4 mai: Bønnen som vendepunkt

“Peter ble da sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for ham.”

Apostlenes gjerninger 12:5

Smerte, sorg og tap driver oss til å be — og til et vendepunkt — her i denne historien, og ellers. Jakob ble halshugget av Herodes og Peter venter på henrettelse i fengselet… men man ba. Dette er vendepunktet for hele kapittelet. Selv om det starter med at Herodes går amok, så ender kapittelet med at evangeliet går amok: “Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring” (12:24).

Til slutt var det Jesu rykte, og ikke Herodes, som økte gjennom disse hendelsene; men det er gjennom bønn  at den store forandringen i retning skjer. Og her er fire bemerkelsesverdige elementer ved denne avgjørende bønnen:

For det første var den uavbrutt. Jesus selv forteller oss at vi fortsette å motta og finne dersom vi fortsetter  med å spørre og å søke (Matteus 7:7). For det andre var det menigheten som ba. Dersom vi ikke ber for hverandre i Kristi legeme, hvem vil da be for oss?

For det tredje var denne bønnen rettet mot Gud. Ikke all bønn er rettet mot den ene sanne og levende Gud Jesus sier: “Ingen kommer til Far uten ved meg” (Johannes 14:6). Og for det fjerde ble bønnene gitt for ham, Peter. Personlig forbønn er Kristi befaling til Hans kirke. Skriften sier: “Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem” (Hebreerne 13:3).

Karakteriserer og gjennomtrenger denne typen bønn ditt lønnkammer, din menighet? Dersom den gjør det, så hvil i sikkerhet om at det vil bli et vendepunkt midt i dine behov og sår og tap.


 

%d bloggers like this: