larshaukeland

Dag 22: Rotteløpet

Les 1 Korinterbrev 9:19-27

“De løper og blir ikke slitne…”

Jesaja 40:31

Som hamstere på et hjul som går rundt og rundt går det daglige rotteløpet som mange i vår verden løper i. For over 400 år siden betraktet Hamlet dette livet og dets plikter og konkluderte:

Det er en fortelling fortalt av en idiot, og gjør til kjenne ingenting.

Hvor trist det er å leve på denne måten! Jeg priser Gud for at vi ikke trenger å gjøre det samme! Når vi har personlig kjennskap til Frelseren, så følger livene våre en annen sti, en fortelling som er skrevet på vår himmelske Fars hjerte fra evigheter siden. Før vi gjør noen ting, så bringer vår tilstedeværelse Gud ære (Efeserne 1:12). Så lytter ørene våre med medfølelse på dem som har det vondt; bønnene våre, som misjonær Hudson Taylor skrev, “berører himmelen og beveger Guds hjerte”; advarslene våre trekker tilbake dem som vi elsker fra randen av ulydighet og ødeleggelse; vitne for Gud til dem som ikke kjenner Jesus kan forandre evigheten for de individene for alltid!

Med et utkikkspunkt på utsiden kan det se ut som om vi utfører de samme daglige gjøremålene som alle andre. Vi står opp for å gå på jobb. Vi åpner posten vår og betaler regningene. Mange har en liste på veggen hjemme over gjøremål som må gjøres den dagen. Vi gør på møter, går på tur med hunden, slår gresset og fyller bensin på bilen.

Kort sagt løper vi fra den ene aktiviteten til den neste for å støtte familien og ta vare på oss selv og dem vi er glade i. Men vi gjør det med hjertet fiksert på Jesus, med et hjerte som eksploderer i kjærlighet for Ham som døde for oss og stod opp av graven igjen. Den kjærligheten tvinger oss, trøster oss og aktiviserer oss i og for tjeneste.

Likevel hender det at vi mennesker blir trette. +Fysisk. Følelsesmessig. Til og med åndelig. Om det ikke var slik, hvorfor ville da Jesaja love fornyet styrke til dem som venter på Herren?

Den livslange prosessen med uttømming og fornyelse, uttømming og fornyelse lærer oss å stole på Frelseren vår. Det minner oss på hvor mye selve eksistensen vår er avhengig av Frelseren vår. Dersom Han ville fjerne Hans opprettholdende kraft, så kunne vi ikke ta vårt neste åndedrag. Menneskeheten ville opphøre med en gang.

Inntil vi har fullført oppdraget vårt, inntil vi bryter snoren som er strukket over målstreken, så har vi Guds løfte om fortsatt fornyelse, en evig forsyning av styrke fra himmelens utømmelige ressurser.

TENK PÅ: Når føles livet mitt som et rotteløp? Når selvkontrollen min vaklet? Hvordan kan å huske mitt livs oppdrag og mening i Kristus hjelpe meg i dag?

BE: Herre, jeg har løpt hardt… Vær så snill å forny meg…