Guds menneske

Bilderesultat for eagles

DEL 1: GUDS MENNESKE – SVEVER MED ØRNENE


DAG 1: SVEVER SOM ØRNER


Les: Jesaja 40:27-31

Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.

Jesaja 40:31

For et bilde! Sveve med ørnene! Hvem skulle ikke ønske det? Ørnene tilhører en familie med fugler som kalles rovfugler. Disse fuglene hersker over himmelen!

Kongeørnen, for å ta et eksempel, veier gjennomsnittlig 6,8 kg – mesteparten muskler. Når den er fullvokst strekker vingene seg nesten 7 fot. Vingebein, presist kondensert til å støtte flyvemusklene lar ørnene stupe og sveve tilsynelatende uten anstrengelse med stil og dyktighet.

  • høyt over konter med sjefer eller rapporter
  • høyt over familiære problemer
  • høyt over økonomiske vanskeligheter
  • høyt over enhver leges diagnose

Salmisten beskriver friheten av å sveve gjennom en asurblå himmel med disse ordene:

Jeg sa: Hadde jeg vinger som duen, da fløy jeg bort og fant meg et bosted.

Salme 55:7

Lengter du av og til etter denne friheten, en slik bekymringsløs hvile? Selv den tøffeste mannen som følger Gud må lese ordene i Jesaja 40:31 og noen ganger ta seg en pause i et øyeblikk eller to og se opp på himmelen og undres:

  • Hva betyr det å sveve på denne måten?
  • Erter herren oss bare ved å bruke dette bildet?
  • Eller har Han gjort et slikt liv mulig+

Andaktene i denne lille andaktsboken vil guide deg mens du går gjennom disse ordene og frasene i Jesaja 40:31 igjennom 25 dager Mens vi utforsker dette skriftstedet og binder sammen begrepene her til andre relaterte skriftsteder, så vil vi utforske et liv med frihet, styrke og oppfyllelse som Gud har lovet hver av sønnene og døtrene Hans. mens vi gjør dette vil vi få se at Gud aldri gir oss tomme løfter.

Så er du klar til å sveve?

TENK PÅ: Når har jeg opplevd åndelige høyder, til og med midlertidig? Når finner jeg er skoene er som hamret til jorden? Hvem eller hva slår inn de spikrene?

BØNN: Kjære Gud, gjennom korset og den åpne graven til din Sønn finner jeg urokkelige bevis på at du ikke kommer med tomme løfter… fyll hjertet mitt med håp om at du vil oppfylle løftet ditt om å fornye styrken min… at jeg kan sveve… kan løpe… i Jesus min Frelser. Amen.


DAG 2: VINGEKLIPPET?


Les: Jesaja 40:27-31

Hvorfor tenker du, Jakob, hvorfor sier du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min Gud bryr seg ikke om min rett»?

Jesaja 40:27

Av og til hører vi en historie om en ørn som er blitt skadet av jegere eller på en eller annen måte skadet av en miljøfare. Historien beskriver vanligvis en dyrevernsgruppe som forsøker å redde ørnen ved å returnere den til villmarken. Noen ganger vil en veterinær med ekspertise med eksotiske fugler bli involvert. Noen ganer vil dyrevernerne ta til takke med mindre enn det ideelle resultatet – plassering av en helbredet ørn i en lokal zoologisk hage, for eksempel.

Naturen håndterer syke og skadede med røffhet. En ørn som ikke kan sveve? Vel, den er som “en sittende and”!

Når vi sonderer betydningen av Jesajas utstrakte metafor i Jesaja 40:27-31, så burde hjertene våre glede seg over ordbildet som det ender opp med (40:31) – svevende ørner! Men kanskje humøret vårt synker igjen, nesten umiddelbart. Som ørner som blir tvunget til å haike fra by til by finner vi ofte våre hyppige feil i å sveve ydmykende, absolutt skremmende og i verste fall livsfarlig.

Hva holder deg borte fra himmelen?

Vi får en pekepinn om hvem Jesaja opprinnelig skrev til. Gjennom denne profeten stiller Herren et stikkende spørsmål: “Hvorfor tenker du, Jakob, hvorfor sier du, Israel: Min vei er skjult for Herren?”

Disse menneskene, Guds utvalgte folk, hadde fortalt løgner til seg selv om og om igjen. “Gud vet ikke hvordan dere lidersa de. “Og om Han vet det, så bryr Han seg ikke. Vi er helt på egen hånd. Enten vil Han ikke hjelpe, eller så kan Han ikke hjelpe.”

Kanskje ikke en gang innser at de har repetert – og trodd – Satans løgner. Men det hadde slått vinden ut av seilene deres; det hadde stoppet oppdriften som de hadde svevd på. Herren i sin dype kjærlighet og bekymring for sitt folk, sonderer mistilliten og tvilen deres.

Vers 27 stiller et stort spørsmål! Kan det være at Herren stiller deg det samme spørsmålet i dag?

TENK PÅ: Hva sier jeg til meg selv – kanskje bare halvbevisst – om min Guds kraft? Om Hans kjærlighet for meg og Hans villighet eller mulighet for å hjelpe meg? Hvilken sannhet burde jeg fortelle meg selv istedenfor – med jevne mellomrom og overlegg?

BØNN: Hellige Ånd, Ordet ditt er sannhet… hele sannheten og intet utenom sannheten… Løft meg opp på de varme strømningene av din tilgivende kjærlighet og styrke – din kjærlighet og styrke for meg personlig… i Jesus min Frelser. Amen.


DAG 3: VINDEN UNDER VINGENE MINE


Les: Efeserne 1:3-14

” Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand.

Jesaja 40:28

Mange militære enheter i USA har valgt ørnen som sin maskot. Krigere i disse enhetene avbilder ørnen på flaggene, lappene og andre emblemer. Noen ganger bærer ørnene lynbolter i klærne – og det er ikke tilfeldig!

Sylskarpe klør er en god hjelp for både han og hun ørner. Midt i flyvingen spidder de byttet sitt. likevel lander ørnene rutinert i reirene sine for å ta seg av deres unge uten å ruske til en eneste ørneungefjær. Hvordan kan dette ha seg? Ørnene krøller instinktivt inn klørne sine til “knyttnever” for å unngå å skade barna sine. Skaperen har ordnet naturen slik at foreldreørnene kan ta vare på barna sine med ømhet og forsiktighet til tross for de farlige klørne.

Viser Herren like mye omsorg når Han tar hånd om sine menneskelige kreasjoner? Kan Gud hjelpe? Kan Han hjelpe nå? Til og med med dette!? Vi ønsker å vite det. Vi trenger å være sikre.

Gud vet ikke hvor jeg er og hva som har hendt meg. Skapelsens Gud beskytter kanskje baby ørner fra foreldrenes klør, men min smerte og frykt ligger utenfor Hans sfære av oppmerksomhet og bekymring. Det er hva Satan ønsker at vi skal tro.

Til kontrast drukner to fraser fra Jesaja 40 ut tvilen og frykten om vår Frelsers omsorg for oss:

  • Den evige Gud” , den som aldri kommer til å dø, aldri dra vekk, aldri forandre seg – denne Gud er vår Gud i Kristus. Han vil aldri gå konkurs, Han fortsetter sitt virke som Han startet i 1 Mosebok 1 og har fortsatt med gjennom alle århundrene gjennom Kristi tomme kors på Golgata – det virke som innebærer å elske og frelse oss, Hans egne barn!
  • “Skaperen som skapte jordens ender” fyller universet med Hans majestetiske herlighet. Hans Ord slynget stjernene inn i banene sine. Øynene Hans ser hver eneste gigantiske kvasar og hver eneste lille kvark. Samme hvor dypt vi har falt ned i gruven eller hvor høyt oppe på fjelltoppen vi befinner oss, så hører Han når vi roper. Han ser våre behov. Han kommer – i all evighet – for å frelse oss!

TENK PÅ: Min Frelser-Gud, Herren, er her for å hjelpe. Hva ønsker jeg å si til Ham?

BE: Min Gud… Jeg faller på mine knær i tilbedelse… Jeg trenger din hjelp…


DAG 4: LØFTET OPP AV NÅDE


Les 2 Mosebok 3:1-15

Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten.”

Jesaja 40:28

En av strofene til Satans hymne som villeder oss går slik: “Gud kan ikke hjelpe, selv om Han vil.” Jesaja 40:27-28 avslører denne løgnen og opphever den, som vi så i går.

Den andre strofen til Satans hymne går slik: “Gud kunne hjelpe, men ville ikke. Han nekter å gi meg rettferdighet. Jeg må hjelpe meg selv. Alt avhenger av meg.” Jesaja sier det samme i 40:27: Gud bryr seg ikke om min rett.

Hvorfor skulle Gud lande i reiret vårt med klørne kvesset klar til å gjenomborre oss og ignorere vår frykt og vår smerte? Den åndelig numme, døde eller arrogante personen har ingen peiling, men de som kjenner og tror på Skriftene ser svaret med ørne-klart blikk.

Syndene våre har sannelig gjort oss fortjent til Guds straffende lynbolter. Mens Israel i gamle dager ropte ut etter rettferdighet, at Gud skulle opprettholde deres “rettigheter”, så skjelver vi når vi tenker på den dommen vi med rette fortjener.

Og likevel har, ved undernes under, ikke den hvite, varme lynbolten fra Guds vrede truffet oss, men Jesus på korset sitt! Frelseren vår absorberte inn i seg selv den rettferdigheten som vi fortjente. Nå mottar vi endelig det som vi ikke har fortjent, vår Faders medfølelse og Hans nådegave av evig liv. To spor vitner om disse gavene i Jesaja 40:27-28:

  • Herren… Det hebraiske navnet som Gud bruker når Han viser seg selv i dette Skriftstedet betyr, hovedsakelig, “den som får gode ting til å skje”. Dette navnet, som ble gitt til Moses under den brennende tornebusken (2 Mosebok 3), forutsa nasjonens redning fra slaveri i Egypt. Herren, den paktdannende, paktholdende Skaper-Gud, grep inn og griper fremdeles inn i dag på sine folks vegne.
  • Min Gud… Skriftene bruker personlig pronomen alle steder for å beskrive vårt forhold til Gud. Jesus er ikke bare “en Frelser”; Han er min Frelser, din Frelser! Djevelen kjenner “en Gud”; du og jeg kan kalle Ham min Gud, vår Far, “vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær” (Salme 46:1).

TENK PÅ: Når jeg trenger noe, hvilken løgn faller jeg lettest for da – at min Gud ikke kan hjelpe, eller at Han ikke vil hjelpe? Hvor kommer denne løgnen fra?

BØNN: Min Frelser, min Gud… takk for at du alltid kan hjelpe meg… at du alltid ønsker å hjelpe meg… Lær meg å møte Satans løgner med dine sterke sannheter, spesielt sannheten om at…


DAG 5: OVER SKYENE


Les 5 Mosebok 32:1-12

Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke.

Jesaja 40:28-29

En venn som har en kontorjobb tilbrakte helgen med å sette opp et gjerde for å lage en trygg lekeplass for sine to små barn. Mandag morgen kunne han knapt rulle ut av sengen. “Jeg vet hva det betyr å være dødstrøtt,” betrodde han senere den dagen.

Tenk på en gang da ordet utkjørt fikk en helt ny mening for deg. Så kan du lese om igjen ordene fra Jesaja ovenfor. Selv om livet ofte tapper deg for krefter og gjør oss helt utkjørt, så trenger vi aldri å kjempe i vår egen kraft. Den store predikanten Charles Spurgeon skrev en gang:

Å be er å klatre opp på ørnens vinger over skyene og komme inn i den klare himmelen hvor Gud bor… og komme inn… i et uuttømmelig forrådshus.

“Orden og argumenter i bønn”

Moses, som skrev flere århundrer før Jesaja (og årtusener før Spurgeon), hadde det samme bildet i tankene, bildet om vår Herre som kilden til uendelig lidenskap og styrke:

Herren fant ham i ørkenlandet, i den øde og hylende ørkenen.
Han vernet ham, tok hånd om ham og voktet ham som sin øyensten.

 Lik en ørn som får ungene til å fly fra redet og svever over dem,
slik bredte han ut sine vinger, tok ham og bar ham på vingene.

Herren alene førte ham, ingen fremmed gud var hos ham.”

5 Mosebok 32:10-12

Uendelig stamina. Uendelig visdom. Ufattelig styrke. Og utømmelig lidenskap for sine barn. Disse frasene beskriver den Gud som Skriftene oppfordrer oss til å kalle min Gud, min Far, min Frelser. Enda mer overraskende er det at Han deler sin stamina, visdom og styrke med oss med stor lidenskap! Han gir oss disse tingene helt gratis, bærer oss opp på vingene Hans, sørger for oss, pakker oss inn med lidenskapen sin.

TENK PÅ: Hvilke av ordene fra 5 Mosebok 32:10-12 eller Jesaja 40:28-29 finner jeg mest betydningsfulle akkurat nå?

BØNN: Min Frelser, min Gud… her er en situasjon som har fått meg helt utkjørt… Jeg ser i andaktene her at du kan hjelpe… og du vil hjelpe… Tusen takk! Hjelp meg nå å sveve over forvirringens skyer mens jeg ber deg…


DEL 2: VENTE I HÅP

 


 

DAG 6: Å VENTE I HÅP


Les 2 Korinterbrev 1:1-11

“Men de som venter på Herren”

Jesaja 40:31

Forestill deg tålmodigheten til en fugl som ligger på redet sitt. Den skallede ørnen bygger seg et rede som er to fot dypt og fem for bredt. De bygger på det år etter år; over flere tiår kan noen reir veie to tonn. Det tar tid – og tålmodighet!

Men byggingen av redet er bare begynnelsen. Ørneegg tar omtrent 35 dager før de klekkes ut. Tolv uker senere er ørneungenes fjær endelig klar til å fly. Opp til 40 prosent av ørnebarna dør i deres første forsøk på å fly; de som overlever forlater redet for godt omtrent 20 uker etter at de er klekket ut.

Når du legger alt dette sammen finner du ut at ørnene tilbringer mesteparten av livene sine med å investere i den kommende generasjonen: redebygging, mating, trening av de unge, og være modeller for flyvning og jakt.

Ørnene gjør alt dette instinktivt. Som mennesker har vi en gudegitt kapasitet til å leve med refleksjon, tenke på livet og hvordan vi tilbringer det. Vi kan velge langtidige prosjekter og holde oss til dem tålmodig, og vente i månedsvis, til og med årevis, for resultater.

Jesaja sier vi må vente på Herren. Denne oppmuntringen, som er hjelpsom i mange av livets situasjoner, blir spesielt viktig når vi øser vår anstrengelser i å vitne for Frelseren vår, oppdra en kristen familie eller å ta vare på en aldrende forelder. I alle disse situasjonene må vi noen ganger vente lenge før vi ser resultatene av arbeidet vårt.

Venting krever tålmodighet i alle sitasjoner, men aldri mer enn når vi venter på at Herren skal handle i andres liv. Vente på Gud krever håp. Uten at vi tror Han vil komme gjennom oss, så vil vi før eller senere gi opp og kaste hendene våre opp mot himmelen i nederlag og fortvilelse.

Kanskje du har blitt lagt merke til. Tålmodighet er ikke et kjennemerke på dagens samfunn. Kulturen vår fokuserer på nå’et. En populær sang sent på 60-tallet fortalte oss “lev for i dag”, og, selv om vi husker den sangen eller ikke, har mesteparten av oss tatt til oss at tilfredsstillelsen er øyeblikkelig.

Denne og de fire neste andaktene er ment å hjelpe deg mens du venter – tålmodig og i håpet om at vår pakt-dannende, pakt-holdende Gud oppnår sine formål i deg og gjennom deg, Hand tjener.

TENK PÅ: I hvilket forhold har Gud gitt oss en nådegitt mulighet til å investere for langtids resultater?

BE: Himmelske Far… på Langfredag så det ut for hele verden som om din investering i min frelse bare brakte smerte og død… Hvor utrolig det er at Du aldri ga opp på meg!… Selv om jeg tror dette, så synes jeg at det er vanskelig å vente av og til, spesielt nå…


DAG 7: ALDRI SKUFFET


Les Romerne 5:1-11

“Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.”

Romerne 5:5

Glede. Hat. Kjærlighet. Nest etter brennvarme, fullblodige følelser som disse, virker skuffelse litt uimponerende. Virkelige mennesker med lidenskaper raser. Virkelige mennesker brenner med lidenskap, med iver. Ikke så mye en livsforandrende kraft. Eller det er hva vi tror.

Likevel forteller psykologene oss om at skuffelse kan snu liv. Og ikke, generelt sett, fra en dårlig retning til en mer positiv en. Når vi forstår skammen og skuffelsen som nære slektninger kan ve forstå hva som gjør skuffelsen så mektig.

Selv om få kristne vil tilstå det høylydt, så opplever flere av oss at vi til tider blir skuffet over Gud. Slik som Chevy Chase i Hjelp vi er på juleferie filmen, så balanserer vi varsomt over bjelkene i livets loft, troende på at de vil holde oss oppe, bare for å finne at en fot går gjennom taket på soverommet under. Vi halvt står, halvt sitter, og mumler lavt

Vi trodde vi kunne stole på at Gud ville holde oss oppe. Vi trådte ut i tro på Hans løfter og håpet på å sveve som ørnene, men istedenfor fant vi oss selv opp til livet i en røre vi ikke hadde forestilt oss (og kanskje, som Clark Griswold, med et hus fullt av usympatiske slektninger som gjør narr av feilene våre)!

Noen ganger torpederer vi oss selvsagt oss selv med syndene våre. I slike tider er det godt å vite at vi fullt ut kan stole på Guds tilgivelse og Hans kjærlighet gjennom Jesus og korset Hans som aldri svikter! Vår Frelsers kors fjerner våre synders skam sammen med skyldfølelsen vår foran Gud.

Men noen ganger har skuffelsen vår lite å gjøre med synd. Noen ganger er hjertene våre oversvømmet med skuffelse fordi vi ikke har ventet lenge nok for at Guds perfekte timing skulle ordne situasjonen. Legg merke til Jesajas løfte i Jesaja 40:31:

  • Men de som venter på Herren, får ny kraft.”

Tenk på det sammen med Paulus ord i dagens skriftsted:

  • Håpet skuffer ikke.

TENK PÅ: Når har jeg ventet på Herren men følt skuffelse? Er jeg skuffet akkurat nå?

BE: Herre Jesus, bare mellom meg og deg – oss venner imellom, for Du har kalt meg Din venn (Johannes 15:15)… Jeg føler meg sviktet… Jeg tenkte… men Du… Dette er hvor jeg har syndet… Jeg vet at jeg ikke må vente på Din tilgivelse, for Du har allerede gitt den! Hjelp meg nå å vente…


DAG 8: VENTER UTRETTELIG


Les Jesaja 30:15-18

Og derfor lengter Herren etter å vise dere nåde, derfor reiser han seg for å vise barmhjertighet. For Herren er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham!

Jesaja 30:18

Det ser så uanstrengt ut. Ørner og andre rovfugler svever høyt over klippene, og de ser knapt ut til kreve noe tiltak i det hele tatt. Mens de svever så sprer ørnene halen sin for å danne størst mulig flate og på denne måten få full utnyttelse av det atmosfæriske termikken og oppdriften. Og de som studerer ørnene i flukt finner ørnefjærenes og hårsekkenes styrke virkelig imponerende! Å sveve krever en utsøkt utformet kropp og mer øvelse og anstrengelse enn det ser ut for oss som står på bakken.

Sportskommentatorer lovpriser høyt tilsynelatende uanstrengte utførelser. Midtbanespilleren som takler motstanderen, fyker fremover banen og smeller inn et perfekt langskudd ser vi ofte i reprise på sporten hvor kommentatoren sier at “han får det til å se så lett ut!”. Det betyr selvsagt ikke at det er lett!

Følg strømmen. Ta det som det kommer. Ta det skrittvis. Få det til å se lett ut. Alle disse beskriver et kulturelt ideal: “Aldri la dem se at du svetter.” Ofte er imidlertid det synlige og virkeligheten milevis fra hverandre.

Så når Skriften sier at vi skal “vente på Herren” som nøkkelen på å kunne sveve i åndelige høyder, så blir vi lett fristet til å lete etter smutthull så vi kan få en fangst. Herrens medfølelse og iver til å hjelpe oss virker for godt til å være sant. Vi hopper opp for å finne våre egne løsninger til dilemmaene våre i et forsøk på å blåse opp glørne i håpet vårt. Og der har vi problemet.

Verset fra Jesaja 30 ovenfor legger frem to alternativer: Enten venter vi på Gud og ser at Han opphøyer seg selv ved å vise oss nåde i vår trengsel, eller så venter Gud på at vi skal trette oss selv ut med vår stolthetsinspirerte planer for selv-redding. “Salige,” sier Bibelen, “er alle som venter på ham!

Betyr dette at vi skal sitte på hendene våre, hvile på sofaen og vente på at vi skal få en medalje i posten? Nei. Skriften fordømmer latskap. Men det betyr at vi bare ser til vår Gud full av nåde etter de positive resultatene vi trenger, samme hva situasjonen er. Vi svever på oppdriften som bare nåde kan besørge, mens vi gjør hva vi kan for å skaffe størst mulig flate for å fange fordelene i de oppdriftene.

TENK PÅ: Venter jeg på Gud? Eller venter Han på meg?

BE: Herre, lær meg mer om å vente på deg. Spesielt…


DAG 9: HERRE, VÆR SÅ SNILL Å SKYNDE DEG


Les Jesaja 40:1-14

Jeg ventet og håpet på Herren.

Herre, skynd deg og hjelp meg!”

Salme 40:2, 14

Slik som andre rovdyr tilbringer ørnen utallige timer med å sirkle over jorden. Vi kan likevel trygt vedde på at de ikke opplever den samme utålmodigheten som dem som ofte er ute og flyr når de sirkler rundt en flyplass for n’te gang ved slutten av en lang flytur, spesielt på hjemturen.

Kanskje du kjenner deg igjen. Trettheten som følger lange dager med presentasjoner, med relasjonsbygging, med problemløsning, med underholdning, med avslutningen av en avtale – eller med en avtale som ikke ble avsluttet. Iveren etter å gi en klem til barnet ditt eller konen din, etter å spise et hjemmelaget måltid, etter å sove i din egen seng. Og frustrasjonen av å høre at tåke eller vind eller snø har forårsaket at mange fly går i sirkler over din hjemlige flyplass.

Få passasjerer setter pris på pilotens råd om å sitte stille og slappe av. Ingen er begeistret over tanken at det kan ta opp til en time før en kan lande… dersom du i det hele tatt kan lande. Ingen jubler over å høre nyhetene med mindre været bedrer seg, du vil finne ut at du blir sendt til en annen flyplass. Samme hvilken by det er snakk om, så er det sjelden velkomne nyheter!

Omdirigert. Kanskje det forklarer kontrasten mellom vers 2 og vers 14 i Salme 40. I vers 2 venter salmisten – tålmodig – på at hans pakt-holdende Gud skal handle på hans vegne. Men i vers 14 oppfordrer han Herren til å skynde seg, komme for å redde ham – med en gang. Å, det høres mye frommere ut når vi oversetter orden “skynd deg og hjelp meg“, men meningen er klar: “Jeg klamrer meg fast med neglene! Hjelp meg, Gud! Kom med en gang!”

Når vi bruker slike ord høres salmistens bønn mindre from, mindre tålmodig, mindre… vel, trosfylt. Men de fleste av oss kan lese oss selv inn i vers 14 like lett som i vers 2! De første få minuttene eller timene eller ukene av en gitt utfordring kaller frem det beste vi har å bidra med. Vi tar oss sammen. Vi går frem til straffesparkmerket. Vi gjør vårt beste.

Men når ukene blir måneder. Regningene samler seg opp. De følelsesmessige reservene vi trodde vi hadde begynner å svinne hen. Vi går i sirkler rundt omstendighetene i livene våre igjen og igjen, som et fly som er fanget i en snøstorm i Tromsø eller Bodø eller Trondheim. I denne prosessen begynner vi å skjelne at hjelpen vil ikke komme før Herren handler. Vi venter… og venter få Ham.

Salmisten så det samme. Det er derfor han oppmuntret seg selv i de inspirerte ordene i vers 12:

Herre, du vil ikke holde din barmhjertighet tilbake. Din miskunn og din sannhet skal alltid beskytte meg.”

TENK PÅ: Når har min pakt-holdende Frelser vist nåde, kjærlighet og trofasthet mot meg i fortiden? Hvordan kan det oppmuntre meg nå som jeg venter?

BE: Herre, når jeg må vente, så…


DAG 10: FOKUSET MITT


Les Salme 25:1-15

Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.”

Salme 25:15

Ørneøyne! Vi forguder denne kvaliteten hos dommere i en rettssal, selv om frekke barn håper at deres himmelske Far ikke gir denne egenskapen til deres jordiske far.

Ørneøyne har blitt standarden vi bruker til å måle alle andre skapningers syn. Kongeørnens øyne, for eksempel, er så store at de ikke kan snu seg i øyehulen. Kongeørnen må derfor vri på halsen (utstyrt med 14 virvler!) slik at de kan fokusere på byttet deres. Mange ørner, inkludert hvithodehavørn, har øyner med to sentre for fokusering. Dette gjør at de kan se både fremover og til siden samtidig.

Dersom en tar dette i betraktning, tenk på salmistens ord “Mine øyne er alltid vendt mot Herren.” Når vi leser dette lurer vi kanskje på hvordan han får gjort noe som helst. Vi har også opplevd spenningen som er involvert når vi forsøker å ta vare på våre åndelige liv samtidig som vi har øyet på ballen her i den fysiske verden. Vi er ikke ørner med to fokus!

Eller er vi det? Kong David skrev Salme 25. Ingen kan anklage ham for å være “så innstilt mot himmelriket” at han ikke oppnådde noe godt her på jorden! Han frigjorde nasjonen sine fra fiender som hadde plaget dem i flere tiår. Under hans lederskap ble Israel et fullverdig medlem av verdens familie med nasjoner, med en hovedstad et monarki med en etablert linje med etterkommere. Folket hans blomstret åndelig og økonomisk.

Likevel skriver han: “Mine øyne er alltid vendt mot Herren!” Fokuset på hans Frelser-Gud gjorde et produktivt fokus på hans livs jordiske formål mulig! Hvordan? Dersom ørnene stoppet for å analysere hvordan de kunne bruke begge fokus-senterne samtidig, så ville den velkjente “analyse lammelsen” uten tvil få deres evne til å jakte til å opphøre. Slik er det også med oss.

Istedenfor å analysere, så takker vi den Hellige Ånd for å løfte føttene våre opp fra nettverket av synd og sette oss fri så vi kan fly. Vi spør Ham om å gjøre forholdet vårt til vår Frelser Jesus til den forvandlende, styrkende faktoren i livene våre. Og så, når vi ser folk og hendelser gjennom korsets linser, så legger vi merke til detaljene i våre forskjellige kall. Vi strammer inn hjulmutrene, luker ugresset, stikker innom vårt barns fotballkamp, skriver forslaget, klemmer konen vår og underviser den timen. Velsignet av Kristus, så blir vi en velsignelse i andres liv.

TENK PÅ: Er “føttene” mine fanget i noen “nett” som Satan, den onde fuglefangeren, har satt ut? Ser jeg potensielle “nett” på kalenderen min eller føler dem i forholdene mine til andre mennesker?

BE: Kjære Frelser, fokuset mitt hopper ofte fra det ene til det andre… Alt for ofte faller kjærligheten Din, korser Ditt, og formålet Ditt utenfor synsfeltet mitt. Vær så snill å gi meg… vær så snill å hjelp meg, spesielt når Satan sprer ut sitt fristende nett…


DEL 3: FORNYING AV STYRKEN MIN


DAG 11: EVIGVARENDE FORNYELSE


Les Salme 103:1-5

Men de som venter på Herren, får ny kraft

Jesaja 40:31

Ifølge en vedvarende myte, så trekker ørnene seg av og til tilbake for seg selv, plukker av fjærene sine og feller til og med klørne og nebbene sine. Dette er ikke sant. I virkeligheten slites nebbene og klørne litt etter litt, men vokser kontinuerlig tilbake. Denne kontinuerlige veksten hjelper dem å overleve.

På samme måte skifter ørnene ham ved å miste og erstatte fjær, først fra rundt hodet og nakken, så fortsette prosessen nedover kroppen. Ikke alle fjærene blir erstattet ved hamskifte. Dette hamskiftet kan ta opp til seks måneder.

Vi kan kanskje si at ørnene lever i en konstant tilstand av fornyelse. Gud fortsetter å omforme og styrke dem – akkurat som Han gjør med oss. Salmisten påpeker forskjellige aspekter ved den fornyelsesprosessen:

Velsign Herren, min sjel!
Glem ikke alt det gode han gjør.
Han tilgir all din skyld
og leger alle dine sykdommer.
Han frir ditt liv fra graven
og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.
 Han metter ditt liv med det gode,
du blir ung igjen som ørnen.

Salme 103:2-5

Tenk på frasen: “Han metter ditt liv med det gode“. I vår materialistiske kultur blir vi fristet til å tro at “det gode” er det som vil tilfredsstille oss – en finere bil, en bedre tittel, et større hus, eller til og med et delikat måltid. Tilfredsstillelse kommer i pakker av “ting” som vi kan ta på, manipulere og skaffe seg. Eller det er hva vi ofte tror.

Salmisten visste bedre. Han innså kilden til sann og varig tilfredsstillelse – godene som Herren tilbyr:

  • Tilgivelse for syndene våre – på Kristi kors.
  • Helbredelse av sykdommene våre – fysisk, følelsesmessig, mellommenneskelig, åndelig.
  • Forløsning fra “dypet”, hullene vi graver for oss selv når vi forsøker å leve uten vår Frelsers medfølelse og omsorg.
  • Den standhaftige kjærligheten og nåden som flommer kontinuerlig inn i livene våre fra tronen til den Hellige Selv.

TENK PÅ: Med hvilke “goder” fra listen over har min Frelser-Gud tilfredsstilt meg? Når fanger utilfredsheten hjertet mitt lettest? Hvorfor det?

BE: Herre, du ønsker at livet mitt skal være ett av evigvarende fornyelse og tilfredshet. Men ofte kommer de materielle tingene i veien for meg… Vær så snill og forny tankene mine når jeg tenker på de materielle velsignelsene i livet mitt…


DAG 12: FORNYET UNGDOM


Les Job 33:19-28

Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. Men de som venter på Herren, får ny kraft

Jesaja 40:30-31

Columbus. Cortez. Bolivar. Hudson. Disse navnene, og mange andre med dem, har blitt assosiert med historien til den vestlige hemisfæren i århundrer. Akademikere av i dag debatterer arven deres, men de fleste “vanlige folk” setter disse navnene i sammenheng med eventyr, utforskning, erobring, og kanskje grådighet.

Noen av oss finner det imidlertid vanskelig å ta en annen utforsker, Juan Ponce de Leòn, alvorlig. Selv om Ponce de Leòn tok sjanser slik som utforskerne nevnt ovenfor, så tenker vi med en gang vi hører navnet hans: “Ungdomskilden”. Om det nå er rett eller galt, s har vi koblet Ponce de Leòns navn med et tåpelig oppdrag, søken etter evig ungdom. Og det gjør det vanskelig for oss å ta ham seriøst.

Likevel ønsker vi i all hemmelighet at Ponce de Leòn hadde lyktes. Når vi gjør oss klare for skolegjenforening av videregående, mens vi lytter til at legen forklarer oss at helsen vår skranter, når vi kikker inn i speilet hver morgen og oppdager den slående likheten med vår mor eller far – eller bestefar! – som stirrer tilbake på oss der inne ifra, så lengter vi etter eliksiren som Julian Ponce de Leòn letter etter.

Job, Jesaja, og mange flere inspirerte forfattere av Skriftene reflekterer på denne lengten av menneskehjertets etter fornyelse. Likevel gjør de dette på en annerledes måte enn å bekymre seg over grå hår og hengende hud. De rammer den istedenfor inn i terminologiene synd og nåde, tilgivelse og evig liv. Mens han kommenterer om ønsket for fornyet ungdommelighet, skriver Matthew Henry:

“Ved tilgivelse av synd har det som har holdt gode ting borte fra blitt tatt vekk, og vi er blitt restaurert til Guds favør… Tenk på provokasjonene; det var synd, likevel ble det tilgitt: hvor mange provokasjoner, likevel er alle tilgitt! Gud er fremdeles tilgivende, dersom vi fremdeles synder og angrer…

Når Gud, ved Hans Ånds nåde og trøst, gjenoppretter Sitt folk fra deres forråtnelse, og fyller dem med et nytt liv og en ny glede, noe som for dem er (en nedbetaling) av evig liv og glede, slik at de kan bli sagt å ha returnert til sine ungdoms dager.”

Matthew Henry’s Commentary on the Bible.

TENK PÅ: Om det ikke var for synden, så ville vi ikke vite noe om utfordringene of sykdommene og nedgangen i aldringsprosessen. Jorden ville ha vært et paradis av evig ungdom! Himmelen vil være slik. Hva vil jeg nyte mest med det?

BE: Himmelske Far, jeg har provosert Den til sinne med min synd… Hvor utrolig godt å vite at Du fremdeles tilgir… Forny hjertet mitt…


DAG 13: FORNYET TIL Å TJENE


Les Josva 1:1-9

Men de som venter på Herren, får ny kraft

Jesaja 40:31

Brodermord. Det er den skitne lille hemmeligheten i rovfugl familien. Noen ganger vil to ørneunger klekkes ut samtidig og overleve sammen i reiret i flere uker. Det er imidlertid ikke uvanlig at den største og sterkeste ørneungen tat livet av den andre. Ingen av foreldrene vil forsøke å stoppe mordet, rett der i ørnens eget rede!

Den sterkeste overlever. Den røde naturen i tenner og klør. På grunn av menneskehetens syndefall, så er styrke i naturen sjelden en vakker ting. Verdenssystemet rundt oss avspeiler dette synet på styrke, og rammer det ofte inn med erobring, med vinning på bekostning av andre. å lykkes er en ting; å vinne over ens rivaler og sette dem på plass er enda bedre. Eller det er hva kulturen vår lærer oss.

Skriftene tegner et annet bilde av styrke – en motkultur: “de som venter på Herren“, den paktskapende, paktholdende Skaperen av universet, skal få ny kraft, lover profeten.

Den typen styrke kommer ikke fra timer tilbrakt på treningsstudio, ikke fra en flaske med steroider, ikke fra en maktposisjon i et prestisjerikt firma, ikke fra dyktig mobbing av andre slik at de gjør det som gleder oss. Denne typen styrke bor utenfor oss, i vår Herre og i løftene Hans om å støtte oss og bruke evnene våre – evnene Han har gitt oss – i Hans tjeneste.

Da Gud ga Josva oppdraget om å ta over Moses plass som leder i Israel, så befalte Han tjeneren Sin: “Vær bare modig og sterk” (Josva 1:6, 9). Men på en treffende måte fokuserer ikke Guds befaling bare på hva Josva skal gjøre men på hva Herren vil gjøre for Sin tjener, i Sin tjener, og gjennom Sin tjener. Gud sier til Josva:

  • Jeg gir folket Mitt landet (1:2-3)
  • Jeg har satt grensene deres, vide grenser (1:4)
  • Jeg vil være med deg som deres Leder (1:5)
  • Jeg vil ikke svikte deg og ikke forlate dag (1:5)
  • Jeg sverget å gi dette landet til forfedrene deres, og jeg vil bruke deg til å holde det løftet (1:6)
  • Jeg har gitt deg Mitt Ord, Lovens Bok, og ved dens læresetninger vil jeg gi deg fremgang i det du foretar deg (1:8)
  • Jeg er med deg hvor enn du går (1:9)

Apostelen Paulus sa det mer konsist:

Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.”

2 Korinterbrev 12:9

TENK PÅ: I hvilken grad er mitt syn på styrke og svakhet i tråd med Skriftene?

BE: Å ha Guds styrke hvilende over meg – jøss, Herre! Vis meg hvordan det ser ut når jeg…


DAG 14: Å GI SLIPP


Les Matteus 18:21-35

Men de som venter på Herren…”

Jesaja 40:31

Det hender av og til et ørner drukner mens de jakter! Det kan være vanskelig å tro, men av og til vil en ørn spidde en fisk som er for tung for den å løfte. Selv om dette skulle skje, så nekter ofte ørnen å gi slipp på fisken. Dersom den ikke klarer å dra fisken til land, dersom kampen pågår lenge nok, så velger ørnen ofte å då istedenfor å gi slipp på byttet sitt. De store, sterke og vakre fuglene viser av og til at de har fuglehjerner likevel!

Sann styrke, akkurat som sann visdom, gir av og til slipp.

Jesus fortalte historien om den ikke tilgivende tjeneren for å illustrere viktigheten av å gi slipp på noe. Kongen i vår Frelsers fortelling etterga tjeneren sin en gjeld som tilsvarer 200.000 års lønn! Den tjeneren satte en medtjener i fengsel for en gjeld som tilsvarer 100 dagers lønn. Full av vrede revurderte kongen sin generøse tilgivelse. Den ikke tilgivende tjeneren døde sikkert i skyldnerens fengsel. Han nektet å gi slipp – og druknet i sin egen tåpelighet.

Selv unge barn kan forstå denne historien på et intellektuelt nivå. Men å handle med den styrken og visdommen som Jesu liknelse lærer kan utfordre de mest modne kristne.

Jeg kjenner en liten hund som har allergier. Deler av året slikker han forbena sine som respons. Hvert år blir han blitt forelest av eieren om at dersom han ikke slutter å slikke seg, så vil veterinæren med en av de dumme “lampeskjermene” slik at han ikke skal kunne nå sårene sine.

Hvilke sår får deg til å bekymre deg? Hvilke smertefulle opplevelser i fortiden nekter du å gi slipp på? Hvilke nag eller skyldfølelser trenger du å gi slipp på?

Gud har fjernet vår syndeskyld med Kristus og korset. Selv om vi hadde slavet i 200.000 år så ville vi ikke ha kunne betale Jesus for den gjelden Han har betalt for oss. Likevel har Jesus og korset tatt bort skylden vår bort; vår synd har blitt sonet for! (Se Jesaja 6:7.) Glade og skamløse kan vi gi slipp på skyldfølelsene våre overfor Gud. For en gave!

Når vi innser den enorme friheten som tilgivelsen har gitt oss, så kan vi åpne hjertene våre til dem som har forårsaket oss mye smerte. Vi kan rive i stykker skyldnerbrevene som vi har holdt på, akkurat som Gud i Kristus har gjort for oss. Vi kan overgi byrdene våre i vår Frelsers kjærlige armer og stole på at Han vil tilfredsstille alle behov i henhold til Hans rike nåde.

TENK PÅ: Hva trenger jeg – i visdom og styrke – å gi slipp på akkurat nå? Hvilke sår pleier jeg? Hvilke skyldnerbrev nekter jeg å brenne? Hvilken smerte bærer jeg på?

BE: Herre, det har druknet meg…


DAG 15: VENTE PÅ Å PUSTE UT


Les Johannes 14:8-14

Men de som venter på Herren, får ny kraft

Jesaja 40:31

Pust inn. Pust ut. Pust inn, Pust ut. Respirasjon er et viktig tegn på liv. I gamle western filmer så plasserte ofte byens lege et speil under nesen på revolvermannen som tapte duellen de solen stod høyest på himmelen. Dersom det kom fuktighet på speilet, så pustet taperen fremdeles og hadde kanskje en sjanse til å duellere igjen en annen dag.

Noen har sammenliknet den kristnes liv med respirasjon. Vi puster inn Guds Ord. Det Ordet er oksygen for sjelene våre. Jesus sa: “De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv” (Johannes 6:63).

Pust inn! Men for den naturlige verden kan ingen skapning stoppe der. Vi må også puste ut. I det kristne livet puster vi ikke bare dypt på det Hellig Ånd-inspirerte Ordet; vi ber og tjener Gud ettersom Ordet styrker og fornyer oss.

Interessant nok puster ørnene annerledes enn det vi gjør. Slik som andre fugler har ørnene en mengde luftsekker i tillegg til deres heller små lunger. Luftesekkene fungerer slik at luften i fuglenes lunger er nesten helt fersk. Dette gir en stor mengde  av oksygen tilgjengelig for ørnen til å puste med.

Luften kommer inn gjennom lungene, inn til luftsekkene, tilbake til lungene, og ut igjen i hvert åndedrag. På den måten går luften gjennom lungene to ganger – dobbelt av det vi ser i den menneskelige respirasjonen. Dette er delvis hvorfor ørner kan sveve i over 56 km/t!

Guds skapende hånd har gitt ørnen et slikt fantastisk respirasjonssystem. En mirakuløst handling av vår Herre har på samme måte hurtigstartet vår åndelige respirasjon. Pust inn – Guds fornyende Ord. Pust ut – bønnen og tjenesten som vokser ut fra Kristi kjærlighet som lever inne i sjelene våre.

Ørnene analyserer ikke pusten deres; de bare puster. Jesus ser ut til å anbefale den samme faktiskheten i Hans forhold til oss. Han

  • legger vekt på å være sammen med oss for vår åndelige vekst (Johannes 14:8)
  • gjør Ordet Hans til et dynamisk, autorativt, livgivende kraft (Johannes 14:10)
  • inviterer oss til å komme til Ham i bønn for styrke mens vi arbeider med å bringe realiteten av Hans kjærlighet inn liv som et brutt sammen fra problemer og synd (Johannes 14:12-14).

TENK PÅ: Åndelig sagt, er det balanse mellom min “innpusting” og “utpusting”?

BE: Takk, Herre , for livet… Lær meg hvordan å puste inn… og ut… og å gi deg ære…


DEL 4: PÅ ØRNEVINGER


DAG 16: TURBULENS


Les Jesaja 54:11-17

Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.

Jesaja 40:31

Mange nordamerikanske indianerkulturer setter en høy pris på ørnefjær. De bruker ofte disse fjærene i seremoniene deres og inkorporerer dem i legendene sine. En enkel fjær ble trodd å gi stor kraft til den som bar den.

Dersom man ser bort fra indianerlegendene, så er ørnefjær et av skapelsens undre. Ørner har nesten 7000 fjær. Alle er lette i vekt, ekstremt sterke, og ultrafleksible. Ørnene sprer ikke bare halefjærene sine for å få full effekt av oppdriften: de bruker også halene sine til å kontrollere banen sin når de stuper ned mot et bytte. Tuppene på vingefjærene deres er koniske slik at når en ørn prer vingene sine helt ut, så er tuppene spredt vidt ut. Dette hjelper med å redusere turbulens når luften passerer over enden på vingene.

Ørner er ikke de eneste skapningene som ønsker å unngå turbulens så ofte som mulig. Få mennesker lengter etter eller ber for turbulente liv og humpete forhold til andre mennesker. Satan, der imot, elsker å få oss ut av balanse, å lage en røre av omstendighetene rundt oss. Sagt på en annen måte; vi er alltid i en åndelig kamp. Vi er bare ikke alltid klar over det.

Jesaja 54:11 beskriver Jesaja Guds folk som “Du hjelpeløse og forblåste“. Legg merke til kontrasten mellom 54:14 og 54:15. I 54:14 lover Herren å grunnlegge oss – standhaftig og sikker – i vår identitet som Hans barn, lang borte fra skrekk og undertrykkelse. I 54:15 minner Han oss på  a til og med når noen lager problemer for oss – særlig vår erkefiende, Satan – så trenger vi ikke å bekymre oss om vanskelighetene våre kommer fra Gud eller at Han har bestemt seg for å straffe oss i et anfall av harme eller på et innfall. “Se, om noen angriper, kommer det ikke fra meg. Den som angriper deg, skal falle for din hånd,” leser vi.

Eller som Jesus sa det i Johannes 16:33: ” I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!”

TENK PÅ: Hvor finnes det turbulens i livet mitt eller forholdene mine med andre mennesker i dag? Hva kan jeg si i bønn for å roe dette ned? Hva annet kan jeg gjøre?

BE: Herre, i denne verden har jeg hatt trengsel… I dag blir jeg kastet rundt i vinden… Vær så snill…


DAG 17: VINDEN UNDER VINGENE MINE


Les Salme 18:1-19

“…de løfter vingene som ørnen…”

Jesaja 40:31

Når solen varmer opp de ujevne overflatene av jordens daler og bakketopper, så danner det stigende strømninger av varm luft kjent som termikk. Ørnene og andre fugler bruker disse som en type super-motorvei. En ørn som rir på toppen av en stilk strømning trenger ikke å slå vilt med vingene for å holde seg flyvende. Den kan gli lett og tilsynelatende uten anstrengelser høyt over jorden.

En populær sang som både kristne og andre radiostasjoner har spilt i årevis har et refrain som sier “You are the wind beneath my wings”. Der hersker ingen tvil om at svevende rovfugler – spesielt ørner og hauker – har inspirert sangens forfatter

Til hvem ville du synge den sangen dersom du kunne?

Salme 18 tegner et kraftig bilde av Herrens oppløftende, beskyttende omsorg. I den ser vi en personlig Gud som tar en personlig interesse i de vanskelige situasjonene til barna Hans. Salmisten møter turbulens i livet – i dette tilfellet sammenlikner han det med strømningene av en brusende fjell elv (Salme 18:5-6, 17).

Turbulensen truer med å drepe ham, og han kan ikke hjelpe seg selv; fiendene og problemene hans ligger utenfor hans personlige mulighet til å håndtere (18:18).

Herren – Han som får gode ting til å skje, Han som alltid holder løftene Sine – hører ropene til barnet Sitt (18:7). Han rir på Hans vredes tordenskyer (18:8-16) og redde Sin sønn (18:17-18). Snappet ut fra dødens gap eksploderer salmisten i et utbrudd av lovprisning (18:2-3):

Herre, du min styrke, jeg har deg kjær.
Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
min Gud er klippen der jeg søker tilflukt.
Han er mitt skjold og min frelse,
min styrke og mitt vern.

Vi nye testamentlige troende forstår enda bedre enn salmisten den ultimate utredningen som disse inspirerte ordene refererer til. Vi har sett Jesus lide gjennom en ildstorm av Guds vrede som vi har fortjent på grunn av syndene våre. Ved tro på Ham, kan vi leve trygt; vårt forhold hviler på en berggrunn av Guds betingelsesløse kjærlighet for oss. Han har reddet oss fra synden og Satan, helvete og evig død.

Nå kan vi med selvtillit kalle på vår Frelser-Gud når vi trenger hjelp i alle livets problemer, velvitende om at Han vil høre på oss og hjelpe oss!

TENK PÅ: Hvordan ville jeg “gripe dagen” og dens muligheter akkurat nå dersom jeg visste med absolutt sikkerhet at Herren var på min side?

BE: Herre, Du løper ivrig til for å redde meg… Jeg priser Deg… Jeg ber Deg…


DAG 18: SVEVE – SAMMEN


Les 1 Korinterbrev 12:27-13:13

Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.

1 Korinterbrev 12:27

Samlende substantiver har fasinert mange mennesker – ikke minst forfattere – i århundrer. Særlig ser fugler ut til å ha gitt kreative tenkere mange muligheter til å komme opp med engelske navn som beskriver fugleflokkene:

  • a gaggle of geese
  • a watch of nightingales
  • a parliament of owls
  • a murder of crows
  • a kettle of eagles

Ørner tilbringer mye av livet sitt i familiegrupper, hannen og hunnen velger sin partner for livet. En flokk med ørner som svever sammen over bakketoppene – hva kunne vel være mere fredfylt eller majestetisk? Terminologien “ensom ørn” bringer på motsatt side en følelse av tristhet, tap eller smerte.

Skaperen vår tiltenkte at ørnene skulle sveve sammen. Dette er Hans plan for oss også. Profeten bruker flertall i Jesaja 40:31De som venter på Herren… de løfter vingene… de løper… de går…”

Fra begynnelsen av all evighet har den treenige Gud ønsket seg en familie! Den ene hvis kjærlighet ligger utenfor vår evne til å fatte skapte oss med det formål at vi skulle leve med Ham og med hverandre i et forhold av kjærlighet i all evighet.

Når vi forlot vårt forhold med Ham og gikk vekk i Adams opprør (1 Mosebok 3), så kom vår elskende Skaper etter oss. Han søkte etter å vinne oss tilbake, ga opp Sin egen Sønn til døden på korset slik at vi kunne finne tilgivelse og fred hjemme hos Ham og med hverandre igjen.

Han forteller alle troende at sammen er vi Kristi legeme, og individuelt er vi deler av det. Fordi vi har hørt dette så ofte kan vi bli fristet til å lese over ordene og gå glipp av deres slående betydning. Vi er Kristi legeme! Den Hellige Ånd har gjenforent oss med Frelseren vår så tett at til og med når en av oss har det vondt, så lider vi alle vondt; når en av oss blir æret, så feirer vi alle (1 Korinterbrev 12:26)!

Så trist det er å se splittelsen i mange menigheter, å høre om krangel og konflikter, om stygge rykter og individer som faller fra. Å miste et forhold til et medlem burde føles som amputasjon! Fantomsmertene burde stikke oss i hjertene hver eneste dag!

Akkurat som ørnene, så er Guds folk skapt til å sveve – å sveve sammen!

TENK PÅ: Hvordan – helt spesifikt – arbeider jeg og ber for enhet i menigheten min?

BE: Herre, du skapte oss for å ha samfunn med Deg og med hverandre. Tusen takk for… Jeg tilstår at jeg har tolerert smerte i legemet Ditt til og med forårsaket det ved å… Vis meg hvordan…


DAG 19: PÅ ØRNEVINGER


Les 2 Mosebok 19:3-5

Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg.

2 Mosebok 19:4

Ørnene migrerer, men ikke for å unngå kalde klimaer; fjærene deres gir dem nok isolasjon til å beskytte dem mot kulden. De drar til varmere land for å sikre at de har nok mat til vinteren.

De dekker lange distanser med relativ letthet og bruker de termiske strømningene beskrevet tidligere. Ørnene klatrer høyt på en sliktermisk strømning, så rir de på den nedover til de finner en ny strømning, klatrer og glir til de kommer til bestemmelsespunktet.

Forestill deg som en liten skapning som rir på ryggen til en migrerende ørn. Det er det bildet Herren lager for oss i 2 Mosebok 19. Gud selv er ørnen som redder folket Sitt som har vært slaver for farao i Egypt; Han bærer dem til friheten og et nytt liv i fred, langt vekke fra leiregropene og tjenestekurvene til slave mestrene deres.

Et vakkert bilde! Likevel er det et feilaktig ett. Selv da Moses skrev det, så måtte han se det feilaktig. Herrens pakts løfter kom med utrolig innbydende løfter – og en betingelse dersom pakten ble brutt. Legg merke til ordet “hvis“:

Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene»” (2 Mosebok 19:5-6).

Herren tok, i essensen, Israel til sin hustru. Folket responderte positivt og i fornyet håp (19:8): “Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.” De trodde nok oppriktig at de kunne holde deres del av pakten. Men blekket på bryllupserklæringen hadde knapt tørket før nasjonen prostituerte seg selv med andre guder, falske guder – demoner (2 Mosebok 32, se også 1 Korinterbrev 10:18-21).

Helt siden Adam og Eva falt i synd, så har menneskene falt for den falske, misledende drømmen at vi kan bringe noe verdifullt med oss til en hellig Gud som gjør at vi kan tjene – til og med delvis – Hans gunst. For en handling av lydighet. For en hellig innstilling! For et rent motiv. Vi må da kunne gjøre noe!

Nei, det kan vi ikke. Akkurat som Israel i gamle dager er motivene våre alltid blandede: vår holdning er alltid, i alle fall delvis, selvtjenende, og lydigheten vår er meget varierende.

Vi kan ikke finne vår vei til Gud eller holde oss selv i fellesskap med Ham. Han må holde oss oppe på ørnevinger og ta oss til seg selv, og. undrenes under, det er akkurat hva Han har gjort gjennom Kristus Jesus, vår Frelser!

TENK PÅ: Siden Gud har gjort alt som er nødvendig for å sikre frelsen vår, hva er poenget med lydighet?

BE: Herre, Du har gjort så mye for meg… Jeg ønsker å gi Deg ære… Virk i meg…


DAG 20: VINNE HØYDE


Les Romerne 15:1-7

Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.

Romerne 15:5

Kanskje du har sett plakatene – innrammet på jobben, teipet på garderobeskapet på treningsstudioet, eller som en sittende miniatyr på ditt eget skrivebord:

Holdningen din bestemmer høyden din!

Ørnene svever over flere skyer, noen ganger når de en høyde av 10.000 fot – nesten 3,2 km høyt! Fantastisk! I den høyden ville du og jeg ha en trykkregulert flykabin med oksygen i rør, men hvithodehavørnen kruser av sted i den fortynnede atmosfæren uten hjelp av andre. Holdningen deres? Mot. Selvforsyning. Trygghet. Bevæpnet med alle disse, så svever ørnen over til og med de voldsomste stormene.

Holdningen din bestemmer høyden din! Dette mottoet inneholder mye sannhet for Guds folk. Men kanskje ikke på den måten du tror. Romerne 15, Filipperne 2 og andre skriftsteder i Nye Testamentet oppfordrer kristne til å tilegne seg Kristi holdning:

  • en holdning av selvoppofrelse
  • en holdning av medfølelse overfor andre
  • en holdning av tålmodighet i vanskelige tider
  • en holdning som er innstilt på å skape og å holde fred

Disse holdningene – holdninger av ydmykhet og forglemmelse av seg selv som Skriften beskriver som merket på ydmykhet – synes for et syndig menneske å bare lede nedover. De se ut til å lede vei til Taperby. Men i virkeligheten løfter de oss opp til høyden av et meningsfylt, formålsfylt liv.

Jesus tok rollen til en tjener for oss. Å dø i vårt sted kan virke som det dummeste Guds Sønn noensinne kunne gjøre! Likevel er det på grunn av denne ofringen av seg selv  “har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn” (Filipperne 2:7, 9). Den ydmyke holdningen som brakte Ham til korset bestemte Hans høyde!

Nå, på grunn av hva Jesus har gjort for deg, kan tålmodigheten og trøstens Gud stå klar til å gjøre deg likesinnet overfor andre, slik at hele verden kan se, i henhold til Jesus Kristus.

TENK PÅ: Hva vil det koste å ta på Kristi holdning som en gave fra vår himmelske Far? Hva kan du oppnå?

BE:  Hvor lavt Jesus var villig til synke for meg… Gi meg den samme høyden i holdningen min… Spesielt…


DEL 5: LØPE UTEN TRETTHET


DAG 21: HOVEDBASE


Les Salme 91:1-16

De løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.”

Jesaja 40:31

Psykologer som studerer menneskelig utvikling har lagt merke til viktigheten av det som en forsker har kalt “en sikker base”. Små barn vet at de kan løpe tilbake til mor eller fars fang og finne et trygt og velkomment sted er mye modigere når de utforsker miljøet rundt dem. De lærer mer og modnes raskere til selvsikre mennesker.

På en liknende måte tar ansatte som tror de har sjefens støtte på seg produktive sjansen og utfordrer potensielt ødeleggende avgjørelser. De trekker ut styrke fra denne “sikre basen”.

Fjellklatrere og arktiske utforskere setter opp en “baseleir” langs veien til sluttmålet deres. Derfra sender de ut angrep mot fjelltoppen eller Nord- eller Sørpolen. Dersom en ulykke skjer eller dårlig vær kommer innover dem, så kan de returnere til denne sikre basen for å få nye forsyninger eller påkalle hjelp. Sikkerheten den basen tilbyr gjør det mulig å være modigere i utforskningen.

Det å vite at vi har et trygt sted vi kan løpe til for å få hjelp gjør det tryggere, visere, mer fristende og mindre slitsomt å gå ut.

Så hva eller hvem er din “sikre base”? Jesaja skriver “De løper og blir ikke slitne“. Å løpe ut i tjeneste får vår Frelser-Gud og Hans folk føles mye mindre risikabelt og slitsomt når vi husker og stoler på at vi kan løpe tilbake til Ham når vi trenger mer styrke, veiledning eller trygghet.

Salmisten visste også dette. Han skriver om det høyeste, allmektige Gud:

Under hans vinger kan du søke ly,
han dekker deg med sine fjær.
Hans trofasthet er skjold og vern.

Salme 91:4

Lik en oppmerksom ørn som beskytter sin nylig utklekkede ørneunge, slik vokter Gud over Sine egne. Han gjemmer oss under sine beskyttende vinger. De som vil angripe og skade oss må først komme forbi Ham. For en trøstende tanke! For en sikker base!

Før eller senere vil småbarna forlate hjemmet sitt. Før eller senere vil en verdsatt og produktiv ansatt bli sjef for noen andre. Før eller senere vil klatreren folate basen og klatre oppover fjellet. Alle disse vil før eller senere forlate de sikre basene sine. Det trenger ikke vi å gjøre. Jesus kommer med oss når vi beveger oss ut med mot for å tjene Hans folk. Han vil alltid være like ved siden av oss!

TENK PÅ: Hvilke usikre baser har skuffet meg? Hva kan jeg lære fra dette i dag?

BE: Herre, vær min sterke base hvor jeg alltid kan finne fornyelse og styrke…


DAG 22: ROTTELØPET


Les 1 Korinterbrev 9:19-27

“De løper og blir ikke slitne…”

Jesaja 40:31

Som hamstere på et hjul som går rundt og rundt går det daglige rotteløpet som mange i vår verden løper i. For over 400 år siden betraktet Hamlet dette livet og dets plikter og konkluderte:

Det er en fortelling fortalt av en idiot, og gjør til kjenne ingenting.

Hvor trist det er å leve på denne måten! Jeg priser Gud for at vi ikke trenger å gjøre det samme! Når vi har personlig kjennskap til Frelseren, så følger livene våre en annen sti, en fortelling som er skrevet på vår himmelske Fars hjerte fra evigheter siden. Før vi gjør noen ting, så bringer vår tilstedeværelse Gud ære (Efeserne 1:12). Så lytter ørene våre med medfølelse på dem som har det vondt; bønnene våre, som misjonær Hudson Taylor skrev, “berører himmelen og beveger Guds hjerte”; advarslene våre trekker tilbake dem som vi elsker fra randen av ulydighet og ødeleggelse; vitne for Gud til dem som ikke kjenner Jesus kan forandre evigheten for de individene for alltid!

Med et utkikkspunkt på utsiden kan det se ut som om vi utfører de samme daglige gjøremålene som alle andre. Vi står opp for å gå på jobb. Vi åpner posten vår og betaler regningene. Mange har en liste på veggen hjemme over gjøremål som må gjøres den dagen. Vi gør på møter, går på tur med hunden, slår gresset og fyller bensin på bilen.

Kort sagt løper vi fra den ene aktiviteten til den neste for å støtte familien og ta vare på oss selv og dem vi er glade i. Men vi gjør det med hjertet fiksert på Jesus, med et hjerte som eksploderer i kjærlighet for Ham som døde for oss og stod opp av graven igjen. Den kjærligheten tvinger oss, trøster oss og aktiviserer oss i og for tjeneste.

Likevel hender det at vi mennesker blir trette. +Fysisk. Følelsesmessig. Til og med åndelig. Om det ikke var slik, hvorfor ville da Jesaja love fornyet styrke til dem som venter på Herren?

Den livslange prosessen med uttømming og fornyelse, uttømming og fornyelse lærer oss å stole på Frelseren vår. Det minner oss på hvor mye selve eksistensen vår er avhengig av Frelseren vår. Dersom Han ville fjerne Hans opprettholdende kraft, så kunne vi ikke ta vårt neste åndedrag. Menneskeheten ville opphøre med en gang.

Inntil vi har fullført oppdraget vårt, inntil vi bryter snoren som er strukket over målstreken, så har vi Guds løfte om fortsatt fornyelse, en evig forsyning av styrke fra himmelens utømmelige ressurser.

TENK PÅ: Når føles livet mitt som et rotteløp? Når selvkontrollen min vaklet? Hvordan kan å huske mitt livs oppdrag og mening i Kristus hjelpe meg i dag?

BE: Herre, jeg har løpt hardt… Vær så snill å forny meg…


DAG 23: UTRETTELIG


Les Jesaja 40:28-31

Han gir den trette kraft

Jesaja 40:29

Bilder av ørner dukker opp over alt. Et raskt internetsøk viser hundrevis, til og med tusenvis, av bilder. Ørnens mystiske fremtoning gjør det til et elsket emne for fotografer. Du kan søke hele dagen uten å finne et bilde av en ørn som går. Ørner flyr!

Jesaja visste dette. Likevel valgte den inspirerte forfatteren å forandre ordbildet hans i de to halvdelene av Jesaja 40:31. Han begynner med en metafor som fokuserer på ørnene under flyvning og slutter med en metafor som avbilder en langdistanseløper. Hvorfor det? Fordi forfatteren er ikke opptatt av ørner, men av mennesker, og han er ivrig etter å lage poenget så kraftig som mulig mens han lager en kontrast mellom Guds styrke og vår egen. Jesaja introduserer kontrasten med disse ordene:

Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.

Jesaja 40:30

Kanskje du har sett fjernsynsreklamen som viser en maratonløper nær slutten av løpet. Han skjelver av utmattelse og elektrolyttap. Han snubler. Han faller. Han har mistet evnen til kontrollere sine egne muskler. Han rister voldsomt, og det ser ut som om han plutselig har fått en alvorlig, livstruende sykdom.

Så kommer sportsdrikkens forskere inn i bildet. Flere måneder senere fullfører løperen maraton løpet frisk og klar til å løpe enda flere kilometer på grunn av drikken som de har oppfunnet basert på maratonløperens erfaringer. Denne 60 sekunders reklamen formidler i visuell form profetens løfte:

De løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.”

Jesaja 40:31

Å vente assosieres med frustrasjon for mange av oss. Hvor mange action-eventyr filmer skrur opp spenningen ved å vise at en av hovedpersonene ser på en annen og sier “Jeg skal ikke sitte her å vente på å dø! La oss gå!” Og sammen klarer heltene å slippe unna.

Mens vi venter på Herren trenger vi ikke å vri hendene våre i hjelpeløs overgivelse. Vi folder dem i oppriktig bønn. Vi løfter dem mot himmelen i selvsikker bønn. Vi venter på Herren… Skaperen og Opprettholderen av himmelen og jorden, Ham hvis blodige kors har brakt oss tilgivelse. Vi venter i håp.

TENK PÅ: Faller jeg utkjørt sammen eller løper jeg uten å bli trett? Hva betyr det for meg og for dem rundt meg?

BE: Kjære Far, når jeg blir trett og snubler… Lær meg å vente i håp… Tusen takk for…


DAG 24: VÅR FARS HÅNDARBEID


Les Salme 19:1-15

Vet du ikke, har du ikke hørt?
 Herren er den evige Gud
 som skapte jordens ender.
 Han blir ikke trett og ikke sliten,
ingen kan utforske hans forstand.

Jesaja 40:28

I de siste årene har uttrykket “intelligent design” tatt området innen vitenskapelig utdannelse med storm. Talsmenn krangler om muligheten av at miraklene innen den naturlige verden som finnes rundt oss ble til ved prosessen som kalles naturlig utvelgelse.

De som tror på intelligent design strir med at mega-evolusjon, som er gjeldende i det vitenskapelige samfunn, ikke virker logisk når man studerer hvor innviklet for eksempel planter og dyreceller kan være. Istedenfor peker designen som finnes både i planteriket og dyreriket mot en Designer. Til og med noen vitenskapsmenn har kommet til denne konklusjonen.

Som Guds mennesker ser vi vår Fars fingeravtrykk over alt hvor vi ser i universet. For en vitenskapsmann Han er! For en kunstner! For en ingeniør! Et hvilket som helst barn ville glad og stolt skryte om denne Faren.

I de foregående andaktene har vi sett mange måter hvor ørnens oppførsel illustrerer forskjellige aspekter ved vårt forhold til vår Gud. Disse forbindelsene beviser selvsagt ikke noe fra et vitenskapelig perspektiv, og en skeptiker som leser om dem ville trolig ikke bli overbevist.

Likevel finner vi troende alle disse tilfeldighetene ikke så tilfeldig. Vi tror som salmisten skrev for flere tusen år siden:

Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.”

Salme 19:2

Dag etter dag forkynner den fantastiske designen sin Skaper og hinter på fremdeles tankeprovoserende måter om vår Gjenløser og Hans medfølelse for oss. Kanskje det forklarer andre delen av Salme 19. Hele salmen priser Herren for at Han gjør seg kjent for oss i Hans verden.

Når han ser majesteten, kraften, helligheten, prakten til vår Gud, så bøyer salmisten seg i ærbødig ærefrykt; Herrens åpenbaring leder ham til omvendelse og en bønn om økende helligdom i tankene han tenker og ordene han snakker (19:13-15).

TENK PÅ: Hva med deg? Får intellektet bak universets kvasarer og kvarker inne i atomene deg til å gå ned på kne i tilbedelse? Fremkaller det åpenbarte Ordet fra Gud, Ordet som ble kjød – Jesus Kristus – lovprisning fra hjertet ditt? Skinner Frelserens kors ut Han dype engasjement for deg, fyller hjertet ditt med rop om tilståelser og lengten etter et helligere liv?

BE: Så hvorfor vente? Snakk med Ham om det nå – med en gang!


DAG 25: Å SETTE DELENE SAMMEN


Les Jesaja 40:27-31

Men de som venter på Herren, får ny kraft

Jesaja 40:31

Nå har du kanskje lært deg hele Jesaja 40:31 utenatt.  Vi har sett på verset, delt det opp i små biter, ja, nesten dissekert det – og vi vet nå ganske mye om ørner også! Vi kan ikke ha gått glipp av en eneste viktig detalj fra dette verset.

Eller har vi gått glipp av noe? Det er absolutt en mulighet for det med mindre vi har diskutert hvert eneste ord, frase, bilde og sammenlikning som er relevant, og det skal også passe sammen med andre skriftsteder, slik at det mektige verset kan stå frem som et ord om oppmuntring og trøst:

  • Som vers 27 begynner, så opplever Guds mennesker tvilens bekymringer. Vi bekymrer oss om Gud kan se vår nød. Kanskje Han ikke vil bry seg eller hjelpe oss. Kanskje Han har lyst til å hjelpe, men kan ikke; kanskje Han kunne hjelpe men vil ikke. Dette er virkelig bekymrende tanker – selv for Guds folk i dag!
  • Jesaja svarer disse spørsmålene direkte i vers 28. Vår Gud skapte hele universet. Han er Gud i all evighet. Han har ikke blitt til en gammel, subbende, glemsk, fraværende utleier! Han ønsker deg velkommen til Hans store kjærlighet i Kristus Jesus, en kjærlighet som kan blåse sokkene av deg dersom du bare kan forstå littegranne av den!
  • Og Han beholder ikke all den visdommen og kraften for seg selv. Han gir det til deg (vers 29). Sier du at du er svak? Perfekt! Fordi Han er sterk og handler gjennom dem som kommer til Ham og ber om styrke.
  • Alder og fysisk dyktighet spiller ingen rolle. I situasjoner hvor vi må slippe ned armene våre i nederlag (vers 30), så kan du vente på den pakt-skapende, pakt-holdende Frelseren og stole på at Han vil være din styrke.
  • Dag etter dag, minutt etter minutt vil din Gud kontinuerlig fornye hjertet ditt i tilgivelse av syndene dine ved Hans Sønn, Jesus Kristus, på korset. Den fornyelsen vil gi deg håpets vind under vingene dine og bære deg trygt gjennom livets turbulente omstendigheter (vers 31).
  • Så løp, Guds menneske (vers 31)! Løp løpet som ligger foran deg, fokuser på Jesus Kristus, den Ene som allerede har løpt løpet – og vunnet løpet – for deg og som heier på deg for hvert skritt du tar. I Ham vil du “skal stå fast, også i handling” (Daniel 11:32) for Kristi rike.

Jøss! For noen løfter! For et bilde! Det er nok til å få et hjerte, et liv, til å sveve!

TENK PÅ: Siden jeg har all denne vissheten i Jesus Kristus, hva vil jeg gjøre i dag?

BE: Herre, du har svart på min tvil og frykt i din Sønns kors… Vær så snill å gi meg et større bilde… Vær min styrke, spesielt…


 

Advertisements
%d bloggers like this: