Hvordan kunne Eva vite det?

Eva ble utfordret med det første dilemmaet i verdenshistorien. På den ene siden, så indikerte Gud at på den dagen Adam og Eva spiste av treet med kunnskap om godt og ondt, så ville de udødelige kroppene deres bli dødelige og dø (1 Mosebok 2:17). På den andre siden sa den smigrende slangen det motsatte – og lovet at å spise av treet ikke ville resultere i døden, men istedenfor ville gjøre Adam og Eva lik Gud (1 Mosebok 3:4-5). Hvordan skulle Eva vite hvem hun kunne tro på?
Eva valgte å evaluere situasjonen etter hennes egne standarder. Hun valgte å bruke hjernen sin og sansene sine til å bestemme hvem som fortalte sannheten. Hun undersøkte treet med øynene sine og så at det så lekkert ut, godt til å spise, og ønskelig for visdom (1 Mosebok 3:6). Hennes innledende “vitenskapelige” analyse foreslo at slangens hypotese kunne være den korrekte, og at Guds ord – Hans klare advarsel – var feilaktig. Når alt kom til alt, så så ikke frukten farlig ut; det var ingenting som var åpenbart galt med den som skulle tyde på at å spise den ville føre til døden. Så hun tok og spiste, og ga til Adam som gjorde det samme.
I dag står vi overfor et liknende dilemma. På den ene siden har vi Guds Ord som lærer ting som en seks dagers skapelsesuke, en global flom, og Kristi oppstandelse. På den andre siden har vi ordene til mennesker som hevder at slike ting ganske enkelt er umulige. Hvordan skal vi kunne bestemme hvem som har rett?
Akkurat som Eva, så er vi tilbøyelige til å dømme Guds Ord basert på sansene våre og vår forståelse av hva som er mulig. For noen mennesker passerer Guds Ord testen, og for andre gjør den det ikke. Men samme om den gjør det eller ikke, så er testen i seg selv defekt fordi den forsøker å dømme det ufeilbare Ordet  etter standarder som er feilbarlige fordi de er menneskelige standarder. Vi må tilstå at sansene våre kan feile av og til (f.eks. ved optiske illusjoner), og vår forståelse av hva som er mulig er ofte feilaktig, slik som vitenskapens historie tidligere har vist oss. Derfor er det ikke fornuftig å dømme en perfekt standard (Guds Ord) med en feilbarlig standard (menneskelige sanser og argumentasjoner). Dette ville være det samme som om et lite barn som ikke vet noe om matematikk skulle jobbe seg gjennom en mattebok på videregående skolenivå og forsøke å rette det han anser å være feilaktig.
Så når Eva forsøkte å dømme det ufeilbarlige med det feilbarlige, så var hun ikke bare umoralsk men irrasjonell også. Når alt kommer til alt så forsøkte hun å bruke hjernen sin og sansene sine for å dømme om Gud var ærlig. Men hvem laget Evas hjerne? Det gjorde Gud. Så dersom Gud var uærlig, så ville Eva ikke ha noen grunn til å stole på hjernen sin og sansene sine likevel. Det samme gjelder de menneskene som i dag forsøker å dømme Bibelen ved deres egen ufeilbarlige standard. Dette er umoralsk fordi det tester Gud (Matteus 4:7). Men det er også irrasjonelt fordi dersom Bibelen ikke var sann, så ville menneskene ikke ha noen god grunn til å stole på deres egne hjerner eller sanser som de bruker for å komme til en konklusjon om dersom Bibelen er sann eller ikke!
Hvordan skulle Eva ha reagert? Hun skulle ha innsett at Guds sannferdighet er en logisk forutsetning for at hjernen hennes og sansene hennes skulle være tilnærmelsesvis pålitelige. Så ved dyden av det faktum at hun var i stand til å forstå slangen korrekt (ved å bruke hjernen og sansene), så Gud være sannferdig. Derfor var det slangen som løy.
Gud forventer at vi skal tenke logisk ved å bruke hjernene våre og stole på sansene våre, men ikke for å dømme Ham og Hans perfekte Ord ved disse laverestående standardene. Han forventer at vi skal stole på Hans åpnbarte Ord som den ultimate standarden for å dømme alt annet. Husk at det er ikke hjernene våre som til syvende og sist dømmer Guds Ord; det er Guds Ord som vil dømme hjernene våre (Hebreerne 4:12).
Advertisements
%d bloggers like this: