larshaukeland

Gjenopprettelse (Jeremia 31:31-37)

” Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus”

Jeremia 31:31

EN NY PAKT (Jeremia 31:31-34)

I kontrast til den gamle pakten (31:31-32)

Dagens tekst er tatt fra samme seksjonen av Jeremia som sist – en utvidet skrift (Jeremia 30-33) som proklamerer trøst til Israel og Juda. Etter de mørke dagene med fangenskap og utspredelse vil det komme en nasjonal restaurering under Messias. “Se, dager skal komme” (Jeremia 31:31, jfr. 30:3) er en nøkkelfrase som peker fremover mot den endelige gjenopprettelsen.

I den fremtidige dagen har Herren erklært at Han vil gjøre en ny pakt med Sitt folk – både Israel og Juda. Denne pakten er en integrert del av Hans folks endelige gjenopprettelse.

En pakt er en bindende avtale mellom to parter som avtegner forpliktelser som de har til hverandre.

Den vanlige hebraiske designeringen for å lage en pakt var å “kutte en pakt”. Dette uttrykket kom fra praktiseringen av å slakte dyr, dele bitene, og å ha to parter gå imellom dem (1 Mosebok 15:7-21). Selv om denne praksisen ikke alltid ble fulgt bokstavelig, så er beskrivelsen igjen for å vise forseglingen av en pakt ved utgytelse av blod.

Den nye pakten som ble lovet i Jeremia 31:31 ville bli gjort med både Israel og Juda. Disse var to adskilte kongedømmer på denne tiden, og Israel hadde allerede blitt ført inn i fangenskap til Assyria. Juda var igjen, men skulle snart bli tatt til fange av Babylon. Dette løftet proklamert av Jeremia garanterte ikke bare at begge folkene skulle bli bevart gjennom fangenskapet, men også at i Gud øyne var de fremdeles ett folk.

En ny pakt betyr at det var en gammel pakt. Den nye var nødvendig fordi den gamle ikke kunne oppnå det som Herren ønsket i Israel. Så den er forskjellig fra den som Gud lagde med forfedrene deres “den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt” (Jeremia 31:32). Dette referere åpenbart til Loven som ble gitt til Moses under utvandringen fra Egypt.

Da ledet Gud folket Sitt med Sin sterke hånd. Dette gir et bilde på Hans personlige kjærlighet og omsorg for Israel i denne kritiske tiden (5 Mosebok 1:31, 32:10-12, Jesaja 46:3-4, Hosea 11:3). Likevel brøt de denne første pakten.

Israelittene hadde gjort dette “enda jeg var deres herre” (Jeremia 31:32, jfr. Jesaja 54:5). Denne måten å uttrykke seg på betyr flere ting. Det omtaler Herrens ømme kjærlighet og omsorg for Israel og Hans forpliktelse til å ha et evig forhold til dem. Det betegner også Hans autoritet og hengivelse som Han fortjente.

Likevel brøt de pakten Hans. Feilen lå ikke i loven, som Paulus senere påpekte, den er hellig, rettferdig og god (Romerne 7:12). Feilen lå i den syndige naturen til folket selv, som til tross av deres kjennskap til det gode, gjorde onde ting istedenfor (Romerne 7:13-20). Loven viste Guds vilje, men den ga ingen kraft for syndere til å praktisere den (Romerne 3:20, Galaterne 3:10-12).

Forvandling av folket (31:33-34)

Denne fordømmelsen vil ikke forekomme under den nye pakten, for ved dens betingelser vil folket bli omformet på innsiden til å begjære Guds vilje. Herren sa: “Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte.”

Under den gamle pakten var loven skrevet på steintavler av Gud selv (2 Mosebok 31:18, 5 Mosebok 4:13); under den nye pakten ble det skrevet på hjertene deres (Jeremia 31:33, jfr. 2 Korinterbrev 3:3, 6-9). Prinsippene som ligger under den gamle paktene er fortsatt i den nye, men mottakerne er så forvandlet at de har både lysten og kraften til å adlyde dem. Derfor vil de ikke bryte pakten slik som forfedrene deres gjorde. Bare Guds nåde i Kristus kan føre til en slik forvandling (jfr. Johannes 1:12, 3:3-7).

Som et resultat av denne forvandlingen lovet Herren “Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk” (Jeremia 31:33). Dette har vært Guds intensjon for Israel hele tiden (jfr. 1 Mosebok 17:8, 2 Mosebok 6:7, 3 Mosebok 26:12, 5 Mosebok 29:13), og i Hans tanker har de alltid vært Hans folk. Men deres gjentatte vandringer i synd hindret Ham i å få praktisert denne realiteten (jfr. Hosea 1:9). Den nye pakten vil gjøre teorien til en realitet, og de vil akseptere bare Ham som deres Gud (jfr. Esekiel 11:19-20).

Videre vil kunnskapen om Herren være universell blant dem. Det vil ikke lengre være nødvendig for en å instruere en annen om Ham, for alle vil kjenne Ham (Jeremia 31:34).

Under den gamle pakten var menneskelige mellommenn essensielle for å kommunisere Guds vilje til menneskene og å sikre Hans nåde. Men nå, gjennom Kristus, kan troende få direkte tilgang til Gud (Hebreerne 4:16, 10:19-22), og alle får Den Hellige Ånd inni seg (Romerne 8:9, 1 Korinterbrev 3:16, Efeserne 4:30).

De som var igjen som Jeremia skrev om ville få denne tilgangen til Gud og ta del i åndelig forstand: “For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren” (Jeremia 31:34). Denne kunnskapen vil ikke bli begrenset til en intellektuell elite, en åndelig indre sirkel, eller en høyere sosial klasse.

Grunnen til at det gjenløste Israel kan kjenne Gud intimt og universelt er at Han vil tilgi ondskapen deres og vil ikke lengre huske synden deres. Den gamle pakten kunne ikke frelse noen, og den var heller ikke ment til å gjøre dette. Den kunne bare ydmyke og fordømme de som brøt den. Den nye pakten, derimot, gjør ikke bare at synden vil bli tilgitt, men at den vil bli helt fjernet fra Guds hukommelse (jfr. Hebreerne 10:17).

Men kan en hellig Gud vilkårlig overse synder og glemme at de har hendt? Nei, Han krever straff for all synd. Men straffen ble betalt av en hellig erstatning – Jesus Kristus (Jesaja 53:5-6).

EN EVIG FORPLIKTELSE (Jeremia 31:35-37)

Den Ene som forplikter Seg (31:35)

For å gi trygghet på at kravene på den nye pakten ville bli oppfylt, så garanterte Herren evigheten til Hans utvalgte folk. “Så sier Herren” introduserer en høytidelig erklæring som må tas med største alvorlighet.

Han identifiserte den uforanderlige ordren Han hadde etablert for jorden så lenge den står. Dette inkluderer solen som gir lys om dagen, og månen og stjernene som gir lys om natten.

Omfanget av forpliktelsen (31:36-37)

Herren erklærer at evigheten av disse forordningene garanterer Hans hengivenhet til nasjonen Israel. Ha sa dette på en negativ måte: Dersom solen, månen og stjernene og bølgene på sjøen skulle slutte å eksistere, så ville Israel slutte å være Hans folk.

Dette er ikke bare et løfte om å bevare Israel, men også å fortsette å ha dem som Hans utvalgte folk. Han hentyder et spesielt forhold hvor Han bevarer og beskytter dem fra fiendene deres (jfr. Jeremia 30:20).

Ved å forvandle formen litt, men fremdeles ved å bruke en analogi fra naturen, så erklærer Herren videre at dersom himmelen noen sinne kan måles og dypet utforskes, så vil Han forkaste Israel (Jeremia 31:37).

Bare når menneskene fult ut forstår universet (som de aldri vil) vil Herren “forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort” (Jeremia 31:37). “Alt de har gjort” refererer til deres gjentakende synder. Det er viktig å notere seg ordlyden “hele Israels ætt “. Der har vært mange israelitter som ikke kan nyte de lovede velsignelsene på grunn av synd. Men aldri vil hele nasjonen bli forkastet. En troende rest vil fremdeles nyte den nye pakten.

Det er derfor umulig for Israel å slutte å være Guds folk. Dette fordi Hans pakts løfter er grunnlagt i uforandret trofasthet, ikke Israels lydighet. Hebreernes overlevelse gjennom historien til tross for usigelig forfølgelse kan bare ha en overnaturlig forklaring. De vil fortsette å overleve til en rest av dem vil gjenkjenne Messias og entre inn i den nye pakten som er blitt forsikret ved Hans utgytte blod.

I mellomtiden har alle mennesker muligheten til å entre inn til velsignelsene fra denne nye pakten. Vi kan allenyte syndenes tilgivelse, få et renset og nytt hjerte, og et sinn som kan kjenne Gud på en intim måte.

ORD TIL AVSLUTNING

Herren gjorde en pakt med Israel da Han brakte dem ut fra Egypt. I Hans behandling av israelittene oppførte Gud seg som en trofast husbond, men de oppførte seg som en utro kone. Da de gjorde dette, brøt ikke bar israelittene pakten Hans, men de brøt også hjertet Hans.

*På grunn av deres ulydighet tillot Gud at de ble tatt i fangenskap. Men Gud er en gjenopprettelsens Gud. Han ville ikke tillate straffen å fortsette for alltid. Han er trofast til alle generasjoner, og Hans kjærlighet varer evig. Derfor lovet Gud å lage en ny pakt med den nye generasjonen.

Denne nye pakten ble gjort med Israels hus og Judas hus. I den tid da profeten Jeremia ble gitt budskapet fra Gud, så var folket delt i to kongeriker – Israel og Juda. Herren valgte ikke Israel over Juda, eller Juda over Israel. Han lagde en pakt med dem begge. På samme måte ønsker Gud både jøde og hedning å komme til en frelsende tro på Hans nåde og gjenkjenne at Jesus Kristus er Messias.

I denne nye pakten som Gud gjorde med Israels hus og Judas hus, så lovet Han at Han ville tilgi misgjerningene deres og glemme synden deres. Vi lever under denne pakten i dag. Bibelen lover “Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett” (1 Johannes 1:9).