November

1 NOVEMBER

Txt: Galaterne 6:2-10

FØR ELLER SENERE

Da Didrik skyndte seg ned skoletrappen så han Vidar som krysset lekeplassen. Han ropte etter Vidar og ba ham vente på ham. “Er du ikke spent på leiren?” spurte Didrik.

Vidar trakk på skuldrene. “Du kan tjene opp nok poeng til å få gå på leiren,” sa han, “men jeg tviler på at jeg vil få dra. Du er smart og snill. Du gjør alt riktig.” Han hermet etter læreren deres med hån i stemmen. “Jeg skulle ønske flere var som Didrik.”

“Gi deg,” sa Didrik. “Jeg ønsker å fortelle deg at det vil bli riding på leiren i år. Jeg tenkte at kanskje kunne gå og ri sammen. Jeg vet at du liker hester.”

“Jeg har veldig lyst,” innrømte Vidar, “men du vet at jeg kommer aldri til å få nok poeng til å dra på leir gratis. Jeg har vanskeligere for å lære enn deg.”

“Kanskje jeg kunne hjelpe deg med noen av leksene dine,” foreslo Didrik.

“Takk for tilbudet, men det er for sent å tjene nok poeng i år,” sa Vidar. “Foreldrene mine har ikke råd til å betale for leiren heller. Men jeg skulle ønske jeg kunne dra! Jeg må bare komme på en måte å tjene pengene på.”

“Jeg kan hjelpe deg,” tilbød Didrik. “La oss lage en liste over jobber vi kan gjøre. Så går vi rundt i nabolaget og får oss noen jobber.”

Og det gjorde de. Begge guttene jobbet sammen for å tjene penger slik at Vidar kunne dra på leir. Vidar var begeistret over å kunne dra på leir, og Didrik var glad over at han kunne hjelpe ham.

Hva med deg?

Hva gjør du når en venn har et problem? Er du glad over at det ikke er ditt problem? Tilbyr du sympati og går så vekk og lar dem slite med det selv? Eller ber du og ser om det er noe du kan gjøre for å hjelpe? Gud befalte oss å hjelpe andre dersom vi har en mulighet til det. Før eller senere kan det være at du trenger hjelp, og da vil du ønske at noen ville hjelpe deg også.

La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens enge folk

Galaterne 6:10

Dagens nøkkelord: HJELP ANDRE

2 NOVEMBER

Txt: Job 16:1-5, 10, 20-21

FØR ELLER SENERE (fortsetter)

Didrik og Vidar lyttet oppmerksomt mens herr Carlsen ga instruksjoner til ridingen. Hver leirdeltaker ville bli tildelt en hest for hele uken. De ville være ansvarlige for hestens stell, men skulle aldri ri uten tillatelse.

En ettermiddag da herr Carlsen gikk for å hente hestene for ridetimen, fant han at porten var åpen og alle hestene var vekke! De fant dem snart i nærheten, men en hest var dekket av svette. Den var nylig blitt ridd.

Etter at hestene var samlet inn, ble leirdeltakerne kalt sammen i spisesalen. “Noen adlød ikke det jeg sa og red en hest uten tillatelse,” begynte ridetreneren. “Når den ble levert tilbake, ble ikke porten skikkelig lukket og alle hestene løp ut. De har blitt samlet inn igjen, men dersom noen vet noe om dette, så kan de komme inn til meg på kontoret. Dersom den skyldige ikke melder seg innen morgen tidlig, vil dette bli tatt opp med leirsjefen.”

Da guttene begynte å forlate rommet, begynte de å spørre hverandre. “Hvilken hest var det?” spurte Christoffer herr Carlsen.

“Flame,” svarte ridetreneren.

“Det er Vidars hest,” ropte en av guttene.

“Vidar er en stor heste-fan. Det er sikkert han som gjorde det,” sa Terje.

“Det var ikke meg!” ropte Vidar.

“Du lyver,” sa en av guttene.

“Ja! Jeg vedder på at du er den skyldige,” sa en annen. “Du er alltid så…”

“Stopp det!” avbrøt herr Carlsen. “Det vil ikke bli noen anklager uten bevis. Mange av dere hevder at dere er kristne, men akkurat nå trkker dere for raske konklusjoner. Det gleder ikke Gud noe mer enn ulydigheten til den som red hesten. Jeg vil at dere går tilbake til hyttene deres og tenker på hva dere gjør. Dersom du er skyldig, så vil jeg at du innrømmer det. Men dersom du ikke vet noe spesielt, så forventer jeg at dere ikke sier noe! Dere kan gå nå.”

Hva med deg?

Er du rask med å anklage andre for å ha gjort noe galt bare fordi han ser skyldig ut eller virker å være den mest mulige kandidaten til å ha gjort noe? Anklag aldri noen for å ha gjort noe uten å ha faktiske bevis. Når ordene har kommet ut, så kan en persons rykte bli skadet selv om han senere blir bevist uskyldig. Gud vil holde deg ansvarlig for ordene du har sagt.

Et falskt vitne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unna

Salomos ordspråk 19:5

Dagens nøkkelord: UNNGÅ FALSKE ANKLAGER

3 NOVEMBER

Txt: Romerne 14:10-12

FØR ELLER SENERE (fortsetter)

Da Didrik kom inn i hytten hans etter kveldsmaten, så fant han Vidar der, og han holdt på å pakke kofferten. “Hei Vidar, hva er det du gjør?” ville han vite.

Vidar virvlet rundt. “Hva ser det ut som jeg gjør? Jeg drar min vei. Pappa vil hente meg dersom jeg ringer ham.”

“Men hvorfor det?” spurte Didrik.

“Som om du ikke vet det!” snappet Vidar. “Alle sammen tror at det var jeg som tok den hesten på ridetur i kveld, så jeg kan likevel dra. Ingen vil ha meg her.”

“Men dersom du drar nå, vil det se ut som om du er skyldig,” sa Didrik.

“Hva så?” bjeffet Vidar. “Jeg har allerede blitt dømt av dere alle. Kom deg ut av veien!”

Didrik skyndte seg fra hytten, og snart kalte herr Carlsen guttene sammen. “Jeg vet hvem som er den skyldige,” sa han, “og han er klar til å tilstå overfor dere alle.”

Da herr Carlsen satt ned, reiste Didrik seg langsomt. “Jeg beklager så mye, men jeg er den skyldige,” sa han.

“Ikke deg!” utbrøt Vidar vantro. “Du dekker til for noen.”

“Nei, det var jeg som gjorde det,” tilstod Didrik. “Jeg hadde ikke trodd jeg ville bli oppdaget. Jeg bare tok Vidars hest fordi den var roligere – ikke for å kaste mistanke på ham. Jeg beklager så myen Vidar.”

“Å, det er okay,” mumlet Vidar. “Men jeg jeg kan ikke tro at du gjorde det, Didrik. Du er alltid så snill.”

“Nei, det er jeg ikke,” sa Didrik bestemt. “Og jeg ønsker å fortelle deg at jeg ikke var en kristn heller. Hele livet mitt har jeg visst hvordan en kristen skulle leve, og jeg har latet som om jeg var en. Men jeg har ikke bedt Jesus å frelse meg til i ettermiddag. Dersom du later som om du er en kristen slik som jeg gjord, så håper jeg du vil ta imot Jesus nå.”

“Tusen takk for at u fortalte oss dette, Didrik,” sa herr Carlsen. “Gutter, en dag må vi gjøre opp for oss fremfor Gud. Ingenting vil være skjult. Før eller senere må vi innrømme syndene våre. Dersom vi bekjenner syndene våre og tat imot Jesus her på jorden, så vil vi få evig liv. Men de som ikke gjør det, vil bli fordømt til helvete for all evighet av Gud. Valget er deres. Hva vil dere gjøre?”

Hva med deg?

Later du som om du er en kristen? Har du virkelig bekjent syndene dine? Har du tatt mot Jesus som din Frelser? Ikke vent til “senere”. På dommedag vil det være for sent å ta imot Jesus. (Se “Kristen på “1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

Hva hjelp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når Han tar hans sjel fra ham?

Job 27:8

Dagens nøkkelord: IKKE BARE “LAT SOM”

4 NOVEMBER

Txt: Matteus 6:1-4

ET VILLIG HJERTE

Elin smilte mens hun tok pengene ut av sparegrisen sin. “Der må være minst 200 kroner her,” tenkte hun glad. Hun planla å gi 100 kroner i kollektskålen, og da var det litt over 100 kroner igjen til henne. Hun hadde arbeidet hardt for disse pengene, og hun var veldig glad for at hun hadde så mye å gi til kollekten. Hun ventet spent på at søndagen skulle komme!

Når hun kom til kirken morgenen etter gikk hun rett til søndagsskole rommet. hvor flere barn ventet spent på læreren. “Hei Elin!” hilste Linda. “Har du husket kollekten?”

“Absolutt!” svarte Elin. “Du også?”

Da Linda nikket, kom Laura opp til dem. “Min mor ga meg 300 kroner å gi i kollekten!”

“Tanten min ga penger ti fødselsdagen min, og jeg skal også gi 300 kroner,” sa Jostein stolt.

“Hva med deg, Elin?” spurte Linda. “Hvor mye skal du gi til kollekten?”

Elin rødmet. “Eh… 200 kroner,” mumlet hun. Da kollektskålen gikk rundt, slapp hun motvillig pengene ned i skålen.

Senere satt Elin dyster i bilen på vei hjem sammen med foreldrene sine. Mor kunne ikke tro forandringen i humøret hennes. “Du gledet deg så til kirken i morges,” sa hun. “Hva skjedde?”

Elin trakk på skuldrene og fortalte om diskusjonen i søndagsskole klassen. “Jeg forstår det ikke,” sa hun. “!Jeg ga dobbelt så mye som jeg hadde planlagt å gi, så jeg burde være dobbelt så glad, ikke sant?”

“Ikke nødvendigvis,” svarte mor. “De 100 kronene du hadde planlagt å gi til Gud var frivillig – en kjærlighetsgave til Gud. De andre 100 kronene, derimot, ble gitt for å imponere vennene dine. Gud blir ikke glad når vi gir uvillig.”

“Det stemmer!” nikket far. “Egentlig ville det ha vært best å ikke diskutere med vennene dine hvor mye du skulle gi i kollekten. Du burde selv bestemme hvor mye du tror Gud vil at du skal gi. Så kan du gi det beløpet med frivillighet og glede. Det er bare mellom deg og Gud. Gi det for å gi til Ham, ikke for å imponere andre.

Hva med deg?

Gir du penger i kollekten fordi det forventes av deg? Motstå den impulsen, for Gud er ikke fornøyd med gaver som bare blir gitt for å imponere andre. Finn ut hva Gud ønsker at du skal gi, og gjør det med et glad og villig hjerte. Innstillingen din betyr mer for Gud enn pengene dine gjør!

Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

2 Korinterbrev 9:7

Dagens nøkkelord: GI VILLIG

5 NOVEMBER

Txt: 2 Kongebok 5:1-14

FOR LITE

Under familieleiren som var i helgen hadde barna og tenåringene sine egne møter hver morgen mens mor og far gikk til Bibelstudium. Annika elsket møtene hun hadde vært på. En dag da hu n skulle til å fortelle mor hvor gøy hun hadde hatt det da hun vant Bibel konkurransen, så brøt broren hennes, Magnar, stillheten først. “Mamma, taleren for tenåringene var kjempegod! Han utfordret oss til å gi penger til Guds arbeid. Når jeg kommer hjem, skal jeg gi ti prosent av alle pengene jeg tjener på bensinstasjonen til Gud.” Annika kunne se at mor var glad.

Akkurat da kom far og Julie, Annikas storesøster som gikk på videregående, inn i rommet. Nok en gang åpnet Annika munnen sin for å fortelle mor og far om barnemøtet, men denne gangen var det Julie som snakket først. “Når jeg kommer er ferdig med skolen, skal jeg ta utdannelse i det jeg tror Gud vil jeg må lære meg for å være i full-tids tjeneste for Ham.”

Annikas foreldre var så begeistret over denne annonseringen at de begge ga Julie en klem. Midt i alt styret, forlot Annika rommet og gikk ned til innsjøen. Hun satte seg på en trestamme og kastet steiner i vannet.

“Hei! Hvorfor er vinneren av Bibel konkurransen så dyster?” Stemmen tilhørte onkel Steinar, barnas taler.

“Å, jeg bare føler meg så uviktig,” forklart Annika. “Broren min skal gi penger til Gud, og søsteren min skal utdanne seg slik at hun kan tjene Ham. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for Jesus, men jeg er for liten.”

Onkel Steinar lyttet med sympati. “På den måten du svarte spørsmålene under Bibel konkurransen kan jeg se at du er travelt opptatt med å lære Guds ord,” sa han. “Jeg tror det er akkurat hva Gud ønsker at du skal gjøre nå. Jeg vil påstå at du kan finne måter å tjene Ham på også – som å invitere vennene dine til kirke eller kanskje ved å være et godt kristent vitne på skolen.” Onkel Steinar åpnet Bibelen sin til 2 Kongebok (skriftstedet ovenfor). Så hjalp han Annika med å innse at dersom en liten tjenestejente kunne bli brukt av Gud, så kan Han bruke hvem som helst! Til og med en liten jente som Annika!

Hva med deg?

Tror du av og til at du er for liten til å gjøre noe for Jesus? Alt den lille jenta i dagens skriftsted gjorde var å si “Jeg skulle ønske min herre kjente profeten Elisa” – og se hva som skjedde! Til tross for alderen din bør du be Gud om å bruke deg. Lær alt du kan fra Hans ord. Så b Ham om å hjelpe deg til å være modig nok til å tale ut for Ham ved enhver anledning.

Men Gud kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til!

Lukas 18:16

Dagens nøkkelord: BARN KAN TJENE JESUS

6 NOVEMBER

Txt: Hebreerne 12:25-29

HOLD DEG UTE AV GJØRMEN

Mette ynket seg litt mens det lille barnet i armene hennes slo mot skuldrene hennes. “Slipp meg!” klynket lille Trine. Mette likte vanligvis å sitte barnevakt, men dette barnet var utrolig sta. Trine ønsket å gå på tur selv om det nettopp hadde regnet. Mette hadde løftet henne opp og skulle bære henne til fortauet slik at Trine ikke skulle bli full av gjørme. Nå ga Trine Mette et siste slag og vred seg ned. Gjørme oste rundt skoene hennesmens hun skvalpet sta avgårde. Da de kom tilbake, måtte Mette bade Trine, bytte klær, og vaske de gjørmete skoene. Mette var så trøtt da hun kom hjem! Hun gikk og la seg og sovnet uten å ta seg tid til å lese Bibelen eller be.

Neste dag spurte Mettes venn, Kristin, henne om å gå på kino. Mette syntes foreldrene hennes var for strnge med slike ting. Hun visste at de ikke ville la henne gå, så hun bare spurte om hun kunne gå til Kristin. Etter filmen tilbydde Kristin henne en sigarett, så Mette tok en. Men hun hadde en rar følelse inni seg. Hun hadde bedt Jesus frelse henne fra synd når hun var en liten pike, men i det siste hadde hu ignorert Ham. Likevel hadde hun følt seg ille til mote når hun hadde hørt navnet Hans misbrukt i filmen. Og nå følte hun seg rar når hun forsøkte å røyke. Dessuten smakte og luktet det forferdelig, men hun lot som om hun likte det.

“Hadde du det gøy med Kristin?” hilste mor henne da hun kom hjem. Mette fikk dårlig samvittighet da hun nikket og skyndte seg til rommet sitt! Da hun satt på sengen sin, la hun merke til Bibelen. Hun husket hvordan hun hadde forsømt Gud de siste par ukene. Først hadde hun hoppet over Bibel lesningen og bønnen. Så hadde hun ikke adlydt foreldrene sine og brakt skam overfor Gud. I tankene sine så hun Trine slå henne med knyttnevene sine og insistere på å gå i gjørmen. Metter hadde gjort akkurat det samme! Hun hadde slått sine stae knyttnever mot Gud og insistert på å gjøre seg skitten med verdslige ting.

Mette bøyde hodet sitt og fortalte Gud at hun var lei seg for at hun hadde forsøkt å gå sin egen vei. Hun visste at hun måtte gå til moren og tilstå overfor henne også. Hun var forberedt til å ta mot hvilken som helst straff foreldrene trodde hun fortjente. Det var verdt det for å få fred i hjertet igjen.

Hva med deg?

Har du ignorert og forsømt Gud? Finner du at du gjør ting du vet ikke gjør Ham glad? Gud ønsker at du skal komme tilbake til Ham og føle Hans nærhet igjen. Han venter på at du skal komme tilbake. Be Ham om tilgivelse nå!

Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så Han kan forbarme seg over ham

Jesaja 55:7

Dagens nøkkelord: KOM TILBAKE TIL GUD

7 NOVEMBER

Txt: Hebreerne 12:14-15

UNDER HUDEN

Ines tårer sløret synet av de vakre rosene hun klippet. Hun hadde hatt en ensom, forferdelig dag. Faktisk hadde hun hatt en ensom og forferdelig dag helt siden Aina flyttet til byen. Før det hadde hun og Mona alltid gjort alt sammen, men nå ville Mona alltid ha Aina med. “Hva så?” mumlet hun. “Jeg kan finne en ny venn. Jeg vi… au!” Hun så en dråpe blod på tommelen hennes. Da hun gned tommelen kunne hun føle tornen under huden hennes, men hun kunne ikke se den.

“Ine!” ropte mor. “Telefon til deg!”

“Kommer!” Ine plukket opp rosene og gikk inn i huset. “Hallo… Å hei, Mona… Til deg? Nå? Hvem er der? …Bare du og Anita? Vel, jeg tror ikke det! Ikke i dag – jeg har det litt travelt. Kanskje en annen gang. Ha det!” Ine slang telefonrøret ned. “Bare meg og Anita,” hermet hun. “Det ere alltid ‘meg og Anita’. Helt fra Anita flyttet hit…”

“Skal du bort til Mona?” Ine skvatt litt da hun hørte mors stemme. Hun hadde ikke hørt at hun hadde kommet inn i rommet.

“Nei,” glefset Ine. Da mor rynket pannen, forklarte Ine “Anita er der. Mona trenger ikke meg.” Så forandret hun hurtig samtaleemne. “Hvor skal jeg legge disse rosene?”

Dagen etterpå va Ines tommel veldig sår. Det virket som om den banket i takt med pulsen hennes. “Det er den tornen,” husket hun. “Jeg glemte å ta den ut.” Hun viste den til moren, og etter en god omgang graving og leting, så holdt mor opp en tynn torn. Ine var overrasket over mors kommentar. “Den minner meg om Anita,” sa mor. “Hun er akkurat som en torn i kjødet på deg – og du vet, Ine, at dersom du lar bitterhet du føler om Anita å forbli der, så vil smerten bli verre. Hvorfor graver du den ikke ut – og ber Gud gi deg kjærlighet for Anita.” Da Ine gikk til rommet sitt, gned hun på tommelen sin. Smerten hadde allerede begynt å avta. “Gud,” hvisket Anita, “det er mulig at det krever litt graving og leting, og det kan være at det gjør vondt en stund, men jeg kan ikke utstå denne fjerne smerten i hjertet mitt lengre. Vil du hjelpe meg?”

Hva med deg?
Er det noe i hjertet ditt som får deg til å tenke bitre, vonde tanker? Er det noen som kommer “under huden” på deg? Er det et forhold i livet ditt som trenger helbredelse? Be Gud med en gang å vise deg hvordan du kan grave ut bitterhet og ondskap du føler og erstatte dem med kjærlighet.

La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap

Efeserne 4:31

Dagens nøkkelord: GRAV UT BITTERHET

8 NOVEMBER

Txt: 1 Tessalonikerbrev 4:13-18

HVA SKJER ETTER DØDEN?

Morten klamret seg fast til fars hånd mens familien gikk stille inn i kirken til begravelsen. Gamle Alf, som hadde bodd like nede igaten deres, hadde dødd. Morten hadde ofte hjulpet den gamle mannen med litt småarbeid i hagen rundt huset hans. Faktisk hadde de begge saget opp ved for vinteren sist lørdag. Men nå ville Gamle Alf ikke trenge noe ved. Han var i himmelen.

