larshaukeland

Dag 4: Løftet opp av nåde

Les 2 Mosebok 3:1-15

“Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten.”

Jesaja 40:28

En av strofene til Satans hymne som villeder oss går slik: “Gud kan ikke hjelpe, selv om Han vil.” Jesaja 40:27-28 avslører denne løgnen og opphever den, som vi så i går.

Den andre strofen til Satans hymne går slik: “Gud kunne hjelpe, men ville ikke. Han nekter å gi meg rettferdighet. Jeg må hjelpe meg selv. Alt avhenger av meg.” Jesaja sier det samme i 40:27: Gud bryr seg ikke om min rett.

Hvorfor skulle Gud lande i reiret vårt med klørne kvesset klar til å gjenomborre oss og ignorere vår frykt og vår smerte? Den åndelig numme, døde eller arrogante personen har ingen peiling, men de som kjenner og tror på Skriftene ser svaret med ørne-klart blikk.

Syndene våre har sannelig gjort oss fortjent til Guds straffende lynbolter. Mens Israel i gamle dager ropte ut etter rettferdighet, at Gud skulle opprettholde deres “rettigheter”, så skjelver vi når vi tenker på den dommen vi med rette fortjener.

Og likevel har, ved undernes under, ikke den hvite, varme lynbolten fra Guds vrede truffet oss, men Jesus på korset sitt! Frelseren vår absorberte inn i seg selv den rettferdigheten som vi fortjente. Nå mottar vi endelig det som vi ikke har fortjent, vår Faders medfølelse og Hans nådegave av evig liv. To spor vitner om disse gavene i Jesaja 40:27-28:

• Herren… Det hebraiske navnet som Gud bruker når Han viser seg selv i dette Skriftstedet betyr, hovedsakelig, “den som får gode ting til å skje”. Dette navnet, som ble gitt til Moses under den brennende tornebusken (2 Mosebok 3), forutsa nasjonens redning fra slaveri i Egypt. Herren, den paktdannende, paktholdende Skaper-Gud, grep inn og griper fremdeles inn i dag på sine folks vegne.
• Min Gud… Skriftene bruker personlig pronomen alle steder for å beskrive vårt forhold til Gud. Jesus er ikke bare “en Frelser”; Han er min Frelser, din Frelser! Djevelen kjenner “en Gud”; du og jeg kan kalle Ham min Gud, vår Far, “vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær” (Salme 46:1).
  

TENK PÅ: Når jeg trenger noe, hvilken løgn faller jeg lettest for da – at min Gud ikke kan hjelpe, eller at Han ikke vil hjelpe? Hvor kommer denne løgnen fra?

BØNN: Min Frelser, min Gud… takk for at du alltid kan hjelpe meg… at du alltid ønsker å hjelpe meg… Lær meg å møte Satans løgner med dine sterke sannheter, spesielt sannheten om at…