Vers 29
“Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være til føde for dere.“
1 Mosebok 1:29
Herren Gud sørger for alle sine. Formålet med plantene og trærne som Gud plantet i Edens hage, var å forsørge mat for sine favorittskapninger. Som salmisten sa i Salme 136:25: “han som gir føde til alt kjød – for hans miskunnhet varer til evig tid.” Dette impliserer at frukten og grønnsakene også var til å mate dyrene. Som tidligere nevnt, var alle på denne tiden planteetere – vegetarianere.
Det er to elementer som har spilt inn på dette faktum: For det første var det trolig mye mer næring i markens grøde før syndefloden skjedde. Det var ikke nødvendig for menneskene å ete kjøtt på denne tiden. For det andre var dette også før syndefallet. Det fantes ingen lidelse og død før synden kom inn i verden.
Ett av skriftstedene som indikerer at Herren bryr seg om dyrene, finner vi i boken til profeten Jonas. Da Jonas kom med sitt budskap til ninevittene om at Gud skulle ødelegge byen om 40 dager, så angret innbyggerne syndene sine. I bokens siste vers sier Gud: “Skulle jeg da ikke ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det var mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre – og dertil en mengde dyr.” Salme 104:14 sier at Herren får gresset til å gro fram for at dyrene skal få mat. Gud tar vare på alle skapningene sine, og har lar det regne både på de rettferdige og de urettferdige (Matteus 5:45).
Menneskene ble først tillatt å spise kjøtt etter syndefloden (1 Mosebok 9:3). Vi vil se på dette når vi kommer til disse versene i Kapittel 9. Dette er en annen tid da jorden var blitt forbannet, noe som også må ha inkludert både grønnsaker og frukter som vokser ut av jorden.
Nå som vi ser hvordan Gud sørger for sine egne, at de skal ha mat å spise, kan vi ta med to skriftsteder fra Nye Testamentet om dette også. For det første, så lever vi i dag ikke bare av fysisk mat, men også av åndelig mat, slik at vi kan vokse både fysisk og åndelig (Matteus 4:4). Det andre poenget er at dersom vi tilhører Herren — er Guds barn — så skal vi ikke frykte for at vi skal sulte (Matteus 6:25). Herren vet at vi trenger føde, og Han vil sørge for at vi får det. Han har sørget for at det er nok mat til alle, f.o.m. 1 Mosebok 1:29. Det er nok mat til alle i verden i dag også, det er bare vi mennesker som ikke er flikne nok til å fordele maten.
larshaukeland 