Bare de myke tonene fra orgelet brøt stillheten da familien gikk forbi kisten. Gamle Alf så rar ut der han lå midt imellom dusinvis av blomsterbuketter og kranser, og Morten var glad da faren viste han til setet han skulle sitte på. En dame sang en vakker sang, og presten talte. Morten lyttet nøye mens presten fortalte om hva Gamle Alf hadde gjort for kirken og for Gud. Presten snakket også om Guds løfte at alle kristne ville en gang møtes igjen i himmelen.

Morten var stille mens familien kjørte til kirkegården. “Pappa,” sa han endelig, “hva sier presten dersom personen som er død ikke er en kristen?”

“Det er en trist hendelse,” fortalte far ham, “men vi må huske at det ikke er vår oppgave å dømme hvem som er frelst og hvem som ikke er det. Bare Gud vet. Når en person ikke har gjort kjent at han har bestemt seg å følge Kristus, så kan presten bare gi det videre til Gud. Han burde forsikre seg om at de som fremdeles er i live vet veien til himmelen. Han kan advare dem om at de bør vær klare når det er deres tur å dø.”

Morten nikket. “Tusen takk, Gud,” ba han stille. “for at Gamle Alf kjente deg som sin personlige Frelser. Jeg er så glad for at du er min Frelser også.”

Hva med deg?

Har du noen gang lurt på hva presten ville si i en begravelse for noen som ikke er en kristen? Det er en virkelig trist når noen har avvist Gud, for han vil ikke få evig liv i himmelen. Pass på at du har tatt det troens skritt – å tro at Jesus døde for syndene dine og motta Ham som Frelser. (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.

1 Tessalonikerbrev 4:17

Dagens nøkkelord: SØRG FOR AT DU SKAL TIL HIMMELEN

9 NOVEMBER

Txt: 1 Mosebok 11:1-9

DET RETTE SVARET

“I musikk timen i dag lærte fru Andersen oss en dum sang om en mann som forsøkte å dra til himmelen i en luftballong. Når det ikke gikk, så forsøkte han en drake,” sa Thomas ved middagsbordet en kveld. “Jeg likte ikke å synge sangen, for jeg følte som om den gjorde narr av Bibelen.”

“Det høres ikke ut som en veldig god sang,” svarte far.

“Ikke i det hele tatt,” la Thomas til. “Etter vi var ferdige med å synge, så rakte Karoline hånden opp og spurte fru Andersen hvordan en virkelig kunne komme til himmelen. Fru Andersen svarte ikke, så Johnny sa at du måtte dø for å kunne komme til himmelen. Marta sa at du måtte gjøre gode gjerninger, og Guri sa at presten hennes hadde sagt at en måtte være medlem av kirken deres for å kunne komme til himmelen. Så reiste jeg opp hånden, og da fru Andersen sa navnet mitt, sa jeg at jeg visste den virkelige veien til himmelen. Jeg begynte å fortelle dem at du må tro at Jesus døde for syndene dine og at Han stod opp fra de døde, og du må ta imot Ham som din personlige Frelser.”

“Kjempebra gjort av deg! Hva sa fru Andersen da?” spurte mor.

“Hun sa at det var på tide å avslutte diskusjonen fordi vi ikke hadde lov til å snakke om religion på skolen!” sa Thomas. Hun lærte ss den sangen, og hun lot barna snakke, men når jeg ønsket å fortelle hva Bibelen sa, så avbrøt hun meg og skiftet samtaleemne!”

“Dessverre er det slik det ofte er.” Far ristet på hodet sitt. “Folk liker å snakke om himmelen og Bibelen som om det er oppdiktet, eller så bruker de den som en lykkeamulett, men de nekter å lytte til sannheten.”

“Og,” sa mor, “folk har forsøkt å komme til himmelen på egen hånd lenge. Tenk på Babels tårn. På den tiden trodde folk at de kunne komme til himmelen ved sine egne gjerninger.”

“Vel, jeg er glad jeg vet at Bibelen er sann og at jeg vet den virkelige veien til himmelen!” utbrøt Thomas. “Og vet dere hva? I morgen skal jeg snakke med Karoline og gi henne det rette svaret til spørsmålet hennes.”

Hva med deg?

Kjenner du den ene, sanne veien til himmelen? Guds ord sier at den eneste veien er ved å ta imot Jesus Kristus som personlig Frelser. Dersom du ikke har gjort enda, så gjør det i dag. (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.

Apostlenes gjerninger 4:12

Dagens nøkkelord: JESUS ER VEIEN TIL HIMMELEN

10 NOVEMBER

Txt: 2 Peter 1:5-10

BARE LEK UTEN ARBEID

“Nam! Hjemmelaget karamell!” Sture smilte bredt da han kom inn på kjøkkenet. “Kan jeg… jeg mener, får jeg lov å ta en bit, mamma?”

“Ja, det kan du. Jeg skal ta med litt til onkel Fridjof, og jeg ønsker at du skal rydde rommet ditt og gjøre leksene dine mens jeg er ute, Sture,” instruerte mor da hun gikk ut døren.

“Ja, mor,” mumlet Sture med full munn. Han startet på sin tredje bit med karamell knekk da dørklokken ringte. Det var vennen hans Noralf. “Ha et stykke karamell,” inviterte Sture. Guttene gliste til hverandre mens de spiste. Da mor kom tilbake, spilte de ball i innkjørselen.

Da det var middag, skubbet Sture maten hans rundt på tallerken. “Hva er i veien, Sture?” spurte far. “Er du ikke sulten?”

“Det kan han ikke være,” svarte mor. “Jeg fortalte ham at han kunne ta en bit med karamell, og han spiste nesten alt.”

“Noralf hadde litt også!” Sture skubbet stolen bakover. “Kan jeg gå fra bordet? Jeg flere meg ikke så bra.”

Senere fant mor ham liggende på tvers over sengen. Hun sukket mens hun så på det rotete rommet. “Jeg sa hu skulle rydde rommet ditt, Sture. Og er leksene dine gjort?”

“Jeg skulle til å gjøre dem, men Noralf ville spille ball,” mumlet Sure inne fra puten sin. “Jeg skal jøre det senere. Jeg er kvalm.”

Mor nikket. “For mye karamell,” sa hun. “Litt søtsaker er bra, men for mye gjør vondt. Det skader karakteren din, gemyttet ditt og karakteren din på skolen. Bare arbeid uten lek gjør livet kjedelig. Men bare lek uten arbeid deg uintelligent.”

Sture stønnet igjen. Han visste at dette ville komme. “Gud lærer oss en bedre metode,” fortsatte mor. “Han sier at vi må vise moderasjon i alt vi gjør. Det betyr at livet må være balansert – balansering av søtsaker og sunn mat, arbeid og lek. Moderasjon hjelper oss å være sunne.” Mor stod opp. “Når du føler deg bedre, Sture, må du begynne med leksene, etterpå må du rydde rommet.”

Hva med deg?

Har du lyst til å leke hele tiden og glemmer arbeidet? Er der en oppgave du ikke har gjort ferdig fordi du vil se på TV? Er arbeidsoppgavene dine av og til ugjorte fordi du er ute og leker med vennene dine? Gud ga gutter og jenter med lyst til å leke, men Han sier a alt skal gjøre med “moderasjon”. Han vet at arbeid er nødvendig også. Når du får balanse mellom lek og arbeid, så vil livet være bedre. Du vil føle deg bedre også.”

La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker

Filipperne 4:5

Dagens nøkkelord: BALANSER ARBEID OG LEK

11 NOVEMBER

Txt: Salme 19:13-15

DEN VIRKELIGE GRUNNEN

“Hei Marita,” nynnet Siv i telefonen. Hun brukte sin søteste stemme. “Jeg lurte på om du ville komme til fødselsdagsselskapet mitt på lørdag… klokken ett… Okay, da sees vi!” Mor smilte da Siv avsluttet samtalen og gikk ut for å leke med vennene hennes.

Men smilet til mor forsvant da hun overhørte samtalen mellom Siv og venninnen hennes, Sara. “Kommer hun?” spurte Sara. Siv smilte og nikket. “Bra,” fortsatte Sara. “Når hun gir deg noe som er like fint som det armbåndet hun ga meg, så vil du bli glad for at du inviterte henne selv om hun er rar. Kanskje du til og med vil takke meg for å ha fortalt deg om det.” Fnisende tok jentene hverandres armer og gikk mot husken.

Den kvelden satt mor på enden av Sivs seng. “Siv, jeg overhørte tilfeldigvis når du og Sara snakket sammen i ettermiddag,” sa hun. “Jeg ble lei meg da jeg hørte at du hadde et skjult motiv når du inviterte Marita til fødselsdagen din.”

“Et skult motiv? Hva er det?” ville Siv vite.

“Vel, når du har et skjult motiv, så betyr det at du har en annen grunn enn den åpenbare grunnen for å gjøre noe. Det så ut som om du inviterte Marita til fødselsdagsselskapet ditt fordi du ville at hun skulle være vennen din. Men den virkelige grunnen var at du ønsket å få en fin gave fra henne. Folk ser og tror på de åpenbare grunnene, men det gjør ikke Gud. Bibelen sier at Gud undersøker alle hjertene og forstår alle motivene, eller grunnene, for det vi gjør.”

Siv ble rød i ansiktet. Hun hadde ikke ment å skade noen, men hun visste at mor hadde rett. “Skal jeg ringe henne og be henne om ikke å komme?”

Mor så høytidelig ut. “Hvordan tror du det ville få henne til å føle seg? Jeg tror du kan finne en bedre løsning.”

Plutselig smilte Siv. “Jeg skal virkelig bli venner med henne!” utbrøt hun. “Ikke bare på lørdag, men hele tiden!”

Hva med deg?

Kan du komme på en gang du hadde et “skjult motiv”? Du må alltid se innover for å se om motivet ditt vil glede Gud. David sa i Salme 139 Se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!” Vil du spørre Gud, som David gjorde, om å vise deg når motivene dine er gale?

For Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd

1 Krønikebok 28:9

Dagens nøkkelord: GUD KJENNER MOTIVENE DINE

12 NOVEMBER

Txt: Lukas 8:5-8, 11-15

BLOMSTERPOTTE LEKSJONEN

Madeleine bråstoppet da hun kom inn på søndagsskole rommet. På bordet stod det tre blomsterpotter. En så ikke ut som om den hadde noe i den; den andre hadde en liten, kjempende plante; den tredje hadde en stor, vakker blomst. “Hva er blomstene til?” spurte barna. “Og hvorfor er det ikke noe i den ene blomsterpotten?”

“Jeg har tatt dem med meg for å hjelpe meg å lære dere en leksjon,” svarte frøken Anna og smilte til alle i klassen. “Jeg håper disse blomsterpottene vil hjelpe oss å se hvilket stadium vi alle er på i livene våre.”

Madeleine stilte spørsmålet alle lurte på. “Hva mener du med ‘stadium’?”

“Ser dere denne blomsterpotten?” spurte frøken Anna mens hun plukket opp den som bare hadde jord i. “Jeg plantet noen frø her, men jeg hadde knapt dekket dem med jord før jeg oversvømte den med vann.” Hun satte blomsterpotten ned på bordet. “For meg representerer denne barn som sier at de tar imot Jesus når det blir gitt en invitasjon, men de mener ikke alvor. De bare later som. Frøene i denne potten har ikke startet en gang. På samme måte setter ikke Guds ord rot i hjerter som ikke mener alvor.”

“Mener du de barna som kommer frem under invitasjonen bare fordi foreldrene vil at de skal gjøre det?” spurte en jente.

“Ja,” nikket en annen. “Eller som en jente som bare later som om hun er frelst og ble døpt og lagt til menigheten ‘bare fordi vennene hennes gjorde det’?”

Frøken Anna nikket. “Dersom dere gjør det for disse grunnene, så bare ‘later du som’, og livet ditt vil fremdeles være like tomt som denne blomsterpotten. Jeg ønsker at dere alle undersøker hjertene deres. Jeg ber om at ingen i denne klassen vil høre til i denne gruppen.”

Hva med deg?

Har du bare “latet som” at du har tatt imot Jesus som din Frelser? Dersom du har gjort det bare for å imponere andre – dersom du ikke mente alvor da du bekjente synden din og ba Jesus tilgi deg – så er du ikke frelst. Du kan bare motta Guds frelsesgave dersom du tror på Jesus. Dersom du vet at du er en synder og du virkelig tror at Jesus døde og stod opp igjen for deg – dersom du virkelig ønsker at Han skal frelse deg – så bøy hodet ditt med en gang og be Ham om å gjøre det. Det vil Han! (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre

Romerne 6:23

Dagens nøkkelord: IKKE LAT SOM OM DU ER EN KRISTEN

13 NOVEMBER

Txt: 1 Peter 1:25-2:5

BLOMSTERPOTTE LEKSJONEN (fortsetter)

Jentene i Madeleines søndagsskole klasse så høytidelige ut mens de tenkte på det frøken Anna akkurat hadde lært dem. Nå rettet de oppmerksomheten mot den andre blomsterpotten på bordet.

Madeleine kikket inn i den. “Denne har en liten plante,” sa hun, “men den ser ikke så bra ut.”

“Det stemmer,” svarte frøken Anna. “Jeg tenker på denne i forbindelse med noen folk som har gitt hjertene sine til Jesus. Men de går ikke regelmessig til kirken eller søndagsskolen, og det er sjelden de leser Biblene sine. Som et resultat av det, så ser de ikke ut til å vokse så mye.”

Så holdt frøken Anna opp den tredje blomsterpotten. “Den er vakker!” utbrøt en av jentene. “Ble den plantet tidligere enn de andre?”

“Jeg plantet dem til forskjellig tid,” tilstod frøken Anna, “men den som har vokset best ble plantet sist. Dere skjønner det, alder spiller ikke noen særlig rolle når frøene er plantet riktig, og plantet blir tatt skikkelig vare på. Vi er lik planter på mange måter.” Frøken Anna så på Madeleine. “Hvor lenge har du vært en kristen?” spurte hun.

“Siden jeg ar seks,” svarte Madeleine. “Det er seks år siden.”

“Og hvor enge har du vært en kristen?” spurte frøken Anna Magda som satt ved siden av henne.

“To måneder,” svarte Magda.

“Nå,” sa frøken Anna. “Jeg er eldre og har vært en kristen lenge. Madeleine har vært en kristen i seks år nå. Men det betyr ikke at vi er mere modnere kristne enn Magda. Det er ikke lengden du har vært en kristen som gjør deg til en sterk kristen – det er hvordan du har brukt den tiden.” Hun holdt opp den tredje blomsterpotten igjen. “Denne ble plantet sist,” sa hun. “Men gjødsel har blitt arbeidet inn i jorden, den har blitt vannet regelmessig. Den viser sann vekst. Det er som den som tok imot Jesus som Frelser og ønsker å leve for Ham. De leser Bibelen sin og går til kirken og søndagsskolen regelmessig slik at de kan lære mer om det kristne livet. Mens de følger Guds instrukser og forsøker å glede Ham, så vokser de og modnes i deres kristne liv.”

Hva med deg?

Hvor lenge har du vært en kristen? Samme hvor lenge du har vært en kristen, vokser du åndelig? Bestem deg for å lære så mye du kan fra Guds ord slik at andre kan se Jesus i livet ditt.

Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse

1 Peter 2:2

Dagens nøkkelord: VÆR EN VOKSENDE KRISTEN

14 NOVEMBER

Txt: 2 Timoteus 3:14-17

HVOR “DUM” ER DU?

Da Bente var ærlig med seg selv, måtte hun tilstå at familieandaktene ikke var så viktige for henne. Hun ønsket spesielt at de kunne droppe dem på dager da hun kom sent ned og måtte vente til etter andakten før hun kunne spise frokost. “Hvorfor må vi gjøre dette hver eneste dg?” spurte hun da far endelig avsluttet bønnen sin. “Familien til Susanne har aldri andakter.”

Far ignorerte spørsmålet hennes, løftet opp en boks med frokostblanding og holdt den foran henne. Så dra han den tilbake. “Å, kanskje du ikke har lyst på frokost,” sa han.

“Selvsagt vil jeg ha frokost!” utbrøt Bente. “Jeg er skrubbsulten! Dessuten sier ernæringslæreren vår at det er dagens viktigste måltid.”

“Jeg forstår. Vel, du kommer vel ikke til å spise noe lunsj i dag, vil du vel?” spurte far.

Bente så overrasket på ham. “Hvorfor ikke? Du vet jeg alltid pakker lunsjboksen min hver eneste dg.”

“Hva med middag?” spurte far. “Planlegger du å spise middag i dag?”

Nå var Bente begynt å bli irritert. “Far, jeg spiser alltid middag.”

Han nikket. “Jeg vet at du alltid har gjort det, men jeg lurte på om du skulle slutte med å spise på travle dager.”

Bente kikket først bort på mor, så tilbake på far. “Slutte å spise?” gjentok hun. “Så dum er jeg ikke!” Plutselig stoppet hun. “Å,” la hun langsomt til. “Dere forsøker å fortelle meg at det ville være like ‘dumt’ å slutte med å ha den åndelige matn min, ikke sant?”

“Helt riktig!” sa far med et smil. “Lese fra Bibelen hver dag er det samme som å spise gode måltider hver dag. Faktisk tror jeg at det er godt å starte hver dag med Guds ord – akkurat som det er viktig å ha en god frokost.

Bente smilte bredt til far, så plukket hun opp Bibelen som lå ved siden av tallerken hennes. “Jeg antar det ville være ganske ‘dumt’ å gå igjennom en hel dag uten denne,” sa hun.

Hva med deg?

Hvor “dum” er du? Du ville vel ikke være dum nok til å gå veldig lenge uten å spise mat for kroppen din, ville du vel? Er du dum nok til å gå uten mat for sjelen din? Det er veldig viktig å få føde fra Guds ord hver dag. Finn en tid du kan lese litt i Bibelen hver dag, så vil det styrke deg åndelig.

Hele Skriften er inspirert av Gud og er nyttig

2 Timoteus 3:16

Dagens nøkkelord: START DAGEN SAMMEN MED GUD

15 NOVEMBER

Txt: Efeserne 4:30, 5:2

SMERTE PÅ INNSIDEN

“Se! Der kommer den åndssvake jenten på trehjulssykkelen hennes,” sa Ronny. “La oss late som om vi skal sykle på henne og se hva hun gjør.”

Ronny og Eirik styrte syklene sine mot jenten. Frykten spredte seg over ansiktet hennes da guttene kom nærmere. “Stop!” ropte hun.

“Åndssvak! Åndssvak! Du er helt åndssvak!” ertet Ronny, og Eirik ertet med. Med høylytt latter svingte de vekk like før de traff jenten.

Akkurat da kom fru Brun, Ronnys søndagsskolelærer ut av huset sitt. Med et gufs av skyldfølelse snudde Ronny hodet vekk, og før han var klar over ha som hendte, så hadde han syklet på Eirik. De ramlet ned i en haug av gutter og sykler. Ronny følte en skarp smerte hvor armen hans hadde blitt skrapt opp, og Eirik haltet da han kom seg opp. Fru Brun inviterte dem inn for å få dem rengjort.

“Var det gøy å bli skadet?” spurte fru Brun da hun hadde funnet frem bandasjer. Guttene ristet på hodet. “Hvordan ville dere ha følt dere,” fortsatte hun, “dersom jeg hadde kommet ut og skubbet dere over ende og ledd når dere ble skadd?”

Guttene så på henne med overraskelse. “Det ville vært ondskapsfullt,” svarte Ronny omsider.

Fru Brun nikket. “Likevel er det det dere gjorde med den lille jenten.”

“Vi var ikke borti henne,” protesterte Eirik. “Vi bare ertet henne litt. Vi skadet henne ikke.”

“Dere skadet henne ikke på utsiden,” rettet fru Brun, “men dere skadet henne på innsiden. Det skader henne like mye å bli gjort narr av fordi hun er utviklingshemmet.” Ronny ble oppriktig lei seg. “Jesus lærte oss å behandle alle mennesker med godhet,” fortsatte fru Brun. “Han behandlet alle med kjærlighet, og Han ønsker at vi skal gjøre det samme.

Da guttene gjorde seg klare til å dra, så begge skamfulle ut. “Vi er virkelig lei oss,” sa de.

Ronny klatret opp på sykkelen sin, men han snudde rundt. “Vi skal huske på at det gjør vondt å bli skadet,” ropte han til fru Brun, “og vi skal ikke gjøre narr av den jenta igjen.”

Hva med deg?

Erter du av og til noen som er annerledes? Å bli ertet kan gjøre veldig vondt. Jesus lærte oss å være snill mot alle, og Han levde også slik. Vær en venn – ikke ert eller vær bøllete.

Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet

Efeserne 4:32

Dagens nøkkelord: VÆR SNILL MOT ANDRE

16 NOVEMBER

Txt: Johannes 6:56-58

SØPPEL INN – SØPPEL UT

Guri var sinna på seg selv. Hun kunne ikke huske at hun noen gang hadde bannet eller sagt et stygt ord. Men i det siste, når hun ble sinna eller ting ikke gikk hennes vei, så var det første som inn i hodet hennes stygge og forferdelige ord. En kveld skjedde det uunngåelige. Da Guri hjalp mor med oppvasken mistet hun et glass og knuste det, og et banneord smatt ut.

Mor så sjokkert på henne! “Guri! Hva var det du sa?”

Guri begynte å gråte mens hun forsøkte å forklare seg. “Jeg beklager! Jeg er en kristen, men i det siste virker det som om jeg ikke kan kontrollere hva jeg tenker og sier.”

“Høres ut som om du har blitt programmert feil,” foreslo mor.

“Hva mener du?” spurte Guri.

“Vel, husker du den første dagen du brukte en pc i klasserommet? Jeg tror uttrykket du ble lært er ‘søppel inn – søppel ut’.”

“Jo,” svarte Guri. “Læreren sa at dersom vi puttet feilinformasjon – de kaller det ‘søppel’ i computer språket – inn i pc’en, så kan vi bare få feilinformasjon ut av den. En gang satt jeg fast med et problem ganske lenge fordi jeg hadde programmert feilinformasjon inn i pc’en.”

Mor nikket. “Det er det samme med tankene dine,” forklarte hun. “Det du programmerer inn er etter hvert det samme som kommer ut munnen din. Med andre ord, dersom du leser feil type litteratur, ser TV programmer med stygt språk og umoralske ideer, og løper rundt med barn som banner, så går den ‘programmeringen’ inn i hjernen din.”

“Oi-da,” sa Guri tankefullt. “Akkurat som jeg måtte erstatte ‘søppel’ programmet på pc’en med korrekt informasjon, så må jeg erstatte ‘søppel’ programmet i hjernen min med godt materiale. Jeg antar jeg burde gjøre det ved å lytte til gode programmer og løpe rundt med kristne venner.”

“Det er riktig,” smilte mor. “Og ikke glem å lese Bibelen og be. Så er jeg sikker på at du ikke vil ha noe problem med det som kommer ut munnen din.”

Hva med deg?

Har du noen gang sagt stygge ord du egentlig ikke hadde ment å si? Dagens minnevers ser kanskje rart ut for deg, men det har en leksjon for deg. Du “spiser” ved å programmere hjernen din med Jesus – gjennom å lese og meditere på Bibelen og gjennom bønn. Så vil Han hjelpe deg og “leve ved” Ham – med andre ord, leve slik Han ønsker at du skal.

Den som eter mitt kjør og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham

Johannes 6:57

Dagens nøkkelord: MAT HJERNEN DIN MED GODE TING

17 NOVEMBER

Txt: Matteus 10:29-31

LYKKEMYNTEN

Da Håkon og Einar kom gående, så de en mynt som lå på fortauet. Håkon bøyde seg og plukket den opp. “Du kan ikke gjøre mye med ei krone, men jeg har i det minste ikke hatt uflaks i dag,” sa han.

“Hva har et kronestykke å gjøre med flaks?” spurte Einar.

“Å, du vet…” svarte Håkon. “Se en krone, plukke den opp og hele dagen vil du ha lykke til…”

“Ha!” spottet Einar. “Jeg tror ikke på flaks. Jeg tror at Gud kontrollerer alle hendelsene i livene våre.”

“Gud?” spurte Håkon. “Men Han er høyt oppe i himmelen et sted. Jeg antar at Han tenker på store ting som kriger, jordskjelv og oversvømmelser og slikt, men jeg er sikker på at Han ikke bryr seg om detaljene i livene til millioner av mennesker her nede på jorden, gjør Han vel?”

“Han ser alt,” insisterte Einar. “Vi lærte på søndagsskolen at Gud til og med passer på de små fuglene.”

“Du tuller!” utbrøt Håkon.

Einar ristet på hodet. “Niks – tuller ikke,” sa han. “Hei! Vil du komme til søndagsskolen med meg denne uken og høre mer om Gud?”

“Kanskje det,” svarte Håkon da de kom frem til huset han. “La meg gå inn og spørre mor om det er i orden. Og her, Einar.” Han kastet mynten til Einar. “Ta imot ei krone!”

Hva med deg?

Tror du at “lykken” kontrollerer livet ditt? Eller stoler du fullt og fast på Gud og stoler på at Han vil ta vare på deg? Gud skapte jorden g alt i den, inkludert deg. Han kontrollerer alle ting. Han ser og vet alt om alle, til og med småfuglene- Og Han bryr seg om deg.

Frykt derfor ikke, for dere er mer verd enn mange spurver

Matteus 10:31

Dagens nøkkelord: GUD HAR FULL KONTROLL

18 NOVEMBER

Johannes 15:18-21

DET RARE FRIMERKET

“Han Asbjørn er noe for seg selv,” Haldis etter hun hadde slamret igjen ytterdøren bak seg. “Han er virkelig rar, og det sa jeg til ham.”

“Hva er i veien?” spurte mor. “Jobber ikke du og Asbjørn på et skoleprosjekt sammen?”

“Jo,” sa Haldis dystert. “Men vi blir aldri ferdig med det fordi han er så ‘hellig’ med alt. Vi fikk i oppgave å skrive en rapport om eldgamle og moderne danser. Asbjørn sa til læreren vår at mange typer dans vanærte Gud. Tenk deg det! Han sa det foran ele klassen! Og nå insisterer han på å skrive det i rapporten også! Det er så latterlig, så jeg ble sinna og gikk hjem!” Før mor kunne svare, stormet Haldis inn på soverommet sit. “Hva er dette?” spurte hun og holdt opp en liten, firkantet gjenstand i hånden sin.

Mor smilte. “Onkel Raymond vet at du liker frimerker, så han vill at du skulle se dette.”

“Hva er så spesielt med det?” spurte Haldis. “Det ser ut som et enkelt, vanlig frimerke, med unntak at noe av teksten er opp-ned. Det er ikke særlig vakkert eller noe. Hva er det godt for?”

“Teksten som er opp-ned er hva som gjør frimerket spesielt,” svarte mor. “Det er mulig at det ikke er vakkert, men det er faktisk verdifullt fordi det er så sjeldent.” Hun tok en liten pause mens Haldis studerte frimerket med ny respekt. “Vet du hva, Haldis? Din venn Asbjørn likner dette frimerket littegranne.”

“Hva?” gryntet Haldis. “Hvordan det?”

“Han virker kanskje rar for noen, men jeg tror han er en mye finere person enn du tror,” forklarte mor. “Jeg er gla for å høre at han har mot til å stå opp for det som er rett. Du burde vær stol over å ha Asbjørn som venn. Han er en av en million!”

Haldis svarte ikke på en stun. “Jeg antar at jeg var redd for hva de andre barna ville si,” svart hun endelig. “Jeg skammer meg. Jeg tror jeg skal ringe Asbjørn med en gang og om unnskyldning.”

Hva med deg?

Er du redd for å bli sett på som “rar” på grunn av det du tror på? Er du uvillig til å ta et standpunkt som er annerledes enn det de fleste andre barna mener? Det er ikke nødvendigvis dårlig å være andreledes. Jesus selv ble avvist av verden, og etterfølgerne Hans burde vente å av og til bli kritisert av ikketroende. Døm deg selv – og vennene dine – etter Guds standard, ikke verdens standard.

Fordi dere ikke er av verden… derfor hater verden dere

Johannes 15:19

Dagens nøkkelord: “FORSKJELLIG” KAN VÆRE OKAY

19 NOVEMBER

Txt: Salme 15

EN GAVE TIL KAREN

Både Rakel og Karen ønsket å bli kasserer for søndagsskole klassen, så Rakel ble henrykt da hun fikk jobben. Uken etter utnevnelsen kom ikke Karen til søndagsskolen. Rakel og noen av de andre jentene kom til den konklusjonen at hun måtte være sinna og bestemte seg for å bli hjemme. Da Karen ikke kom neste søndag heller, så utvekslet Rakel og vennene hennes vel vitende blikk. De snakket med de andre jentene i klassen, og snart diskuterte alle hvordan Karen hadde sluttet å komme til søndagsskolen fordi hun var sjalu over ikke å ha fått den jobben hun ønsket.

Da søndagsskoletimen startet, kom læreren med et forslag. Jeg er sikker på at dere alle har hørt om Karen,” sa hun. “La oss passe på at vi ber for henne daglig. Og jeg tror det ville være fint av oss å ta en kollekt for henne også og kjøpe en gave til henne for å vise hvor glad vi er i henne.” Klassen ble sjokkert over annonseringen. Hvorfor skulle de bruke pengene deres på noen som oppførte seg som et bortskjemt barn og sluttet å gå på søndagsskolen fordi tingene ikke gikk slik hun ønsket? “Hvor mye synes dere vi skulle gi?” spurte læreren.

Det var en lang stillhet før Rakel endelig utbrøt “Hvorfor skal vi gi en gave til Karen?”

Hun skulle til å si mer da læreren sa “Å, har du ikke hørt det? For to uker siden måtte Karen og familien hennes forlate byen for å ta faren til sykehuset i Oslo. I morges sa pastor Dan at de ville bli der en stund fordi faren hennes ikke reagerte på behandlingen.” Læreren tok en liten pause. “Jeg tror det ville bety mye for Karen dersom hun visste at vennene hennes her hjemme tenkte på henne.”

Rakel følte seg skyldig og skamfull, og ute av stand til å møte læreren hennes og de andre jentene i klassen. Hurtig bøyde hun hodet og ba Gud tilgi henne for å ha startet å baksnakke venninnen hennes. Så ga hun gladelig penger til en gave til Karen.

Hva med deg?

Snakker du av og til om folk før du har alla fakta? Det er galt. Det er baksnakking, og baksnakking er synd. Dersom du har begått denne synden må du be Gud om å tilgi deg og hjelpe deg aldri å gjøre det igjen.

Du skal ikke gå omkring og baktale folk

3. Mosebok 19:16

Dagens nøkkelord: NEKT Å BAKTALE

20 NOVEMBER

Txt: 1 Korinterbrev 6:15-20

IKKE RØR!

Missi malte stolt mens de fire små nøstene lå ved siden av henne. Mens hun slikket pelsen deres, vred de seg nærmere inntil henne. “Miau, miau,” ropte de. Mens Missi matet dem, lukket hun øynene sine. Det så ut som om hun dagdrømte da Hege plutselig lente seg over kattekassen. Missis øyne ble med ett vidåpne, og hun hveste og slo ut i luften. Hege spratt tilbake. “Jeg ville bare røre ved kattungene dine, Missi. Hva er galt med det?” spurte hun.

Senere da Hege skulle se til kattungene var de vekke! Det tok Hege en hel dag å finne dem. Missi hadde flyttet kattungene til gulvet i lintøyskapet. “Ganske smart gjemmested,” sa Hege mens hun strakte seg etter en kattunge. Missi hveste og slo etter Hege igjen. “Hva er galt, Missi? Jeg er vennen din. Jeg kan ta på kattungene dine. Jeg vil ikke skade dem.” Men Missi skulte på Hege til hun gikk vekk.

Så skjedde det igjen! Nok en gang kunne ikke Hege finne kattungene. Missi hadde flyttet dem. “Jeg forstår henne ikke,” sa Hege til moren sin. “Jeg ønsker bare å røre ved kattungene, men hun ville ikke la meg gjøre det. Jeg vil ikke skade dem.”

“Hege,” svarte mor. “Missi er en god mor. Hun er beskyttende overfor kattungene sine akkurat nå. Hun vet at de er skjøre og svake, og hun vil ikke ta sjansen på at noe skal skade dem.”

“Ja vel,” sa Hege motvillig, “men jeg trodde jeg kunne overbevise henne om at det ville være okay.”

“Hege, denne situasjonen minner meg om noe som jeg vil snakke med deg om,” sa mor.”Missi har et ansvar for å beskytte kattungene sine, og det er hvorfor hun ikke vil tillate deg å røre dem. Du har et ansvar for å beskytte kroppen din. Du skjønner, Gud har gitt oss kroppene våre. Han ønsker å holde dem rene. Vanligvis er det ingenting galt med en lett berøring, et lite kyss, eller en god klem. Men enkelte deler av kroppen vår skulle være påkledd og privat, bare for oss. De burde ikke bli berørt av noen andre med mindre vi er gift, eller kanskje av en lege. Dersom noen andre forsøker å berøre kroppen din på en uriktig måte, så si nei! Samme hva andre sier, så må du ikke la dem overbevise deg om noe annet. Skjønner du hva jeg sier?”

“Ja, mamma, jeg tror det,” svarte Hege nøkternt. Jeg skal gjøre hva du sier. Og jeg skal slutte å plage Missi også. Jeg antar jeg ville fortjene det dersom hun klorte meg.”

Hva med deg?

Har du holdt kroppen din ren? Dersom noe gjør noe med kroppen din som får deg til å føle ubehag eller skyldfølelse, så må du be ham eller henne å stoppe. Fortell Gud om problemet. Så kan du gå til din mor eller far eller en annen voksen som du stoler på og fortelle dem også. De vil hjelpe deg hvordan du kan løse slike situasjoner.

Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!

1 Korinterbrev 6:20

Dagens nøkkelord: HOLD KROPPEN DIN REN

21 NOVEMBER

Txt: Johannes 3:16-21

I MØRKET

Minibussene ljomet med sang da ungdomsklubben dro på leir. De ankom like før det ble mørkt, og de kunne se på innsjøen at det snart ville bli storm. Så raskt de kunne bar de all bagasjen sin inn i hyttene, så løp de til spisesalen for å spise kvelds. Plutselig kom stormen! En kraftledning ble truffet av lynet, og plutselig ble spisesalen bekmørk.

“Bare sitt i ro til stormen passerer,” rådet herr Krane. “Så skal vi se om vi kan få lysene på igjen.”

Først satt alle barna i ro der de var, men snart ble de vant til mørket og ble modigere. De ignorerte lederens advarsel og begynte å flytte på seg. “Eva, det er en mus på foten din,” ropte Gerhard.

“Slutt å erte meg,” lo Eva. “Selv om det var en, så ville du ikke kunne se den.” Akkurat da strøk Nora en papptallerken mot Susannes fot. Hun skrek høyt og hoppet bakover, og slo kneet mot bordet.

“Det er nok!” advarte herr Krane. “La oss alle sette oss ned før noen blir alvorlig skadet.”

Motvillig satte gruppen seg ned. “Dette er en fin stund for en andakt,” foreslo herr Krane. “Tenk på det som skjedde i kveld. Når lysene først forsvant, var dere redde og usikre. Dere var redd for å våre uten lys. Men dere ble vant til mørket. Snart syntes dere at mørket var gøy – og dere skremte hverandre. Dere tenkte ikke på farene.” Herr Krane tok en liten pause, så la han til “Som kristne er Kristus lyset vårt. Dersom vi vandrer i Hans lys, så er vi trygge, men dersom vi vandrer avgårde in til syndens mørke, så er det fare på ferde. Ofte blir vi så vant til mørket at vi faktisk liker det fordi det skjuler gjerningene våre. Vi er ikke klar over faren før vi blir skadet, og vi glemmer at en dag vil alt vi har gjort bli brakt inn til lyset. La oss be Gud hjelpe oss å vandre i Hans lys.”

Hva med deg?

Dersom alt du har gjort blir brakt inn i lyset, hvordan ville du føle deg? Fornøyd? Eller ville du bli flau over å få syndene avslørt? Kristus er lyset ditt. Ikke snuble i syndens mørke når du kan vandre i lyset.

Men dersom vi vandrer i lyset, likesom Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.

1 Johannes 1:7

Dagens nøkkelord: VANDRE I GUDS LYS

22 NOVEMBER

Txt: 1 Mosebok 1:20-31

DET SKJEDDE IKKE TILFELDIG

Rebekkas naturfaglærer trodde ikke på Bibelens fortelling om skapelsen. Han fortalte klassen at alle dyrene hadde utviklet seg fra lavere former for liv. Da Rebekka spurte hvor de lavere livsformene kom fra, trakk herr Mortensen på skuldrene. “De ble bare til tilfeldig.” Rebekka var frustrert. Hun trodde at Gud hadde skapt både himmel og jord, men hvordan kunne hun overbevise læreren sin?

Den kvelden etter skolen fikk hun en ide. Hennes onkel Bjarne var en treskjærer, og han hadde skjært ut en vakker fugl. Hun pakket trefuglen forsiktig inn i flere lag med papir, og dagen etterpå tok hun den med seg til skolen.

Da du skulle ha naturfag, pakket Rebekka ut fuglen sin og satte den på pulten sin. De andre elevene beundret den, og til og med herr Mortensen kom bort til pulten hennes og så på fuglen. “Den som skar ut denne fuglen visste virkelig hva han gjorde,” observerte han. “Den er nydelig! Hvem har laget den?”

Rebekka trakk på skuldrene. “Ingen. Da jeg våknet opp i morges stod den bare der. Det bare skjedde tilfeldig!”

Læreren så overrasket ut. “Du mener at du ikke vet hvem som har laget den?”

“Ingen lagde den. Jeg sa jo at det bare skjedde tilfeldig!” insisterte Rebekka.

Herr Mortensen løftet øyenbrynene sine. “Selvsagt gjorde den det,” sa han sarkastisk. “Hva er det du prøver å si?”

Rebekka smilte til ham. “Herr Mortensen, du ville tro at jeg var dum dersom jeg virkelig trodde at ingen lagde denne fuglen, likevel sa du til meg at ingen har laget de virkelige fuglene. Er ikke det enda dummere?”

Herr Mortensen så tankefullt på henne. Rebekka visste at hun ikke hadde overbevist ham om at Gud hadde skapt verden, men hun takket Gud stille for at hun i det minste hadde fått læreren hennes til å tenke.

Hva med deg?

lærer lærerne dine av og til noe som går imot Gus ord? Gud skapte alt, inkludert alt liv. Bibelen lærer det, og du kan se bevis på Guds skaperverk i den vakre verden som eksisterer rundt deg. Akkurat som det trengs en talentfull kunstner dor å skape et vakkert maleri, so tok det en Mester Arkitekt, Gud, for å skape den fantastiske verden som du lever i.

Jeg har skapt jorden, menneskene og dyrene som er på jorden, ved min store kraft…

Jeremia 27:5

Dagens nøkkelord: GUD SKAPTE LIVET

23 NOVEMBER

Txt: Salme 103:8-12

INGEN TVIL OM DET

Øyvind satt alene på stranden og stirret ut på bølgene som rullet inn og ut. Men akkurat nå svirret tankene bare rundt ham selv. Når vennen hans, Justin, hadde ertet ham at han var en “kirkegutt” og spurt om han var sikker på om han skulle til himmelen, så hadde Øyvind begynt å tenke på det. “Du synger en sang om at syndene dine har ‘rullet vekk’. Er du ikke redd for at de skal rulle tilbake igjen?” Justin hadde ledd, og Øyvind var ikke sikker på hva han skulle svare. Hvordan kunne han vite det sikkert?

Da Øyvind satt der og betraktet sjøen oppdaget han plutselig at noen hadde satt seg ned ved siden av. Han snudde seg og så bestefaren sittende ved siden av ham på sanden.

“Når jeg ser ut på de bølgene,” sa bestefar, “så blir jeg minnet på hvordan Gud har tilgitt syndene mine.”

Øyvind så opp på ham. “Hvordan minner havet deg om det?”

“Kan du se hvor havet ender?” spurte bestefar.

Øyvind skygget for øynene og kikket ut mot horisonten. “Ja,” sa han ettertrykkelig. “Jeg kan se hvor det ender.”

Bestefar var uenig. “Nei, Øyvind, det er ikke der havet ender. Du tror du ser hvor vannet og himmelen møtes, men det er ikke hvor det ender. Det er bare så langt du kan se.” Øyvind fortsatte å myse utover mens bestefar snakket. “Husker du da vi var ute i båten i går? Vi var så langt ute at vi bare kunne se himmel og vann i alle retninger. Det virket veldig langt fra den ene ‘himmelenden’ til den andre. Men den avstanden er ingenting sammenliknet med den avstanden Gud har fjernet syndene våre til. Vet du hva? Samme hvor langt øst du drar, så kan du likevel fortsette å gå østover i all evighet. Likevel sier Gud at syndene våre er fjernet like langt fra oss som øst er fra vest. Er ikke det fantastisk?”

Øyvind nikket. “De kan ikke komme tilbake igjen heller, kan de vel?”

“Nei, det kan de ikke!” svarte bestefar bestemt. “Dersom vi hadde bestemt oss for å fjerne dem fra oss selv, så kunne vi ikke vært så sikker. Men Bibelen sier Gud har fjernet dem. Du kan være sikker på at Han har gjort en god jobb. Du vil aldri se de syndene igjen!”

Hva med deg?

Har du noen gang lurt på om du virkelig er en kristen? Djevelen liker å få deg til å tvil på det. Husk at dersom du har tatt imot Jesus som Frelser, så sier Guds ord at Han har fjernet alle syndene langt vekk fra deg. Du kan stole på Ham! Er du ikke glad for det?

Så langt som øst er fra vest, lar Han våre misgjerninger være langt fra oss

Salme 103:12

Dagens nøkkelord: GUD HAR FJERNET SYNDENE DINE FOR ALLTID

24 NOVEMBER

Txt: Matteus 5:13-16

DUFTLYSET

“Mmmmmmm!” Sandra trakk pusten dypt mens hun lukket gatedøren bak seg. “Kokosnøtt!” Hun skyndte seg inn på kjøkkenet mens hun sniffet som en kanin. “Jeg vil ha et stykke, mamma!” Mor så opp fra salaten hun laget og ga Sandra en gulrot. “Nei takk,” lo Sandra. “Jeg ville ikke ha en gulrot, jeg vil ha et stykke kokosnøtt kake.”

En rynke dukket opp på mors panne. “Kokosnøtt kake? Det har jeg ikke.”

“Lager du kokosnøtt pai da?” Sandra åpnet døren til ovnen. “Jeg lukter kokosnøtt.”

“Nei, det gjør jeg ikke,” svarte mor. Så smilte hun. “Du lukter kokosnøtt lyset som brenner, Sandra.”

“Åååååå! Det gjør meg sulten. Vel, jeg antar at dette får klare seg,” sa Sandra mens hun plukket opp en gulrot. Hun satte seg ned ved bordet og så på mens moren hennes rørte salaten. “Lasse vitner til barna på skolen hele tiden,” sa hun plutselig.

Mor smilte. “Det er bra!”

Sandra rynket nesen. “Jeg vet ikke om det er så bra eller ikke.”

Mor så opp overrasket. “Du vet ikke om det er bra eller ikke?” repeterte hun. “Det er en rar ting å si.”

“Det er måten han vitner på,” forklarte Sandra mellom bitene. “Han er slik en – slik en smart vitner. Det er som om han skryter fordi han kjenner Jesus og de andre barna ikke gjør det. Han er ikke et godt eksempel på en kristen, mamma. Holdningen hans er helt feil.”

“Et vitne med en feilaktig holdning er som et flomlys som skinner i øynene på noen.” Mor satte salatbollen på bordet. “Det blender folk. På den annen side, et vitne med en søt holdning er som et duftende lys.”

Sandra pustet dypt og smilte. “Jeg vet hva du mener. Akkurat som duftlyset ditt gjorde meg sulten, så kan et søtt vitne få folk til å hungre etter å bli kjent med Jesus. Det er den typen vitne jeg ønsker å være.” Sandras smil ble til et glis mens hun la til, “Og mamma, kan vi lage en kokosnøtt kake etter middag?”

Hva med deg?

Hvilken type vitne er du? Er du som et flomlys, eller som et duftende lys? Blender du folk med en kan-alt holdning? Eller får du dem til å hungre (sulte) etter Kristus?

Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen

Matteus 5:16

Dagens nøkkelord: VÆR ET SØTT VITNE

25 NOVEMBER

Txt: Salomos ordspråk 3:1-6

SPINDELVEV OG KABLER

“Søndagsskolelæreren min fortalt oss at vi burde lese Bibelen selv hver eneste dag – ikke bare til familieandaktene,” fortalte Mina foreldrene sine på vei hjem fra kirken. “Jeg skrev under på et kort hvor jeg lovet jeg skulle prøve å gjøre det fra nå av.”

“Det er bra,” sa far. “Siden du er blitt så flink til å lese nå, så burde du starte med dine egne andaktstunder.”

Den ettermiddagen leste Mina to kapitler. I et par dager etterpå klarte hun å finne tid til å lese noen få vers før hun gikk til skolen. Men ettersom tiden gikk, leste hun mindre og mindre.

Da Mina og moren hennes sat på verandaen noen få uker senere, sukket Mina lett. “Mamma?” sa hun. “Jeg er så sinna på meg selv. Når jeg skrev under det kortet og sa jeg skulle lese Bibelen hver dag, så mente jeg det virkelig. Men jeg glemmer å gjøre det halvparten av tiden. Hvordan kan jeg huske å gjøre det bedre?”

“Jeg pleide å glemme å lese Bibelen min også,” fortalte mor henne. “Men så gjorde jeg det til en vane å lese den en bestemt tid hver eneste dag. For meg er morgenene best. Jeg forsøker å ikke la noe forstyrre Bibel lesningen min. Ved å gjøre dette, har jeg utviklet en vane – og nå er det sjelden jeg glemmer det.”

Plutselig pekte Mina oppover. “Å se!” utbrøt hun. “Det er en stor edderkopp mellom stolpen og telefonkabelen.”

Mor lo. “Det var rart!” sa hun. “Jeg tenkte på et gammelt spansk ordtak: ‘Vaner er først lik spindelvev – senere lik kabler’. Hva tror du det betyr?”

Mina var stille en stund. “Jeg tror jeg vet det,” sa hun. “Først er vanene lett å bryte – som spindelvev. Men dersom du fortsetter å gjøre noe, så vil vanene dine bli sterke og vanskelig å bryte – som en kabel.”

Mor nikket og smilte. “Gjør Bibel lesningen din til en sterk vane,” oppmuntret hun. “Skal jeg vekke deg opp femten minutter tidligere hver morgen slik at du kan lese Bibelen først hver eneste morgen?”

Mina nikket. “La oss forsøke det,” svarte hun.

Hva med deg?

Tar du deg tid for å lese Bibelen alene hver dag? Dersom ikke, hvorfor ikke? Glemmer du det? Eller tror du ikke at det er viktig? Begynn nå med å gjøre daglig Bibel lesning til en “kabel” i livet ditt – gjør det til en vane livet ut.

Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Ditt ord

Salme 119:16

Dagens nøkkelord: LES BIBELEN DAGLIG

26 NOVEMBER

Txt: Salomos ordspråk 23:29-35

FANGENSKAP

Endre satt på en krakk ved dreiebenken og så på da far laget en hylle til mor. “Pappa, hvorfor drikker ikke du øl?” spurte Endre. “Mange av barna – til og med noen fra kirken – sier det er ok å drikke bare en flaske.”

“Hvorfor begynne med det?” spurte far. “Det er så lett å bli fanget v synden.”

“Hva mener du?” ville Endre vite.

“Når vi… Au!” Blod sprutet ut fra fars finger. “Sagbladet glapp! Au!” sa han på ny. Han tok en fille og tørket vekk litt blod så han kunne undersøke fingeren. “Vi må nok dra inn til legevakten. Jeg trenger noen sting og en stivkrampesprøyte.”

Tjue minutter senere satt Endre på venterommet på legevakten og ventet på sin far. Mens han ventet kom det inn en mann som hadde en annen mann tett ved siden av seg. Endre la merke til at den ene hadde en uniform som det stod “fengselsbetjent” på. Han må være en fange og den andre må være vakten hans, tenkte Endre. Når fangen skulle opp til skranken for å svare på noen spørsmål, så gikk vakten med ham.

“Je kan ikke forestille meg at noen skulle følge meg hvor enn jeg går!” fortalte Endre faren sin da de kjørte hjem senere.

Far så tankefull ut. “Husker du hva jeg sa om å bli fanget av synden?” spurte han. “Den fangen er et bilde på hva jeg mente. Han var fri, men fordi han gjorde et dårlig valg og brøt loven, så er han nå en fange. I Kristus er vi fi, men når vi velger å leke med farlige ting, så kan vi bli fanger også. Vi sier at vi kan bare ta en flaske øl eller lytte til bare en grov vits, men ofte finner vi at vi blir fengslet – det vil si at vi liker det – av slike ting, og derfor gjør vi dem om og om igjen.” Endre lyttet tankefullt. “Vi kan velge å holde oss ute av fangenskap,” la far til. “Jeg ønsker å gjøre de rette valgene og fryde meg over friheten jeg har i Kristus.”

Hva med deg?

“Leker” du av og til med synden og tror at det er ok dersom du bare gjør det en gang? Det er vanskelig å drikke bare en flaske øl, å bare prøve narkotika en gang, eller lytte til bare en grov vits. Ofte blir disse tingene en vane. Dersom du er en kristen er du fri i Kristus! Ikke bli fange til synden!

<em>Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer

Romerne 7:23

Dagens nøkkelord: LEV FRITT I KRISTUS

27 NOVEMBER

Txt: Jesaja 55:6-9

AKSEPTER DET

“Den hunden går meg på nervene,” murret Linda før hun gikk til skolen. Jeg skulle ønske at vi aldri hadde gått med på å passe på hunden til herr Karlsen. Han gjør hva han vil. Han lytter aldri. Og han bjeffer og bjeffer og bjeffer!”

“Gled deg over at du skal til skolen og slipper å høre ham hele dagen,” svarte mor med et smil. “Jeg tror ikke Fido er vant til å bli budet fast. Familien Karlsen har flere inngjerdede områder hvor hunden deres kan løpe fritt, og jeg tror ikke han liker det slik vi har det her.”

“Vel, vi bare beskytter ham mot trafikken,” murret Linda. “Han burde være takknemlig for alt vi gjør for ham, men alt han gjør er å bjeffe!”

“Fido er bare en hund, Linda,” sa mor. “Han kan ikke tenke slik mennesker gjør.”

“Da burde han bare akseptere situasjonen sin,” svarte Linda. Hun åpnet døren. “Stol på oss!” ropte hun til det bjeffende dyret før hun gikk til skolen.

Den kvelden var Linda så misfornøyd med dagen at hun ikke la merke til Fidos bjeffing en gang. “Jeg ble ikke tatt ut til å være med i koret,” sa hun nesten på gråten. “Jeg trodde jeg hadde en fin stemme – og jeg hadde til og med bedt om det. Jeg synes jeg skulle ha blitt utvalgt.”

“Du har en fin stemme, og jeg beklager at du ikke ble utvalgt,” sympatiserte far. Han ga henne en klem. “Forsøk å huske at Gud styrer livet ditt selv om du ikke forstår hvorfor Han gjør det Han gjør,” la han til.

“Vel, jeg kan ikke si at jeg liker hva Han har latt skje denne gangen,” klaget Linda.

“Det er fordi du tenker som et menneske og ikke som vår perfekte Gud,” svarte far.

Mor nikket. “Vi likner mye på Fido,” sa hun. “Siden han er en hund og ikke kan tenke rasjonelt, så forstår ikke han at å binde ham fast er for hans beste. Men du sa selv at han trenger å akseptere avgjørelsen vår og stole på oss selv om han ikke forstår motivene våre. Vi, på en annen side, er i stand til å tenke rasjonelt – men ikke slik som Gud gjør. Så vi trenger å akseptere Hans plan og stole på Ham. Det Han gjør er for vårt beste. Aksepter det!”

Hva med deg?

Blir du frustrert når ting ikke går slik du ønsker? Husk at mennesker ikke tenker slik som Gud tenker, så Han ber oss ikke om å forstå Hans perfekte tankegang. Han ønsker ganske enkelt at vi aksepterer Hans beste for livene våre og ber at vi stoler på Ham.

For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker

Jesaja 55:9

Dagens nøkkelord: STOL PÅ GUDS PLAN

28 NOVEMBER

Txt: Matteus 6:25-34

RØDSTRUPENE PÅ NETTET

Ivar vasket den siste tallerkenen og ga den til mor som tørket. Så kikket han ut vinduet. Det hadde regnet hele morgenen, men nå var det tidlig på ettermiddagen og solen skinte skarpt. Bladene på det store treet ved gjerdet var gylne og skinte klart i solskinnet. “Dersom de bladene bare kunne bli forandret til rent gull,” tenkte Ivar, “så kunne mor og jeg løse alle problemene våre.” Han sukket. Han kunne ikke unngå å være bekymret etter at mor hadde mistet jobben sist uke. Helt siden Ivar sin far hadde dødd for to år siden, hadde det vært vanskelig for dem å klare seg. Nå ville det bli enda vanskeligere. Han snudde seg mot mor og spurte “Hva skal vi gjøre når det gjelder penger, mor?”

“Du må ikke bekymre deg over det,” sa mor. “Jeg har klart å spare littegranne, Ivar, og jeg skal nok finne en ny jobb snart. Det finnes mange jobber for dataoperatører.” Hun kom bort og stod ved siden av ham ved vinduet. Tre rødstruper dalte ned og satte seg på badmintonnettet bak huset. Sammen så Ivar og mor på at nettet svaiet frem og tilbake under vekten til fuglene. Etter en liten stund ble de tynne metallstengene som holdt nettet oppe dradd ut av jorden, og alt falt ned på bakken. Ivar og mor smilte da de skremte rødstrupene fløy vekk.

“Vet du hva, Ivar?” sa mor. “Penger og materielle ting er akkurat som det løse badmintonnettet. Når vi stoler på at de vil holde oss oppe i vanskelige tider, så feiler de alltid. Gud feiler aldri. Jeg tenker på et vers du lærte på Bibel leiren sist sommer – det om fugler. Husker du det?”

Ivar nikket. “Det var Matteus 6:26,” sa han. “Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?”

“Veldig bra!” sa mor og ga Ivar en stor klem. “Gud vil sørge for at vi har det vi trenger. Det kan vi være sikre på.”

Hva med deg?

Er du bekymret over pengeproblemer? Kjenner du noen som ikke har en jobb? Be om at Gud snart vil lede den personen til en ny jobb. Så må du stole på Gud – ikke en jobb – som vil sørge for at du har det du trenger.

Min Gud skal etter Sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus

Filipperne 4:19

Dagens nøkkelord: GUD VIL FORSØRGE DEG

29 NOVEMBER

Txt: Romerne 12:17-21

FROKOSTBLANDING KRIG

Vegard nådde boksen med frokostblanding samtidig som hans yngre bror, Andreas, plukket den opp. “Hei, jeg hadde den først,” ropte Vegard mens han forsøkte å rive til seg boksen.

“Det hadde du ikke!” ropte Andreas tilbake og dro enda hardere. “Det hadde jeg.”

Boksen gled ut av hendene deres, og frokostblandingen fløy i alle retninger. “Se hva du gjorde!” anklaget de hverandre.

Far så streng ut. Stille!” ropte han. “Dere gutter sloss mer enn en hel hær. Vi er nødt til å finne en måte vi kan få fred tilbake til dette huset.”

Mor nikket. “Jeg leste akkurat i avisen om de fredsbevarende styrkene som blir sendt for å jobbe med flere forskjellige land,” sa hun. “Kanskje vi kunne starte vår egen lille fredsbevarende styrke her hjemme. Bibelen forteller oss at vi må leve fredelig med hverandre, så mye som mulig. La oss finne en fredsplan. Hva kan dere gjøre for å forsøke å holde på freden?”

Vegard skulte på Andreas og sa “Jeg ville tvinge Andreas til å dele.”

Far ristet på hodet. “Det er ingen god ide,” sa han. “Tanken er å lage fred ved å forandre dere selv, ikke den andre personen. Hvordan kunne dere ha forhindret kampen om frokostblandingen?”

Vegard klødde seg i hodet mens han forsøkte å tenke. “Vel, jeg antar jeg kunne ha sluppet taket og latt Andreas helle frokostblanding i skålen sin først,” innrømmet han. “Jeg antar det ikke ville være til skade å vente ett minutt.”

“Vi kunne veksle på det,” foreslo Andreas. “En dag kunne Vegard gå først – neste dag kunne jeg.”

“Fantastisk fin fredsplan,” godkjente far.

Vegard gikk til kjøkkenskapet og hentet fram en annen boks med frokostblanding. Han satte den på bordet. “Du kan gå først i dag,” sa han til broren sin.

“Vent nå litt!” beordret mor. “Før dere starter med å dele frokostblandingen, er det noe annet dere må dele – rengjørings jobben. Før dere spiser frokost kan dere begge hjelpe med å rydde opp frokostblandingen dere sølte med.”

Hva med deg?

Krangler du ofte med broren eller søsteren din? Dere kan gjøre mye for å beholde freden. Dere kan lære å være høflige, tenke på andre, og være villig til å dele med andre. Du kan lære å ikke være grådig og rask til å sloss for det du mener er ditt. Selv om ikke all konflikt kan unngås, så vil Gud at du lever så fredelig som mulig med andre. Når du er uenig med noen andre, så gjør det på en høflig måte.

Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!

Romerne 12:18

Dagens nøkkelord: KOM OVERENS MED ANDRE

30 NOVEMBER

Txt: Romerne 14:1-12

DEN KRISTNE BUKETTEN

Lyden fra naboens gressklipperen skar gjennom stillheten på en lat søndags ettermiddag mens Gerd og moren jobbet med å sette sammen en blomsterbukett. Gerd myste ut vinduet og fikk øye på Ingunns røde t-skjorte imellom hekken mens hun skubbet på gressklipperen.

“Jeg er virkelig glad over at Andersen familien flyttet inn ved siden av,” observerte mor. “Det er hyggelig å ha kristne naboer ikke sant?”

Gerd nikket mens hun ga mor noen røde roser, forsiktig slik at hun ikke skulle stikke seg på de skarpe tornene. “Jo,” sa hun, “men…” Hun nølte. Ingunn klipper plenen nesten hver søndag,” la hun til. “Hvordan kan hun være en god kristen dersom hun ikke bryr seg om å holde hviledagen hellig?”

Mor smilte mens hun arrangerte blomstene i en bukett. “Er Ingunn glad i Jesus?” spurte hun.

“Det sier hun at hun er,” begynte Gerd, “men…”

“Så hvordan kan du dømme henne?” spurte mor.

“Men vi klipper alltid plenen på lørdag slik at vi ikke må jobbe på søndag,” protesterte Gerd.

“Ja,” sa mor, “din far og jeg tror begge at det er riktig for vår familie. Men vi gjør mye på søndagene som Ingunns familie ikke gjør.” Hun holdt opp buketten. “Se på disse blomstene – alle er forskjellige.” Hun pekte på en gul blomst. “Denne lukter ikke så sterkt, men den har en nydelig farge. Denne ved siden av er ikke fullt så pen, men den får hele buketten til å lukte nydelig.” Mor tok ut en rose. “Så er det rosen – min favoritt. Denne har torner, men vi kaster den ikke ut og kaller den en tornebusk. Den er fremdeles en vakker blomst.”

Mor satte rosen tilbake. “Det er på samme måten med kristne,” la hun til. “Vi gjør mange ting litt forskjellig, men vi aksepterer likevel hverandre som kristne.”

Gerd smilte. Hun følte seg bedre. “Kan jeg gå og leke med Ingunn?” spurte hun. “Og kan jeg ta med en rose til henne?”. Mor smilte og nikket.

Hva med deg?

Kan du akseptere kristne som gjør ting litt annerledes enn deg? Dere ser kanskje forskjellig på enkelte ting, men du må være forsiktig at du ikke dømmer andre. La Gud stå for dømmingen.

Hvorfor dømmer du din bror? …Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol

Romerne 14:10

Dagens nøkkelord: AKSEPTER ANDRE KRISTNE

Advertisements
%d bloggers like this: