larshaukeland

Salme 1: Den gudelige og den ugudelige

Dette er selve innledningen til Salmenes bok. Her samles essensen av hele boken; viktigheten av og salmistens ønske av å lære oss hvordan vi bør leve livene våre – Ikke som ugudelige, men som gudelige, åndelige skapninger i nært felleskap med Gud, velsignet av Ham.

Vers 1 “Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotterens sete,”

Ordet “salig” betyr å være velsignet eller lykkelig. Det var samme måte Jesus startet bergprekenen i Matteus 5. Det å være velsignet av Gud betyr  ikke at alt bare er fryd og gammen for de som tilhører Gud. Det betyr at Gud er med dem hele tiden og sørger for at vi har Det vi trenger. Til tross for at vi lever i den virkelige verden, så kan vi være lykkelige fordi Gud er med oss hvert skritt på veien.

Det står ingenting om hvem som har skrevet denne salmen, men salmisten sier her tre ting om den velsignede troende. Aller først sier han at “Salig er den som ikke følger lovløses råd“. Hvem går vi til når vi trenger råd? Den troende går ikke til de ikke-troende, men finner gode råd fra rådgivere som kjenner til Skriftene. Den troendes levesett er styrt av Gud, ikke av de ugudeliges ondskapsfulle planer og lurerier. Livet på utsiden viser hva som bor på innsiden, og ugudelighet skal ikke være vårt kjennemerke.

Så legger salmisten til “ikke går på synderes vei“. Dette betyr at den gudelige ikke tilbringer tiden sin med syndere. Dette betyr ikke at vi ikke skal vitne til de ufrelste – det er jo tross alt dem som trenger å bli frelst – men at vi er avhengige av kristent fellesskap for å vokse åndelig. Dersom vi tilbringer for mye tid med ikke-troende er veien til synden kort. Vi trenger gode kristne venner og aktiviteter som bygger oss opp åndelig istedenfor å rive oss ned. Hvem du tilbringer tiden din med sier mye om hvem du er. En troende tør å gå mot strømmen og er villig til å bli forfulgt for det han eller hun tror på.

Til slutt i vers 1 sier salmisten “og ikke sitter i spotteres sete“. Den troende trives ikke der man spotter eller gjør narr av Sønnen og Faderen. Den evige Gud står for en bedre filosofi enn den syndere har. Syndere har kanskje en opphøyd stilling her på jorden, men de har ingen del i himmelriket, og står fattige og uten advokat når de står for dommeren etter dette livet er over.

Det synes som om det her er en delvis progresjon i den ugudelige her. Først lytter han etter de ugudelige rådene han blir gitt, så går han etter syndene før han endelig setter seg ned med dem. Det virker som da Lot flyttet nærmere Sodoma for til slutt å sitte i porten til byen, et uttrykk for å være med i byens styre. De som lever i synd går fra å være “onde” til å bli enda “ondere”.  Dette er også faren i våre liv; først begår vi en synd, så blir den synden til en vane, så blir den vanen til en lenke som binder oss fast til synden.

Det kan legges til at Gud skapte mennesker for at vi skulle være lykkelige. Alle mennesker føler et behov for å være lykkelige. Ingen ønsker å være ulykkelige, og vi strever hele livet for å oppnå lykke. Salmisten sier i denne salmen at veien til sann lykke er å tilhøre Gud og være opptatt av åndelige verdier. De ugudelige vil hele livet jage etter en lykke som er uoppnåelig.

Vers 2 “men har sin glede i Herrens lov og grunn er på Hans lov dag og natt.”

Den gudelige er ikke lenket til Moseloven eller alle de andre lovene som Gud har gitt oss. Guds lover er en forbannelse og en fordømmelse for dem som ikke har tatt imot Jesus. Ingen kan holde alle lovene Gud har gitt, ikke en gang de kristne. Loven er “vår tuktemester til Kristus“. Fordi vi ikke er i stand til å holde alle Guds lover, så er vi avhengige av Jesu blod som vasker bort de svarte syndene våre slik at vi kan bli hvite som sne… gjort uskyldige på grunn av at Jesus døde for oss på Golgata. På grunn av Jesu blod er Guds lov for oss et synonym for Bibelen, og vi gleder oss over å kunne lese og følge Guds lover og hva Han har å si til oss.

Guds ord er for den troende en stor velsignelse. Guds ord er søtere enn honning og sjokolade. Guds ord er føde for sjelen. Uten Guds ord kan vi ikke vokse åndelig. Vi ønsker å tilbringe mer tid i Guds ord enn i verdslige bøker som ikke kan påvirke livene våre på samme måte. Guds ord er et levende ord fra den levende Gud. Når Gud gjennom den Hellige Ånd avslører viktige sannheter i ordet for oss, så føler vi oss sannelig velsignet av Gud.

Guds ord er så viktig for den troende at han eller hun ønsker å tilbringe så mye tid som mulig i det. Vi “grunner på der” natt og dag. Den engelske Bibelen bruker ordet “mediterer” på Guds lov. Dette er ikke snakk om den typen meditasjon hvor en tømmer hodet helt og gjør seg mottakelige for fremmede tanker og åndelige krefter. Det er snakk om å fylle hodet med Skriften og tenke på hva som står der, snu ordene fram og tilbake mens vi forsøker å forstå hva som menes med det som vi nettopp har lest.

Den troende bærer skriftene med seg hele dagen; på jobben, i selskap med andre, til fest og om natten. Når han eller hun lukker øynene sine danser Guds ord inne i bevisstheten og ubevisstheten. Sanger fra Guds ord hopper rundt omkring i hodet og finner ofte veien ut munnen.

Dette verset får meg til å stille det selvfølgelige spørsmålet: Finner du din glede i Guds ord? Er Guds lov som sjokolade for deg? Er du ute av stand til å fungere ordentlig uten en daglig dose av Guds ord? Dersom du har vært travelt opptatt og ikke har funnet tid i din travle timeplan til å lese fra Bibelen; har du savne det?

Det er så mye vi lyster etter. Noen ønsker å tjene så mye penger som mulig. Andre lever for å feste så mye som mulig. Noen er opptatt av å få så mye sex som over hodet mulig. Hva er viktigst i livet ditt? Hva er ditt mål i livet? Hva er det som gjør livet ditt verdt å leve? Den gudelige finner sin største glede i å tilbringe tid med Gud, i Hans ord.

Vers 3 “Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.”

Det gudelige mennesket blir her sammenliknet med et tre. Dette treet ble ikke til ved en tilfeldighet, som ved en tilfeldig utvikling – evolusjon – men ble nøye planlagt og plantet der av Gud selv. I Matteus 15:13 sier Jesus: “Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot.” Det at det er Gud selv som har plantet treet er utrolig viktig. Guds tre er spesielt og blir tatt vare på av Faderen. De som ikke er plantet av Faderen vil ende i ilden. De som oppdrar barna sine etter Guds ord planter også barna sine ved en endeløs elv som renner forbi dem med kunnskap og næring fra Gud.

At den gudelige er som et tre som er plantet ved rennende vann viser Guds omsorg for oss. Et tre kan ikke leve uten vann, og Gud har plantet oss ved rennende vann slik at vi aldri skal gå tom for livsviktig næring. Gud er også, som den gode husbonden Han er, en som stadig jobber med trærne sine ved å rense dem og beskjære dem. Vannet kan også sees som et bilde på Guds nåde og rikdom som kommer den troende til gode. Faktisk er “vann” her et flertallsord som forteller om flere elver. Dersom en elv mot formodning skulle gå tom for vann er det flere elver som bringer levende vann til oss.

Den troende er videre lik et frukttre som avgir sin frukt i rett tid. Den som har blitt opplært av Gud og vannet med nåde og kunnskap fra Faderen, vil kunne produsere frukt i rett tid. Guds tidsramme er alltid korrekt. Gud jobber etter sin egen timeplan, og Han vet alltid hva som er best og når. Vi er ofte utålmodige, og Gud ser alt i et evighetsperspektiv. Vi må lære oss å stole helt og fullt på Ham. Et tre vil bringe frukt etter hvilken type tre det er. Vi kjenner treet etter hvilke frukter det har. Et epletre vil kunne produsere epler, ikke pærer. En troende vil produsere en troendes frukter. Ufruktbare trær vil bli hogget ned og kastet på ilden. Den som leser i Skriftene, ber til Gud og mediterer på Hans ord vil produsere frukt i Guds tid. Dette blir forventet ettersom Gud gjør oss i stand til å gjøre mirakler i Hans navn.

Det neste salmisten sier er at “løvet visner ikke”. Ordene som den gudelige sier og gjerningene som den gudelige gjør vil vare evig. Det er ikke bare frukten hans eller hennes som blir bevart, men bladene også. Både bladene og fruktene er beviser på at vi tilhører Gud. Det passer sammen med den neste sekvensen, “alt han gjør, skal lykkes”. Når en vandrer etter Guds vilje vil Guds velsignelser bli øst over en. Dette betyr ikke at et åndelig liv som følger Guds lære på noen måte er enkelt. Når en følger etter Herren vil den onde angripe med alt han har. Dersom det ikke stormer rundt deg, bør du sjekke kompasset ditt for å se om du går i riktig retning. Men dersom du lever etter Guds lov, så vil Han velsigne deg rikelig, og du vil kunne bli kalt “salig” – lykkelig og velsignet. Gud belønner virkelig Hans barn som gjør rett.

Vers 4 “Slik er det ikke med de lovløse. De er lik agner som spres for vinden.”

Her begynner del 2 av denne salmen. Vi har sett den gudelige i all den velsignelsen som Gud ønsker å gi dem som følger Ham. Nå kommer vi til “de lovløse“. Der betyr dem som ikke følger Guds lov og ønsker å være frie fra moralske og åndelige lover. De ønsker å lage sine egne lover uten at noen guddom skal påvirke dem. De ugudelige står på motsatt side av de som er gudelige, og de følger vidt forskjellige råd. Første delen av vers 4 sammenlikner de ugudelige med de gudelige slik at vi forstår at de er komplette motsetninger. Den latinske oversettelsen av Salme 1 understreker den forskjellen ved å skrive “Slik er det ikke med de lovløse, absolutt ikke”, en dobbel benektelse for å understreke hvor forskjellige de to typene mennesker er.

“De lovløse” betyr her dem som er ugudelige, moralsk feilaktig, en aktivt ondsinnet person. Det impliserer noen som er fordømt eller skyldig fordi de har brutt Guds lov. De ikke-troende ser ved første øyekast ikke ut til å oppfylle noen av disse elementene, men åndelig sett er dette faktisk ganske sort og hvitt: enter er vi frelst, eller så er vi det ikke. Det finnes mange moralske mennesker som gjør gode gjerninger, men ettersom våe egne gjerninger ikke kan frelse oss, så er dette totalt uinteressant. Til syvende og sist er det Gud som bestemmer hvem som er frelste, og ikke oss mennesker. Det er imidlertid tydelig at mange mennesker velger å ikke følge Guds lov, men med vilje er i opprør mot Gud og sier de kan klare seg uten Ham.

Så sier salmisten at “de (de lovløse) er lik agner som spres for vinden“. Dette bildet blir brukt flere steder i Bibelen. Når hveten ble høstet inn på gården, ble kornet tresket med en stokk slik at agnene kom av kornet. Siden kornet var tyngre enn de lette agnene brukte man ofte vifter som blåste agnene vekk fra kornet. Agnene ble vanligvis samlet opp og brent ettersom de ikke hadde noen bruk for dem. Det samme sier Herren om de ugudelige. Han vil samle dem opp og brenne dem. Dersom dette høres urovekkende ut for deg, bør du ta imot Jesus som din personlige Frelser i dag! I dag er frelsens dag!

Når vi blir frelst, er vi ikke som agner. Da blir vi verdifulle som hveten etter treskingsprosessen. Hveten ble lagret i låven, et bilde på når vi som tror på Gud og elske Ham skal bli tatt inn til himmelen. De gudelige skal få evig liv – de ugudelige har bare evig fordømmelse å se fram til. Det er helt opp til oss hvilken gruppe vi ønsker å tilhøre. Sannheten er, imidlertid, at vi kan ikke komme inn til himmelen ikledd syndige, fillete klær, vi må ikle oss Jesus Kristus. Bare når vi tar og ikler oss Jesu frelsesverk kan vi komme inn i himmelen og få evig liv!

Verd 5 “Derfor kan ingen skyldige bli stående i dommen, ingen syndere i flokken av rettferdige.”

Jeg har møtt mange som har sagt at når livet deres er over, og de står framfor Gud, så skal de gi Ham sin mening om hva de synes om Ham. De skal si til Gud Fader hvor galt de synes at uskyldige dør på jorden, at kreft er ubarmhjertig mord og at naturkatastrofer kunne vært unngått! Det er sant at der skal være en stor domstol hvor de ikke-troende skal dømmes. Vi kaller den Den hvite tronen, og vi leser om den i Johannes åpenbaring 20. Når disse ikke-troende står framfor Gud er jeg overbevist om at de ikke vil være så høye i hatten lengre. Når de står overfor Gud Fader selv vi de nok miste både munn og mæle. De vil innse at de tok feil, og at Gud er virkelig. Ingen vil bli stående i den dommen, fordi Jesus ikke er deres advokat, slik som Han er for de troende. Kanskje de også vil da vite at det aldri var Guds vilje at så mange uskyldige mennesker skulle dø på jorden. Menneskene (Adam og Eva) ble skapt for å leve evig. Bare da synden kom inn i verden kom sykdom, lidelse og død inn i verden. Det var ikke Guds plan eller vilje for oss. Men på grunn av at synden finnes i verden, så har vi også “styggedommer” som kreft å slite med. Dette var ikke Guds vilje, men et resultat av synden i 1 Mosebok 3.

Igjen, troende har ikke noe felles med ikke-troende, slik som lyset er forskjellig fra mørket. Det fantes “ingen syndere i flokken av rettferdige“. Som tidligere sagt vil agnene bli banket ut av hveten, og bare hveten vil bli tatt vare på. Geitene vil bli skilt fra sauene. Lyste vil bli skilt fra mørket. I dag finnes det både frelste og ufrelste i kirkene våre, men slik vil det ikke være i evigheten. En ufrelst blant de frelste ville her være en fisk ute av vannet – helt utenfor sitt rette miljø. Den eneste måten de syndige ikke-tronede kan få være med i flokken av de rettferdige er dersom de lar seg frelse av Kristus, og når Den hvite tronen setter i gang med dømmingen, er det for sent. Jeg vet ikke om noen får en siste sjanse til å ta imot Kristus ved livets endestasjon, men vi kan ikke basere oss på det. Evangeliet om Kristus skal ut til hele jorden, og alle må høre om Jesus på korset.

Vers 6 “For Herren kjenner veien de rettferdige går, men de urettferdiges vei fører vill.“

La det ikke være noen tvil – Herren vet alt. Han er allvitende! Det er en av Hans egenskaper. Det finnes faktisk flere ord på hebraisk som ikke er oversatt verken på norsk eller engelsk. De er “For Herren kjenner veien til de rettferdige. Han ser konstant på den veien, og selv om den ofte er i tåke og mørke, så kjenner Herren til den. Om den er i skyene og lidelsens stormer, så forstår Han det. Han teller hårene på hodene våre; Han vil ikke la noe ondt skje med oss.” Som Job 23:10 sier: “Men han kjenner den veien jeg fulgte. Prøver han meg, kommer jeg ut som gull.”

Det er ingen tvil om at Gud kjenner til den rettferdige – det vil si den troende. Han kjenner også til den ikke-troende, men det er en annen sak. Gud er viet til å jobbe med de troende hele livet deres for å hjelpe oss å vokse som åndelige skapninger. Legg merke til det positive bifallet og oppmuntringen som salmisten her gir til den troende. Legg merke til at kilden her er Herren selv – det er Gud som kjenner til veien. Legg også merke til resultatene som blir implisert her: støtte, frigjøring, akseptering og Guds overskyggende herlighet i evigheten.

Vers 6 slutter med et negativt innskudd: “men de urettferdiges vei fører vill“. Den troendes vei blir her sammenliknet med ikke-troendes vei, og de er vidt forskjellige. Mens den troende – den gudelige – er på vei mot himmelsk bliss, er den ikke-troende på vei mot et helvete, adskilt fra Gud og i pine for all evighet. Bibelen nevner “ildsjøen” som det evige tilholdsstedet for de ugudelige (Johannes åpenbaring 19:20, 20:14-15). Den norske oversettelsen sier at veien “fører vill“. Det hebraiske ordet her betyr å gå vekk. De ikke-troende har allerede fjernet seg fra Guds lov og Guds vilje, og det medfører at deres endelige hvilested er et helt annet sted enn de troende. Dette er resultatet av å følge sine egne lyster, stolthet, banning og rett og slett lure seg selv til å tro løgnen istedenfor sannheten som finnes i Gods lov – Bibelen. Dersom du leser dette er det imidlertid ikke for sent – du kan komme til Jesus i dag. Dette er den første dagen i resten av ditt liv!