larshaukeland

Vers 6

“Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt.”

1 Mosebok 3:6

“Kvinnen” i dette verset, er nok en gang “ishshah“, ordet som var gitt Eva – den første kvinnen på jorden – som viste at hun var tatt fra mannen, og at hun var mannens spesielle hjelper. Kvinnen “så” – “ra’ah” – et ord som kan bety “å se” både konkret og billedlig. Siden objektet her er “treet“, så er det helt klart at det her er snakk om å se med fysiske øyner. “Treet” må naturligvis være “treet som er midt i hagen” (Vers 3), som vi vet er treet med kunnskap om godt og ondt, ettersom dette var det eneste treet Adam var blitt forbudt å ete av i 1 Mosebok 2:17. Kvinnen så “at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene.” Dette er en av de tre syndene nevnt av Johannes i 1 Johannes 2:16: “For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.” Alle syndene som finnes kan summeres opp i disse tre kategoriene, og Eva var skyldig i nummer to av disse tre.

Vi ser her en del av den syndige tankegangen vi finner når mennesker synder. Forslaget er at dette foregpr i syv stadier: 1) Du gir oppmerksomhet til fristeren. 2) Du glemmer Guds nåde (og hva Han har gitt oss). 3) Vi kaster blikket vårt på fristelsen. 4) Vi finner at vi ønsker at Gud ikke hadde forbudt fristelsen for oss. 5) Vi begynner å tvile på Guds Ord (fordi vi lyster ettet noe forbudt). 6) Vi tror på fristerens løgner. 7) Vi gir etter for fristelsen. Dette kan sees klart her i 1 Mosebok 3, men kan også brukes i de fleste tilfeller hvor vi gir etter for fristelsene som Satan – den store fristeren – forsøker å fange oss med.

Dette treet – og særlig dets frukt – ble kalt “et prektig tre”. Ordet “chamad” foreslår ikke bare for oss at treet var “vakkert” og “godt”, men det gir også tanken om å være “høyt elsket” og “sterkt lystet etter”. Det som en lystet etter finner vi i det neste ordet “sakal” som betyr “intelligent”. En av grunnene til at Eva lystet etter å spise av frukten, var at hun trodde på det hun var blitt fortalt om at frukten kunne gi kunnskap om godt og ondt. Hun antok kanskje at å spise av frukten ville gjøre henne vis, og at dette ville gjøre henne mer viktig og mer fremtredende i menneskenes historie. Tørsten etter kunnskap har lenge vært en av de rådende motivatorene i vårt samfunn også. Men det finnes god kunnskap og forbudt kunnskap. Skjult kunnskap kaller vi “okkult” kunnskap, og mye av denne er direkte skadelig for oss. 

Vi ser at Evas lyst førte til handling. Hun tok av frukten og spiste den! Hun viste med sine handlinger at hun stolte mer på Satan enn hun stolte på Gud. Hun hadde allerde foretatt en vurdering av at treet var harmløst og at Guds advarsler ikke var så viktige. Dette verset sier klart at hun “konsumerte” frukten, hva den enn er. Menn Eva var ikke bare fornøyd med å spise av frukten selv.  “Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt.” Vi vet ikke om Adam var i nærheten da slangen fristet Eva – han var trolig ikke det. Dersom han var tilstede, kunne han ha grepet inn og hindret henne i å spise av frukten.  Eva trodde sikkert hun var snill når hun ga til mannen sin, og det kan være at folk i dag tror de også er snille når de ønsker å få Guds barn med i syndige aktiviteter. Siden Adam også spiste, kan vi trekke den konklusjonen at han ikke kunne hindre Eva i å spise av frukten. Dette viser – som en enkel øvelse kan bekrefte – at det er lettere å dra noen ned enn å dra noen opp. Dette er en av grunnene til at Paulus sier “Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har en troende med en vanntro?” (2 Korinterbrev 6:14). Dersom en kristen gifter seg med en ufrelst, er det større sjans for at den troende vil bli trukket ned i en syndig levestil enn at den troende vil trekke den ikke-troende opp. Ingenting er umulig for Gud, men det krever et veldig stort offer og et liv sammen med Kristus for å oppnå dette.

La oss huske i alt dette at de første foreldrene av menneskeheten – dem uten navler – var i en spesiell særstilling her i menneskehistoriens begynnelse. For det første var de gitten fantastisk kapasitet til å motta kunnskap. Dette kan ha vært en utfordring for dem. For det andre var all denne informasjonen innen deres rekkevidde. For det tredje var ingen klar hindring til et direkte konsept av forekommende sannhet. For det fjerde var kunnskapenes objekter tilgjengelige. For det femte hadde de en sterl tilbøyelighet for å tilegne seg kunnskap. For det sjette er det stor glede i å ha stor kunnskap. Mennesker er fra naturens side nysgjerrige skapninger, og de er også fra naturens side syndere.

Her blir bildet komplett: hver av kroppens funksjoner blir vridd fra sine naturlige formål til en stor forvirring om deres åndelige formål. Menneskene gir sin fulle tilslutning til synden som blir foreslått: de ser på frukte, de tar den, og de spiser den. Vi mennesker kan ikke lese hjertene, men vi kan se hvilke handlinger som kommer ut fra hjertet. Vi lar oss friste, som Eva – og vi blir med på syndige gjerninger, som Adam. Noen kunne kanskje være tilbøyelige til å tro at ting ville ha gått anderledes dersom slangen hadde forsøkt å friste Adam istedenfoir Eva, men med fri vilje gjorde menneskene hva de selv ønsket. Gud har gitt oss alle fri vilje, og Han vil at vi frivillig skal velge å følge Ham. Gud skapte ikke roboter, men uperfekte mennesker som kan velge om de vil motta Kristus, eller forkaste Ham. Alt uten et “ja” er et “nei”. “Kanskje” eller “senere” er fremdele et “nei”. 

En gang i framtiden ville “Den andre Adam” komme inn i verden. Han ble også fristet, men Han mottstod fristelsene. “For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd” (Hebreerne 5:15). Etter å ha fastet 40 dager i ødemarken, ble også Han fristet av Satan (Lukas 4). Han ble også fristet med mat da djevelen sa at Jesus kunne gjøre steinene om til brød. Vi forstår gjerne ikke hva som var så galt med å gjøre steiner til brød etter å ha fastet i 40 dager – Han må jo ha vært skribbsulten! Kanskje det viktigste her er å ikke gi inn for fienden, den gamle slangen. Dersom djevelen sier vi skal gjøre noe, så er det helt sikkert noe som ikke er bra. Snu deg vekk fra Satan! Stå din grunn mot Satan! Ta på deg Guds fulle rustning, og motstå ham! (Les Efeserne 6:11-18.)