Profetenes røster

HVORFOR MÅTTE JESUS KOMME?

«Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profeteneHebreerne 1:1

Selv om du ikke leser jevnlig i Bibelen har du sikkert fått med deg at den er delt i to deler – Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Det gamle testamentet starter med skapelsen av universet og slutter cirka 400 år før Jesu fødsel. Det nye testamentet starter ved Jesu fødsel og går frem til en kommende evighet når menneskene skal havne på ett av to steder; i himmelen med Jesus eller i helvete med djevelen.

I Det gamle testamentet fortalte Guds budbringere – profetene – at Gud skulle sende en Frelser for å redde en verden som var frafalt i synd. Grunnen til dette var at kronen på Guds skaperverk – menneskene – ble gitt en fri vilje, og de valgte å følge sine egne lyster istedenfor å følge Guds vilje. Adam og Eva spiste den forbudne frukten, og på grunn av Adams synd har alle blitt født med noe vi kaller «arvesynd». Den første Adam brakte synden inn i verden, og Den andre Adam (Jesus) skulle komme med frelsen slik at menneskene kunne bli gjenforent med sin Skaper.
Da Gud Herren satte Adam og Eva i edens hage for å ta seg av hagen og leve av den, så sa Han at den dagen de spiste av det forbudte treet ville de dø (1 Mosebok 3:3). Hvorfor falt de ikke død om på bakken da de spiste denne frukten? De begynte å dø på denne dagen, og de fikk en begrenset livslengde på grunn av hva de hadde gjort. Men det var på det åndelige planet at Adam og Eva døde på flekken.

Du har kanskje hørt at vi mennesker består av kropp, sjel og ånd? Hvordan du definerer disse tre delene av mennesket varierer, men også Bibelen bekrefter dette. I 1 Korinterbrev 15:44 skriver Paulus: «Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp.» Kroppene våre er en rent fysisk kropp som vi lever i og oppfatter verden rundt oss i. Den er ikke vanskelig å forstå i det hele tatt. Vanskeligere blir det når vi snakker om sjel og ånd.

I 1 Mosebok 2:7 står det at mennesket ble til en levende sjel etter at Gud blåste livets ånde inn i det. Dette har fått noen til å mene at vi ikke er kropp, sjel og ånd, men kropp og sjel-ånd. Sjelen blir oftest satt i sammenheng med bevisstheten. Mange kaller det personligheten vår. Det er det usynlige vi bærer med oss som gjør oss til enkeltindivider. Våre tanker og meninger, interesser og evner. Et problem med begrepet «ånd» er at mange bruker dette ordet om det samme som en beskriver «sjel» med. Det er denne delen som gjør menneskene til åndelige skapninger.

Bibelen er derimot klar på at disse begrepene har bestemte betydninger. I Hebreerne 4:12 leser vi «For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.» Det hentydes her at sjel og ånd ikke er det samme, men kan adskilles i Bibelen. Sjelen er det som gjør oss levende i så måte. Vi får liv – bevissthet. Denne bevisstheten får vi når vi blir dannet i mors liv, og den skal ifølge både Bibelen og andre religioner leve videre etter at kroppene våre har opphørt. Den hinduistiske reinkarnasjonen tror på «sjelevandring» – at sjelen lever videre og blir gjenfødt i andre mennesker. Bibelen sier at sjelen går til himmelen når vi dør. Noen sier på en fin måte at kroppen er sjelens tempel, og at når en person dør drar sjelen videre til til sin endelige destinasjon. Vi vil være klar over hva som skjer med oss. Vi vil kunne møte igjen andre sjeler som vi har kjent tidligere.

Hva så med menneskets åndelige del? Det er en del som gjør oss i stand til å ha fellesskap med Gud. “Åndelig” blir ofte likestilt med “religiøs” i norsk dagligtale. Til og med i følge “holismen” innenfor helsefag består menneskene av en åndelig dimensjon. Denne åndelige delen av mennesket var det som døde momentant da Adam syndet og spiste den forbudne frukten. Adams åndelige del ble fylt av synd, og han kunne ikke være nær Gud lengre. Både han og Eva ble kastet ut av Edens hage, og på samme måte er vi mennekser i dag født med et tomrom inni oss. Et sted dypt inni oss hvor Gud skulle ha vært. Dette tomrommet forsøker vi å fylle med alt mulig rart og syndig ettersom vi tror at denne åndelige delen er til for å glede eller tilfredsstille oss. Det vi fyller tomrommet vårt med kan bare tilfredsstille oss midlertidig. Når vi tar imot Kristus og blir kristne, så blir denne delen av oss gjort levende. da kan vi ha den rette forbindelsen med Gud og bli åndelige mennesker.

Gjenforeningen mellom Gud og mennesker er blitt muliggjort på grunn av Jesus. Dersom Jesus ikke hadde kommet til jorden for å dø på korset, så kunnne dette ikke ha skjedd. For at vi skulle kunne bli tilgitt syndene våre måtte en syndløs dø i vårt sted.

DEN FØRSTE PROFETIEN OM KRISTUS

Da Adam og Eva falt i synd – noe vi ofte kaller “syndefallet” – så hadde Gud en dom over djevelen som lurte dem, en dom over mannen som var ansvarlig, og en dom over kvinnen som lot seg bli lurt. Men gud hadde også et lysspunkt. I 1 Mosebok 3:15, når Herren snakker til slangen, sier Han: “Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.

Der er greit nok at Gud vil sette fiendskap mellom kvinnen og djevelen, men når vi begynner å snakke om ætt, så blir det hele litt mer komplisert. Slangen – djevelen, satan, Lucifer – har som denne verdens gud ikke bare falne engler – demoner, onde ånder – med seg, men han er også lederen av alle onde mennekser som følger etter ham og gjør onde gjerninger. Når det gjelder kvinnen er det litt mer å ta i betraktning. Hva menes med kvinnens ætt? Tradisjonell fortolkning av Bibelen leder mot hovedsakelig tre forskjellige teorier her; kirken, Maria eller Kristus.

En fortolkning av denne teksten bygger på den greske oversettelsen av den hebraiske teksten i Det gamle testamentet kalt Septuaginta. Her blir “ætt”, på engelsk “seed” (“frø?” oversatt som “sperma”, ett ord som oftest brukes om mannen, ikke om kvinnen. Dette blir tatt til å bety “kvinnens sperm” ettersom Josef ikke var far til Jesus, men Maria ble “overskygget” av den Hellige Ånd . Jomfrufødselen er noe som bare brukes om Kristus, selv om noen påstår at djevelen i sin uhellige treenighet også vil produsere en jomfrufødsel der satan er far til et bestemt barn, og ikke noe menneske. “Kvinnens sperm” eller “sæd” er imidlertid ikke noe avgjørende element for den videre analyse av den overforstående teksten.

Det viktigste er i det som kommer etterpå i verset. Kvinnen skal ramme slangens hode. Dette er åpenbart en profeti om fremtiden og har ingenting med Eva å gjøre. Slangen har giften sin i hodet, og det er en selvfølge at kvinnen skal knuse hodet på slangen. Spørsmålet er bare hvem som skal utføre denne gjerningen. Katolikkene tror dette handler om Maria – Jesu mor. Noen tror det er kirken som helhet som vil vinne over den onde. En mer tardisjonell fortolkning er at dette omhandlker Jesus når Han til slutt vinner over djevelen. Bare Jesus Kristus er sterk nok til å knuse den onde. Det kan handle om da Jesus døde på korste og ropte “Det er fullbrakt!” (Johannes 19:30). Da var prisen for syndene våre betalt! Da var lidelsen til Jesus over! Da var frelsen sikret, og djevelen hadde tapt!

Hva betyr det så at djvelen skal ramme hælen til dem som er kvinnens etterkommere eller slekt? Noen tror at dette handler om da satan “klarte” å ta livet av Jesus. Det kan også referere til den sterke påvirkningen djevelen kan ha på den frelste skaren, såre kirken så mye som mulig mens den strever med å bringe evangeliet ut til hele verden.

På grunn av plasseringen av denne profetien like etter syndefallet er det av de fleste godtatt som Bibelens første profeti om Jesus kristus. Det finnes også mange andre.

JOMFRUFØDSELEN PROFETERT

“Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.”

Jesaja 7:14

Du kan sannelig spørre seg selv: Hvilken profeti er dette? Er den ikke litt vag? Er det unormalt at unge jenter blir gravide i ett land i Midtøsten hvor man ikke hadde TV, dataskiner eller mobiltelefoner? Å få barn var jo for de fleste i gamle dager en stor velsignelse. Å være barnløs var den største sorgen en kvinne kunne lide. Bibelen selv sa at de som hadde mange barn hadde blitt rikelig velsignet av Herren.

Dersom du ser på 1930 oversettelsen er ordet for “den unge jenta” byttet ut med “en jomfru”. Dette gjør hele verset anderledes. En jomfru skal bli med barn og føde en sønn. Hva betyr så ordet “jomfru“? Bringer dette en ny betydning til profetien? Er ikke “jomfru” identisk med “ung jente”? For å kunne svare på dette må vi se litt på det hebraiske ordet som er brukt og ta i betraktning jødisk tradisjon.

Ordet “almah” på hebraisk kan både bety en ung jente og en jomfru. Bokstavelig betyr ordet “å ligge skjult”. Dette impliserer at det er snakk om et uskyldig barn som ikke har hatt seksuell omgang med en mann enda. Dette er den vanlige fortolkningen av ordet “jomfru“. Tradisjonelt er dette den fortolkningen som kirken i årevis har stått for. Når man ser hva som står skrevet i Det nye testamentet er det helt klart at dette er den riktige fortolkningen. I tillegg ville det ikke være noe særlig stort tegn for jødene dersom Maria ikke hadde vært en jomfru. Jomfrufødselen er essensielt for at Jesus ikke skulle bli født med arvesynd, og for at Han skulle kunne kalles Guds Sønn.

PROFETISKE FJELL

En ting som er viktig å forstå når vi leser profetier i Det gamle testamentet om Jesus er hva jeg pleier å kalle “profetiske fjell”. Profetiene i Det gamle testamentet var gitt hundrevis eller tiusenvis av år før Jesus ble født, og dette er viktig å forstå.

Tenk deg at du står ute i ødemarken. Langt borte kan du se et stort fjell som ruver høyt mot himmelen. Dette er slik folk i Det gamle testamentet så og forstod Jesus. Gud hadde lovet at Frelseren skulle komme og redde menneskene. Han skulle være konge over hele jorden. Han skulle sitte på en høy trone og redde jødene fra all urett og lidelse. Folk som levde på Det gamle tetamentets tid så at Jesus skulle komme, men de visste ikke at Han skulle komme to ganger. De trodde at Jesus skulle komme som konge over hele jorden og herske over alle folkeslag fra Jerusalem.

Først da Det nye testamentet kom fikk noen av jødene med seg at Jesus skulle komme to ganger. Folk hadde da kommet seg nesten ut av ødemarken og kunne se at det var to store fjell i horisonten. Kristus kom til verden da Han ble født i en stall i Betlehem. Etter at Han hadde lidd døden på korset og stått opp fra graven, dro Jesus tilbake til himmelen hvor Han hadde kommet fra i begynnelsen. Etter at Jesus hadde dratt opp til himmelen, dukket det plutselig opp to engler som sa “Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen” (Apostlenes gjerninger 1:11). Dette gjaldt det vi kaller Jesu andre komme, da Jesus skal komme tilbake til jorden i hva vi kaller “endetiden”.

Når vi kommer helt bort til det profetiske fjellet vårt ser vi ikke bare de to store fjellene med Jesu første og andre komme, men vi ser også at Jesu andre komme har flere faser. Det siste fjellet har altså flere småtopper bortover i horisonten. Først dukker Jesus opp i skyene som brudgom for å hente bruden sin hjem til himmelen. Dette kalles “bortrykkelsen”, og selv om Jesus kommer i skyene, så setter Han ikke sine ben ned på jorden. Hele jorden skal se dette, kanskje noe som vil kunne sees av alle dersom det vises på fjernsyn. Etter bortrykkelsen skjer det et bryllup i himmelen, og Jesus skal belønne de troende på et “bema sete“, samme ord som brukes om sportsarrangementer hvor premiene blir utdelt. Det finner flere seierskranser beskrevet i Bibelen, og dette skjer i himmelen mens noe som kalles “trengselsperioden” forgår på jorden.

Etter at trengselsperioden, en periode med stor lidelse på jorden i løpet av 7 år, skal Jesus komme tilbake til jorden sammen med de troende. Trengselsperioden kulminerer ved Harmageddon hvor Jesus som hærfører over de kristne skarene skal vinne over djevelen, Antikrist og Den falske profeten. Det er først etter dette at Jeus vil opprette sitt tusenårsrike hvor Han skal styre hele verden fra Jerusalem. Djevelen skal holdes fanget i disse tusen årene, men så skal han slippes fri en kort stund, og det bvlir et nytt oppgjør på jorden. Til slutt vil det finne sted en dom ved Den hvite tronen, hvor Gud Fader selv skal dømme menneskene etter gjerningene deres. Dette er ikke bra, ettersom frelsen ikke er av gjerninger, og vi kan ikke fortjene frelsen selv, men bare stole på Jesu fullkomne frelsesverk.

Alle disse profetiene er ikke viktige når det gjelder enkeltprofetier som gjelder Juleevangeliet, men profetene så Kristus både som barn i krybben og som konge over hele jorden når de profeterte i Det gamle testamentet. De snakket om Frelseren som skulle komme, men talte av og til om Jesu første og andre komme i samme profeti. La oss gå tilbake til profeten Jesaja.

JESAJAS FREDSFYRSTE

“For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.” (Jesaja 9:6)

Når Jesaja profeterte om Jesu fødsel, så han Jesus både som barn og som verdens hersker. Dette barnet som skulle fødes, skulle også ha et kongerike på skuldrene sine. Noen kommentatorer tror det her er snakk om et septer eller et sverd som hang fra skuldrene Hans, eller det kan være et bilde av det kongelige båndet på uniformen som en konge har, som går fra skulderen og over brystet på skrå. Dette var tegnet på at dette barnet skulle være en hersker.

Navnene som Jesus her blir gitt er meget beskrivende for Hans framtid. Jesus var “Underfull” på den måten at Han til stadighet utførte mirakler – eller undere – da Han var her på jorden. Dette var klart et meget beskrivende ord om Ham. Han var også en “rådgiver” som ga oss gode råd om hvordan vi burde leve livene våre. Vi ville være smarte dersom vi bestemmer oss for å følge Hans lære. Så sier Jesaja at Jesus er “veldig Gud“, den store, allmektige Gud, en av den treenige Guds personligheter. Han var ikke bare Guds Sønn, men Han var også selveste Gud – hellig og guddommelig. Når Jesus blir kalt “evig Far” er dette også en korrekt oversettelse. Jesus var, som Faderen, evig, og vil alltid eksistere. Selv om det kan virke forvirrende at Jesus ble kalt “Far“, så er Messias på flere måter vår Far eller vårt overhode. Som verdens hersker vil Han ha flere attributter som likner en fars, selv om Han i treenigheten ikke er Faderen. På mange måter er Han både vår Far, vår Bror og vår Venn. Til slutt ser vi at Kristus er vår fredsfyrste, vår prins, kaptein eller leder som gir oss fred og lykke, Bokstavelig står det her “velferd”, noe som betyr at vi på alle måter har det bra. Vi kan bli lykkelige og finne fred når vi overgir oss selv til Jesus Kristus.

Alle disse tingene kan vi lese om i Jesajas profeti om Jesus. Dette var ikke noe hvilket som helst barn. Barnet som skulle fødes ville være 100% Gud og 100% menneske. Dette kunne ikke sies om noen annen. Profetien som Jesaja ga var uten sidestykke i menneskenes historie. Første delen av denne profetien skulle oppfylles da Jesus ble født i Betlehem.

JESUS SKULLE FØDES I BETLEHEM

“Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.” (Mika 5:1)

Profeten Mika henvendte seg til Betlehem i denne profetien. “Efrata” er et annet, eldre navn for Betlehem som på den tiden var en liten bygd cirka 10 km sør for Jerusalem. Selve ordet betyr “brødhuset” og er et bilde på at det var rikt på mat. Det bygger på et ord som betyr “fruktbarhet”. I tillegg kan ordet ha å gjøre med “Efraim” eller være relatert til en israelsk kvinne. På Mikas tid var Betlehem bare en liten landsby, og profeten fremhevet at det var snakk om et lite sted. Akkurat som jødene ble utvalgt som Guds folk fordi de var det miste folkeslaget (5 Mosebok 7:7), så ble Betlehem utvalgt som Frelserens fødeby fordi den var “minst blant slektene i Juda“. Dette er også i tråd med hvordan Gud vender seg mot dem som var store syndere og Jesus tilbrakte tid sammen med de laveste i samfunnet.

Det kan synes rart at det skulle komme en hersker over Israel fra dette lille stedet. Dette skriftstedet sees også i sammenheng med andre profetier om den kommende Messias som skulle bli jødenes konge og redde dem alle fra overmakten. Originalteksten nevner bokstaven “elef”, den første bokstaven i alfabetet som ofte ble brukt for “tusen”, et tegn på at man her snakket om tusenvis av jøder. Gjennom tidene har jødene hatt flere “små Messiaser” på den måten at de hadde fått redningsmenn som hadde ledet nasjonen og reddet dem. Denne herskeren, som Mika snakker om, var imidlertid helt spesiell.

Det som her på norsk blir gjengitt som “fra gammel tid, fra eldgamle dager” betyr egentlig “fra evigheten av”. Det er en referanse til den evige Gud som alltid har eksitert og alltid vil eksistere, alfa og omega, fra evighet til evighet (Johannes åpenbaring 1:8). Dette snakker ikke om en forganger til Messias, slik som vi har hatt forgjengere til Antikrist (eks. Hitler, Stalin, Mussolini), men det gjelder den sanne, evige Guds Sønn som skulle fødes der på jorden.

ANDRE PROFETIER OM MESSIAS

Det gamle testamentet er fylt av profetier om Messias, men ikke alle disse har med Hans fødsel å gjøre. Eksempelvis finnes det mage salmer som er kalt “Messianske salmer”. Flere av disse er sitert og henvist til i Det nye testamentet. Selv siterer Jesus fra Salme 22 når Han henger på korset og sier “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” I Salme 69:22 står det “De ga meg eddik å drikke“, enda en profeti om Jesus på korset. Utenom Salmene er også Jesaja 53 en velkjent profeti om Jesus.

Profetiene er en av de tingene som beviser at Bibelen ikke bare er menneskers ord, men Guds Ord. Det har blitt sagt at hele Det gamle testamentet peker fram mor Jesu komme, og at Det nye testamentet handler om Ham. Jesus er ikke bare Bibelens hovedperson, men Han er den viktigste hendelsen i menneskenes historie. Jesus var Gud i menneskeskikkelse, vår kilde til sann visdom om Gud og selve meningen med livet. Det finnes intet historisk menneske som er viktigere for menneskeheten enn Ham.

Et annet moment som må nevnes i denne sammenhengen er Bibelens eget vitnesbyrd om Bibelens autoritet. 2 Timoteus 3:16 sier: “Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd“. Det er viktig å forstå at hele Bibelen er inspirert av Gud. Selv om Gud ikke dikterte alt som ble sagt, så har Han “blåst inn” Skriften ved å bruke profetene og apostlene. Selv om de har satt sitt personlige særpreg på bøkene de skrev, så har Gud gitt dem det de skulle skrive ved å “blåse” det inn i dem. Dette er et sentralt punkt for å kunne fortolke Bibelen korrekt.

I tillegg leser vi i 2 Peter 1:20-21: ” Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.” Dette understreker det som står i 2 Timoteus, men det gjør det også klart at de som skrev Bibelen ofte skrev ting som de ikke forstod. Job, for eksempel, levde lege før Kristus, og skrev kanskje den eldste boken i Bibelen (levde på Abrahams tid, før Moses ble født), likevel sa han “Jeg vet at min gjenløser lever” (Job 19:25).

Alt dette er viktig å ha som grunnlag før vi starter med å se på Juleevangeliet og skriftstedene som har med denne hendelsen å gjøre.


 

%d bloggers like this: