17 september: Sympati og empati

“Jesus gråt.”

Johannes 11:35

Dette verset er berømt for å være det korteste verset i Bibelen. Men det fortjener vår oppmerksomhet for viktigere grunner enn det. For en scene! Den evige, uforanderlige, ubevegelige Gud-i-kjødet Jesus Kristus gråter foran graven til en venn.

For en mystisk scene dette er. Og likevel er der noen klare implikasjoner innebygd i sammenhengen rundt dette verset som vi kan lære verdifulle leksjoner fra. For det første gråt ikke Jesus på grunn av fortvilelse av døden til Lazarus, vennen Hans. Han hadde allerede fortalt disiplene sine at døden hans hadde blitt tilatt for å gi en anledning for å styrke troen deres (11:15). Kort stund etter at Han gråt, ville Jesus reise opp Lazarus fra de døde.

For det andre gråt Jesus fordi Han så den dype sorgen til dem som var rundt Ham, og ble dypt beveget med medfølelse for dem (11:33). Selv om Han visste at Han snart skulle bringe Lazarus tilbake fra de døde, så var Jesus fremdeles berørt av sorgen som de andre erfarte.

Hva med deg? Når du har mistet en av dine kjære, eller sett dine kjæreste håp eller prosjekt falle død om for dine føtter, fortviler du over det, eller ser det det, som Jesus, som en mulighet for å styrke troen? Får det deg til å miste håpet, eller å plassere håpet ditt i Guds visdom og styrke?

På motsatt side, når du ser andre som opplever dyp sorg, blir du da beveget av det? Selv om det ikke påvirker livet ditt direkte, føler du likevel medfølelse for dem  hvis liv er knust av synd eller sorg? Gråter du med dem som gråter rundt deg, og bærer burdene deres empatisk og ydmykt i bønn sammen med dem?

Måtte denne dagen finne deg vandrende i tro, og i sympati, for vår elskede Venn Jesus Kristus, som fremdeles er begevet av Sine folks sorger og er i stand til å vekke de døde til liv igjen.


 

%d bloggers like this: