larshaukeland

Del 2: Ikke bare en annen stjerne

Solen vår er bare en liten, gul stjerne i en stor samling som kunne inneholde liv. Du hører dette oftere og oftere. Ikke tro på det. Minimumskravene for en stjerne som kan gi liv mangler ved alle de andre stjernene. Vår Gud-gitte sol ser ut til å være helt unik. 

Med sitt lyse solskinn sett fra vårt perspektiv her på jorden, så har solen åpenbart en spesiell status hos oss. Men solens lysstyrke er bare imponerende fordi den ligger så nær sammenlignet med stjernene. Gitt alt vi vet om styrken til de andre stjernene, så er moteriktig å kalle solen en stjerne, til og med en gjennomsnitts stjerne. Men stemmer dette riktig?

Selv om solen har mange kjennetegn som samstemmer med stjernene, så refererer Bibelen aldri til solen som en stjerne. Dette hentyder at solen muligens har noen unike karakter trekk. Kan det vise til dens sammensetning? Solens oppbygning er litt uvanlig – den har mye mindre litium enn de fleste stjernene. Litium er ikke veldig vanlig i stjerner likevel, men solen er blant de mest litium-fattige stjernene. Selv om denne staistikken er interessant, så er det ikke klart om dette innebærer noen viktighet.

Solen har en annen egenskap som er veldig viktig og uvanlig – dens stabilitet. Astronomer har tilbrakt en god del tid på å lete etter sjerner som er like på solen, fordi slike stjerner kan bidra til å opprettholde liv på planeter som går i bane rundt dem. Astronomene har funnet et par sol-tvillinger som har samme temperatur, størrelse, masse, og lysstyrke som solen, men nesten alle de stjernene er variable. Det betyr at de varierer i styrke. Med all bekymringen om global varme i dag, så burde det være åpenbart at en konstant sol er essensielt for liv.

Det er mulig at solen varierer litt i styrke, men det er i såfall så lite at vi ikke kan måle det. Så vi kan være ganske sikre på at en eventuelt normal variasjon i solen er så liten at det ikke vil ha noen uønskede effekter på livet her.

I kontrast til dette, så varierer styrken til andre stjerner, som solen kan sammenliknes med, med målbare prosenter, noen bare noen få prosent, andre mange prosent. Dette kan være katastrofalt for livet på en planet som går i bane rundt en slik stjerne bare på grunn av temperatursvingningene alene. Bare en prosent variasjon i solen ville resultere i en temperatur forandring på jorden med en grad Celsius. Dette høres ikke ut som mye, men dette er forandringen i gjennomsnittstemperaturen – lokale forandringer og sesong variasjoner kan være mye høyere og være ødeleggende for liv.

Men det er mer enn bare det. Variasjonen ser ut til å ha sammenheng med magnetisk aktivitet, noe som kan skade liv. På jorden er vi kjent med solens magnetiske felt fordi det er nært involvert med solflekker (eller stjerneflekker når det gjelder andre stjerner). Hvert ellevte år øker antallet flekker og magnetisk aktiviteter. Når solflekkene er på sitt maksimum, så produserer solen energi bluss som bader jorden i en ekstra dose av partikkelstråling som kan lage kaos på jorden eller skade celler i levende organismer. Vi kan bare forestille oss hvor ødeleggende strålingen kan være på planeter som går i bane rundt andre stjerner.

Ved Guds nådefulle design har jorden et beskyttende magnetisk felt som hindrer solens bluss fra å forstyrre liv. Partiklene som strømmer ut fra solen treffer det magnetiske feltet, som igjen avleder eller bortstøtet mesteparten av partiklene. Likevel blir vi i perioder minnet om slik overhengende fare når blussene overbelaster evnene til jordens magnetiske felt til å beskytte oss. Astronauter på romstasjonen må gå inn i beskyttede soner på stasjonen etter et sol bluss.

Ikke alle planeter har et sterkt nok magnetisk felt til å beskytte levende organismer på planetens overflate. Til og med på planeter som har dette, så ville situasjonen bli temmelig alvorlig dersom stjernens magnetiske aktivitet skulle være mye høyere enn solens. Dess oftere og dess sterkere disse sol blussene kommer, dess større trussel vil de antakelig utgjøre for en planets magnetiske felt. Fordi denne partikkelstrålingen vil være skadelig for levende ting, så tilstår t.o.m. ikke-kristne astronomer at variable stjerner antakeligvis ikke kan produsere liv.

Ikke-kristne vitenskapsmenn vil kanskje respondere at siden vi ikke har observert stjernenes oppførsel så lenge, så kan vi ikke bevise hvor uvanlig solen er med hensyn til dens langsiktige stabilitet. Men det er trygt å fastslå at alle sol-type stjerner varierer av og til og er stabile av og til. Vi lever i en tid av stabilitet, men ikke-kristne astronomer har ingen grunn til å tro at dette ikke har vært slik alltid. Denne stabiliteten gjennom livets historie er lett å forklare dersom solen og jorden er så ung som vi kreasjonister vet, men det vil ikke ha fungert dersom jorden og solen er milliarder av år gamle.

Livet krever en stabil sol hele tiden, og det er akkurat det Gud ga oss.

—

Kommer snart:

Del 3: En perfekt partner