Vers 4a

“Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt.”

1 Mosebok 2:4a

Dersom du leser i Bibelen din, så vil du kunne registrere at det som står ovenfor bare er halve Vers 4. Dette er gjort med vilje ettersom Vers 4a peker tilbake mot det som allerede er skrevet. “Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt” er overskriften til 1 Mosebok 1:1-2:3, bare at det står på slutten istedenfor på begynnelsen. Dette er hva vi nettopp har lest, skapelsesberetningen. Etter dette følger menneskehetens historie.

Da Bibelen ble skrevet hadde den verken kapittel eller vers. Noen av bøkene var også forskjellige, for eksempel var 1 Samuel og 2 Samuel en bok, 1 Kongebok og 2 Kongebok var en bok, og det samme gjalt også 1 og 2 Krønikebok. Først på 1200-tallet ble Bibelen inndelt i kapittel og vers. Den engelske Bibelen har til og med på noen steder en annen versinndeling enn den norske Bibelen, og det finnes noen kapitler som har forskjellig lengde i den engelske kontra den norske versjonen. Det er imidlertid viktig å vite at disse forskjellene er ikke så mange, og at inndelingen ikke var en del av de inspirerte orginalskriftene likevel.

Grunnen til at jeg personlig ville ha delt inn 2:4 i to vers, eventuelt startet Vers 5 med Vers 4b, er på grunn av det hebraiske ordet “toledoth” (eller “toladah“, avhengig av hvilken transliterasjon man bruker – det gamle hebraiske språket hadde som kjent ingen vokaler). Dette ordet brukes flere ganger i 1 Mosebok; 2:4, 5:1, 6:9, 10:1, 11:10, 11:27, 25:12, 25:19, 36:1, 36:9 og til slutt i 37:2. I den norske Bibelen blir ordet oversatt som “hisorien”, “boken”, “slekter”, “ettetavle” eller “ett“. I den engelske Bibelen (King James Version) blir det alltif oversatt “generations”. Ordet betyr “familiehistorie” eller “opphav”, med andre ord “historie om opphav” dersom en setter alt sammen.

Mange tror at “toledoth” eller “toladah” markerer betynnelsen av en historie, og vi skal se nærmere på dette etter hvert. Dette har fått enkelte til å uttale seg om at det finnes to skapelseshistorier i Bibelen, en i 1 Mosebok 1:1-2:3, og en i 1 Mosebok 2:4-25. Noen hevder også at de er skrevet at to forskjellige forfattere, selv om de fleste tradisjonelle kristne gir Moses æren av å ha skrevet alle Mosebøkene, og derfor har de fått de navnene de har i den norske Bibelen. Dersom en gir “toladah” en “tilbakevirkende kraft”, så kan man si at 1 Mosebok 2:4 sier at det som står skrevet tidligere er historien om universets opphav, og at 1 Mosebok 5:1 — neste gang ordet brukes — markerer det som ble skrevet tidligere som historien om Adams families opphav. Denne historien dekker så Adams historie fra 1 Mosebok 2:4b opp til 1 Mosebok 5:1. Dette er Adams historie, og berører bare skapelseshistorien indirekte. Den skal ikke erstatte den eller forandre den. Den omhandler ikke hele skapelsesprosessen, men bare det som er relevant for Adam og hans etterkommere.

Til slutt kan det nevnes at enkelte tror at “toladah” refererer til nedskrevne bøker, som i 1 Mosebok 5:1 hvor det står:”Dette er boken om Adams ett“. De som tror på evolusjon mener at språket har utviklet seg langsom, og at menneskene i urtiden ikke hadde lært seg å skrive. En tror at det først har skjedd i Mesopotamia rundt år 3000 f. Kr. Man tror også at det første skriftspråket var mye somboler og tegninger som forklarte forskjellige konsepter. Dette ville i så fall passe med de gamle ideene om at Bibelens historier ble verbalt fortalt videre fra generasjon til generasjon, ofte over et leirbål inne i en hule.

Denne forklaringen tar ikke hensyn til loven om at alt går fra orden til kaos, arme blir til kulde, og ting går etter hvert til grunne eller blir ubrukelige. Tenk at Gud hadde nettopp skapt menneskene, og de var i begynnelsen feilfrie. Tenk at de kanskje var mer intelligente enn oss, og kunne bruke mer av hjernen enn hva vi kan i dag. Tenk på at Adams etterkommere, som levde før syndefloden, kunne bygge byer (4:17), spilte harpe og fløyte (4:22), og lagde redskaper av kopper og jern (4:22). Tar man i betraktning menneskenes lange levetid på denne tiden, så kan vi se at Adam fikk oppleve alt dette. Vet vi så skråsikkert at de ikke hadde lært seg skrivekunsten?

En teori går ut på at Adam skrev ned noe av 1 Mosebok, og etterkommerne hans skrev ned andre manuskripter. Dersom de gjorde dette, og oberleverte dem til sine etterkommere, så kan Moses ha hatt noen grove manuskripter å jobbe ut ifra. Det er selvsagt ikke noe vi kan bevise per i dag, men det er en artig teori. Det viktigste er at Moses skrev ned omtrent alt vi leser i Mosebøkene — åpenbart med unntak av beskrivelsen av hans egen død. Dette kan Josva enkelt ha lagt til før han startet på sin egen bok. Mosen hadde nær kontakt med Herren Gud, og vi går ut ifra at Moses har blitt inspirert av Gud til å skrive akkurat det han skrev, ja han dikterte av og til Gud ordrett, og de ti bud skrev jo Israels Gud med sin egen finger.