larshaukeland

Guds visdom i skapelsen

1 Mosebok 1-2 gir oss fortellingen om hvordan Gud skapte universet, men flere andre steder i Skriftene får vi en poetisk fortolkning av de samme hendelsene for å vektlegge forskjellige sider ved skapelsen. 1 Mosebok forteller oss hva som hendte, og disse andre skriftstedene trekker frem viktigheten med disse historiske hendelsene – hva det sier om Gud.

Et førsteklasses eksempel er når Skriften gjør det samme i 2 Mosebok. 2 Mosebok 14 forteller om når jødene gikk over Rødehavet, og så, like etterpå, hadde 2 Mosebok 15 en sang om samme hendelsen. Og selv om det er detaljer i den poetiske oppskrivningen er det klart at i ekko fortellingen er en mer opptatt av å prise Gud – Jahve – som utførte dette store miraklet, og fremhevde Hans kraft og elskverdighet i handlingen. Med andre ord, 2 Mosebok 14 forteller hva som skjedde, og 2 Mosebok 15 forteller om Gud som gjorde det. En liknende prosa/poesi sekvens ble skrevet om Debora og Barak som slo Sisera, den undertrykkene kanaaneiske hærføreren. Dommerne 4 er den historiske fortellingen, og Dommerne 5 er sangen om det samme slaget som roser Jahve som ga dem seieren.

—

Visdom som en gudommelig karakter

En poetisk beskrivelse av skapelsen finnes i Salomos Ordspråk 8, og hovedpersonen er ikke Jahve, som sådan, men Visdom. Visdom er personifisert som en kvinne, men bak denne personifiseringen har hun tydelige gudommelige egenskaper. Noen har identifisert henne med den Andre Personen i treenigheten, basert på at Jesus også har blitt kalt Guds visdom i 1 Korinterbrev 1:30. Denne ideen fortjener litt oppmerksomhet fordi Jesus bestemt er karakterisert med og fylt med visdom helt fra Hans barndom (Lukas 2:40). Likevel er det et stort problem at det ville være det eneste stedet i Bibelen hvor en Person i treenigheten blir fremstilt som en kvinne – og Gud er fremstilt som mann i resten av Bibelen.

Videre deler alle tre Personene i treenigheten likt perfekt visdom. Så det ville være mer konsistent med bibelsk teologi og temaet i Salomos Ordspråk å fortolke Visdom som personifiseringen av guddommelige egenskaper som eies likt av både Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd – men som også er oppnåelig til en viss grad for dem som frykter og tilber Herren.

Visdom er først antropomorfistiske (tilskrevet menneskelig egenskap) i Salomos Ordspråk 1:20-33, hvor hun er en slags “gatepredikant”. Hun er i de travleste delene av byen og forteller alle som vil lytte at de må forsake (gi opp) deres enkle sinn og spott – eller være forberedt på å møte konsekvensene av deres dårskap (idioti). Der er direkte paralleller mellom Visdoms uttalelser og Guds ord og handlinger andre steder i Skriftene. For eksempel sammenlikn Visdom:

“Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle fram for dere, og jeg vil kunngjøre dere mine ord.” (Salomos Ordspråk 1:23)

og Jahve:

“Jeg vil ikke mer skjule Mitt åsyn for dem, for jeg vil utgyte Min Ånd over Israels hus, sier Herren.” (Esekiel 39:29)

“Og deretter skal det skje at Jeg vil utgyte Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer og deres unge menn skal se syner. Ja, også over treller og trellkvinner vil Jeg utgyte Min Ånd i de dager. ” (Joel 3:1-2)

Å forakte Visdom blir sett på som det samme som å forkaste frykt for Herren (Salomos Ordspråk 1:29). Å forkaste Visdom er det samme som å forkaste Gud. Dette er fordi visdom kommer fra Herren (Salomos Ordspråk 2:6).

—

Visdom og skapelse

Mangen ganer i Skriftene er visdom koblet til skapelsen:

“Herre, hvor mange Dine gjerninger er! Alle har Du gjort med visdom, jorden er full av det Du har skapt.” (Salme 104:24)

“Han er den som skapte jorden ved Sin kraft, som grunnfestet jorderike ved Sin visdom og spente ut himmelen ved Sin forstand.” (Jeremia 10:12, 51:15)

Salomos Ordspråk sier:

“Herren grunnfestet jorden med visdom, Han bygde himmelen med forstand. Ved Sin kunnskap lot Han de dype vann velle fram, og skyene drypper av dugg.” (Salomos Ordspråk 3:19-20)

Ideen er at Guds skapelse vitner om Hans attributter (for eksempel Romerne 1), og at den måten verden er ordnet på beviser Guds visdom. Dette ville være det samme som “intelligent design” argumentet: verden kunne bare ha kommet fra en vis Skaper. Dette er en sterk kontrast til skapelsesmytene til andre religioner som forklarer ar universet oppstod som et resultat av krig mellom gudene.

Den lengste beskrivelsen av Vidsoms rolle er funnet i Salomos Ordspråk 8:22-31, hvor hun er igjen personifisert:

“Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av Sin vei, før Sine gjerninger i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født – da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før Han hadde skapt jord og mark og jorderikes første moldklump. Da Han bygde himmelen, var jeg der, da Han tegnet inn en hvelving over dypet, da Han festet skyene der oppe, da Han bandt avgrunnens kilder, da Han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn Han bød, da Han la jordens grunnvoller – da var jeg hos Ham som kunstner, jeg var Hand glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for Hans åsyn. Jeg frydet meg på hele Hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.”

Dette forteller oss at Visdom er like evig som Gud selv – fordi Visdom kommer fra Gud, og Han har alltid eid det. Listen ovenfor er ting som Visdom overså og har åpenbare paralleller til 1 Mosebok 1, og den første moldklumpen er antakeligvis en henvisning til Adam som ble formet av jordens støv (1 Mosebok 2:7, jfr. 1 Korinterbrev 15:47).

Visdom var også et stort organisatorisk prinsipp for Guds skapelse. Vi kan se dette i den velordnede fortellingen i 1 Mosebok 1 hvor Gud utvikler universet fra formløst og tomt på dag en til den bebodde verden ved slutten av dag seks. På hvert trinn bestemte Guds visdom hva som skulle skje etterpå. Visdom forsikret ikke bare at Hans skapelse var perfekt, men den forårsaket også glede over det som var skapt, fra begynnelse til slutt. Vi ser dette repetert med refrenget “Og Gud så at det var godt!” i 1 Mosebok 1.

Ikke alle detaljer fra 1 Mosebok 1 er repetert i Salomos Ordspråk 8, og det er ikke repetert i rekkefølge i fortellingen. Det er ikke uventet i en poetisk skrift. Men det som er skrevet er klart avhengig av og har til hensikt å minne oss på 1 Mosebok 1. Tilstedeværelsen av Visdom på hvert punkt, fra “begynnelsen” til skapelsen av mennesket blir brakt inn i teksten.

Ofte når folk tenker på visdom forestiller de seg en person som “Predikanten” i Predikantens bok, hvis overlegne kunnskap om menneskets dumskap driver ham til vannvidd. Menn Visdom i denne delen av Skriften er helt motsatt. Hun gledet seg i Skaperens verk like mye som Han gledet seg i Visdom. Dette perfekte forholdet er likt forholdet mellom de tre Personene i treenigheten.

—

Visdom mot dumhet

Visdom kontrasteres tidlig med horkvinnen. Selv om horkvinnen har “glatte ord” (Salomos Ordspråk 2:16), så står det at “hennes hus synker ned i dødsriket, og hennes veier fører ned til de døde” (Salomos Ordspråk 2:18). Dårskap lover de samme gledene som visdom gjør, men uten det harde arbeidet og integriteten: “Stjålet vann er søtt, og brød som en spiser i smug, smake herlig” (Salomos Ordspråk 9:17).

Kontrasten mellom Visdom og Dårskap er nært bundet sammen med kontrasten mellom den vise kvinnen og den dårefulle kvinnen: “Kvinnevisdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender” (Salomos Ordspråk 14:1). Faktum er at den ideelle kvinnen som er beskrevet i Salomos Ordspråk 31 er et bilde av en kvinne som er ledet av visdom. Dette er vist ved paralleller mellom hvordan hun blir beskrevet, og hvordan Visdom er beskrevet. Antakelig er den mest åpenbare parallellen at den dydige kvinnen og Visdom begge er beskrevet som å være verd langt mer enn perler (Salomos Ordspråk 3:15, 31:10). Og der finnes liknende paralleller mellom Dårskap og den dårefulle kvinnen.

—

Visdommene endeløse verdi

Visdom er et eksempel på en gudommelig egenskap som folk er formant til å oppnå og kultivere (det vil si, det er en kommuniserbar egenskap) for enhver pris:

“Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand. For det gir bedre vinning enn å vinne sølv, og bedre utbytte enn gull. Den er mer verdifull enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.” (Salomos Ordspråk 3:13-15)

Faktum er at gjennom Salomos Ordspråk er visdom en bestemmende faktor som bestemmer om en person vil lykkes eller feile i livet. Gud belønnet forfatteren av Salomos Ordspråk, kong Salomon, for at han spurte etter visdom (1 Kongebok 3:5-14, 2 Krønikebok 1:7.12). Og grunnlaget til denne visdommen er frykten for Jahve (Salomos Ordspråk 9:10, 15:33). Enhver religion vil ikke gi visdom – bare Herren som skapte ved visdom kan gi det til Sitt folk.

—