Kablet for ærefrykt

Image result for awe

Alle mennesker, til og med ateistene, opplever ærefrykt. Kan de bortforklare det?

Drønnet fra en stor foss, de høye toppene av en snødekt fjelltopp, en mørk himmel overstrødd med tusenvis av stjerner. Syner som dette har inspirert ærefrykt gjennom hele historien.

Hvilket øyeblikk med ærefrykt skinner klarest i hukommelsen din? Jeg har mange slike opplevelser. Solformørkelsen jeg så da jeg bodde i England, da jeg besøkte Jostedalsbreen, da jeg vandret på toppen av ryggen til Byfjellet mellom Arna og Bergen sentrum, da jeg opplevde Hardangerfjorden og Geirangerfjorden, da jeg dro til Saltstraumen og så verdens kraftigste malstrøm. Listen er faktisk ganske lang.

Ærefrykt blir ofte beskrevet som en åndelig opplevelse. Til og med skeptikere, slik som den vitenskapelige forfatteren David Baron, beskriver å bli rykket bort av et intenst, tilsynelatende åndelig, øyeblikk.

Det er ikke bare naturen som inspirerer oss til øyeblikk av ærefrykt. Overdådigheten i religiøse seremonier, svevende orkestermusikk og oppløftede katedraler kan frembringe samme følelsen. En hjerneforsker påstår at det er så forutsigbart at han kan konsekvent frembringe ærefrykt i forskningsobjekter ved å bruke de samme objektene og sensoriske erfaringene.

HVA FÅR OSS TIL Å FØLE ÆREFRYKT?

Vi opplever alle ærefrykt. En definisjon av ærefrykt er: “En følelse med varierende kombinasjon av gru, ærbødighet og undring som blir inspirert av en autoritet eller noe hellig eller noe enestående.”

Den følelsen av “ærbødighet” i forbindelse med det “hellige” har sendt ateister pilende rundt i generasjoner mens de fornekter at ærefrykt til og med eksisterer unntatt bland religiøse fanatikere. Men i dag blir alle tvunget til å godta at det eksisterer. Neuro-vitenskapsmenn kan oppdage effekten det har på hjernen.

Så istedenfor å akseptere den klassiske kristne påstanden om at ærefrykt stammer fra Guds design av menneskene til å gjenkjenne Hans verk og tilbe Ham, så ser evolusjonære vitenskapsmenn etter alternative forklaringer.

Det første forsøket på en vitenskapelig definisjon av ærefrykt dukket opp i en betydningsfull landmerke oppgave i Cognition and Emotion. Den understreker at følelsene våre, når vi kommer i kontakt med ufattelige dimensjoner som er mye større enn oss selv, er kombinert med en “trussel” som utfordrer vår nåværende forståelse av verden. Ved å definere det på denne måten håper vitenskapsmenn å finne ut hvorfor menneskene har utviklet denne responsen som en overlevelsesrespons.

FORANKRET I NEUROLOGI?

Neuro-vitenskapsmenn, som studerer hjernen og dens prosesser, har nå til deres disposisjon sofistikert teknologi som kartlegger hvordan milliarder av nevroner i hjernene våre kan produsere ærefrykt og andre følelser. De kan også spore hvordan disse følelsene påvirker resten av hjernen og kroppen.

Under det siste møtet ved Organization for Human Brain Mapping forklarte Michiel van Elk hvordan han brukte MRI hjerneskanning for å vise at følelsene av ærefrykt slår av hjernens standardmodus nettverk, et område trodd å relatere til vår oppfattelse av selvet. Dette ville forklare hvorfor vi føler det som om vi mister selvfølelsen vår i øyeblikk med ærefrykt. Vi kan bli mindre oppmerksom på oss selv og mer forbundet til dem som er rundt oss.

Andre forskere ser på den mystiske ærefrykten som påberopes tilbedere av alle slag. De fant at disse religiøse, åndelige og mystikk opplevere erfarer  har deres opphav, i alle fall delvis, i vår neurologi. Disse menneskene, som følger forskjellige religioner, produserer aktivitet i det limbiske systemet, hjernens følelsessenter, og forandringer i vår talamus, den delen av hjernen som former vår oppfattelse av virkeligheten.

Kombinert med nedbremsingen av aktivitet i standardmodus nettverket (beskrevet ovenfor) forklarer dette hvorfor mange studiedeltakere rapporterer en følelse av “enhet” under opplevelsen. Ærefrykt forandrer følelsene våre og måte vi ser oss selv og verden rundt oss.

Og dette har positive bivirkninger.  Fokusering på noe utenfor oss selv, på en større sammenheng, kan forbedre både helse og livskvalitet. Det hjelper oss å føle oss mindre stresset og til og med lykkeligere. Det kan til og med gi immunforsvaret en liten økning ved å minske produksjonen av cytokiner, som øker inflammasjon. Og disse fordelene er ikke bare for øyeblikket, men kan føles i ukevis.

Ærefrykt roer også ned kjemp eller flykt responsen, gjør folk mer villig til å gi av tiden sin, og kan til og med hjelpe oss å huske detaljer eller forbedre fokuset vårt. Det har også vist seg å øke kreativiteten og nysgjerrigheten. Det er godt for oss å oppleve denne følelsen!

INGEN RELIGION NØDVENDIG

Å beskrive hva noe er er ikke det samme som å slå fast hvor det kom fra eller hvorfor det eksisterer. Til og med ateister aksepterer nå denne følelsen av “forsvinnende selv”, eller overstigning av seg selv, eksisterer og er en sunn fordel for menneskene For dem betyr det ikke at du må tilbe Gud.

Forsker Dacher Keltner, som har intervjuet tusenvis av mennesker om deres opplevelser av ærefrykt, sier at det går lengre enn religion: “Folk har alltid følt en ærefrykt over ikke-religiøse ting. Det er tilgjengelig for ateister i full kraft.” Andrew Newberg, en annen neuro-vitenskapsmann, fremhever det samme, at det ikke spiller noen rolle om trossystemet ditt er ateistisk eller teistisk: “Du må ikke ha et spesielt trossystem for å ha disse opplevelsene.”

Dersom dette er tilfelle, hvor kommer denne sansen av ærefrykt fra?  Evolusjonære eksperter er todelte. Forksere som Dr. Newberg foreslår at vi begynte å filosofere når hjernene antakelig skal ha begynt å vokse og bli mer kompleks, og at dette resulterte i religion og ærefrykt. Det hadde antakelig den overlevelsesfordelen av å forene fellesskap og binde folk sammen.

På den andre siden av spekteret finner vi eksperter som Dr. Keltner som hevder at vi utviklet oss før religionen. De formoder at våre antatte forfedre responderte til kraftige krefter i naturen gjennom gruppetilhørighet. Siden denne tilhørigheten hjalp dem å overleve, overlevde de som kunne føle ærefrykt mens de andre døde ut.

Hvordan kan samme data produsere forskjellige historier? Problemet er at disse ikke kan observeres på samme måte v i samler data fra en MRI skanning. Historiene er formodninger bygget på antakelser om fortiden. Dersom antakelsene er feilaktige, vil konklusjonen være feil.

SKAPT FOR ÆREFRYKT

Heldigvis ga Skaperen oss et øyenvitnes beskrivelse som dokumenterer fortiden for å hindre at vi tar feil. Bibelen forklarer soleklart at Herren skapte oss for å tilbe Ham helt fra begynnelse, og Han lagde hjernene våre slik at vi kunne stå med ærefrykt over Hans verk (Romerne 1:20). Vi er kablet for ærefrykt fordi Gud designet hjernene våre slik.

Ettersom vitenskapsmenn lærer mer om hjerne, burde vi finne enda flere grunner til å føle ærefrykt. Denne designen er en gave fra Gud og gir oss virkelig en overlevelsesfordel! Vår elskede Gud ønsker at alle, selv i vår falne, opprørske og døende tilstand, å se at det sanne liv og oppfyllelse bare kan komme fra Ham.

Salmisten David beskrev denne universale følelsen av ærefrykt – og vår ordentlige respons – mens han stirret opp på nattehimmelen. “Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! Herre, vår Here! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden!” (Salme 8:4-5, 10).


 

%d bloggers like this: