larshaukeland

Vandrende katedraler

Alle trenger ikke dra til Paris for å se en av verdens største katedraler. For mange mennesker bor det store katedraler som vandrer rundt i nærmiljøet. De heter skilpadder.

Mange av oss har en eller annen besettelse som gjør oss glassaktige i blikket og får hjertet til p hamre litt ekstra. Noen samler på frimerker, noen bygger modelltog, noen er datanerder og noen har sitt eget lille område de er ekstra interessert i. Gordon Wilson er spesielt interessert i skilpadder. Da han studerte for å få sin doktorgrad, så studerte han boks skilpadder i fire år. Denne artikkelen bygger på informasjon fra Gordon Wilson. Kunnskapen her om skilpadder bare rører ved et fantastisk stort område av informasjon, men det skulle være nok til å se hvor fantastiske skilpaddene er sammensatt.

Til og med folk som ikke liker reptiler har ikke de samme følelsene overfor skilpadder. De stopper til og med opp for å se på dem når veiene deres krysses. Hva er det med skilpadder som er så spennende? Antakeligvis fanger de oppmerksomheten vår fordi skilpadder enten er enten vandrende tanks eller pansrede ubåter.

Til forskjell fra de fleste reptilene, som unngår fare ved å hjemme seg eller løpe vekk, så bærer skilpaddene med seg et beskuttende skjold og et hjem i samme konstruksjon. Intet annet virveldyr kan gjøre det samme. Et mobilt hjem krever spesiell arkitektur – ikke bare på innsiden, men på planen over hele kroppen.

Gordon Wilson sier at han foretrekker å tenke på skilpaddene som vandrende katedraler, templer som gir ære til Skaperens arkitekt kunnskaper, bygget lenge før Christopher Wren planla St. Paul katedralen i London.

LETT MEN STERK

Den første utfordringen ved å bygge en vandrende katedral er at den må være lett og sterk på samme tid. Hvilken nytte er et sterkt tak dersom den er for tung til å drasse på? Skilpaddeskjell er laget av spesielle ben som kalles osteodermer som vokser på innsiden og er en del av huden deres (et under alene). For å få maksimalt utbytte av vekten og minimalt med vekt, så er bena laget av en spesiell type ben som har mange åpninger i det (kalt svampaktige ben) som er klemt inn mellom to tynne lag av tett og kompakt ben.

Menneskelagde kupler mangler også solid materiale mellom det innvendige og utvendige taket fordi vekten ville belaste strukturen for mye. Istedenfor har de interne strusser (seler formet som triangler) som minimaliserer vekten og maksimerer styrken. Det svampaktige benet inni et skilpaddeskjell er liknende til å ha et system med strusser.

Designen er ikke bare lett og strek; den er også økonomisk for både arkitekter og skilpadder. Hvorfor øke kostnadene ved å bruke ekstra byggemateriale når taket kan bli like sterkt ved å bruke en brøkdel av materialet?

LASTBÆRENDE NØKKELSTENER

Tusener av år før romerne mestret kunsten i å bruke nøkkelstener for å bære buenes vekt, så lagde Gud spesielle ben (kalt nevrale ben) for å utføre en liknende rolle i skilpaddens øvre skjell (ryggskjoldet). Disse bena presser skjellveggene sammen. Som resultat kan en skilpaddes skjell klare stort press – som eksempelvis en ku som tramper på den – uten på sprekke.

STØTTENDE SPERRER

Skilpaddens ribben går ut i ganske så rette vinkler fra ryggvirvlene, akkurat som sperrene er festet til den øverste bjelken på et hus. Men siden ribbena er bøyd, så likner hele strukturen mer på et tak av en katedral, kalt hvelvet ribben (mens vanlige hjem har rette, triangulære tak).

RIGIDE MEN FLEKSIBLE SØMMER

Disse mobile hjemmene har litt ekstra design som du ikke finner i katedralene som gir dem ekstra fleksibilitet liknende til det man finner i dagens jordskjelv-sikre bygninger. De polygon-formede (mangekantede) bena (osteodermer) i skilpaddeskjellene er satt sammen som puslespillbiter. Sømmene mellom disse bena, kalt sting, fungerer som ledd på et fortau. Når jorden beveger seg, så sprekker sementen langs sømmene istedenfor i midten av firkantene. Noen bygninger i jordskjelvrammede strøk har imitert denne strukturen som først har blitt funnet i skilpadder.

Pannekakeskilpadden i Sahara, Afrika vinner prisen for de mest fleksible stingene bland landskilpaddene. Den kan presse seg inn i trange sprekker i fjellknauser (kalt kopjes) for slippe unna jegere som eksempelvis mungoer. Skjellet dens er så føyelig at skilpadden kan forme seg etter hvilket som helst tilgjengelig rom.

INTERNE SIDESTØTTER

Lekre katedraler har eksterne (utvendige) sidestøtter, kalt flyvende sidestøtter, som bærer vekten av taket fra utsiden av bygningen. Dette frigjør ekstra rom på innsiden siden bygningen ikke trenger tunge, innvendige søyler for å holde taket oppe. Skilpaddene har ikke eksterne sidestøtte, men de har noe liknende: sidestøtte liknende fortykninger på de interne veggene som støtter den buede ryggskjoldet.

TOVEIS VINDEBRO

Du har kanskje ikke tenkt på det som en arkitekt design, men boks skilpadder har også en toveis vindebro akkurat som en hadde i de gamle borgene. Denne unike vindebroen har to åpninger (foran og bak), begge regulert av samme hengsel på bunnskjellet (plastronet). Når det er lukket, så passer dørene så perfekt sammen at sømmen er mye trangere enn dem på en førsteklasses bildør.

Selv om du er en lekmann som aldri har studert reptiler eller katedraler, eller en veltrenet arkitekt eller ingeniør, så burde skilpaddens skjelldesign inspirere, fascinere og overraske. Denne lille artikkelen skraper så vidt overflaten av de intrikate designene man finner i skilpaddene helt ned til mikroskopnivå. Der er over 300 forskjellige skilpadde arter, og vher eneste en har forskjellige nyanser av design tilpassing. Du trenger ikke være en nerd for å sette pris på det fantastiske håndverket som Skaperen har gjort, selv om nerder kan være nyttige når noen trenger å skrive om det.

—

(FREMDELES UNDER KONSTRUKSJON)