larshaukeland

30 juli: Tro og tvil

“Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»”

Markus 9:24

Denne faren brakte med seg hans lidende sønn, som hadde lidt fra barndommen av, for å se om Jesus ville helbrede ham. Først støtte han på Jesu disipler og spurte dem om hjelp, men de kunne ikke hjelpe. Da han endelig hadde fått Jesu oppmerksomhet, hadde det kommet en økende tvil i sinnet hans om sønnen hans virkelig kunne bli helbredet.

Og i det øyeblikket han kommer framfor Jesus, så kastersønnen hans seg på bakken, med skummende munn. Han kommer med sin sjenerte forespørsel til Jesus “om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!” (9:22). Jesus kaster bare ballen tilbake til mannen med “Alt er mulig for den som tror” (9:23).

Hvor mye faren til denne gutten må ha strevet for å finne de riktige ordene, den rette responsen. Til slutt, gjennom tårevåte øyne, gir han sin bekjennelse:

Først kaller han Jesus sin Herre (“kurios” i den greske grunnteksten, noe som ikke er med i 2011 oversettelsen). Han vet at Jesus har autoritet som er utenfor denne verden, og ydmyker seg selv foran Ham. Så roper han “Jeg tror!” Det er ikke en arrogant antagelse at han har den troen Jesus krever, men en ærlig uttalelse om hvorfor han kom til Jesus i det hele tatt.

Til slutt innrømmer han sin frykt og tvil, og løper til riktig sted for å få hjelp: “hjelp meg i min vantro!” Uten å innse det, har deenne faren vist akkurat hva stor tro ser ut som!

Ekte tro stoler ikke på ens egen evne til å tro, å virke, eller å adlyde. Sann tro ser til Kristus for å oppfylle alle våre gapende utilstrekkelighet.

Føler du at du tviler? Faller? Gir opp? Ikke forsøk å skjule strevet ditt fra Jesus. Ta det med til Ham i bønn, tilstå det, og la Hans nåde forsyne alle dine behov.