12 november: Vær tilgivende

“Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”

Efeserne 4:32

Hvilken en myk trøst og hvilken hard overbevisning som finnes i dette verset! Først blir vi fortalt at Gud har, for Kristi skyld, tilgitt oss (dersom vi er blant “de trofaste i Kristus Jesus” som Paulus skriver til).

Han har ikke bare tilgitt oss, men Han har gjort det med vennlighet og ømhet i hjertet. Dette er ingen motvillig tilgivelse. Guds hjerte er ømt overfor oss. Hans kjærlighet overfor oss er ekte, og Hans tilgivelse er komplett.

Men dess mer vi undrer oss over den ufortjente og vennlige kjærligheten Gud har for oss, dess mer overbeviser vi oss selv ved den standard som her blir satt foran oss. Vi skal være vennlige, og ømhjertede, og tilgivende overfor andre på samme måte som Gud har vært vennlig, og ømhjertet, og tilgivende overfor oss.

Hvordan tilgav Gud deg? Ventet Han til du fortjente Hans tilgivelse? Fikk Han deg til å krype deg, tjene eller tigge for det? Ramser Han opp dine tidligere synder om igjen og om igjen for å bringe skam over deg? Ventet Han på at du skulle følge etter Ham, eller fulgte Han etter deg for å fremkalle helbredelse og gjenforening i ditt forhold til Ham?

Den overveldende læren fra Skriften — og spesielt første halvdel av Efesere — er at Gud søkte etter oss og tilgav oss i Kristus uten noen forbehold, eller kvalifikasjoner som skulle bli innfridd av oss. Vi burde derfor være like vennlige, ømhjertede og tilgivende overfor hveradre.


 

%d bloggers like this: