larshaukeland

13 november: Lovpris Herren jevnlig

” Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør.”

Salme 103:2

Hvor lett er det ikke å glemme Herrens mange velsignelser i livets møkk og larm og distraksjoner. Dersom vi i det hele tatt ber, så synes bønnene våre å være fullt opptatt med forespørsler vedrørende familie og venner, helsen vår og velsignelser for oss. Men hvor ofte tar vi e pause for å lovprise Herren for alle de mange fordelene Han allerede har gitt oss?

Tusenvis av mennesker strever daglig med motløshet og frustrasjoner, eller i det minste med misnøye, selv om de er omringet av velstand og materialisme. Hvorfor det? Hvorfor synes det å være så liten tilfredshet midt inne i slik velstand? Kanskje det er fordi vi har neglisjert å utvikle takknemlige hjerter.

Men her vi blir oppmuntret til å utvikle en vane med takknemlighet — det å ikke glemme alle fordelene Han har gitt oss. Ikke en eneste velsignelse som Gud har gitt oss burde bli tatt for gitt. Ikke en eneste fordel burde komme uten at vi nøysomt markerer det som enda en ufortjent tjeneste fra vår himmelske Far.

Det er også interessant at vår beundring er helt vendt innover. Salmisten, David, snakker her faktisk til seg selv, og adresserer sin egen sjel. Han holder nøye øye med sin egen sjel og retter trender som han ser mot utakknemlighet, klage eller utilfredshet.

Vi burde også røre oss selv opp til vanedannende, ekte, Gudsentrert takknemlighet; som kan lede oss til vanedannende, ekte og Gudsentrert lovprisning.