5 oktober: Bare Jesu kors

“Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.”

Galaterne 6:14

Det er ett av historiens mest majestetiske ironier at selve korset som Jesus døde på har blitt den handlingen som etterfølgerne ærer… i den grad at Paulus til og med ville bestemme å ikke være stolt av noe annet enn Jesu Kristi kors.

Grunnen til at Paulus er så forelsket i korset er selvsagt at frelsen for Guds folk ble oppnådd der. Og denne frelsen blir beskrevet av Paulus som to adskilte opnåelse:

For det første har Jesu Kristi kors korsfestet verden for oss. Når vi stirrer, som kristne, på at syndene våre blir plassert på Kristus og betalt for på korset, så blir plutselig den enorme syndigheten  fra synden mer åpenbar for oss. Vi ønsker ikke lengre å ta aktivt del i verdslige sysler, hodestups opprør, og tilbedelse av oss selv som har resultert i det grusomme opptoget til korset. Da Jesus betalte den forferdelige straffen for våre spesifikke synder, så blir synden generelt frastøtende for oss.

For det andre er vi korsfestet for verden. Verden er nå bare så frastøtent av oss som vi er av den. Hvordan er dette en fordel? Jesus forteller oss at det er fordi “Jeg har valgt dere ut fra verden” som hater dere. Og hva verden hater vedrørende deg er ar du er Kristus i deg; de hatet Ham, så nå hater de deg fordi du likner Ham.

Det er korsets store privilegium  at det forårsaker  at vi hater synden, og at den forvandler oss til Frelserens bilde, som igjen får den syndefulle verden til å hate oss. Denne transformasjonen kan og har allerede bare skjedd på grunn av korset, så vår glede burde bare være i korset.