La Sion glede seg (Jesaja 52:1-2, 7-12)


Hvor vakre de er der de løper over fjellene, føttene til den som bringer bud, forkynner fred, bringer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!»

Jesaja 52:7


BYEN GJENOPPRETTET (Jesaja 52:1-2)

Jerusalem blir kalt til å gjenoppstå som en sterk og herlig by. Byen blir kommandert: “kle deg i kraft” (Jesaja 52:1). Dette henviser til den hellige kraften som alltid har vært tilgjengelig for Israel men har lenge vært tilbaketrukket på grunn av synd. Hun blir også kommandert “Kle deg i finklær.”  Disse klærne kjennemerker antakeligvis den kongelige og prestlige kraften som byen en gang hadde. Jerusalem kalles “hellige by.” Gud har alltid betraktet Jerusalem som Hans spesielle eiendel, og en dag vil et renset folk gjøre den hellig i faktum som i prinsipp.

Jerusalem vil ikke lengre bøye seg i støvet. Istedenfor blir hun kalt til å reise seg fra støvet og igjen innta en stilling av verdighet – en slik verdighet som en som sitter på en trone. Det er til stor kontrast med den tidligere profetien om Babylon (Jesaja 47:1-5). De som en gang frydet seg over Jerusalem vil se at rollene blir reversert (jfr. 51:21-23).

En bestemt mengde verdighet ble gitt tilbake til Serubabel, Esra og Nehemja. Men det oppfylte ikke profetien i denne teksten, for byen forble under fremmede styremakter. Oppfyllelsen venter til den fremtidige gjenopprettelsen av Israel under Jesu styre.

DE RETTFERDIGE FRYDER SEG (Jesaja 52:7-10)

Spredningen av gode nyheter (52:7-8)

Jesaja tegnet et bilde av en løper som kom raskt over bakketoppene i Palestina mot Jerusalem, med gode nyheter. Den løpendes føtter var vakre fordi de brakte gode nyheter.

Det e flere elementer i nyheten som Herren kom med her. For det første inneholdt de fred. Freden involverer ikke bare opphold av fiendtligheter mellom krigende nasjoner men også fjerning av Guds fremmedgjøring fra Hans eget folk (jfr. Jesaja 54:7-13).

Nyhetene involverte også nyheter om det gode som skulle komme, og frelse. Akkurat som freden, så hadde frelsen en todelt betydning for Israel. Det involverer frigjøring fra fiendene og åndelig frigjøring fra synd. Alt dette er mulig på grunn av et sentralt faktum: Gud styrer!

Annonseringen om gode nyheter fortsetter: “Hør, vaktmennene dine roper høyt, de jubler alle sammen” (Jesaja 52:8). I eldgamle byer ble det forventet at vaktmennene skulle være på vakt overfor budbringere og formidle videre nyhetene de kom med. Her ser vi at vaktmennene på Sions murer videreformidler budskapet som løperen har brakt med seg over bakketoppene. De løfter sine stemmer opp i sang.

Årsaken til gleden (52:9-10)

Nå sprer gleden seg gjennom byen: “Bryt ut i jubel sammen, dere Jerusalems ruiner!” Ruinene har blitt etterlatt etter Jerusalems ødeleggelse. Nå kan de juble og glede seg fordi Herren har trøstet Sitt folk. Guds trøst var noe jødene i landflyktighet grep etter og lengtet etter.

I tillegg har Herren frikjøpt Jerusalem. Jerusalem vil bli frigitt fra undertrykkelsen som den har lidt av utlendinger (Jesaja 48:20), og bebyggerne hennes vil bli satt fri fra det syndens grep som har forårsaket undertrykkelsen (44:22-23).

Profeten erklærte videre: “Herren viser sin hellige arm for øynene på alle folkeslag” (Jesaja 52:10). En kriger i krig blottet armen sin slik at han kunne manøvrere våpenet sitt uten hindring. Guds sterke og hellige arm har lenge vært usynlig for Israel, og for mange har -han fremstått kraftløs. Men den armen vil til slutt bli synlig – ikke bare overfor Israel men også framfor alle jordens nasjoner (jfr. 40:10, 51:9). Som et resultat av dette vil alle jordens ender se frelsen fra Israels Gud.

DE BORTFØRTE VENDER TILBAKE (Jesaja 52:11-12)

Ett kall om å komme tilbake (52:11)

Dra bort, dra bort! Gå ut derfra!” Det umiddelbare kallet ville ha vært til de landflyktige i Babylon. “Rør ikke noe urent” og “Gå ut fra henne!” Her understekes det at det haster med å bryte forbindelsene med det avgudsdyrkende miljøet. Den umiddelbare utfordringen ville ha vært til dem som bar tempelgjenstander tilbake til Jerusalem.

En mer fjern oppfyllelse kommer ved Israels siste samling fra jordens ender. Der er en åndelig betydning for troende fra hver generasjon å dra bort fra deres fortids “Babylon” og entre inn til de fulle velsignelsene fra Kristi frelse (jfr. 2 Korinterbrev 6:14-7:1, Johannes åpenbaring 18:4).

Måten tilbakekomsten skal skje (52:12)

Utvandringen fra Egypt var en hurtig flukt. Dette vil ikke være tilfelle ved den siste tilbakekomsten. Der vil ikke være noen frykt – bare verdighet, selvsikkerhet og glede.

Grunnen til denne triumferende prosesjonen til Sion er at Herren vil gå foran dem; Israels Gud vil være baktroppen deres.


ORD TIL AVSLUTNING

Før teksting, før e-post og brevskriving, så var den vanligste måten å kommunisere over lengre distanser utført en utvalgt langdistanseløper eller kurer. Dersom en beskjed skulle leveres til noen som bodde på fjellet, så var dette en lang reise som var ganske farlig, tatt i landskapet og de ville dyrene i betraktning.

I dagens samfunn er det enkelt å forestille seg noen vakre føtter som nettopp har fått en pedikyr. Men dagens tekst ble skrevet på en tid før fjellstøvler og sokker. Sko betydde sandaler. Så føttene ble ofte skrapt opp, såret og kuttet. Det var en oppofring å reise opp på fjellet, og det var ikke mange som var villige til å gjøre det.

Dersom noen var villig til å reise opp til fjellet, så måtte han ha hatt noe viktig å si. Dersom du har bodd på fjellet, så er det mulig at du sjelden så andre mennesker. Det var grunn til å feire når noen kom på besøk.

Hva vil vel ikke litt oppmuntring gjøre for humøret vårt! Kanskje din mor eller din spesielle venn liker å snakke med deg på telefonen, men det er enda bedre å møtes personlig. Da kan de se med egne øyne at vi har det bra. Jesaja snakker om vaktmennene på murene. Folket vil ikke bare høre at Herren har kommet tilbake; de vi kunne se det og erfare Hans styre i tusenårsriket.


 

%d bloggers like this: