26 september: Den evige Gud

“Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud.”

Salme 90:2

Fordi vi er så selvopptatte og eksistensielt fokuserte skapninger, så er det vanskelig for oss å fordøye det faktum at våre foreldre en gang har vært tenåringer eller nygifte, at der var en tid da vi ikke eksistrete, eller spesielt at der har eksistert hundrevis og tusenvis av generasjoner som har levd før oss og vil antakeligvis leve etter oss, dersom Kristus ikke kommer tilbake før.

Men der er en Person som fremdeles lever i dag som har vært vitne til at Grunnloven ble innstiftet på Eidsvoll i 1914, som så Martin Luther hamre sine 95 teser på døren til en kirke i Wittenbarg, som så korsfestelsen av Jesus Kristus, som observerte da Moses ledet Israels folk gjennom Rødehavet, som snakket med Adam i Edens hage, og som eksisterte i ferfekt tilfredsstillelse før jorden i det hele tatt ble skapt.

Gud er evig. Han har alltid eksistert, og vil alltid eksistere. Han levde før og vil leve lengre enn selve tiden. Han har ingen begynnelse og ingen ende. Men salmisten minner oss om en sannhet som er enda mer imponerende enn dette: Gud har ikke bare eksistert for evigf, men Han har alltid eksistert som Gud. Han måtte ikke jobbe seg oppover for denne stillingen eller tjene retten til å bli Gud. Han har alltid vært, og vil alltid være, Gud.

Denne sannhetens store trøst er at Herren vil fremdeles være her når vi blir gamle og står overfor døden — eller når barna våre blir gamle og står overfor døden — men Han vil også fremdeles være Gud. Hans kradt, Hans styre, Hans visdom, Hans kjærlighet, Hans godhet vil ikke avta på noen måte av enten tid eller omstendigheter eller verdenshendelser.

For en oppmuntring for troen vår, å vite at vi tror og stoler på en Gud som er evig Gud — fra evighet til evighet er Han Gud.


 

%d bloggers like this: