Vers 10

“Og Gud kalte det tørre land jord, vannet som var samlet, kalte Han hav. Og Gud så at det var godt.”

1 Mosebok 1:10

Ordet Gud brukte for “jord” er “erets“, det samme som blir brukt i 1 Mosebok 1:1 da Han skapte jordkloden. Den tørre jorden var hele tiden der, men i begynnelsen var den dekket med vann. “Hav” er ordet “yam” som bokstavelig talt betyr “å brøle”, ett bilde på opprørt hav som velter seg innover land med stor kraft. Det kan i utgangspunktet brukes både over store hav, men også om store elver og fosser. Ut fra sammenhengen her er det imidlertid åpenbart at det brukes om havet generelt.

Nok en gang ser vi en naturlig progresjon i skapelsesforløpet, og det at vi har tørr jord og hav gjør at vi automatisk antar at denne tørre jorden og havene er de samme vi ser i dag. En nøye gransking av Skriftene forklarer at dette ikke er tilfelle.

Som alltid, når Gud lager noe, så var det Han hadde gjort godt. Denne lille kommentaren finner vi syv ganger under skapelseshistorien, og tallet syv er ett bilde på fullkommenhet. Tallet syv går igjen gjennom hele Bibelen. En fullstendig uke består av syv dager, Litt senere fikk Noa syv dagers varsel om hva som skulle skje. Senere i Mosebøkene finner vi at de hadde syn lamper og syv usyrede brød som skulle nytes i syv dager. Om vi går til Bibelens siste bok, Johannes åpenbaring, finner vi at det ble sendt syv brev til syv menigheter, og de hadde syv lysestaker, syv basuner, syv segl og syv stjerner, bare for å nevne noen av gangene tallet syv blir brukt.


 

Advertisements
%d bloggers like this: