8 desember: Tilgivelsens frykt

“Men hos deg er tilgivelse, så vi skal frykte deg.”

Salme 130:4

Dette er en slående uttalelse fra begynnelse til slutt. Først, finner vi tilgivelse hos den hellige, perfekte Gud som ikke tilgir synder? Hvordan kan dette være sant? På den annen side  kunne denne tilgivelsen fra Guds side få oss til å få en ærbødig frykt for Gud. Hvorfor det?

Salmisten observerer i det foregående verset (130:39) at dersom Gud skulle føre regnskap med syndene våre, så kunne ingen overleve en slik gransking. Vi er alle syndere, og vi har alle syndet nok for å rettferdiggjøre en dom som sender oss til helvete.

Men, fordi Jesus tok syndene våre på seg selv og betalte straffen for dem, så har Gud gjort opp med oss i følge synden vår (130:10). På den måte opprettholder Gud sin perfekte og hellige standard, men er samtidig full av nåde.

 

Men for en fryktinngytende tilgivelse! Å bli snappet opp fra randen av evig pine, å bli reddet fra vår velfortjente fordømmelse, gjør oss ugjenkallelig og evig i gjeld til vår Frelser. Dette tilgivelsen er angstfremmede fordi det betyr at vi ikke har gjort noe for å fortjene den, og det er intet vi kan gjøre for å betale den tilbake.

Og nå krever Herren samme type betingelsesløse tilgivelse fra oss, overfor andre. Dersom Gud har gitt oss tilgivelse frivillig og ådefullt, frykter vi ikke å bære nag mot en bror eller en søster?


 

 

%d bloggers like this: