Det gjør jeg!” sa søsteren Siren. “Du er for feit!”

“Siren!” skjelte faren.  “Det var stygt sagt!”

“Er hun noen gang snill?” spurte Bjørn sarkastisk. Han skulte bort på søsteren. “Du er ikke akkurat tynn selv,” la han til.

“Det holder!” skjente moren. “Dere tar begge feil – samtidig som begge har rett!” Hun sukket. “Det er galt å si hatefulle ting om hverandre – og, Siren, kritikken din av din bror var ikke gjort i kjærlighet. Men, Bjørn, det er sant at du har lagt på deg litt, og bemerkningen din til din søster hørtes ikke kjærlig ut heller.”

“Vel, hun sier alltid frekke ting til meg,” forsvarte Bjørn seg.

“Det snakker du om!” svarte Siren raskt. “Den frekkeste broren i hele verden!”

“Jeg er redd dere begge har et problem med holdningen deres,” sa faren deres strengt. “Jesus sa at vi skulle elske hverandre, og jeg har ikke sett bevis på noe kjærlighet mellom dere to i siste.” Han så på Bjørn. “Dersom du er ærlig, Bjørn, så tror jeg vil  innrømme at det ville være en god ide å gå ned noen få kilo, ikke sant?” Bjørn rynket pannen, men han nikket motvillig. “Og Siren, akkurat som Bjørn trenger å gå litt ned i vekt for å løpe bedre, så trenger dere begge å kvitte dere med vekten av selviskhet og uvennlighet og lære dere å tenke på andre mennesker og følelsene deres. En diett med lovprisning og takknemlighet ville være bra for dere – faktisk ville det være bra for oss alle.”

“La oss alle gå på en diett,” foreslo moren. “La oss alle være ‘vektvoktere’ – både fysisk og åndelig. La oss starte nå og nevne noe vi setter pris på om hverandre.”

Hva med deg?

Har du en bitter eller opprørsk ånd som hindrer deg i ditt kristne løp? Ting som en skarp tunge eller mangel på tilgivelse hindrer utvikling i vår kristne liv. Alt som hindrer deg fra å vinne over synd, tjene Gud og vise en holdning som Kristus hadde trenger å bli lagt til  side. Sjekk livet ditt for ting som kan bli en tung byrde for deg å bære. Gi dem til Gud og la Ham fjerne dem.

Derfor skal også vi legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i det løpet som er lagt foran oss

Hebreerne 12:1

Dagens nøkkelord: BLI KVITT SYNDIGE VEKTER

30 JANUAR

Txt: 1 Johannes 5:1, 9-13

FEILE MERKELAPPER

Katrines søndagsskoleklasse hadde pysjparty hos søndagsskole læreren. “Sov godt,” sa fru Gundersen, “og husk å ta med Bibelen til frokost i morgen tidlig. Vi skal starte dagen med litt åndelig mat!”

Alle jentene så trett ut da de samlet seg i spisestuen neste morgen. “Vi skal ha en kort andakt,” sa fru Gundersen, ” så skal vi ha frokost. Vi skal ha egg og bacon, frokostblandinger og boller – et ganske variert utvalg denne morgenen.” Hun pekte på noe som allerede lå på bordet. “Og vær så snill å forsøke mitt eget hjemmelagde jordbærsyltetøy!” la hun til mens hun holdt opp et stort glass.

“Syltetøy?” ropte Katrine. “Det der er sylteagurker!”

“Sylteagurker?” Fru Gundersen så overrasket ut. Hun overså de grønne agurkene inne i glasset og pekte på merkelappen “Her står det ‘jordbærsyltetøy’.”

“Det er hva merkelappen sier,” sa Isabell seg enig, “men der er sylteagurker i glasset, ikke jordbærsyltetøy!”

Fru Gundersen smilte. “Selvsagt har du rett,” sa hun. Hun så på jentene rundt bordet. “Jeg håper at ingen av dere er slik som dette glasset – har feil merkelapp på. De fleste av dere har en merkelapp på dere hvor det står ‘kristen’. På mange måter lever dere som en kristen, og det er vel og bra. Men akkurat som et glass med jordbærsyltetøy må ha syltetøy på innsiden, så må en kristen ha Kristus.”

Fru Gundersen tok opp Bibelen sin og leste noen bibelvers (se ovenfor). Så snakket fru Gudersen igjen. “Disse versene forteller oss at dersom vi ikke har Sønnen, Jesus Kristus, så har vi ikke livet. Vi kan ikke se innsiden av hverandre, men Gud kan. Ser Han Kristus i deg?” Hun ventet et øyeblikk. “Dere skal gå hjem like etter frokosten., men dersom noen her har en feil merkelapp på seg, så vær så snill å snakk med meg før dere drar. Jeg vil gjerne hjelpe dere slik at det som står på innsiden er det samme som står på utsiden.”

Hva med deg?

Kaller du deg en kristen? Å si at du er en kristen betyr ikke nødvendigvis at du er en. For å være en kristen, må du tro på Jesus Kristus, Guds Sønn. Tro at Han døde for deg, at Han stod opp fra graven, og at Han vil tilgi syndene dine. Be Ham om å gi deg evig liv.

Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Sønnen, har ikke livet.

1 Johannes 5:12

Dagens nøkkelord: KRISTNE MÅ HA KRISTUS

31 JANUAR

Txt: 1 Peter 1:25, 2:1-3

SULTENDE MENNESKER

“Den Åpne Bibels Kirke,” leste Kristian mens faren startet bilen og begynte å kjøre. Familien Davidsen var på ferie, og hadde valgt å gå til den kirken som hadde lovet at der ville være en preken fra Guds ord. “Vi tok virkelig feil men denne kirken!” la Kristian til. “Vi var de eneste som hadde bibler, og her var ingen i benkeradene heller.”

“Nei, men ingen trengte en Bibel,” sa Kirsten. “Alt presten snakket om var å velge en god ordfører.”

Faren nikket. “Dere har helt rett!” sa han. “Og det er veldig trist!”

Da de kjørte videre på veien neste dag så Kirsten på kartet. “Der er en by ikke langt herfra,” rapporterte hun. “Kan vi stoppe og spise? Jeg er sulten!”

“Jeg også!” sa Kristian. “Hvor lang er det?”

“Ikke så veldig langt. Jeg tror at det er åtte kilometer eller deromkring,” svarte Kirsten. Hun hadde helt rett, og snart kom de til et skilt som fortalte om det var det bensin, mat eller sengeplasser ved neste avkjørsel. “Å nei,” stønnet Kirsten. “Det skiltet sier at der ikke er noen tjenester tilgjengelig. Denne byen må være veldig lite.”

Kristian stønnet også., og så begynte han å synge en sang de hadde lært på leir. “Her sitter vi som fugler i ørkenen… og vi venter på å få mat,” sang de.

Faren smilte bredt. “Det går visst ikke så bra med oss,” sa han. “I gå satt vi i kirken ‘som fugler i ørkenen’ og ventet på å få åndelig mat, men fikk ingen mat. Nå har vi kommet til en by som ikke har noe spisested.”

Moren nikket.”Det ser for meg ut som om de som går til  den kirken sulter i hjel åndelig, akkurat som vi ville sulte i hjel fysisk dersom vi var avhengige av at denne byen måtte mate oss.”

“Ja, og jeg frykter de ikke vet at de mangler åndelig mat,” la faren til.

Kristian satte seg opp. “Hei, se!” sa han. “Jeg ser masse skilt der fremme som averterer spisesteder i den neste byen!”

Hva med deg?

Har du av og til vært tvunget til å gå uten et måltid? Var du sulten? Har du av og til sløyfet den åndelige maten? Ikke glem ditt åndelige liv. Gud ønsker at du er sunn åndelig, og dersom du tar til deg “ordets uforfalskede melk”, så oppnår du det. Når du leser i Bibelen må du tenke på  hva du leser og praktisere det ordet sier.

Som nyfødte barn skal  dere lengte etter ordets uforfalskede melk, for at dere skal vokse ved den

1 Peter 2:2

Dagens nøkkelord: PASS PÅ AT DU FÅR ÅNDELIG MAT

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: