Dag 18: Kalt

Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så Han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene.”

5 Mosebok 7:7

Det kan hende at vi blir fristet til å tenke i velvoksen alder at tiden for å “bli kalt” til noe av Herren er over.

Men dersom vi forstår det riktig, så slutter aldri kallet våret. Faktisk så blir det sterkere.

Det er et evig faktum: Du er kalt. Du er blitt personlig kalt av Gud og til Gud. Det er et i-Kristus faktum om deg som kan hjelpe å slette ut  enhver tanke om fremmedgjøring og mangel på formål som du noen sinne måtte føle.

Vi vet at dette kallet er personlig fordi Gud bruker navnet vårt. Til hver eneste av Hans folk har Han sagt “Jeg har kalt deg ved navn, og du er Min” (Jesaja 43:1). Jesus lærte at den gode hyrden “kaller sine får ved navn” (Johannes 10:3). Og selvsagt er Kristus selv den Gode Hyrden hvis stemme vi kan føle i hjertene våre når den sier navnet vårt.

Kallet vårt er faktisk eldre enn det vi er. I Hans Ord lærer Gud at enhver av tjenerne Hans må vite dette:

Herren har kalt meg fra mors liv av, Han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.”

Jesaja 49:1

Vi kan høre fra Herren den samme forsikringen Han ga Jeremias:

Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.”

Jeremias 1:5

Vi er kalt etter Hans råd (Romerne 8:28), og det er et formål som ikke bare inkluderer effektiv tjeneste for Gud men også et intimt fellesskap med Ham. Herren sier til sitt folk,

Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.”

Jesaja 41:9

Vi er kalt inn til samfunn med Guds Sønn, vår Herre Jesus Kristus (1 Korinterbrev 1:9).

Alt vedrørende Hans kall av oss er gjennomsyret av Hans egen evige og uforanderlige karakter. “Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall… etter sin egen rådslutning og nåde, den som Han ga oss i Kristus Jesus fra evighet av” (2 Timoteus 1:9).

Bak dette kallet er Guds egne aktive valg. Vi er kalt av Ham fordi vi har blitt utvalgt av Ham.

Hans valg av oss opphøyer oss til en status av verdi uten sammenlikning. Dette er sant om alle som tror på Ham og tilhører Ham: “Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være Hans eiendomsfolk” (5 Mosebok 7:6).  Vi er alle “det folk Han har utvalgt til Sin eiendom!” (Salme 33:12).

Hans grunn for å utvelge oss flommer ut av Hans elskende karakter og Hans trofasthet til å oppfylle Hans løfter:

Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så Han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene, Faraos, egypterkongens hånd.”

5 Mosebok 7:7-8

Å være utvalgt er det motsatte av å bli forkastet. Gud sier “Du er min tjener“, og Han minner oss på at “Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg!” (Jesaja 41:9). Som troende i Kristus trenger vi aldri å frykte Guds forkastelse.

Som med alt annet i Guds handlinger og holdninger mot oss, så er Hans valg av oss uadskillelig festet til Hans evige kjærlighet.

I Ham har Han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for Hans åsyn.”

Efeserne 1:4

Denne evige og utvelgende kjærligheten er pakket inn i Hans fullkomne vilje:

I Ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter Hans forsett som setter alt i verk etter Sin viljes råd.”

Efeserne 1:11

Vårt evige kall strekker seg så langt inn i fremtiden som det gjør i fortiden, og den forsikrer vår del i Herrens ære:

Og dem som Han forut bestemte til dette, dem har Han også kalt. Og dem som Han har kalt, dem har Han også rettferdiggjort. Og dem som Han har rettferdiggjort, dem har Han også herliggjort.”

Romerne 8:30

Hvordan skulle vi reagere til denne overmåte rike sannheten at vi har blitt kalt av Gud? Han forteller oss det:

Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med.”

Efeserne 4:1

Vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd.”

1 Peter 1:15

Mitt hjerte gleder seg i Herren på grunn av det overveldende privilegium det er å ha blitt utvalgt av Ham for all evighet. Så fantastisk det er å vite at jeg aldri trenger å frykte at Herren skal forkaste meg.

Jeg feirer det faktum at jeg har blitt kalt med et spesielt formål, et formål som både inkluderer et intimt fellesskap med Herren og effektiv tjeneste for Ham. Jeg er en del av Guds utvalgte familie – satt til side for å være Guds verdifulle eiendom!

Jeg takker Gud for at Han har gjort sin Sønn til min Gode Hyrde som kaller meg ved navn

Jeg stoler på Herrens ledelse og kraft som vil styre meg til å leve et liv verdig av mitt kall.

Jeg takker Gud nok en gang for at jeg er utvalgt – kalt til å elske og adlyde kongenes Konge og herrenes Herre, den høyeste hersker av alle ting.

Advertisements
%d bloggers like this: