larshaukeland

14 juli

Txt: Salme 32:1-11

DET MYSTISKE VITNET

De røde numrene blinket skummelt i mørket. Håkon sukket. Hvorfor stal jeg det? lurte han. Håkon hadde aldri eid et armbåndsur, og da han så dette i butikken kunne han ikke motstå å slippe det ned i lommen hans. Jeg kan ikke ha det på meg, tenkte han, for mor og far ville se det, og hvordan kunne jeg da forklare det?  Jeg håper ingen så at jeg tok det. Håkon snudde og vred på seg hele natten, og neste morgen var han helt utkjørt av utmattelse og skyldfølelse. Kanskje det vil gå bedre i dag, tenkte han.

Da det var lunsj la Håkon merke til at lærerne snakket stille sammen, og en så ut til å kaste et blikk i hans retning. Faktisk så det ut som om de alle så mistenksomt på ham. Hvem så at jeg tok det? lurte han.

Den kvelden hørte Håkon skritt i gangen. “Hvem er det?” hvisket han.

Døren åpnet seg, og far kom inn. “Jeg bare stod opp for å finne meg et glass vann, Håkon,” sa han. “Er noe galt?”

“Det er i den øverste skuffen min. Bare ta det,” hulket Håkon.

Forundret skrudde far på lyset og åpnet skuffen. Han plystret lavt mens han holdt opp armbåndsuret. “Fra hva du akkurat sa nå, så går jeg ut ifra at du ikke fikk dette på ærlig vis,” sa han. Håkon kom med hele historien og sluttet med at det virket som om alle visste hva han hadde gjort. Far nikket. “Set var faktisk noen som så at du tok dette uret,” sa far, og Han har plaget deg med det.”

“Hvem da, pappa?” spurte Håkon.

“Gud så deg,” svarte far. “Når Den Hellige Ånd overbeviser folk om synd, så føler de det ofte som om noen er etter dem, og de får ikke hvile før de slutter med å løpe vekk fra Gud og gjør det som er rett.”

“Jeg… jeg må ta den tilbake, ikke sant?” spurte Håkon gjennom tårene.

Far nikket. “Og hva annet synes du at du burde gjøre?” spurte han.

Håkon tenkte seg om et øyeblikk. “Bekjenne det til Gud,” sa han. Så gikk Håkon ned på kne og ba Gud om tilgivelse og lovet å ta uret tilbake neste dag og akseptere konsekvensene for synden hans.

Etter at far hadde gått kunne Håkon endelig sove en dyp, fredig søvn.

Hva med deg?

Finnes det en synd inne i hjertet ditt som Guds Ånd overbeviser deg om? Føles det av og til som om folk er “ute etter å ta deg” – at folk misliker deg eller at de ikke stoler på deg? Du fortjener å føle deg slik, ikke sant? Husk at du ikke kan gjemme deg fra Gud. Han vet alt om deg, så slutt å løpe vekk fra Ham. Istedenfor kan du bekjenne synden din og søke Hans perfekte fred gjennom Hans tilgivelse.

De ugudelige flykter uten at noen forfølger dem

Salomos ordspråk 28:1

Dagens nøkkelord: GUDS ÅND OVERBEVISER

—