Økende tro (Lukas 17:1-10)


Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!»

Lukas 17:5


TILGIVELSE KREVD (Lukas 17:1-4)

Hvorfor være forsiktig med å fornærme (17:1-2)

I vår frafalne verden er det umulig å leve livene våre så perfekt at vi aldri fornærmer andre eller får dem til å snuble.

Det vi gjør får en annen person til å synde eller snuble i sitt kristenliv. Vi gjør vel ikke dette med vilje, men det kan skje og skjer ofte uten at vi innser det. Likevel er det ganske alvorlig for den som utfører disse handlingene. Det Jesus sier skulle gjøres med disse som gjør dette er strekt og brutalt. Han  sa det ville være bedre for dem at en møllestein ble hengtrundt halsen hans og at han ble kastet i sjøen og druknet.

Jesu spesielle omtanke var for “disse små” (Lukas 17:2). Vi ser at små barn er hjelpeløse og sårbare. Jesus snakket sikkert ikke bare om virkelige barn, men refererte sikkert også til dem som er unge i troen. De er ofte åpen for forslag som er utenfor deres evne til å gjennomtenke ordentlig.

Hvordan å praktisere tilgivelse (17:3-4)

Her blir vi instruert om hva vi skal gjøre når en annen troende synder mot oss. Istedenfor å være egoistisk oversensitive og selvopptatt, så må vi være bekymret for hverandre, være villige til å gjøre hva vi kan for å hjelpe andre å holde seg rette overfor Gud og andre troende.

I alle tilfeller skal vi tilgi ham eller henne når den andre personen angrer på det den har gjort. Det inkluderer gjentatte handlinger også. Jesus brukte eksempelet av noen som fornærmet noen syv ganger på samme dag. Dersom denne personen kommer tilbake hver gang og ber om tilgivelse, så skal vi gi det.

TRO FORVENTET (Lukas 17:5-10)

Mengde av tro nødvendig (17:5-6)

Når disiplene hørte denne formaningen om tilgivelse, så følte de tydeligvis at dette var umulig å gjøre. Dette ville ikke skje i deres dag-etter-dag  virkelighet uten at de fikk troen deres styrket. Vi har alle en naturlig tilbøyelighet til å ønske å forsvare oss selv, og noen ganger er dette i strid med en slik bibelsk utfordring som dette.

Som respons til dette oppmuntret Jesus disiplene ved å minne dem om at bare en liten mengde tro på Guds evner kan resultere i utrolige forandringer. Illustrasjonen Hans var om sennepsfrøet, som er veldig lite men fremdeles levende. I hovedsak sa Jesus “Du trenger ikke mere tro; du trenger bare bruke det du har.”

Disiplene trengte ikke bare mer tro; de trengte rett type tro. Jesus sa at til og med den minste mengden med rett tro kan resultere i fantastiske og mirakuløse ting. Illustrasjonen Hans var om å dra opp morbærtreet med røttene og kaste det ut i sjøen. Poenget med illustrasjonen var at fra vårt perspektiv er dette umulig å gjøre.

Så hva er leksjonen vår? Vi trenger en tro som er enkel og ærlig.

Hva betyr dette? Skulle Guds etterfølgere snakke med trær og utføre mirakuløse tricks med dem? Selvsagt ikke! Det er kalt en uavhengig, forventningsfull tro.

Bevis for tro i praksis (17:7-8)

Så snakket Jesus om en landeier som hadde en tjener som pløyde og var gjeter for ham. Når tjeneren kom inn fra markene, ville han bli invitert til å sette seg ned til et måltid som eieren hadde forberedt for ham? Det forventede svaret var selvsagt negativt.

Jesus fulgte opp med et spørsmål til. Ville eieren ikke istedenfor kreve at tjeneren skulle forberede kveldsmåltidet hans etter at han hadde gjort seg ferdig med dagen arbeid på markene og låvene?

Jesus sa at bare fordi tjeneren hadde gjort seg ferdig på markene med dyrene, så betød det ikke at jobben hans var ferdig. Tjeneren hadde ingen rett til å være for seg selv til jobben hans var ferdig. Han hadde blitt ansatt for å tjene mesteren sin.

Vi er tjenerne til Jesu Far, og bestemte forventninger kommer med det privilegiumet. Vi har ikke rett til å få spesiell behandling fra Ham bare fordi vi er medlemmer i Hans familie.

Forventning til tro i praksis (17:9-10)

Et tredje spørsmål som ble stilt var enda mer intenst enn de tidligere spørsmålene. Ville mesteren takke tjeneren for å ha gjort de tingene som ble forventet av ham? Jesu negative svar kan først se ut som å gi tillatelse til å ha en utakknemlig holdning.

Jesu poeng var imidlertid at tjeneren gjorde alt dette fordi det var forventet av ham. De var komponenter av jobbeskrivelsen hans. Jesus forsvarte ikke en utakknemlig holdning.

Jesus fortsatte med å forklare hva poenget Hans var for oss. Tjenerne skulle gjøre det som ble forventet av dem uten ekstra oppmerksomhet. På samme måte skulle Guds barn tjene og adlyde Ham villig bare på grunn av at det er det som er forventet av dem som er i Guds familie.


ORD TIL AVSLUTNING

Selv om det er mange frø som er mindre, så er sennepsfrøet et av de minste. De er så små at du kan holde hundrevis av dem i hånden din. De er malt opp til en substans som vi bruker på hot dog og hamburgere. Sennepsfrø ser ubetydelige ut når du sammenlikner dem med andre frø i naturen.

Disse tilsynelatende ubetydelige frøene fortjener imidlertid mer respekt. I folkemedisinen har folk laget sennepsomslag for å kurere sykdommer. Planten som gror fra disse frøene har blitt kultiverte i århundrer. I villmarken kan den bli tre meter høy. Noe som er neste mikroskopisk i størrelse blir en mektig kraft når den er fullt moden.

Når Frelseren vår snakket om sennepsfrøet, så illustrerte Han en grunnleggende sannhet for disiplene Sine. Han forsøkte å formidle at troen likner sennepsfrøet på flere måter.

Du skjønner det, at i begynnelsen er troen til en kristen liten som sennepsfrøet. Peter sammenliknet nye troende som spebarn som trenger melk for å vokse (1 Peter 2:2). Flere ganger refererte Paulus og Johannes til nye troende som “små barn” (Galaterne 4:19, 1 Johannes 2:1, 12-13). Dette indikerer at en tro er ikke det samme som full forståelse.

Troen er som en plante; den må bli vannet for at den skal vokse. Dette oppnår man ved å bruke troen. Når vi ser resultater, så vil sennepsfrøet blomstre. Er du villig til å dra på en reise som vil øke troen din?


 

Advertisements
%d bloggers like this: