Vers 6

“Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg?”

1 Mosebok 4:6

Her finner vi at “Jehova” snakket til Kain. Vi har ikke sett at Gud har snakket direkte til Kain tidligere, men vi kan heller ikke avskrive det som en mulighet. Johannes, i det siste verset av hans evangelium, skrev: “Men det er også mye annet som Jesus har gjort. Skulle det skrives ned, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives” (Johannes 21:25). Og dette gjelder stort sett de 3 årene da Jesus utførte Sitt virke, ettersom veldig lite er skrevet om Jesu barndom. Dersom man tar i betraktning alle de tusen år med historie opp igjennom tidene som blir fortalt om i Gamle Testamentet, så er det åpenbart at ikke absolutt alt er skrevet opp i De hellige Skrifter. Vi føler, i 1 Mosebok, at det er mye som er usagt her, men vi kan selvsagt ikke vite med sikkerhet hva som ble sagt, og mellom hvem. Men vi tror at Bibelen er Guds fullkomne Ord, og at det vi trenger å vite står her, så derfor kan vi ikke fritt anta hva som kunne blitt sagt, men forholder oss først og fremst til det som faktisk ble sagt.

Gud spurte Kain om det som vi så på det foregående verset. Vi så at Kain var så sint at han ble rød i ansiktet, og han senket blikket sitt og stirret ned i bakken – full av sinne overfor Gud og broren Abel. Nå spør Gud hvorfor han er “forbitret” og “stirrer ned” for seg. Dette er åpenbart et forsøk på å få Kain på bedre tanker, til å innse sinnet og dumheten hans, og han blir her gitt en mulighet til å “kjøle seg ned” og bearbeide følelsene sine. Det er fantastisk å se at Gud er tålmodig og viser ømhet overfor denne ondsinnede mannen som ikke har klart å tilfredsstille Ham ved ofringen sin. “Han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse” sier Peter i 2 Peter 3:9. Dette sier noe om Herrens kjærlighet til skaperverket Sitt, og at Han tross alt ønsker det beste for oss. Gud Fader er den kjærlige Faren vi leser om i lignelsen om den fortapte sønnen, hvor vi leser om den eldste broren: “Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham” (Lukas 15:28).

Vi ser at Gud ønsker å finne grunnen til at Kain er vred. “Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg?” På samme måte som Gud legger merke til Kains sinne, så legger Gud også merke til våre sinte blikk, sjalue blikk og bekymrede blikk. Intet slipper unna Guds vaktsomme øye. Mesteparten av våre sinte holdninger forsvinner gjerne dersom en streng person påpeker dem. Vi burde også stille oss selv spørsmålet “Hvorfor er jeg så sinna? Er det en god grunn til det? Hvorfor blir jeg alltid så raskt sint?” Gud forsøker å få Kain til å innse at han ikke har noen rett til å være sinna på Gud. Vi må huske på at det er universets Skaper som bestemmer hva som er rett og galt, og Han er en hellig Gud som er høyt hevet over alle oss mennesker – og vi må underordne oss Ham. Å bli sinna på Gud er ingen løsning på noe som helst! Gud er Herre over liv og død, velsignelse og forbannelse, og belønner menneskene etter deres gjerninger. Det er jo nettopp på grunn av dette at vi trenger Guds nåde gjennom Jesu død på korset! Reglene som Gud har laget er rettferdige, fordi det er Han som har laget dem. Ofte sier Gud at dersom vi følger Ham, vil vi bli velsignet, men dersom vi ikke følger Ham, vil vi lide nød. 


 

 

%d bloggers like this: