Jonas – Del 2: Den irettesatte profeten

Velkommen til del 2 av i alt 4 leksjoner om profeten Jonas — eller “Jona” om du vil. Første delen var hovedsaklig kapittel 1 av denne korte boken. I dag vil jeg se nærmere på kapittel 2. Kapittel 2 starter slik:

“1 Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i buken på fisken i tre dager og tre netter.  2 Jona ba til Herren sin Gud fra fiskebuken. 3 Han sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte meg. Jeg ropte om hjelp fra dødsrikets dyp, og du hørte meg. 4 Du kastet meg i dypet midt ute på havet, strømmen omga meg. Alle dine brenninger og bølger slo over meg. 5 Jeg tenkte: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Skal jeg aldri mer få løfte blikket mot ditt hellige tempel?”

Jonas 2:1-5

INTRO:

I del 1 så vi den ulydige profeten. Vi så Ordren som kom fra Gud om at han skulle dra til Ninive, den store, sterke, hedenske byen som alle hadde hørt om, fordi ondskapen deres hadde steget opp for Guds ansikt. Dette nektet Jonas (Protesten) og flyktet i motsatt retning på en båt som skulle til Tarsis i Sør Spania. Under overskriften Prøvelsene så vi hvordan det brøt ut en storm slik at mannskapet på båten ble redde og ropte på gudene sine. De kastet lodd og fant ut at Jonas var skyld i stormen. De ønsket å redde Jonas, men måtte til slutt kaste Jonas overbord for å redde sine egne liv. Så, i begynnelsen av kapittel 2 (slutten av kapitten 1 i den engelske King James) ble Jonas svelgt av en stor fisk. Der tar vi opp igjen tråden. La oss først minne oss om noen av de destinktive ordene vi nevnte i begunnelsen av del 1:

  • Navnet “Jonas” betyr “due” Dette er i flere kulturer et bilde på fred. Gud ønsker at vi alle skal oppnå fred — fred med Ham, Skaperen av universet.
  • Temaet i Jonas bok er Guds kjærlighet for alle nasjoner
  • Kapittel 1 handler om den ulydige profeten
  • Kapittel 2 handler om den irettesatte profeten
  • Kapittel 3 handler om den suksessfulle profeten
  • Kapittel 4 handler om den instruerte profeten
  • Jonas bok inneholder 10 mirakler som Gud har utført

Jeg vil dele Jonas 2 inn i tre hoveddeler:

  1. Jonas fortvilelse (2:2-7)
  2. Jonas dedikasjon (2:8-10)
  3. Janas frelse (2:11)

–

I. JONAS FORTVILELSE (vers 2-7)

De første versene viser Jonas skrekk of fortvilelse når han ble fanget i fisken. Vi vet ikke helt hvordan dette fungerte rent praktisk, men han har uten tvil vært i stand til å observere verden rundt seg. Det må ha vært en veldig skremmende opplevelse. En kan også stille seg spørsmål om hvordan Jonas kunne be — eller i det hele tatt puste — inne i fisken, men vi vet at ingenting er umulig for Herren. Han kunne ha skapt en helt spesiell fisk eller hval for dette bestemte formålet, som vi var inne på i del 1. Det sies ikke klart når Jonas ba til Gud, men det er trolig at han ikke gjorde dette før etter de tre døgnene var omme. Ellers ville det ikke ha vært noe poeng for Gud å ha ham fanget i hvalens buk — eller fisken mage. Herrens mål i hele hendelsen har vel ikke vært å straffe Jonas per se, men å få ham til å ombestemme seg om å dra til Ninive for å proklamere Guds budskap til dem.

  1. Vannet lukket seg rundt ham (vers 2-6a). Vi ser at Jonas ropte til Herren fra “dødsrikets port“. På hebraisk står det “sheol“, ett av ordene for “helvete“. Dette bare understreker hvor forferdelig denne opplevelsen var for den ulydige profeten. Han var sikkert overbevist om at han skulle dø. Som alltid, når vi roper til Gud i vår nød, så hører Han oss. Han hører oss selv enn hvilke omstendigheter vi har rundt oss. Strømmen som omga Jonas var sikkert bokstavelig ettersom fisken eller hvalen svømte på jakt etter mat i havet. Han var i dypet, og bølgene var høyt over ham. Jonas sa at “vannet lukket seg om strupen” (vers 6a), noe som hentyder at det ble vanskelig å puste. På engelsk står det her at “vannet omringet meg, helt til sjelen”, også et vitne om at Jonas trodde han ville dø. Det hebraiske ordet”nephesh” som brukes her betyr både en “sjel” ( som da Herren blåste liv i  Adam i 1 Mosebok 2) og “ånd” eller “ånde”, noe som har med pusten å gjøre. Det er på det rene at Jonas fryktet at han skulle dø, ettersom han sa “Skal jeg aldri mer få løfte blikket mot ditt hellige tempel?” Vi registrerer at tempelet fremdeles eksisterte i Jerusalem på Jonas tid.
  2. Sjøgress viklet seg rundt hodet hans (vers 6b). Dette kan ha både en bokstavelig og en billedlig betydning. Det er absolutt mulig at han inne i fisken ble viklet inn i shøgress som fisken også hadde slukt. I billedlig forstand kan dette godt være ett bilde på synden som vikler seg rundt oss når vi lever i synd. Dersom vi vikler oss helt inn i syndens sjøgress, så vil vår åndelige del finne det vanskelig å puste — synden vil kvele de åndelige livet vårt.
  3. Han sank til bunnen (vers 7). Det at Jonas kom helt ned til foten av fjellene, betyr at han nådde bunnen. Det vitenskapelige faktum at det finnes fjell og daler i havet er noe man først har funnet ut i “moderne” tid — etter at vi har fått instrumenter vi kan bruke til å undersøke havbunnen med, som ekkolodd og radar. På Jonas tid visste ikke menneskene om dette, men Jonas beskrev dette i boken som bærer hans navn. Disse “bommene for jordens porter” kommer fra ordet “erets” (“jorden” og “bariyach” som vi blandt annet får ordet “barrikade” fra. Det betyr stenger eller sprinkler som man finner i et bur. Jonas forsøker å fortelle oss her at han var innestengt, om ikke i et bur, så i allefall i fisken buk. Dette var det fengselet som Gud hadde planlagt for ham. Vi kan også synke dypt ned i synden vår. Vi pleier ikke si at Gud har satt oss i fengsel, men vi snakker ofte om “syndens lenker” som holder oss fanget, og det har definitivt noen likhetstrekk med Jonas sin historie på dette punktet.

II. JONAS DEDIKASJON (vers 8-10)

Allerede i Jonas 7b får vi vite at den ulydige profeten overlevde den traumatiske opplevelsen sin. Hadde han ikke det, hadde nok historien hans forblitt en hemmelighet. Ikke det at Herren ikke kunne ha inspirert noen andre til å skrive en slik historie, men Jonas overlevde tross alt, og livet hans og historien hans fortsatte. Ordlyden her kan virke som om profeten selv skrev ned hva som hendte ham, men det var heller ikke uvanlig at noen av Bibelens forfattere fikk en sekretær til å skrive ned budskapet Herren hadde gitt dem. Et eksempel var Paulus som ofte fikk noen til å skrive for seg ettersom han selv hadde problemer med synet. Til Filemon skrev Paulus at han skrev med sin egen hånd (Filemon 1:19). Dette nevnte han fordi det ikke var vanlig at han skrev selv. Jonas kan ha skrevet Jonas bok selv også.

  1. Omvendelsen (vers 8). Først da livet ebbet ut av ham — et tegn på at det var nesten umulig å få puste — kom Jonas til det stedet hvor han var klar til å vende seg mot Gud igjen og be om nåde. Herren Gud er nrmlig rik på nåde, og Han gir villig ut nåde til dem som vender seg mot Ham i tro. Det å la seg “omvende” betyr å snu seg fra synden i livene våre og vende oss mot Gud i anger, så vil Herren tilgi oss — dersom vi virkelig angrer på det vi har gjort. Jonas var sta og stod imot Herren lenge. Først da det så ut til at han skulle ta sitt siste åndedrag vendte han seg mot Gud igjen. Gud hadde vist ham at det var Han som hadde all makt, og det nytter ikke å sloss mot Gud – som som Jakob gjorde. Vi vil tape hver gang. Herren hører nok alle bønnene våre, men Han svarer oss når det passer Ham. Vi må ikke bare be egoistiske bønner eller bønner som går imot Guds vilje. Men når vi roper ut i stor nød til Herren, så hører Han oss alltid. Vi kjenner ikke alltid Hans plan eller Hans vilje, men Herren har en overhengende plan som vi med vår begrensede intelligens ikke kjenner til. Jonas opplevde at bønnen hans kom gjennom til Gud og ble hørt av Ham. Mange av oss har liknende historier i livene våre. Bønn har ofte brakt oss til et sted hvor vi — midt i vår trengsel — kan føle Herrens nærvær.
  2. De ufrelstes gjerninger (vers 9). Dette verset ser ut til å være litt ut av sammenhengen her. Jonas snakker om dem som holder seg til “vind og tomhet“. Dette er en beskrivelse av dem som ikke følger Herren og tror på Jesus Kristus. Livene deres er tomme for gudommelig innhold, og de jager ting som ikke kan fylle deres åndelige behov. Du kan ikke tilfredsstille et åndelig behov med noe fysisk! Dersom du lider åndelig, har problemer med noen som er deg kjær eller mangler sant vennskap med noen, så vil det ikke hjelpe deg å kjøpe deg en ny bil eller et større hus, eller spise fantastisk god mat, eller benytte deg av en prostituerts tjenester, eller ruse deg… Problemene vil fremdeles være der. Du vil kanskje oppnå litt glede i en kort stund, men ingen fysiske ting kan tilfredsstille ditt åndelige behov. Dette verset står således her som en kontrast til det neste verset – som snakker om lovprisning av herren. Vers 9 handler om løgn og ulydighet, noe som delvis karakteriserer oppførselen til Jonas da han flyktet fra Gud. Jonas har nå kommet til å angre og snu seg fra denne typen oppførsel.
  3. De frelstes gjerninger (vers 10). Jonas sier her at han vil ofre til Herren. Han vil ofre sin takksigelse og lovsang til Gud og avlegge et løfte om å være tro til Herren. Selv om det ikke står klart her, så er det mulig at dette løftet Jonas gir til Gud, er at han vil dra til Ninive. Han undertreker at han vil holde det han har lovet, og det var jo kallet til å dra til Ninive som utløste Jonas ulydighet mot Herren. Jonas innser at det er Herren som har frelsen tilgjengelig. Det gjalt for ham, og det gjelder også for oss i dag. Dersom Herren Gud ikke vil frelse oss, så er vi i sannhet uten håp. Men Gud er god, og Gud venter på at vi skal be Ham om å frelse oss.

III. JONAS FRELSE (vers 11)

Til slutt ble Jonas reddet fra fiskens buk. Gud snakket til fisken og fikk den til å spy opp Joans til tørt land. Det kan synes rart at Gud snakket til fisken, men når Gud skapte hele universet og livet på jorden, så gjorde Han det ved å “tale tingene til eksistens” – Han snakket, og det skjedde. La oss legge merke til 3 raske punkter her:

  1. Gud har kontroll over dyrene. Gud snakket til fisken og ga den en ordre om å returnere Jonas. Gud snakker også til andre dyr, og de adlyder Ham. Dyrene er Guds lydige tkjenere. Vi mennesker er ikke alltid så lydige, og Herren må ofte fortelle oss flere ganger hva vi skal gjøre. Dyrene adlyder bedre enn oss. Bare se for deg hvordan dyrene kom inn til Noahs ark. De kom inn to og to, eller syv og syv – og det var Herren som ledet dem dit.
  2. Gud viser sin store nåde til den angrende synderen. Jonas hadde syndet og oppført seg dumt. Hans eget “tilbakefall” fikk ikke Jonas på bedre tanker, men Gud måtte gripe inn for at Jonas skulle komme på sine knær of be om tilgivelse. Gud var ikke sint på ham for alltid, men etter Guds irettesettelse, så da Gud hadde Jonas i sin nåde, så viste Gud ham nåde.
  3. Vi ser her et meget godt bilde på oppstandelsen. Jesus døde og lå i graven i tre dager og tre netter, akkurat som Jonas gjorde. Men Jesus kom tilbake, og det samme gjorde Jonas. Jonas ble reddet slik at han kunne dra å vitne til hedningene i Ninive. Dette kan også sammenliknes med Jesu oppstandelse, ettersom jødene hadde fornektet Ham, så lå ting nå klar for at evangeliet om Kristus skulle gis til alle folkeslag på hele jorden.

–

KONKLUSJON:

  • Gud kan kontrollere omgivelsene våre
  • Noen ganger trenger vi å fornye våre løfter til Gud
  • Gud er i stand til å frelse oss fra hvor som helst og hva som helst

 

Advertisement
%d bloggers like this: