larshaukeland

1 januar: Vær trofast mot menigheten din

“La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.”

Hebreerne 10:24-25

En menighet kan ikke eksistere uten troende som er dedikerte til å møtes for bønn, tjeneste, ansvarlighet og bibelsk instruksjon. Selv om dette synes å være en selvfølgelig sannhet, så er det mange kristne som ikke lever med denne innstillingen.

Dette var til og med sant i kirkens barndom. Paulus formaner derfor at vi trofast samler oss sammen med andre i menigheten vår, så ofte som mulig. Ellers blir vi skyldige av å forsake kirken til Jesus Kristus og, ved utvidelse, Krsitus selv.

Den åndelige uvitenheten og apatien som mange kristne erfarer i dag er hovedsakelig på grunn av en mangel på forpliktelse i forhold til dette. De lærer ikke, modnes ikke, eller høster ikke inn fruktene av den sunne, praktiske forkynnelsen av Guds Ord fordi de ikke er vant til å høre det, ikke til stede når det blir bedt for, eller ikke dedikerte til å leve det ut gjennom Krisdti legeme.

Men der finnes en annen grunnn, like viktig som personlig vekst, for oss å være dedikerte til å møte andre kristne. Vi skal provosere hverandre til å gjøre gode gjerninger. Vi kan ikke være til hjelp for andrei deres kristne vandring dersom vi ikke står skulder til skulder med dem, ber med dem, og rekker ut hånden vår til dem.

Ta i betraktning hvilke behov andre har i dag, i tillegg til dine egne behov, og bestem deg på ny for å finne din plass i et lykkelig forpliktelse og tjeneste i Kristi legeme, for Hans navns ære.