Del 1: “Akkurat passe” for liv

Vi er bare en av millioner av planeter hvor det er mulig at liv kan eksistere. Du hører denne påstanden oftere og oftere. Ikke tro på den! Til og med de beste planetene som en har funnet så langt er ikke i nærheten av minstekravene, og listen er lengre enn du tror.

Et kraftig motiv driver den pågående og dyre søken for liv på andre planeter. Dersom livet er unikt for jorden, så gjør det planeten vår spesiell og impliserer en Skaper. Men denne tanken repellerer (bortstøtes) av den ikke-kristne tankegangen. Dersom livet oppstod naturlig slik som de tror, så skulle vi forvente å finne liv på mange andre planeter i universet.

Håpene om å finne liv innen vårt eget solsystem har blitt knust så langt, men det har ikke minsket det astronomiske iveren. I 2009 lanserte NASA Kepler teleskopet – til en pris av over en halv milliard dollar – for å overvåke 145 000 stjerner så en kunne finne bevis for planeter i bane rundt disse. Resultatet var overveldende: over 3 500 kandidater ble identifisert i Keplers lille undersøkelse. Likevel kunne Kepler bare oppdage en liten brøkdel av planeter som gikk i bane rundt stjernene de hadde satt søkelyset på. Ved å korrigere for dets begrensede utsikt og utvide resultatet til andre stjerner, så kunne forskerne beregne hvor mange planeter som eksisterte. Melkeveien vår alene kan muligens ha så mange som 100 milliarder stjerner.

Til tross for store forventninger, så har undersøkelsen bekreftet det solsystemet vårt allerede har fortalt oss – at borte er bra, men hjemme er best.

HVA ER EGENTLIG LIV?

I flere tiår har evolusjonistene trodd at livet oppstod i en varm, konfertabel vanndam – den typen miljø hvor livet trives her på jorden i dag. De måtte imidlertid skifte mening når de oppdaget de harde forholdene på andre planeter. Flere romsonder har vist hvor fiendtlige forhold Mars og andre planeter har, men det er mange som ikkr har gitt opp.

Over de siste 30 årene har vitenskapsmenn funnet noe som synes å være en spore av håp. Ekstremofiler er organismer som klarer å overleve i jordens mest ekstreme miljøer, slik som høye temperaturer og hydrotermiske undervannskilder, det høye trykket dypt inne i steinene, og kalde og mørke vann som er begravet under arktisk is. Nå tror mange vitenskapsmenn at livet startet på slike fiendtlige plasser.

Håpet er at isolerte steder på andre planeter som eks. Mars kan inneholde organismer slik som på jordens mest ekstreme steder. Liknende argumenter eksisterer også når det gjelder noen av Jupiters og Saturns måner hvor vann i væskeform muligens kan eksistere langt under overflaten. Siden vann i væskeform ser ut til  å være en nødvendig ingrediens for liv, så er den evolusjonistiske tankegangen at livet antakelig utvikler seg der det finnes vann i væskeform.

Legg likevel merke til hvor lavt lista er lagt. Ikke-kristne astronomer leter faktisk ikke etter liv, men etter steder der liv kan eksistere rent teoretisk. Selv det bare minimum – de rette forholdene for vann i væskeform – har vist seg å være meget vanskelig å finne.

Bibelske kreasjonister har lagt lista mye høyere. Guds Ord refererer til dyr, ikke planter eller mikroorganismer, som “levende ting”. Og de grunnleggende behovene for dyreliv er nesten endeløse. Dette forandrer ikke det faktum at ekstramofiler er fantastiske skapninger på deres egen måte, med spesiell design som gjør dem istand til å overleve i fiendtlige forhold som ville ha tatt livet av alle andre former for liv på jorden. (Så mye for å gjøre det enklere for å forklare miraklet om evolusjon.)

Noen vitenskapsmenn har innført et nytt uttrykk, exobiologi, for å referere til studie av liv utenfor jorden. Mange konferanser og oppgaver har blitt dedikert til exobiologi, selv om det finnes intet bevis på at det finnes liv på andre planeter.

HVILKE PLANETER KAN HA LIV?

Astronomer har lenge spekulert at planeter kan eksistere utenfor solsystemet, men den første exoplaneten ble oppdaget for bare 20 år siden. I dag finnes det nesten 1000 bekreftede exoplaneter. (Kepler teleskopet har funnet over en fjerdedel av disse, og de vil ganske sikkert finne flere ettersom tiden går.) Likevel er oppdagelsen av disse exoplanetene indirekte, og vi vet ikke noe om disse planetene utenom hvor store de er og hvor langt de er fra stjernene sine.

Selv om denne informasjonen er minimal, så er det nok til å vise at flesteparten av disse planetene ikke oppfyller de mest grunnleggende kravene til en ekstremofil-vennlig planet.

Akkurat riktig distanse (ikke for varmt eller kaldt)

Siden det er helt nødvendig for liv at det finnes vann i væskeform, så har astronomene definert det som kalles “beboelige soner” rundt andre stjerner. Den beboelige sonen er et smalt område i rommet rundt en stjerne hvor det er mulig å ha vann i væskeform på planetens overflate. Dersom planetens bane kommer nærmere stjernen enn den beboelige sonen, så vil planeten bli for varm til å inneholde vann i væskeform. Og om planeten kommer for langt vekk fra stjernen, så vil alt vannet (dersom der er noe vann i det hele tatt) fryse til is.

Dette er akkurat slik som det er i vårt solsystem. Venus er for nært solen, og derfor dar den ikke noe vann i væskeform. Mars er for langt borte, og derfor er vannet der for det meste frosset. Men jorden er i midten av solens beboelige sone. En stjernes beboelige sone er veldig smal, og det er er meget få exoplaneter som så langt har blitt oppdaget innenfor deres stjernes beboelige soner.

Akkurat riktig masse (for å holde riktig atmosfære)

Bare å være i den beboelige sonen er ikke nok. Jordens måne er også i den beboelige sonen, men den er helt steril. Problemet er at månen har for liten masse (og derfor for lite gravitasjon) for å holde på nok atmosfære. Vann i væskeform kan ikke eksistere i et vakuum i rommet, og heller da ikke på månen. Men om en planet er for stor, så beholder den feil type atmosfære , slik som giftige og lettere gasser på Jupiter. For at en planet eller måne skal kunne inneholde liv, må den ha akkurat passe masse (eller størrelse).

Akkurat riktig oppbygning 

Rett avstand fra solen og rett masse er fremdeles ikke nok. Selv om jordens måne hadde hatt nok masse til å holde på atmosfæren slik som på jorden, så ville det ikke kunne eksistere liv der. Månen mangler mange av de nødvendige elementene som finnes på jorden, slik som for eksempel jern.

EKSEMPELET GLIESE 581g

Astronomene har funnet noen få exoplaneter som ser ut til å være i de beboelige sonene til deres respektive stjerner. Men etter at massemedia har ropt ut med basunstemme om hver oppdagelse som muligens kan produsere liv, så har hver av disse funnene stille blitt tæret bort. For eksempel, i 2010 annonserte astronomene oppdagelsen av Gliese 581g i bane i den beboelige sonen rundt stjernen sin. I nyhetsoppslagene som fulgte ble tre livstruende problemer totalt ignorert.

Ustabil bane (varierende temperatur)

Et problem er at denne planeten følger en elliptisk bane som ofte tar planeten for nær og for langt vekk fra stjernen dens. Dette vil lage store forskjeller i planetens flate temperatur.

Ingen rotasjon (kok-eller-frys syndrom)

For det andre er stjernen svak, så planetens bane er veldig nær stjernen. En slik nær bane produserer antakelig synkronisert rotasjon på planeten. Dette betyr at en side av planeten alltid vender mot stjernen mens den andre siden alltid vender bort. Dette vil resultere i at en side av planeten vil stadig være veldig varm mens den andre vil være frossen hele tiden.

Variabel stjerne styrke (varierende stråling)

For det tredje er Gliese 581 en variabel stjerne som betyr at den varierer i styrke. Dette kan ha en ødeleggende effekt på livet. Temperaturen på planeten forandres ettersom stjernen varierer i styrke. Videre er forandringer i stjernens styrke antakelig forbundet med sterke magnetiske felt, noe som muligens kan produsere skadelig stråling.

Vi må ta alle disse faktorene i betraktning i tillegg til den beboelige sonen når vi diskuterer om en bestemt planet kan være istand til å inneholde liv. Vi trenger også å ta i betraktning astronomens pålitelighet når det gjelder indirekte beviser for slike fjerne objekter. Videre undersøkelser har satt spørsmålstegn ved om Gliese 581g i det hele tatt eksisterer.

Astonomer har bare funnet en håndfull andre planeter i deres såkalte beboelige soner, og Fliese 581g er en av de mest lovende. Dersom vi antar at disse andre planetene eksisterer, så kommer de alle til kort på flere områder. Det vanligste problemet er at mesteparten er mye, mye større enn jorden. Disse “super jordene” har trolig feil atmosfære oppbygning til å inneholde liv. Men ikke-kristne vitenskapsmenn har ikke gitt opp håpet mens de tankeløst fortsetter å søke etter den neste unnvikende planeten som rent teknisk kan inneholde ekstremorfisk liv.

Skapelses modellen foreslår at bare jorden alene inneholder liv.Vi tror at livet ikke oppstår naturlig, men at det bare eksisterer der som Gud har valgt å skape det. Kunne Gud ha skapt liv andre steder? Selvsagt kunne Han det, men det er ikke spørsmålet. Spørsmålet er om Han har valgt å gjøre det. Gud skapte jorden til å bli bebodd (1 Mosebok 1, Jesaja 45:18). Vi og planeten vi lever på er guddommelie skapninger, og det gjør oss unike.

Dersom Gud skapte liv på andre planeter, så reiser det opp kompliserte spørsmål om Fallet og Forbannelsen. Romerbrevet 8:22 forteller oss at hele kosmos lider fra effektene av Fallet og Forbannelsen, så ville Adam ha spredd sin død til andre planeter? Skapte Gud sansende skapninger på andre planeter? Dersom de har sjeler, trenger de frelse? Må isåfall Jesus bli født og dø på andre planeter også?

Bibelen setter mennesket i senter for Guds oppmerksomhet, så vi kan være ganske sikre på at ingen utenomjordiske skapninger er skapt i Guds bilde slik som vi er. De ville ikke være målet for Guds nådefulle frelse gjennom døden på Hans unikt enefødte Sønn, Jesus Kristus.

På en annen side må det evolusjonistiske verdenssynet annta at livet oppstår naturlig hvor som helst hvor forholdene er passende. Men hva sier de vitenskaplige data? Av de åtte planetene i vært solsystem er det bare en, jorden, som kan ha liv. Av de nesten 1000 ekstrasolare planetene er det bare noen få som teoretisk sett kan inneholde liv. Og til og med disse er ekstremt tvilsomme, noe som jeg håper vil komme frem i de tre siste delene av “Borte bra, men hjemme best”.

Så langt har søken etter liv på andre planeter stemt bra med forutsigelsene til skapelses modellen, mens den ser ut til å motsi det evolusjonistiske verdenssynet. Jorden har uendelig med fantastiske egenskaper, ikke minst når det gjelder de to “store lysene” – solen og månen – som på en helt unik måte viser Skaperens perfekte forsørging for liv på jorden.

Kommer snart:

Del 2: Ikke bare en annen stjerne

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: