Hvor mye vet Gud om fremtiden?

Image result for future illustration

Guds kjennskap til fremtiden er ikke noe lite emne for teologisk debatt. Det er sentralt for håpet vårt for evig liv.

I en frafalt verden fylt med død, lidelse og naturkatastrofer, lever mange i smerte, usikkerhet og håpløshet. Naturlig nok stiller folk seg spørsmål. Kan jeg ha håp i en verden som virker så usikker? Vil det komme en dag når død og lidelse vil slutte å eksistere?

De kristne har svar. Lidelse og død skjer på grunn av Adams synd (1 Mosebok 2:16-17, 3:19, Romerne 5:12, 8:19-22), men Guds Ord gir oss håp og sikkerhet om at en dag vil Herren svelge opp døden for alltid og tørke bort enhver tåre (Jesaja 25:8, Johannes åpenbaring 21:3-5) på grunn av hva Kristus oppnådde for oss på korset (Kolosserne 1:20).

Sikkerheten vår om fremtiden kommer ikke ut av den tynne luften. Den er basert på det faktum at Gud ikke bare kjenner til hva som skal skje i fremtiden men har avslørt nøkkelhendelsene til oss slik at vi kan ha ett trygt håp. Dessverre har noen ledende pastorer og teologer i de siste år utfordret ideen om at Gud har uttømmende kjennskap til hendelser i fremtiden (en ide kalt “åpen teisme”).

Troende trenger å gjenkjenne dyrebarheten til denne bibelske sannheten om Guds allvitenhet. Gud hevder tydelig å ha presis kjennskap til hendelser i fremtiden som en av de største bevisene på at Han er den ene og sanne Gud. Det viser ikke bare at vi kan stole på Ham, men også at Han har total kontroll på alle ting.

Denne sannheten gir den kristne sikkerhet i Guds løfter om en fremtid fylt med sikkerhet og håp. Enda viktigere enn ett sikkert løfte å holde fast til er kanskje at det gir oss ett overbevisende budskap å proklamere til de som ikke har noe håp.

SKAPELSENS GUD VERSUS FALSKE GUDER

La oss begynne med å ta ett nærmere øyesyn på en av de mest forståelige bibelskriftstedene som diskuterer Guds kjennskap til fremtiden. Den finnes i boken til profeten Jesaja, som tjente for nasjonen Israel og Juda flere århundrer før Kristus (740-690 f.Kr.).

I Jesaja 40-45, i det som ofte blir kalt testingen av falske guder (se Jesaja 41:21), kaller Gud Israel til dom for sin avgudsdyrkelse. Nasjonen Israel dro i eksil på grunn av at de hadde blandet hedenske guder med tilbedelsen av Gud (Jesaja 40:19, 41:7, 42:17, 45:16-20).

Jesaja beskriver avgudsdyrkelse som “dårskap” fordi der bare er en Gud og foruten Ham er der ingen andre guder, så det er dumskap å stole på andre guddommer (Jesaja 43:11, 44:6, 45:5). Mer til poenget, der finnes ingen andre guder fordi egenskapene som skiller Gud fra alle andre guddommer er skapelsen (Jesaja 40:28, 42:5).

Enda viktigere er aspektet av Hans natur som Skaper som viser Ham til å være den ene sanne Gud i Hans kunnskap til fremtidige hendelser.

GUDS KJENNSKAP TIL FREMTIDEN OG TESTINGEN AV FALSKE GUDER

Guds kunnskap til fremtiden er viktig fordi det er ett fundamentalt aspekt av Hans karakter og ett grunnlag for profetiene. I Jesaja 41 hevder Gud at Han alene har kontroll over verdens historie (41:1-20). Likevel, fordi gudene til de andre nasjonene har liknende hevdelser, var det nødvendig å gi bevis. Så “Jakobs Konge”, som Gud kaller seg selv i dette skriftstedet, utfordrer gudene til de andre nasjonene til en test: å forutsi en hendelse og så erklære resultatet.

“Kom og legg saken fram! sier Herren. Kom med bevisene! sier Jakobs konge. La dem komme og fortelle oss hva som skal skje. Fortell oss om de første ting så vi kan legge merke til dem og vite hvordan det ender! Eller la oss få høre hva som skal komme. Fortell om fremtidstegnene så vi kan vite at dere er guder! Gjør bare noe, godt eller ondt, så vi sammen kan se det og bli redde!” (Jesaja 41:21-23).

Disse versene avslører mange ting om Guds natur og Hans formål i verden, ikke bare om fremtiden, men også om fortiden. Det er ikke bare at Han vet hva som har skjedd og vil skje, men Han vet alt om hvorfor det skjedde.

Før utfordringen av nasjonenes guder om deres kjennskap til fremtiden, spør Gud dem først om de kan “fortelle om de første ting så vi kan vite hvordan de ender.” Historikerne kan ofte fortelle deg om hva som skjedde i fortiden, men veldig ofte kan de ikke fortelle hvorfor det skjedde. Det er en ting å kjenne til faktaene; det er noe helt annet å vite grunnen til faktaene. Bare den sanne Gud kan fortelle deg hva som skjedde i fortiden og hvorfor.

Gud utfordrer så nasjonenes guder til å fortelle “hva som skal komme”. Avgudenes nytteløshet er at de ikke kan fortelle fremtiden (eller fortiden) slik som den ene og sanne Gud kan. Jesaja profeterte at Gud ville bruke Kyros, den fremtidige kongen av Persia, til å hjelpe med å gjensamle den trofaste resten av Israel tilbake landet ett og et halvt århundre før gjensamlingen skjedde (Jesaja 44:24-28). Han identifiserte den fremtidige kongen ved navn (44:28).

Jesaja kunne profetere dette fordi han tjente den sanne Gud, som har uttømmende førkunnskap til fremtidige hendelser (Jesaja 44:6-8). For de falske gudene, derimot, var dette umulig (Jesaja 41:26). Gud forutsa fremtiden slik at når det Han hadde sagt skulle skje skjedde, så innså folket Hans at Han, til forskjell fra gudene til de andre nasjonene, var den ene sanne Gud.

Gud bruker profetier igjen i Det nye testamentet av samme grunn, å bevise at Han er den Han sier Han er. I Johannes 13:19 profeterte Jesus om forådelsen av Ham til disiplene sine: “Nå sier jeg dette til dere før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at Jeg er.” Han gjorde dette slik at når det skjedde ville det hjelpe dem å vite at Han var Gud. (Der er gode bibelske grunner til å konkludere frasen “jeg er”, ego eimi, er en referanse til “Jeg er Jehova” i Jesaja 43:10, som oversatt i den greske Septuaginta.”

Formålet med forutsigende profeti er å vise at Gud guider menneskenes historie for å oppnå sine formål. Så når folk benekter Guds uttømmende kjennskap til hendelser i fremtiden, så gjør de Han til en guddom som ikke er noe bedre enn de andre nasjonenes guder.

Bare den ene sanne Gud kan erklære begynnelsen fra enden og oppnå alle sine formål. Om Gud likevel ikke har noen uttømmende kjennskap til fremtiden, hvordan kunne Han da skille enden fra begynnelsen (se Jesaja 46:8-10)?

Fordi Gud er allvitende kan vi hvile med sikkerhet på Hans løfter om en ny himmel og en ny jord hvor der ikke lengre vil være død og lidelse (Jesaja 65:17-25). Men hvordan kan de som avviser Guds kunnskap om fremtiden være sikre på disse tingene?

Skriftene presenterer klart Gud som å vite alt om fremtiden. Han kjenner til den fordi Han skapte og overser alle ting i henhold til Hams egen vise plan. I en verden fylt med død, lidelse, usikkerhet og håpløshet kan vi nå være sikre på en sikker fremtid fordi Guds karakter i skapelsen garanterer det, og Hans kjennskap til hendelser i fremtiden betyr at ingenting vil overraske Ham.

 

JA, GUD KJENNER TIL FREMTIDEN

“Husk de første ting fra gammel tid! For jeg er Gud, og ingen annen, jeg er Gud, og ingen er lik meg. Fra begynnelsen forteller jeg slutten, å forhånd forteller jeg det som ikke har hendt. Jeg sier: «Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.»” (Jesaja 46:9-10).

“For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp” (Jeremia 29:11).

“Herrens råd står fast for alltid, hans hjertes planer fra slekt til slekt” (Salme 33:11).

“Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut” (Salme 139:4).

“Det er mange tanker i menneskehjertet, men det er Herrens vilje som skjer” (Salomos ordspråk 19:21).

“Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme” (Johannes 16:13).

“For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt” (1 Johannes 3:20).

“I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje” (Efeserne 1:11).

“For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem” (Efeserne 2:10).