larshaukeland

5. Hva er det vi har trettet ham med?

“Dere har trettet Herren med deres ord. Men dere sier: Hva er det vi har trettet ham med? – Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, i slike har han velbehag! – eller Hvor er Gud, han som dømmer?”

Malakias 2:17

I dagens skriftsted sier Herren Gud at jødene har trettet Ham med sitt ord. De har fått Ham til å gjespe, og dette har funnet sted på grunn av det de har sagt med sin munn til Gud. Dette verset danner en overgang til Malakias 3. Her finner vi at Herren har lyttet så lenge til jødenes tomme ord at Han har gått lei av deres falskhet og tomme ord. I tillegg er de freidige nok til å spørre hva de har trettet Ham med. Dette er respektløst og frekt av jødene, og da særskilt av presteskapet i Israel.

Så kommer det fram at jødene har vært enda frekkere overfor Herren. De anklager Ham for å gjøre godt til den som er ondsinnet og gjør ondt. Gud har aldri fått noen glede i synd eller ondskap, så dette er en regelrett løgn. Sannheten er nok at Israels naboer hadde mer velstand enn det jødene hadde. Istedenfor å se dette som en straff over jødene fra Herrens side, så tar de dette som bevis på at Herren Gud belønner dem som er onde. Det at de utførte mindre tjenester i Herrens hus gjorde ikke opp for utroskapet de hadde gjort mot Herren og mot kvinnene i landet (som adressert under spørsmål nr. 4).

De spør også hvor Gud er, Han som dømmer. Svaret på dette finner vi i Malakias 3. Her forteller Malakias, gjennom Herrens åpenbaring, om den kommende Messias. Herren Gud skulle sende sin budbringer som skulle “rydde vei foran meg“, noe som de fleste kommentatorer er enige i at omtaler døperen Johannes. Men så skal Messias brått stå fram, og jødene ville få et nært kjennskap til Gud, en Messias som de ventet lenge på, men likevel avviste.

Jødene etterlyste rettferdighetens Gud, men de var dem som fortjente Hans dom. De ventet allerede da på Messias, men de var heller ikke klare for Messias og Hans budskap. De ventet, som jødene på Jesu tid, på en herskende Messias som skulle herske over hele verden fra Jerusalem. Denne versjonen av Kristus venter vi fremdeles på, og Han skal komme snart. Den ydmyke og kjærlige Messias som kom i Jesu skikkelse hadde de ikke forventet. De var da heller ikke i stand til å oppfylle de kravene som Kristus satte til dem på Hans tid.

Jødene på Malakias tid var onde skeptikere. Deres ugudelighet og mangel på tro hadde trettet ut Gud, de hadde kommet til enden av Hans tålmodighet. Og det sier mye! Argumentet deres mot Guds forsyn var at hedningene hadde mer fremgang og rikdom enn dem selv. De hadde lidd gjennom så mange rettssaker både i det babylonske fangenskapet og etter det at de hadde kommet til den konklusjonen at Gud foretrakk de andre nasjonene framfor Hans eget folk – jødene. Dette var nok grunnen til at de etterlyste den dømmende Gud. De håpet nok på at Herren ville dømme de andre nasjonene og bringe mer rikdom til Israel.

Er det ikke pussig hvordan menneskehjertene fryder seg over velsignelsene og fordelene han får fra Guds hånd, selv når han ikke takker Gud for dem. Jødene tok disse velsignelsene for gitt. De var ikke klare over at disse velsignelsene var avhengige av tro og lydighet. Som et resultat av dette ble velsignelsene erstattet av forbannelser. Dette er også viktig for oss å huske på i dag. Velsignelsene Herren har for oss er ingen selvfølge! Er vi takknemlige for de velsignelsene Gud øser over oss? Vi har ingen krav vi kan stille til Gud. Vi har ikke krav på materielle velsignelser og god helse. Likevel velsigner Herren oss i rikelig monn. La oss ikke være utakknemlige og grådige, slik som jødene og presteskapet var på Malakias sin tid. La oss prise Herren for Hans gaver til oss, og takke Ham og lovsynge Ham. La oss ikke la vår vestlige rikdom føre til at vi glemmer Gud eller forsøker å utnytte Ham. Vi ønsker ikke at Herren Gud skal bli trett av oss, slik som Han ble av Israel i dagens tekst.