larshaukeland

22 april

Txt: Salme 4:3-5

AMALIE OG OLIVER

“Mor har aldri tid til meg lengre,” klaget Amalie lavt da hun og broren hennes, Jørgen, dekket av bordet.  “Det gjør meg så sinna!”

“Vel, hun har måttet jobbe lange skift siden far døde,” sa Jørgen..

“Jeg vet det,” innrømmet Amalie, “men jeg synes hun kunne tilbringe litt mer tid sammen med oss.”

“Hvorfor forteller du ikke henne hvordan du føler deg?” foreslo Jørgen. “Fortell henne hva du ønsker at hun skal hjelpe deg med eller gjøre med deg. Se om hun kan finne en løsning på det.”

Amalie ristet på hodet mens hun la en fisk som var igjen etter middagen på et fat og ga den til Oliver, katten. “Dersom hun virkelig elsket meg, ville hun vite det uten at jeg måtte ha gjort det klart for henne.”

Senere den kvelden la Amalie merke til at katten hennes lagde noen harkende lyder og skrapte febrilsk mot fjeset sitt. “Mor!” ropte hun med en gang. “Noe er galt med Oliver! Kom fort!” Stemmen hennes var nesten kvelt av gråt.

Mor skyndte seg å undersøke. “Det ser ut som om han har fått noe i halsen,” sa hun. “Vi får få ham til dyrlegen med en gang. La oss gå!” Snart var de på vei.

Omtrent en time senere kom de hjem igjen. Oliver hadde fått et fiskebein i halsen, Veterinæren hadde klart å fiske det ut og sa at katten ville bli bra, men Amalie var fremdeles oppbragt. “Det er min feil,” sa hun full av tårer. “Det var jeg som ga ham fiskebein.”

“Det er helt i orden, Amalie,” trøstet mor. “Du kunne ikke vite hva som var galt med Oliver. Jeg er sikker på at han vet at du er glad i ham og ikke mente at han skulle bli skadet.” Mor så på klokken sin. “Jeg tror dere to burde gå til sengs,” la hun til. “Det er sent, og dere har skole i morgen tidlig.”

Ved døren til rommet sitt nølte Jørgen. “Amalie, husker du at du sa at dersom mor virkelig elsker deg,  så ville hun kunne føle hvordan du føler deg uten at du må forklare det til henne?” spurte han. “Vel, du er veldig glad i Oliver, men du visste ikke hvordan han følte seg fordi han ikke kunne fortelle deg det. Hvorfaor er mor så forskjellig fra deg?”

Amalie stod stille. “Kanskje du har rett,” sa hun tankefullt. “Olli kunne ikke fortelle meg hva som var galt, men siden jeg kan fortelle mor om problemet  mitt, så burde jeg gjøre det.” Hun snudde seg mot stuen igjen. “God natt, Jørgen!” sa hun. “Jeg skal gå og snakke med mor.”

Hva med deg?

Er du opprørt over noen? Det er naturlig å bli sinna av og til, og det er til og med tider da sinne kan forsvares. Men Bibelen sier du ikke skal synde ved å la solen gå ned mens du er sint. Ikke bær nag – nag blir oftest verre og verre og blir ofte til hat dersom du ikke får stoppet det. Følg Guds bud om å snakke om problemene før du legger deg.

Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede.

Efeserne 4:26

Dagens nøkkelord: IKKE BÆR NAG

—