larshaukeland

Mai

1 MAI

Txt: 1 Mosebok 3:17-19

ARBEID, ARBEID, OG ATTER ARBEID

Klokken var bare litt etter 8 om morgenen da deilig lukt av egg og bacon spredde seg fra kjøkkenet og rundt omkring i huset.

“Okay, latsabber!” ropte far opp til soverommene i andre etasje. “Det er på tide å stå opp! Egg og bacon til alle før vi drar på fjellet for å stå på ski!”

Eva og Knut trasket langsomt ned til kjøkkenet hvor en herlig frokost ble fortært. Etterpå gikk de opp og kledde på seg – tykke klær som ville holde godt på varmen ute i sneen. Snart satt hele familien i bilen på vei opp mot fjellet slik at de kunne gå på ski.

Dagen var en stor suksess. Mor hadde pakket en nydelig lunsj med varm sjokolade å drikke. De hadde gått to timer innover vidden før de hadde gitt seg. Eva og Knut lekte med tomflasker som de laget rusjebane til i sneen. Alle syntes det hadde vært en fantastisk dag, og da de kom hjem tidlig på kvelden, var alle trette og fornøyde.

“Pappa?” spurte Knut. “Hvorfor går ikke du i 1. mai tog slik som Arne sin far?”

Faren lente seg godt tilbake i lenestolen mens han tenkte på spørsmålet.

“Vel,” begynte han. “1. mai er arbeidernes dag. Arbeiderbevegelsen bruker denne dagen til å protestere mot myndighetene og sette krav til arbeidsgiverne sine.”

Knut gren på nesen. “Hvorfor går ikke du i tog, da?” gjentok han utålmodig.

“Vel,” sa faren igjen. “Da Gud skapte jorden og hele universet, så satte han menneskene til å arbeide i hages sin, Edens hage. Etter at Adam og Eva syndet, så ble jorden forbannet for menneskenes skyld. Adam ble fortalt at han skulle arbeide hardt, og spise maten sin etter å ha svettet for den.”

Far trakk Knut opp på fanget. “Jeg har aldri følt at det har vært mitt sted å protestere og sette krav til myndigheter og arbeidsgivere. Jeg har brukt fridagen til å være med familien min og ha det koselig med dere istedenfor. Jeg stoler på at Gud vil ta vare på meg, ikke myndighetene. Av og til har vi det så bra her i Norge at vi tror at vi ikke trenger Gud. Men det gjør vi. Vi burde stole mer på Gud enn på mennesker. Og dessuten burde vi jobbe hardt. Gud har gitt et eksempel for oss som vi burde følge. Akkurat som mauren løper frem og tilbake og jobber hardt, så burde vi også gjøre.”

Hva med deg?

Hva gjør du på 1 mai? Drar du kanskje på fjellet med familien, eller gjør familien din noe annet gøy? Det er mange som bruker 1. mai til å gå i tog med paroler om bedre arbeidsvilkår til arbeiderne og andre viktige saker. Det er ikke galt å jobbe for å bedre arbeidsvilkårene for folk, men vi må ikke glemme at det er Gud som beskytter oss og tar vare på oss. I et rikt samfunn som vårt er det lett å glemme Gud. La oss først og fremst tjene Gud og være gode arbeidere for Ham.

Gå til mauren, du late, se dens veier og bli vis.

Salomos ordspråk 6:6

Dagens nøkkelord: VÆR EN GOD ARBEIDER

—

2 MAI

Txt: Salomos ordspråk 3:1-7

DEN NYE PULTEN

Janne grep en boks med fyrstikker fra kjøkkenskapet, tok et stearinlys, og gikk mot rommet hennes. Mor vil bli sinna dersom hun ser med med dette, tenkte hun, men når alt kommer til alt, så er jeg gammel nok til å gjøre dette uten å starte en brann. Etter å ha låst døren sin forsiktig, tente Janne stearinlyset og plasserte det på pulten hennes – en flunkende ny pult! Hånden hennes gled over den skinnende toppen. Jeg elsker denne pulten. Den er så vakker – særlig med stearinlyset på toppen! Jeg skal alltid ta godt vare på det!

Janne plukket opp den bok og begynte å lese. Hun hadde bare lest en side da hun hørte lillesøsteren hennes, Anne, utenfor døren. “Janne! Jeg vil inn til deg!” ropte Anne. Lukk opp døren!” Janne ignorerte henne. Anne ropte høyere. “Mamma! Janne vil ikke slippe meg inn på rommet hennes!”

Med bankende hjerte grep Janne etter stearinlyset, dultet borti det, og brant fingrene sine samtidig. Til hennes store skrekk begynte et ark på pulten hennes å brenne. Men det var en liten papirbit, og flammene døde fort ut. Hun sukket av lettelse, plukket opp alt rotet, la det i skapet sitt, og låste opp døren. “Anne, hvorfor leker du ikke på ditt eget rom?” sa hun da mor kom for å se hva som var på ferde. “Jeg er opptatt!”

“Kom med meg, Anne!” sa mor og tok den lille pikens hånd. Mor kastet et blikk inn i Jannes rom. “Jeg tror…” begynte hun. Så sluttet hun å snakke. “Hva har skjedd på toppen av den vakre pulten din?” spurte mor overrasket. Da Janne snudde seg rundt, så hun en stygg, svart flekk der papiret hadde brent på toppen av pulten, og noen få minutter senere hadde mor fått høre hele historien. “Er du klar over at du kunne ha brent ned hele huset?” utbrøt mor.

“Jeg… jeg trodde det ville være gøy å brenne et stearinlys en liten stund,” hikstet Janne. “Jeg trodde ikke det ville skade noe. Jeg er så lei meg.”

“Janne!” sa mor strengt. “Synd kan ofte virke gøy og spennende, men til slutt blir noe eller noen skadet. Du var ulydig mot reglene vi har om bruk av fyrstikker, og nå må du betale for det.”

“Jeg vet det,” nikket Janne nøkternt. “Neste gang jeg er fristet til ikke å adlyde dere, så skal denne pulten minne meg om at jeg ikke bør gjøre det!”

Hva med deg?

Virker reglene som dine foreldre har laget dumme eller uviktige? De reglene vil beskytte deg mot fare dersom de blir overholdt. Guds regler fungerer på samme måte. Når Han sier ting som “Adlyd dine foreldre!” så er det fordi Han vet at de har erfaring og visdom som kan hjelpe deg. Når Han sier “ikke lyv”, “vær snill”, og “tilgi” så er det fordi å gjøre dette vil hjelpe deg også. Han ønsker at du skal adlyde Ham slik at du ikke vil bli skadet av syndens resultat.

Den som hører på råd, er vis.

Salomos ordspråk 12:15

Dagens nøkkelord: LYDIGHET BESKYTTER DEG

—

3 MAI

Txt: Apostlenes gjerninger 17:24-27

SNØFLAK OG FOLK

Junni og vennen hennes, Rolf, ropte av glede da de stod litt tilbake og beundret snømannen de hadde laget. En klassevenninne, Akiko, kom bort. Hun smilte og stoppet for å hjelpe. Junni skulte på henne. “Gå vekk!” sa hun. “Dette er vår snømann!” Akikos smil forsvant, og hun forsvant langsomt. “Hun ville ha gitt snømannen skjeve øyne,” sa Junni, høyt nok til at Akiko kunne høre det. Ved vinduet hadde mor til Junni også hørt det, og hun rynket pannen.

Litt senere stoppet en annen klassekammerat. “Forsvinn! Du vil sikkert gjøre snømannen svart, ikke sant?” ertet Rolf da Johnny rygget vekk. Junni knegget.

“Å? Hvem ønsker å hjelpe deg, ditt blekansikt?” svarte Johnny.

Junni trampet sinna med foten. “Vil du slutte å kalle oss navn? ropte hun. Nok en gang rynket mor pannen, og denne gangen gikk hun og ropte at Junni måtte komme inn.

“Mamma, så du snømannen vår?” spurte Junni med det samme hun kom inn døren. “Vi kaller han Herr Snøfnugg!”

Mor smilte. “Virkelig?” spurte hun. “Visste du at det var en mann en gang som ble kalt ‘snøfnuggmannen’? Hvorfor slår du ikke opp navnet hans i leksikonet? Navnet hans var Wilson Bentley.”

“Kult! Kan jeg bruke pc’en istedenfor?” spurte Junni. Mor nikket, så Junni skyndte seg for å se hva hun kunne finne. “Jeg fant ham,” rapporterte hun snart. “Hobbyen hans var å studere snøfnugg. Han tok mange bilder av dem… hvert eneste snøfnugg var en perfekt krystall, og ingen var like. Men de var alle vakre!”

Mor nikket. “Akkurat som mennesker!” sa hun. Folk er forskjellige også. De har forskjellig type hår og øyne og hud. Men de er alle laget av den samme store Kunstneren – Gud – og i Hans øyne er alle vakre. Med mindre vi ønsker å være uenig med Gud, så burde vi også betrakte alle mennesker som vakre også.” Hun så høytidelig på Junni mens hun la til, “Jeg hørte hva som skjedde da noen andre ville hjelpe med snømannen deres.”

Junni var stille en liten stund. “Mamma?” sa hun til slutt. “Jeg må gå å be om unnskyldning til Akiko og Johnny. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så sinna på dem. De er kjekke, og jeg vil be dem komme bort å hjelpe meg å bygge en annen snømann. Okay?”

Mor smilte tilbake og nikket.

Hva med deg?

Tror du at du er bedre en noen som ser annerledes ut enn deg? Eller bedre enn noe som er fattigere eller ikke virker like smart som deg? Gud skapte alle etter sin egen plan og formål. ikke si – eller tenk – at noen ikke er så god som du! Alle er like verdifulle. For en lang, lang tid siden erklærte Gud at Han har skapt alle og er like glad i alle mennesker. Du er ikke bedre enn andre, og ingen andre er bedre enn du!

Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike

Apostlenes gjerninger 17:26

Dagens nøkkelord: GUD SKAPTE ALLE UNIKE

—

4 MAI

Txt: Romerne 12:15-18

TORNER OG ANDRE TING

“Se på hjemmeleksen søndagsskole lærerinnen vår ga oss i dag,” sa Guri og ga et ark til sin mor.

Før mor kunne lese arket, kom tre år gamle Mari stormende inn i rommet. “Å-å-å-å! Mamma! Se på fingelen min! Den hal blod på! Blomsten gjole ondt!” En bloddråpe dkket nesten tornen i Maris finger.

“Jeg skal kikke på hjemleksen din om en liten stund,” lovet mor mens hun la arket Guri hadde gitt henne fra seg. Så tørket mor forsiktig blodet fra Maris finger, dro ut tornen, og kysset såret. Smilende gikk Mari ut igjen for å leke videre.

Mor snudde seg tilbake mot arket Guri hadde gitt henne. “Finn et behov og fyll det; finn en smerte og helbred det,” leste hun. Mor smilte til Guri. “Det er en veldig god hjemmelekse,” sa hun. “Har du tenkt noe på det enda?”

“Jo, men jeg skjønner ikke hvordan jeg kan helbrede noen!” protesterte Guri. “Det er hva legene gjør.”

“Det er så mange typer smerte,” sa mor. “Snakket ikke frøkenen din om det?”

Guri nikket. “Vel… hun sa at utenom fysisk smerte, så finnes det noe hun kalte ‘mental’ og ‘åndelig’ smerte. Men hva kan jeg gjøre med det? Jeg er jo bare et barn.” Guri sukket. “Jeg vet at det er mange mennesker som lider. Som for eksempel Susanne – foreldrene hennes skal skille seg. Og Eriks storebror er i fengsel for å selge narkotika. Marens far er arbeidsløs, så hun har aldri penger til ekstra skoleprosjekter. Men jeg kan ikke gjøre noe med dette.”

“Når Mari kom løpende til meg for en liten  stund siden, så helbredet jeg ikke fingeren hennes, men vi kunne kanskje si at jeg helbredet smerten hennes ved å gi henne så mye kjærlighet at hun glemte det,” foreslo mor. “Det er slikt som du også kan gjøre. Be om det først, så vil Herren vise deg hva du kan gjøre. Du kan kanskje ikke løse problemene til andre, men med Guds hjelp kan du oppmuntre folk og gjøre dagen deres lysere. Og du kan peke mot Jesus, Han somvirkeligkan helbrede smerten deres.

Hva med deg?

Vet du om noen som har det vondt? Vil du vise Guds kjærlighet ved å vise dem at du bryr deg om dem? Smil til den personen. Snakk med ham og be for ham – og la ham vite at du gjør det. Se etter muligheter til å dele noe fra Guds ord.Ikke vent at du skal være i stand til å løse alle hans problemer, men du kan oppmuntre ham og hjelpe ham til å føle seg bedre. Forsøk å hjelpe minst en som har det vondt denne uken.

Ha alle ett sinn, vær medlidende. kjærlig mot brødrene, barmhjertige og ydmyke.

1 Peter 3:8

Dagens nøkkelord: KJÆRLIGHET LETTER SMERTEN hun dro på skuldrene.

—

 5 MAI

Txt: 1 Korinterbrev 13:4-7

TORNER OG ANDRE TING (fortsetter)

“Har du gjort noe med hjemmeleksen din for søndfagsskolen?” spurte Guri venninnen hennes, Kjersti, da de gikk hjem fra skolen. “Det er allerede torsdag, og jeg har ennå ikke hjulpet noen som har det vondt. Har du?”

Kjersti ristet på hodet sitt. “Nei! Jeg går ut ifra at vi må fortelle søndagsskole lærerinnen vår at vi ikke er så gode doktorer,” sa hun mens hun dro på skuldrene.

Guri forandret samtaleemne. “Hvordan gjorde du det på matte prøven?”

“Forferdelig!” stønnet Kjersti “Jeg fikk 84.”

“Det er ikke så dårlig. Mesteparten av klassen strøk,” trøstet Guri henne. “Jeg tror ikke Julie fikk et eneste spørsmål rett! Jeg aner ikke hvordan hun har klart å komme opp til femte klasse. Hun er så dum!”

“Ja. Det er ikke rart at hun ikke har noen venner. Jeg tror hun burde…” Kjersti stoppet i midten av setningen. Hun trakk pusten dypt mens Guri  kikket bort på henne. “Guri, hvordan ville du føle deg dersom du gjorde feil i alt og ikke hadde noen venner og alle barna kalte deg ‘dum’? Du ville ha det vondt, ikke sant?”

Guri blunket. “Kjersti, du… du sier ikke at vi burde forsøke å helbrede Julies følelser vel?” Kjersti nikket alvorlig.

“Men Kjersti, vi…” begynte Guri. Hun sukket. “Vel… okay!” sa hun motvillig. “Jeg antar vi kunne se om hun har lyst til å komme bort å gjøre lekser sammen med oss i kveld.”

“Ja… men en kveld vil ikke være nok,” sa Kjersti vist. “Husker du i fjor da du brakk foten din? Du måtte gå til doktoren igjen og igjen, og det tok lang tid før du ble helbredet. Jeg er sikker på at det vil ta en god stund for Julie før hun kommer over alle de vonde følelsene hun har også.”

“Mener du at vi må være venner med henne lenge?” spurte Guri.

Kjersti nikket. “Kanskje.”

“Vel… midlertidige venner er ikke virkelige venner likevel,” bestemte Guri seg. Hun smilte. “Her er det Julie bor, så la oss begynne og invitere henne over til oss. Og la oss virkelig være venner med henne.” Mens de gikk opp trappen til huset hennes, la Guri til. “Vi burde fortelle henne om Jesus også, ikke sant? Akkurat som mor sa til meg. Det her Han som virkelig kan helbrede smerten hennes.”

“Enig,” sa Kjersti. “La oss begynne ved å invitere henne til søndagsskolen.”

Hva med deg?

Vet du om noen som trenger en venn? Er du villig til å være den vennen – vil du gjøre det for Jesus? Dagens Bibelvers sier at en venn alltid elsker, og skriftstedet ovenfor forteller oss noen av kjærlighetens kjennetegn. Be om det – spør Gud hvem Han ønsker at du skal bli venner med. Så kan du være så hjelpsom som du kan mot den personen, og viktigst av alt, ikke glem å introdusere ham eller henne til din beste venn, Jesus.

En venn elsker alltid

Salomos ordspråk 17:17

Dagens nøkkelord: VÆR EN VENN TIL EN SOM HAR DET VONDT

—

6 MAI

Txt: 2 Timoteus 1:6-12

T-SKJORTE DAG

Jenny og familien hennes tilbrakte en uke på Bibel leir, og Jenny hadde det fantastisk. “Kan jeg få kjøpe en leir t-skjorte?” ba hun en dag. “Alle de andre har en.”

Mor smilte. “De ser veldig fine ut, så… okay. Du kan få en,” svarte hun.

Jenny skyndte seg til leir butikken og kjøpte t-skjorten, og hun tok den på seg med en gang. “Jeg elsker den!” utbrøy hun. På fremsiden var det et bilde av et kapell med ordene “Forkynner Hans ord til hele verden”. På baksiden var det bilde av stedet der de var med stedsnavnet trykket over.

Gjennom hele leiren hadde Jenny på seg t-skjorten. Hun var stolt over å være en av gruppen Men da hun kom hjem, stappet hun t-skjorten i en skuff og glemte den helt. Mor glemte den imidlertid ikke. Av og til foreslo hun at Jenny burde ha den på. Jenny avslo alltid. “-jeg liker den,” insisterte hun, “men den ville ikke passe inn her.” Så forandret hun raskt samtaleemne.

“Mor!” sa Jenny en dag da hun kom hjem fra skolen. “Neste fredag er t-skjorte dag. Kan jeg få en ny t-skorte? Vær så snill?” Mor ristet på hodet. “Ikke denne gangen,” sa hun. “Du kan bruke leir t-skjorten. Den er nesten ny.”

“Jeg kan ikke ha den på meg,” protesterte Jenny. “Alle de andre vil ha t-skjorter på seg med morsomme vitser, eller fra spennende steder som Disneyland Paris.”

“Var ikke leiren spennende?” spurte mor. “Du elsket t-skjorten din når du var der.”

Jenny bet seg i leppen. “Det er annerledes,” sa hun. “På leiren hadde alle barna slike t-skjorter, men på skolen…”  Stemmen hennes stilnet av.

“På skolen er det ikke så behagelig å bli identifisert som en kristen, er det vel?” spurte mor. “Men bare tenk p det. Ville ikke det å ha på deg t-skjorten være en enkel måte å være et vitnesbyrd for Jesus og la barna på skolen se at du er en kristen?”

“Jeg… jeg tror det,” tilstod Jenny. “Kanskje jeg skulle ha den på meg til skolen likevel.”

Mor smilte. “Da vil du forkynne Guds ord, akkurat som t-skjorten sier.”

“Vet du hva?” spurte Jenny. “Kanskje det å ha på meg t-skjorten kan få noen av vennene mine til å være med på Bibel leiren neste sommer?”

Hva med deg?

Er du glad over at andre barn på skolen vet at du er en kristen? Er du ubeskjemmet over å gjøre de tingene som kan fortelle andre at du er elsker Gud? Ber du før du spiser, vitner du når du kan, eller forsvarer du troen din i klasserommet? Vær aldri skamfull over Jesus. Andre trenger Ham også.

Skam deg ikke ved vår Herres vitnesbyrd

2 Timoteus 1:8

Dagens nøkkelord: VÆR ALDRI SKAMFULL OVER JESUS

—

7 MAI

Txt: 1 Tessalonikerbrev 3:12-13

BESTEFORELDRENES DAG

“Velkommen til klasserommet vårt!” sa fru Nilsen, Thomas sin lærer. “Elevene har arbeidet  hardt for å forberede til ‘Besteforeldrenes Dag’, og de vil lesse stilene sine til dere. Katja, vi starter med deg. Robert, Amanda og Thomas følger på, og så starter vi med neste rad.”

“Jeg liker bestemoren min fordi hun tar meg med på handleturer og kjøper meg mange ting,” leste Katja. Hun fortsatte med å liste opp mange gaver bestemoren hennes hadde kjøpt til henne.

Robert snakket mykt. “Jeg liker bestemoren min fordi hun baker kaker og kjeks til meg. Bestefaren min gir meg godterier hele tiden. Jeg liker dem begge. Slutt.”

“Bestefaren min kjefter aldri på meg,” leste Amanda. “Og han tar meg ut for å spise så ofte jeg har lyst. Bestemor la meg være våken til sent på kvelden når jeg sover der, og…”

Thomas var litt nervøs, og hørte ikke alt Amanda sa mens han ventet å lese sin egen fortelling. Til slutt stod han opp for å lese stilen hans. “Jeg liker bestefaren min fordi han er min venn,” leste Thomas. “Han tar seg alltid tid til å lytte til meg. Han hjelper meg når jeg trenger ham. Han kjefter på meg når jeg er slem fordi han ønsker at jeg skal være snill. Men han er alltid glad i meg, samme hva jeg gjør.” Når Thomas var ferdig, ga bestefaren hans ham et stort smil.

“Jeg ble veldig glad over å høre hva du hadde skrevet,” fortalte bestefar ham etter skolen.

Thomas smilte. “Jeg liker ikke alltid den biten om kjefting,” tilstod han, “men jeg vet du har rett, så jeg er glad for at du gjør det.”

“Vet du hva? Det du liker ved meg er også det jeg setter pris på ved Gud,” sa bestefar mens han la en arm rundt skuldrene hans.

Thomas var overrasket. “Virkelig?” spurte han.

Bestefar nikket. “Gud lytter alltid på meg når jeg ber, og Han er der når jeg trenger Ham,” forklarte han. “Han hjelper meg å si ‘nei’ til ting som ikke er bra for meg. Dersom jeg ikke gjør det, så disiplinerer Han meg. Han elsker meg, selv når jeg gjør gale ting. Han gir meg ikke alt jeg ber om, men Han gjør alltid det som er best for meg.”

Thomas nikket. “Jeg antar jeg er glad for at Han ikke alltid gir oss det vi ønsker,” sa han tankefullt. “Dersom Han gjorde det, så ville jeg aldri ha flyttet hit til denne byen. Jeg ønsket å bli i det gamle huset mitt, men da ville jeg ikke ha fått sett så mye til deg.”

“Eller jeg deg.” Bestefar ga Thomas en klem. “Jeg er glad at du liker både Gud og meg for de rette grunnene,” la han til.

Hva med deg?

Er du glad i mennesker for de rette grunnene? Du burde elske dem som de er, ikke for hva de gir deg eller fordi du kan få dem til å gjøre hva du vil. Vær glad i dem fordi Gud elsker dem og sier at du skal elske andre også. Kanskje du misliker folk som retter på deg når du gjør gale ting. Gud vet at du av og til trenger irettesettelse, så aksepter disiplinering fra de som bestemmer over deg sammen med de tingene som du liker.

Elsk hverandre inderlig av hjertet!

1 Peter 1:22

Dagens nøkkelord: ELSK FOLK FOR DE RETTE GRUNNENE

—

8 MAI

Txt: Jesaja 55:8-11

LIVETS PUSLESPILL

“Å, for et vakkert bilde!” sa bestemor mens hun så på puslespillet Rebekka holdt på å sette sammen. “Jeg liker hester!2

“Det gjør jeg også,” sa Rebekka. “Jeg gleder meg slik til å flytte, for huset vi skal flytte til, er like ved siden av en hesteranch!2

Bestemor nikket. “Det husker jeg,” sa hun. Hun så på Re4bekkas bror. “Hva med deg, Arne?” spurte hun. “Gleder du deg til å flytte også?”

“Nei. Jeg hadde lyst til å være på skolens basketballag denne våren,” svarte Arne dystert. “Dessuten vil jeg savne alle vennene mine her. Jeg vil savne deg og bestefar også.” Arne sukket. “Jeg skjønner ikke hvorfor vi bare kunne bli her!”

Bestemor la en arm rundt Arnes skuldre mens Rebekka begynte å pusle igjen. “Jeg vil savne dere også,” sa bestemor, “men jeg vet at Gud har planlagt store ting for dere på det nye stedet.”

“Jeg hater det når bitene ikke passer!” knurret Rebekka. “Denne biten skulle gå akkurat her! Det er rett farge og alt.” Hun forsøkte nok en gang å presse inn puslebiten.

“Fargen er rett,” sa bestemor seg enig mens hun kikket på biten Rebekka holdt, “men dersom den ikke passer, må du se etter en annen bit.” Hun pekte. “Forsøk den der, Rebekka.”

“Denne her?” spurte Rebekka og plukket opp en annen puslebit. Hun forsøkte å legge på plass biten. “Denne passer ikke heller,” sa hun.

“Snu den rundt,” sa Arne.

Rebekka snudde puslebiten. “Hei! Den passer!” ropte hun. “Godt jobbet, Arne!”

Bestemor smilte. “På noen måter er livet som et puslespill, Arne,” sa hun. “Det er vanskelig for oss å forstå hvilket formål Gud har med oss, men langsomt begynner bitene å passe sammen.”

“Men hvorfar kan ikke det å være her være en del av mitt livs puslespill?” spurte Arne.

Bestemor ristet på hodet. “Det vet jeg ikke,” sa hun, “men jeg vet at det ikke er bra å presse inn en bit som ikke passer. Vi trenger å huske at Gud er trofast, og Han vil ordne alt. Han vet akkurat hvilke biter som trengs i livene våre og hvordan de passer sammen slik at de laget et vakkert bilde.” Hun smilte til Arne. “Stol på Ham med denne biten av livet ditt,” rådet hun.

Hva med deg?

Lurer du på hvorfor Gud tillater enkelte ting å skje i livet ditt? Du trenger ikke å forstå alle grunnene til hvorfor det skjer, men du trenger å akseptere det Han tillater, og stole på at Han vil ta alle puslebitene i livet ditt og sette dem sammen slik at det lager noe vakkert.

Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din egen forstand!

Salomos ordspråk 3:5

Dagens nøkkelord: STOL PÅ GUD I ALT

—

9 MAI

Txt: 1 Peter 1:13-16

ET MATCHENDE SETT

“Har noen sett perle armbåndet mitt?” spurte Maria en søndag morgen. “Jeg liker ikke å ha på meg perle halsbåndet uten armbåndet. De er et sett!”

“Hva så?” ertet Marias bror Bjørn.

“Du får finne det senere,” sa mor. “Det er på tide å dra til kirken nå.”

“Vent! Jeg tror jeg vet hvor det er,” sa Maria. Hun løp opp til rommet sitt og kom ut igjen med armbåndet sitt. “Jeg glemte at jeg la det på bokhyllen! Nå er jeg klar til å dra!” annonserte hun mens hun tok det på armen sin. Hun tok en liten pause og beundret en liten perle ring på hånden hennes. “Ringen min og armbåndet og halskjedet er et matchende sett,” la hun til.

Hva betyr det? Hva er et match sett?” spurte lillesøsteren hennes.

“Matchende,” gjentok Maria mens de gikk ut mot bilen. “De er et matchende sett. De har alle perler, så de matcher hverandre. De likner hverandre, passer sammen.”

Etter kirken og søndagsskolen var Maria ivrig om å fortelle foreldrene sine om leksjonen de hadde hatt den morgenen. “Jeg viste fru Pettersen ringen og halsbåndet mitt,” sa Maria. “Jeg nevnte at de matchet, og hun sa jeg burde vise dem til hele klassen fordi det er slik Gud ønsker at barna Hans skal være.”

“Ønsker Han at vi skal ha smykker på oss?” Bjørn så skeptisk ut.

Maria lo. “Selvsagt ikke!” sa hun. “Men fru Pettersen sa at på en måte ønsker Han at vi skal matche Ham. Vi burde være lik Ham.”

“Vær lik Gud!” Bjørns stemme ropte fra baksetet. “Vi kan aldri håpe å være like stor som Gud.”

“Du har rett,Bjørn,” sa far. “Vi kan aldri bli like store eller mektige som Gud. i kan ikke kontrollere naturkreftene eller utføre mirakler. Men det er en måte vi kan matche Gud – i alle fall litt.”

“Det er hva fru Pettersen sa.” Maria snudde på ringen sin. “Hun sa at vi burde bli mer og mer lik Jesus. Vi skulle være snillere, elske mer og nekte å gjøre gale ting. Slike ting.”

“Helt riktig!” Far smilte til henne. “Når vi lærer om Jesus hjelper Den Hellige Ånd oss å adlyde Hans lære og gjør oss mer lik Ham hver eneste dag. Gud er hellig og rettferdig. Vi ønsker å bli så lik Ham som mulig.”

Hva med deg?

Forsøker du å matche eksempelet som Jesus ga deg? Han var alltid full av kjærlighet, snill og tenkte på andre. Han behandlet alle med respekt. Han brydde seg om dem som var fattige, syke og lidende, og Han hjalp dem. Og Han syndet aldri! Dess mer du følger Hans eksempel, dess mer vil du “matche” Jesus. Be Gud å hjelpe deg – du kan ikke klare det på egenhånd.

Vær hellige, for jeg er hellig.

1 Peter 1:16

Dagens nøkkelord: VÆR LIK JESUS

—

10 MAI

Txt: Hebreerne 10:19-25

GLØDENDE KULL

“Kan jeg dra på skitur med Jannicke og familien hennes neste søndag?” spurte Andrea en kveld. Da mor begynte å riste på hodet, skyldte hun seg å legge til  “De drar på skitur nesten hver eneste helg, med de tilber Gud mens de gjør det. Jannicke sier at de føler Hans nærvær i naturen – i snøen og bakkene og alt sammen.”

“Det høres bra ut,” sa mor, “men jeg lurer på hvor mye du ville tenke på Gud dersom du gikk på tur istedenfor å gå i kirken.”

Far nikket. “Hva Jannicke og familien hennes gjør, er opp til dem,” la han til, “men du er vårt ansvar. Vi tror ikke det er rett for oss å droppe kirken for å gå på skitur.” Andrea sukket, men hun visste det var nytteløst å krangle.

Far reiste seg og la en ny vedkubbe på peisen og rørte i peisen med en jenstang. Plutselig kom det et høyt smell, og et stykke brakk av vedkubben og fløy ut i ildstedet. Andrea skvatt litt før hun lo mens hun betraktet vedbiten gløde i noen få minutter før den ble helt sort.

“Skremte det deg?” spurte far mens han brukte en børste fra peissettet for å feie opp asken som var igjen.

“Et lite øyeblikk,” tilstod Andrea med et glis, “men det brente ikke lenge da det hadde kommet løs fra resten av vedkubben, gjorde det vel?”

“Nei, det gjorde det ikke,” sa mor ettertenksomt, “Og vet du hva, Andrea? Det virker for meg som om den lille biten fra vedkubben er en god illustrasjon på hva som kan skje med Guds barn når de ikke lengre møter Guds barn.”

“Å, mor!” protesterte Andrea. “Hva mener du?”

“Den vedbiten ga fra seg lys og varme når den var sammen med resten av vedkubben, men da den brøt ut fra den, ble den snart kald,” forklarte mor. “Guds folk er akkurat slik. De gir og får styrke for hver dag når de er sammen – når de er forent i fellesskap, tilbedelse og bønn. Men dersom de forlater gruppen med de andre og er alene, så bli de ofte kalde også.”

Langsomt nikket Andrea hodet. “Men det skader ikke å gå glipp av kirken bare av og til, gjør det vel?” spurte hun. “Så lenge du kommer raskt tilbake?”

“Kanskje ikke,” sa far, “men det kunne bli begynnelsen av en dårlig vane. Vi går glipp av det, og går på ski andre dager.”

Hva med deg?

Tilber du regelmessig sammen med Guds folk? Det er sant at du kan tilbe Gud hvor som helst. Det er storartet – du burde tilbe Ham når du ser det fantastiske skaperverket som Han har skapt. Men Gud vet at du trenger oppmuntringen og varmen som du får i fellesskap med andre kristne. Du trenger hjelpen du får fra å studere Guds ord sammen med andre og å be med dem. Vær trofast i møtene med Guds folk hver eneste uke.

La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling… men la oss formane hverandre

Hebreerne 10:25

Dagens nøkkelord: GÅ REGELMESSIG TIL KIRKE

—

11 MAI

Txt: 1 Samuel 23:14-18

SILVIAS SKUFFELSE

Silvias seng ristet mens hun gråt snufsende inn i puten hennes. Det er urettferdig! Det er urettferdig! fortalte hun seg selv om og om igjen. I hele vinter hadde hun hjulpet med å skuffe snøen både i innkjørselen og på gangstien til bestemor Andersen. Som belønning skulle bestemor ta henne med på en spesiell helgetur på bursdagen hennes. Og nå, bare en uke før turen, hadde bestemor brukket foten. Silvias mor bodde med bestemor, og Silvia hjalp med å ta vare på henne etter skolen hver dag. Det er så urettferdig! tenkte Silvia igjen.

“Silvia, går det bra med deg?” kom fars bekymrede stemme fra døråpningen. “Jeg syntes at jeg hørte deg bevege dag på rommet. Hvorfor sover du ikke? Du kommer til å være for trett til å hjelpe bestemor i morgen.” Silvia vred seg av sinne. Brydde ingen seg om henne? “Hva er i veien, Silvia?” spurte far da han så at hun gråt.

“Hvordan… hvordan ville du føle det om du hadde jobbet og jobbet hele vinteren for å tjene noe du ikke fikk likevel og… og ingen… b-b-brydde seg?” Silvias stemme steg til en høylydt jamring. “Det er så urettferdig!”

“Det er det!” svarte far stille. “Silvia, vi bryr oss om deg – vi alle bryr oss om deg! Hvordan tror du bestemor føler seg nå som hun ikke kan ta deg med på helgeturen?”

Silvia tørket tårene sine. “Jeg… jeg har ikke tenkt på hvordan hun føler seg.”

“Når vi har det vondt, så glemmer vi ofte hvordan andre har det,” sa far. Han la en arm rundt Silvias skulder. “Når jeg snakket med mor på telefonen i morges, sa hun at bestemor var veldig lei seg.”

“U-u-unnskyld,” mumlet Silvia. “Jeg antar bestemor hadde like mye lyst til å dra på den turen som meg. Jeg tenkte ikke på det.”

“Jeg tror du har rett,” sa far. “Jeg vet hun planlegger å gjøre det godt igjen senere, men akkurat nå; kan du tenke på henne og hjelpe henne det du kan?”

Silvia nikket. “Det vil jeg!” svarte hun. “Jeg er så glad i bestemor! Jeg skal fortelle henne at det er ok, og at jeg skal gjør hva jeg kan for å få henne frisk igjen så snart som mulig. Jeg lover!”

Hva med deg?

Når ting går galt, husker du da på at andre har det vondt også? Kanskje du kjenner til historien fra Bibelen om David og Jonatan, kong Sauls sønn. Jonatan forventet kanskje å få styre Israel som konge etter sin far, men Gud valgte David som konge istedenfor. Jonatan må ha vært skuffet, men han var glad i David og risikerte live sitt for ham. Er du en slik venn? Legger du din egen smerte til side og husker på at andre lider også? Gi Gud æren når Han putter andre foran deg.

Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye

Filipperne 2:4

Dagens nøkkelord: VIS OMTANKE FOR ANDRE

—

12 MAI

Txt: 1 Tessalonikerbrev 4:13-18, Matteus 24:44

GUD SIER DET

“Dersom du skulle dø i dag, eller om Jesus skulle komme tilbake i dag, vet du med sikkerhet at du ville gå med Ham til himmelen?” spurte pastor Bjarne forsamlingen. Amanda vridde seg ukomfortabelt da hun husket at han hadde sagt at de som ikke var klare, ville sendes til ildsjøen i all evighet. Det var en skremmende tanke.

Amanda husket en historie moren hennes hadde lest for henne om en slem gutt som het Tom. Når han fant ut at Jesus hadde tatt på seg straffen for all ondskapen hans, så hadde han tatt imot Jesus som sin Frelser og bedt Ham om å tilgi all synden hans. Amanda husket hvor dårlig samvittighet hun hadde hatt fordi hun følte at hun var slem – hun hadde syndet. Hun hadde snakket med mor om det, og så hadde de bedt sammen. Men nå var Amanda redd. Har jeg forandret meg? lurte hun. Jeg tror på Jesus, men jeg synder av og til. Kanskje jeg ikke er en kristen?

Den ettermiddagen tok Amanda hunden på en tur. Når de kom tilbake, var det stille i huset. “Mamma?” ropte hun. “Hvor er du?” Det var intet svar. “Mamma?” ropte hun igjen. “Pappa?” Amanda fikk en fryktelig tanke. Kanskje Jesus hadde kommet, og jeg er den eneste som er igjen? Hun letet gjennom huset uten å finne noen. Så løp hun ut. Full av lettelse så hun at foreldrene hennes snakket med naboen.

Når mor og far kom hjem, bestemte Amanda seg for å snakke med moren igjen. “Mamma, jeg menbte det virkelig da jeg ba Jesus om å være min Frelser sist sommer,” sa Amanda. Stemmen hennes skalv. “Men jeg… tror du at jeg virkelig har forandret meg? Jeg gjør fremdeles gale ting. Hvordan kan jeg vite om jeg virkelig tilhører Jesus?”

Mor tenkte en liten stund. “Amanda, hvordan vet du at du virkelig er mitt barn?” spurte hun.

Amanda var sjokkert. “Hvorfor… jeg… eh, fordi du har fortalt meg det,” svarte hun.

Mor nikket. “Og du tror på meg, ikke sant? Du stoler på at jeg vil fortelle deg sannheten,” sa hun. “Vel, du kan stole på Gud også. Han sier i Bibelen at hvem som helst som ærlig kaller på Hans navn skal bli frelst. Husk… det er Gud som sier det, og Hans ord er enda mer pålitelig enn mitt!”

Hva med deg?

Er du noen gang bekymret om du er en kristen? At Jesus kunne komme tilbake uten at du er klar? Dersom du aldri har mottatt Jesus som Frelser er det god grunn til å være bekymret. Gjør noe med den frykten. Stol på Jesus som din personlige Frelser i dag. (Snakk med en voksen eller les “kristen på 1-2-3” her på bloggen) Ta så å lær et Bibelvers utenatt – kanskje dagens nøkkelvers – og si det for deg selv når du tviler på frelsen din. Tro på Guds ord og stol på Ham!

Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst

Romerne 10:13

Dagens nøkkelord: TRO HVA GUD SIER

—

13 MAI

Txt: Jakob 3:2-10

DEN MEST FANTASTISKE MUSKELEN

Kurt åpnet bildøren og satte seg i framsetet. “Hvordan gikk det på skolen i dag?” spurte mor.

“Ganske bra,” svarte Kurt. “Vi hadde et interessant kapittel i biologi i dag. Hva tror du er den mest fantastiske muskelen i hele kroppen?”

“Hjertet,” sa mor mens de begynte å kjøre.

Kurt gliste. “Hjertet er et godt svar, men det er ikke rett,” sa han. “Vil du gjette en gang til?”

“Å… jeg gir opp,” sa mor. “Hva er den mest fantastiske muskelen i hele kroppen?”

“Tungen!” svarte Kurt. “Det er det læreren vår, herr Johnsen, synes i alle fall. Vi trenger ikke tenke på  tungen en gang eller fortelle den hva den skal gjøre. Den bare gjør det!”

“Som å smake?” spurte mor. “Det virker som om det er en av dine yndlings aktiviteter.”

Kurt lo. “Jeg lærte at tungen har over 3000 smaksløker,” sa han, “og jeg tror jeg burde trene dem opp med noen småkaker når vi kommer hjem. Men det er ikke alt tungen gjør. Den hjelper med å bevege matrundt i munnen, og den hjelper oss med å forme ord når vi snakker.”

Mor nikket.”Bra!” sa hun. “Men visste du at tungen er den delen av kroppen vi synder mest med?” Kurt så overrasket ut over å høre dette. “Det er som rattet på en bil,” sa mor.

“Å, mor! Tungen er ikke likt et ratt,” protesterte Kurt.

“På en måte er den det,” fortalte mor ham. “Jeg har kontroll på dette rattet, og jeg må bruke det fornuftig. Når jeg gjør det, kan jeg styre bilen i den retningen jeg ønsker å kjøre. Dersom jeg mister kontrollen, vil bilen ikke snu inn til oppkjørselen slik jeg ønsker at den skal gjøre akkurat nå. Da kunne den gå i hvilken som helst retning.” Hun svingte inn og kjørte opp til garasjen. “Vi kan kontrollere tungene våre også,” la hun til. “Vi kan bruke dem på en vis måte, for å prise og tilbe Gud eller gi snille ord til noen.  Eller vi kan bruke tungene våre på en uvis måte ved å misbruke Guds navn, si slemme ord i sinne, eller ved å sladre om andre.Tungen kan bli brukt for både godt og ondt. Valget er vårt!”

Hva med deg?

Hvordan bruker du tungen din? Bruker du den til å takke Gud for at du kan smake ting, spise og snakke? Bruker du den til å prise og tilbe Ham? Bruker du den til å trøste folk, hjelpe og oppmuntre dem, og takke dem for det de gjør for deg? Eller snakker du av og til uten å tenke og sier slemme eller skadelige ting? Dagens skriftsted poengterer at tungen kan gjøre stor skade. Det er viktig å kontrollere den. Gjør dagen skriftsted til din daglige bønn.

Herre, sett en vakt for min munn! Vokt mine leppers dør!

Salme 141:3

Dagens nøkkelord: KONTROLLER TUNGEN DIN MED GUDS HJELP

—

14 MAI

Txt: Apostlenes gjerninger 1:6-8

BUDBRINGEREN

“Dajm er en veldig smart hund,” sa Kenneth ved middagsbordet en kveld. “Han bærer beskjeder fra meg og Lene. Dersom jeg ønsker å fortelle noe til Lene, så fester jeg en lapp til Dajms halsbånd og sier ‘Gå til Lene’. Han spaserer rett ned til rommet hennes. Dersom hun ønsker å sende et svar, fester hun det til halsbåndet hans og sier ‘Dajm, gå til Kenneth’. Så kommer han til rommet mitt.”

Lene nikket. “Han er en god budbringer,” sa hun.

Da Kenneth gjorde lekser på rommet sitt den kvelden, begynte han å bli sulten. Kanskje Lene har litt snop, tenkte han. Jeg skal spørre henne. Så Kenneth skrev en lapp og festet den til Dajms halsbånd. “Dajm, gå til Lene,” sa han, og Dajm spankulerte ut av rommet. Kenneth ventet og ventet. Da Dajm ikke kom tilbake, bestemte Kenneth seg for å sjekke budbringeren hans. Han stakk hodet inn i søsterens rom. “Jeg sendte Dajm med en beskjed,” sa han. “Leste du den?”

Lene kikket opp fra pulten hennes. “Han har ikke vært her,” svarte hun.

Kenneth gikk for å se om Dajm hadde gått til kjøkkenet. “Ja, han var her,” sa mor. “Jeg slapp ham ut.” Kenneths budbringer løp rundt i bakgården på jakt etter en kanin!

Kenneth lo. “Dajm rotet det til denne gangen,” sa han.

“Jeg håper vi er bedre budbringere enn ham, ikke sant?” spurte mor med et smil.

Kenneth rynket pannen. “Men jeg er ikke budbringer for noen,” sa han.

“Kristne skulle være Guds budbringere,” fortalte mor ham. “Vi skulle fortelle andre om Ham og vise dem Hans kjærlighet ved måten vi lever på og hvordan vi tjener Ham. Men noen ganger blir vi distrahert.”

“Som da du skulle spille trompeten din i kirken, Kenneth, men du hadde ikke trent fordi du alltid spilte fotball,” sa Lene som hadde kommet for å sjekke hva som hadde skjedd med Dajm.

“Eller når du skulle skrive et brev til en misjonær for søndagsskole prosjektet ditt, men du endte opp med å skrive til vennene dine fra leiren istedenfor,” svarte Kenneth.

“Det er slike ting jeg snakker om,” sa mor, “men jeg vil foreslå at dere begge passer på deres egne liv. Se hva Herren ønsker at du skal gjøre for å levere beskjeden Hans! Og så gjør det!”

Hva med deg?

Hvilken type budbringer er du? Er det noen Gud ønsker at du skal fortelle om Ham til? Burde du invitere en du kjenner til søndagsskolen? Har Gud en oppgave til deg om å hjelpe en i familien eller en nabo? Ikke bli distrahert av andre aktiviteter. Ikke vær så travelt opptatt med å se på TV, lese bøker eller leke at du ikke har tid til å tjene Herren. Vær en god budbringer for Ham!

Og Han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for all skapningen!

Markus 15:15

Dagens nøkkelord: GI UT GUDS BUDSKAP

—

15 MAI

Txt: 2 Mosebok 22:10-15

LÅNTE TING

“Daniel?” ropte Robert til storebroren sin. “Kan jeg få låne fotballtrøyen din til kampen i kveld?”

“Nei,” svarte Daniel bestemt.

“Å, vær så snill?” bad Robert. “Alle de andre guttene skal ha sine fotballtrøyer på, men min er skitten. Hvorfor kan jeg ikke få låne din?”

“Fordi du ville ødelegge den,” svarte Daniel. “Jeg sa ‘nei’, og dermed basta!”

“Å, mor,” sutret Robert. “Hvorfor må Daniel være så ondskapsfull? Hvorfor kan jeg ikke bare låne trøyen hans denne ene gangen?”

“Du  vet hvorfor Daniel ikke vil la deg låne den, Robert,” sa mor. “Du kan ikke bebreide andre enn deg selv.”

“Men jeg ville vært så forsiktig med den,” protesterte Robert. “Kryss på halsen!”

“Daniel har ingen grunn til å tro på det,” påpekte mor.

Daniel nikket. “Jeg har lånt deg ting tidligere, og du har vært uforsiktig med dem. Hvorfor skulle jeg tro det ville bli noe annerledes denne gangen?” spurte han.

“Når du lånte sykkelen min, fikk du den full av gjørme, men jeg ble ikke sint,” knurret Robert.

“Jeg spylte den og pusset den før jeg satte den vekk, ikke sant?” minnet Daniel ham på. “Kom igjen! Tilstå!” Motvillig nikket Robert.

“Du trenger å lære å vise respekt for andre folks ting,” sa mor. “Du burde egentlig være ekstra forsiktig med alt du låner, å sørge for at du leverer det tilbake i god stand.” Robert sukket, men kranglet ikke lengre.

“Mor,” sa Daniel etter en stund. “Jeg hørte at noen lever på ‘lånt tid’. Hvorfor sier de det? Og betyr det at vi må være ekstra forsiktige med tiden vår også?”

“Jøss!” sa mor. “Jeg har aldri tenkt på det før! Jeg er ikke sikker på hvor det uttrykket har kommet fra, men… ja, vi burde være forsiktige med hvordan vi bruker tiden vår. Den tilhører egentlig Gud – Han bar tillater oss å leve her i en stund. Vi burde bruke tiden vår til å gjøre ting som gir ære til vår Gud.” Hun så på  Robert mens hun la til “En av måtene vi kan gjøre det er ved ¨å være forsiktige med alt vi låner!”

Hva med deg? 

Er du forsiktig når du bruker andre folks eiendom? Returnerer du lånte ting så snart som mulig? Passer du på at de er i like god stand når du returnerer dem? Følg Guds prinsipp når det gjelder lånte ting, og returner dem så snart som mulig. Å respektere det som tilhører andre viser respekt for den personen, og det er et viktig vitnesbyrd for Herren. Og ikke glem at du burde også gjøre god bruk av tiden som Gud gir deg!

Den ugudelige låner og betaler ikke

Salme 37:21

Dagens nøkkelord: TA VARE PÅ LÅNTE TING

—

16 MAI

Txt: Romerne 16:1-16

Å SETTE PRIS PÅ Å SETTES PRIS PÅ

Hver morgen da han stod opp, leste Mons ett kapittel i Bibelen og ba til Gud. Dette kapittelet er litt annerledes, tenkte han da han leste Romerne 16 en morgen. Det gir en liste av folk som Paulus satte pris på. Jeg lurer på hvorfor det er med i Bibelen? Mons kikket på versene igjen. Kanskje det er for  vise oss at vi burde vise folk at vi setter pris på dem, tenkte han. Det skal jeg gjøre i dag! Jeg lurer på hva de kommer til å synes om det? De blir antakelig overrasket.

Til frokost den dagen hadde Mons egg og ristet brød. Han smilte til moren sin. “Tusen takk for at du kokte disse eggene for meg, mamma,” sa han mens broren hans, Stig, kom inn på kjøkkenet. Mons snudde seg til Stig.”Tusen takk for at du lånte meg fargemarkørene dine når jeg gjorde leksene mine i går,” la han til. Både mor og Stig så litt overrasket ut, men de smilte bredt til Mons. Han smilte tilbake og bestemte seg for å fortsette å fortelle folk at han satte pris p dem.

På skolen fant Mons kameraten sin, Ola. “Takk for at du støttet meg da de guttene ertet meg i går,” sa Mons. “Jeg satte stor pris på det!”

“Ikke no’ problem,” svarte Ola med et smil. “Det er hva venner er til for.”

Etter timen gikk Mons opp til lærerinnen hans som satt og rettet prøver ved pulten hennes. “Det var en virkelig kul måte du underviste oss om andre verdenskrig på,” sa han. “Alle de fortellingene du fortalte oss gjorde det så interessant å studere om det.” Han kunne se at lærerinnen hans ble glad.

På vei hjem fra skolen passerte Mons kirken sin. Presten stod på parkeringsplassen og snakket med organisten. “Hei, herr Gran!” sa Mons da han kom bort til dem. “Jeg ville bare takke deg for talen sist søndag om de ti bud. Du forklarte dem på en slik måte at jeg kunne forstå dem, og… eh… fru Berntsen, takk for den fine musikken du spiller for oss hver eneste uke.” Mons fikk to store smil ti.m

Den kvelden, da Mons gjorde seg klar for å legge seg, tenkte han på alle smilene han hadde fått den dagen. “Folk setter pris på å bli satt pris på,” mumlet han høyt. Han smilte ved lyden av den frasen, og han repeterte den for seg selv en gang til. Så tenkte Mons på noe annet. Jeg har ikke fortalt Gud hvor mye jeg har satt pris på Ham i dag. Det trenger jeg å gjøre før jeg sovner. Og det gjorde han.

Hva med deg? 

Finnes der mange mennesker som du setter pris på? Der er antakeligvis mange som gjør ting for deg, og som du er glad i, men sier du det til dem? Lag en liste over fem mennesker som du setter pris på,  og så fortell dem at du setter pris på  dem. Du vilføle deg bra fordi du hjelper andre å føle seg bra. Og ikke glem å inkluder Jesus på den listen. Han forsøker mest takknemlighet av alle!

Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere.

Filipperne 1:3

Dagens nøkkelord: SETT PRIS  PÅ ANDRE, OG  FORTELL DEM DET

—

17 MAI

Txt: Romerne 13:1-7

KONGE OG REGJERING

“Og helt til slutt, Herre,  ber jeg om at Du vil velsigne både kongen og regjeringen og de andre som styrer,” ba far. “Styrk dem til jobben de skal gjøre og gi dem visdom slik at de styrer på riktig måte. Må du velsigne dem og løfte dem opp slik at de kan være i stand til å gjøre en god jobb. Amen!”

Alle løftet hodene sine. “Vel,” sa far. “Nå må vi dra til skolen slik at du kan gå i barnetoget, Einar.”

Einar nikket og tok på seg den fine blå blazer jakken han skulle ha på seg i 17 mai toget. Mor hjalp ham med å sette på en rosett i rødt, hvitt og blått. Mor sa han så kjempefin ut og ga ham en klem

Da de kjørte ut av utkjørselen kikket Einar undrende på sin far.

“Ba du for kongen i dag fordi det er 17 mai?” spurte han nysgjerrig.

Far nikket. “Det står i Bibelen at vi skal respektere dem som har autoritet – det vil se de som bestemmer. Hvem tror du de mener, Einar?”

Einar tenkte så det knaket da far stoppet for et rødt lys. “Kongen og regjeringen… politiet også?”

“Jada, politiet også. Hvem ellers?”

“Kanskje læreren min?” foreslo Einar.

“Hva med forstanderen i menigheten vår? Han burde vi også be for.”

“Absolutt” istemte far. “Når sant skal sies, så er jeg glad for at du tok dette opp, Einar.”

“Er du?” sa Einar overrasket. “Hvorfor det?”

Lysene skiftet til grønt, og far begynte å kjøre igjen. “Jeg har bare bedt for de som bestemmer ved enkelte anledninger – som for eksempel 17 mai – men jeg burde be for dem hele tiden. Vi burde be for folk vi bryr oss om hele tiden. Jeg skal begynne å be mer for de som bestemmer fra og med i dag!”

Einar knyttet neven sin og slo lett på bilsetet. “Det vil jeg også!” sa han.

Hva med deg?

Var du klar over at Bibelen sier at vi skal adlyde og respektere de som bestemmer i landet vårt? Ikke bare skal vi adlyde dem, men vi er påbudt å be for dem også. Jesus sa vi til og med skulle be for fiende våre, og det er ikke lett å gjøre. Hjemme hos deg er det foreldrene dine som er de som bestemmer. Vi burde alle adlyde foreldrene våre og respektere dem. Du kan også be for foreldrene dine. Det å være forelder er ikke alltid lett. Dersom vi samarbeider med foreldrene våre, gjør vi jobben deres litt lettere. Sett pris på foreldrene dine!

Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk… for konger og alle som er i høy stilling…

1 Timoteus 2:2

Dagens nøkkelord: BE FOR DE SOM BESTEMMER

—

18 MAI

Txt: Salme 46:1-6, 11-12

HJELP TILGJENGELIG

“Du er tidlig hjemme,” sa mor da Susanne kom inn etter skolen. “Jeg trodde du skulle bli en stund og forsøke og bli med i skolens teatergruppe i dag.”

Susannes øyne ble fylt med tårer mens hun satte fra seg bøkene sine på kjøkkenbordet. “Jeg ombestemte meg,” sa hun. “Jeg fortalte deg om noen jenter i klassen som gjør narr av alt jeg sier og gjør. De forsøker også å bli med, og jeg har ikke lyst til å være med i teatergruppen sammen med dem.”

“Det var trist å høre,” sa mor. “Har du bedt om det problemet?”

“Bedt?” Susanne ristet på hodet. “Egentlig ikke.” Hun nølte. “Jeg forstår ikke det med bønn,” fortalte hun moren sin. “Jeg mener… jeg vet ikke… jeg synes at jeg burde løse mine egne problemer.”

Før mor kunne svare, så Susanne at katten hennes rullet seg ut på gulvet mens hun dro på halsbåndet sitt. “Se, mor! Jeg tror noe er galt med Muffe,” sa Susanne. Mor og Susanne bøyde seg ned for å undersøke den dunbløte, hvite katten.

“Kloen hennes sitter fast i en spekk på bjellen hennes,” sa mor. Hun strakte seg ned for å hjelpe katten, men Muffe rullet vekk fra henne.

Susanne beveget seg mot katten. “Kom igjen, Muffe,” lokket hun. “Vi ønsker bare å hjelpe. Vær så snill å sitte stille.”

Men Muffe ville ikke være stille. Hun dro ynkelig i den fangede labben og dro seg unna på tre bein hver gang mor eller Susanne kom nær henne.

“Jeg tror vi må vente til hun tretter seg selv ut,” sa mor. Så de holdt seg i nærheten mens de betraktet Muffe mens hun forsøkte å få labben sin fri.

“Kanskje hun vil la oss hjelpe nå,” sa mor til slutt. Denne gangen lot Muffe Susanne plukke henne opp. Susanne holdt katten mens mor løftet Muffes pote og dro kloen forsiktig ut av prekken i bjellen.

“Jøss!” sa Susanne mens hun klappet katten.  “Jeg er glad at hun endelig lot oss hjelpe. Vi må skaffe henne en ny bjelle.”

“Ja,” istemte mor. Etter et øyeblikk la hun til “Jeg synes Muffe likner på deg.”

“På meg?” spurte Susanne overrasket.

Mor nikket. “Hun prøvde hardt å løse sitt eget problem,” sa hun. “Du har gjort det med den vanskelige situasjonen du har på skolen. Du trenger å la Jesus hjelpe deg med det. Be Ham å vise deg hvordan du kan løse problemet ditt.”

Hva med deg?

Strever du med problemer som du ikke har brakt til Gud? Problemer som en bror eller søster som ikke vil gjøre sin del av arbeidet? Eller kanskje en bølle på skolen eller i nabolaget? En lærer som du mener hakker på deg? Gud ønsker å hjelpe deg. Start med å snakke med Ham om disse problemene og andre problemer. Så slapp av og stol på at Han vil hjelpe deg.

Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i alle trengsler, funnet overmåte stor.

Salme 46:2

Dagens nøkkelord: LA GUD HJELPE DEG

—

 19 MAI

Txt: Efeserne 1:3-8

GJENKJØPT

“Du vil ikke tro hva eg så borte hos Kari!” Siren var nesten på gråten. “Hun selger min dukke i garasjesalget deres!”

“Din dukke?” spurte mor.

“Ja! Min dukke!” svarte Siren. “Den som bestemor ga meg. Jeg vet den er min… den har et skrible merke på en arm, og ett øye som ikke vil åpne seg.”

“Hvordan fikk Kari den?” spurte mor.

Siren trakk på skuldrene. “Jeg vet ikke om jeg har glemt den igjen der borte eller hva som har hendt. Når jeg sa at den var min, grep Kari den og sa at den var hennes, og at hun skulle selge den.” Mor rynket pannen da hun hørte hvor mye Kari ville selge dukken for.

“Jeg skal  sjekke det,” tilbød Charlotte, Sirens storesøster. Hun gikk ned gaten. Når hun kom tilbake noen få minutter senere, nikket hun. “Det er Sirens dukke, uten tvil,” sa hun. “Jeg fortalte moren hennes at den var Sirens. Hun sa at det var uflaks dersom Siren hadde mistet de, men ‘Den som finner, den vinner’.”

Siren brøt ut i gråt. “Men den er min!” protesterte hun. “Hun kan ikke beholde den!”

Mor sukket. “Vel,” sa hun, “jeg kan også snakke med Karis mor om det, men dersom hun føler det slik, må du kanskje kjøpe dukken din tilbake.”

“Hun skulle ikke måtte betale for noe hun allerede eier,” protesterte Charlotte. Men Siren løp til rommet hennes og begynte å riste mynter ut av sparegrisen hennes. Hun la pengene i lommen sin og styrtet nedover gaten. Noen få minutter senere kom hun hoppende tilbake mens hun klemte hardt på dukken sin i armkroken.

Mor smilte. “Du gjenløste henne,” sa hun.

“Jeg hva-for-no’?” spurte Siren.

“Gjenløste henne – kjøpte henne tilbake. Du gjorde for dukken din hva Jesus gjorde for oss,” forklarte mor. “Han skapte oss alle for seg selv, men når Adam og Eva syndet, la det dem – og alle som kom etter dem – under Satans makt. Jesus betalte prisen slik at vi kunne bli Guds barn igjen.”

“Det var det Han gjorde da Han døde på korset, ikke sant?” spurte Charlotte.

Mor nikket. “Han kjøpte oss tilbake med sitt eget blod. Når vi stoler på Ham, trenger vi ikke lengre å være redde for døden og evig straffedom.”

Siren smilte og snakket til dukken hennes. “Nå kan du minne meg både om bestemor og om Jesus!” sa hun. “Fra nå av, skal jeg ta ekstra godt vare på deg!”

Hva med deg?

Er du klar over at Jesus betalte prisen for å gjenløse deg – å kjøpe deg tilbake fra Satans makt? Hebreerne 9:22 sier at uten at blod blir spilt, så er der ingen tilgivelse. Jesu blod er det eneste som kan kjøpe deg fri. Fordi Han utøste sitt blod for deg, så kan Han tilby deg frelsens gave. Har du akseptert den gaven, eller “eier” Satan deg fremdeles? Dersom du ennå ikke har mottatt Kristus som din Frelser, så gjør det i dag. (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

I Ham har vi forløsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse

Efeserne 1:7

Dagens nøkkelord: JESUS UTØSTE SITT BLOD FOR Å GJENKJØPE DEG

—

20 MAI

Txt: 1 Peter 5:8-11

SE PÅ SOM EN HAUK

“Fort! Kom deg bak den busken der!” sa bestefar mens han ga Didrik et lite puff. “La oss se på dette.” Fra busken deres så de en hauk som dukket ned fra himmelen med lynets hastighet.  Den grep en mus med de kraftige klørne og tok den med seg.

Munnen til Didrik var vidåpen. “Hvordan kunne den hauken se den lille musen?” spurte han.

“Hauker har ekstremt skarpt syn,” forklarte bestefar. “Det er der uttrykket om se som en hauk stammer fra. Den hauken kunne se den lille musen løpe i gresset, så han fikk seg litt middagsmat.”

“Han har fantastisk godt sikte også!” utbrøt Didrik.  Han smilte. “Jeg er virkelig glad for at jeg er for stor til å være middagen til en hauk.”

“Alt for stor.” Bestefar klukket og lo, men så så han alvorlig ut. “Men der finnes en fiende som jakter på mennesker,” sa hun.  “Akkurat som den hauken lette etter svake dyr som han kunne jakte på, så ser Satan etter svakhetspunkter i livene våre og angriper oss der.”

“Svakhetspunkter?” spurte Didrik. “Som hva da?”

“Deler av livene våre som ikke er helt overgitt til Gud,” sa bestefar. “For eksempel, dersom en person har et temperament og ikke stoler på at Gud vil hjelpe ham med det, så vil Satan angripe den personen gjennom temperamentet hans. Han vil angripe igjen og igjen.”

“Jeg antar at løgn og stjeling kunne være svakhetspunkter også, ikke sant?” spurte Didrik.

Bestefar nikket. “Og klaging og banning og ulydighet – mange ting.”

Didrik så på bestefaren sin. “Jeg tror ikke du har noen svakhetspunkter,” sa han.

“Det har jeg nok,” sa bestefar. “Det har alle!” Han smilte. “Jeg kan til og med fortelle deg et av svakhetspunktene mine, Didrik. Det er at jeg ikke liker husarbeid og ikke hjelper bestemor nok, særlig når leddgikten plager henne. Noen ganger ser jeg at jeg forsømmer henne. Så forteller jeg Gud at jeg er lei meg og spør etter Hans hjelp. Når jeg lar Ham hjelpe meg, så kan ikke Satan angripe meg på det svake punktet. Han kan se på meg som en hauk, men det vil ikke hjelpe ham når jeg stoler på Gud slik som jeg burde.”

Didrik tenkte litt på det. “Jeg antar at å krangle med søsteren min et et svakhetspunkt for meg,” sa han. “Jeg skal be Gud hjelpe meg med å slutte med det.”

Hva med deg?

Hva er ditt svake punkt? Krangling? Lathet? Å utsette til “til senere”? Tenk på det og forsøk å oppdage hvilke områder og hvilke måter du ofte gjør noe galt. De er dine svake punkter. Be Herren om å hjelpe deg å finne dem og så å overkomme dem. Du kan ikke gjøre det alene, men dersom du kjenner Jesus, så har du Den Hellige Ånd som hjelper deg.

Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen!

1 Peter 5:8-9

Dagens nøkkelord: MOTSTÅ SATAN

—

21 MAI

Txt: Jakob 2:1-9, Romerne 2:11

ALLE VELKOMNE

“Jonas, hvorfor inviterer du ikke Bård med til søndagsskolen denne uken?” spurte mor da de kom tilbake fra å plukke opp en valp fra bestefarens hus. Jonas sukket. “Hver eneste uke kommer du med en grunn til hvorfor du ikke kan invitere Bård til søndagsskole,”la mor til.”Det er ikke likt deg Du har invitert mange barn før.”

“Men de var ikke som Bård er. Han bruker stygge ord og jukser på prøvene. Han har til og med blitt tatt i stjeling noen ganger,” forklarte Jonas. “Bård er ikke en som jeg har lyst til å ha til venn.”

“Jeg vet at Bård har noen alvorlige problemer, Jonas, og jeg sier ikke at du må tilbringe mye tid sammen med ham,” istemte mor. “Men det betyr ikke at du ikke kan være vennlig og invitere ham til søndagsskolen.”

Når Jonas ikke svarte, pekte mor mot valpen han kjælte med på fanget hans. “Hvorfor valgte du den valpen, Jonas?” spurte hun. “Syntes du ikke at de andre var penere? Bestefar sa at du tok den svakeste valpen.”

“Men det var akkurat det, mor!” sa Jonas. “Bestefar sa at mange ville ha lyst på de andre, men denne lille valpen trenger et godt hjem også! Han trenger meg. Dessuten liker jeg ham. Jeg synes han er pen.”

“Vel, det synes jeg også, og han minner meg litt om Bård,” observerte mor.

“Om Bård?” spurte Jonas overrasket.

Mor nikket. “Jeg tror Bård trenger deg også,” sa hun. “Faren hans bor ikke hjemme hos ham, og moren arbeider lange skift hver eneste dag. Ofte er det ingen som er hjemme og kan lære Bård hva som er rett og galt. Kanskje han føler at ingen bryr seg om ham, og det er hvorfor han oppfører seg som han gjør. Hva tror du?”

“Vel… kanskje,” innrømmet Jonas.

“På noen måter kan en si at Bård ikke er den mest attraktive gutten som finnes, men Gud døde for hans synder også,” la mor til. “Jesus er like glad i ham som Han er glad i oss, ikke sant?”

“Jeg antar det, men…” Jonas visste at moren hadde rett. “Okay. Jeg skal invitere ham til søndagsskole denne uken,” bestemte han. “Dersom han fortsetter å komme,kan det kanskje skje at han tatt imot Jesus som Frelser og blir en person som jeg ønsker å ha som venn. Det ville vært kult!”

Hva med deg?

Inviterer du bare “snille” barn til søndagsskolen? Ønsker du at de som du ikke liker så mye ville holde seg vekke? Eller husker du på at de trenger Jesus også? Vær vennlig med alle barne som kommer til søndagsskolen din. Dersom du vet om noen som ikke går til kirke noen andre steder, så inviter dem. Husk på at Jesus elsker alle sammen. Han har ingen favoritter. Ville det ikke være fint dersom noen sa ja til invitasjonen din og så tok imot Jesus som sin personlige Frelser?

Dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd

Jakob 2:9

Dagens nøkkelord: INVITER ALLE TYPER BARN TIL SØNDAGSSKOLE

—

22 MAI

Txt: Judas 1:3-4, 1 Johannes 4:3

HØYE BØLGER 

Sakarias likte å besøke besteforeldrene på sørlandet hver sommer. Han elsket å løpe rundt i kortebukser og sandaler på den varme stranden mens vennene hans trøkket rundt i hovedstadens støv og larm.

Da Sakarias og bestefaren hans gikk ned til sjøen en dag kunne Sakarias fremdeles se masse ødeleggelse etter den siste stormen som hadde passert forbi der noen måneder tidligere. På et sted var der drivgods av trær og biter av gamle naust i en haug. Andre steder holdt de fremdeles på å reparere bygningene sine. Noen av naustene hadde store huller i taket. “Det må koste masse penger å reparere hus og naust som har blitt ødelagt av stormen,” sa Sakarias. “Jeg synes folk burde bygge husene og naustene sterke nok til å motstå sterke stormer.”

“Mesteparten av folkene bygget bygninger som var sterke nok for å motstå en storm,” sa bestefar, “men kanskje noen av husene og bygningene har blitt bygget for nær sjøen. Det er noen stormer – som for eksempel orkaner – som er for sterke til at en kan forberede skikkelig for dem. Mange bygninger ble ødelagt av stormbølger – de store, sterke bølgene som stormen blåste innover.”

Når de nådde stranden var Sakarias overrasket. “Jøss! Bølgene er store i dag også!” utbrøt han.

Bestefar nikket. “Selv om disse bølgene er små og ikke så ødeleggende sammenliknet med dem en får under en storm.” Han tok en liten pause. “Denne morgenen leste jeg i Bibelen min omen annen type bølger,” la han til.

“Hvilke bølger da?” spurte Sakarias.

“Jeg leste i. Judas brev. Det sier at de som lærer falske doktriner er som bølger,” forklarte bestefar. “De vrir seg og vender på det som er skrevet i Bibelen akkurat som de store bølgene har forandret på denne stranden. Stormens bølger fra orkanen odelagde eiendommene til noen av de menneskene som bor her, men falske lærere ødelegger folkene som tror på det de sier.”

“Jøss!” utbrøt Sakarias. “Jeg går ut ifra at det er enda viktigere å lytte til folk som lærer akkurat det som Bibelen sier enn det er å være forberedt på stormer, ikke sant?”

“Helt riktig!” smilte bestefar. Han så seg rundt. “Det tar tid, innsats og penger å bygge opp igjen etter en orkan. Bare Gud kan bygge opp igjen etter noen har blitt feid bort av falsk lære.”

Hva med deg?

Har du sett på bølgene som slår mot stranden? De er interessante å se på, ikke sant? Men de kan gjøre stor skade. Falske lærere er likedan. De er kanskje interessante når de taler, og de siterer kanskje Bibelvers av og til, men de forkynner sine egne doktriner, ikke Guds. Husk at noen som sier at Jesus ikke er Gud er en falsk lærer. En sann lærer av Gud ord innrømmer at vi alle er syndere og må stole på Jesus som vår Frelser. Det er eneste måten å komme til himmelen på.

Disse mennesker… er ville havsbølger som skummer opp sin egen skam

Judas 1:12-12

Dagens nøkkelord: LÆR HVA BIBELEN  SIER

—

23 MAI

Txt: Kolosserne 3:8-9, 12-15

LIVSAVTRYKK

Da skoleklokken ringte, skubbet Terje seg forbi flere barn og klemte seg inn først i rekken av barn ved drikkefontenen. “Ingen sniking!” ropte flere av barna. Terje ignorerte dem og drakk hurtig. Han trengte seg gjennom mengden nedover hallen til klesknaggene hvor han så at det allerede hang en jakke på knaggen nærmest døren. Han rev den fornærmende jakken av knaggen og kastet den over en knagg lengre vekke fra døren, så hang han sin egen jakke på favoritt knaggen hans. Så lente han seg opp mot veggen og ventet slik at han kunne være den siste som gikk inn i klasserommet.

Dette var starten på en typisk dag for Terje. I skoletimen dagdrømte han istedenfor å jobbe. Når skoleklokken ringte til friminutt, var han førstemann ut døren. Når friminuttet var over, så klarte han igjen å være sistemann inn. Han skulte stygt på lærerinnen hans når hun tvang ham til å være inne i storefri for å gjøre ferdig abeidet hans.

Den kvelden var Terjes bestemor hjemme med ham mens mor of far gikk til foreldresamtale på skolen. Terje leste en krim historie, og så lekte han med detektivsettet hans og lot som om han løste mysterier.

Når foreldrene hans kom hjem, hilste Terje dem med et smil. “Hei, pappa, du må være forsiktig hva du tar på,” ertet han, “fordi vi setter avtrykk på alt vi tar på.”

Far nikket. “Det vet jeg. Og hvilke typer avtrykk har du lagt igjen i hele dag?” spurte han.

Terje rynket pannen. “De samme som alltid, så klart. Fingeravtrykk forandrer seg aldri.”

“Det er sant,” samstemte far, “men hvor enn vi går, så legger vi også avtrykk igjen etter oss. La oss kalle dem ‘livsavtrykk’. Alt vi gjør, gjør et inntrykk – et ‘livsavtrykk’ – på folk. Hvilken type avtrykk tror du at du gjorde i dag på lærerinnen din og barne på skolen?”

Terje stirret ned i gulvet. “Ikke så veldig gode avtrykk, antar jeg,” innrømte han.

Far nikket. “Jeg er redd at du har rett.” Han la hånden sin på Terjes skulder. “Vi ble lei oss da vi hørte om det fra lærerinnen din i kveld. Men til forskjell fra fingeravtrykk, så kan du forandre hvilken type ‘livsavtrykk’ du setter. Jeg tror du trenger å forandre avtrykkene dine, ikke sant?” Terje nikket langsomt. “Du trenger å be Gud om tilgivelse for måten du har oppført deg på. Det er ikke lett å forandre seg, men med Guds hjelp kan du klare det.”

Hva med deg?

Hvilken type “livsavtrykk” gjør du på andre? Ser barna og lærerne på skolen deg som en snill, omsorgsfull og vennlig person? Eller er du selvopptatt og pågående med klassekammeratene dine? Klager du over hjemmelsekser og arbeidsoppgaver hjemme? Dersom du har oppført deg slik, så be Gud om tilgivelse. Be Ham om å la andre se Jesus i deg. Så kan du stole på at Han vil hjelpe deg til å etterlate “livsavtrykk” som er et godt vitnesbyrd for Ham.

Vi er… skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger… for at vi skulle vandre i dem

Efeserne 2:10

Dagens nøkkelord: LIVET DITT BURDE VÆRE ET GODT VITNESBYRD

—

24 MAI

Txt: Efeserne 2:19-22

EN DEL AV GUDS FAMILIE

“Denne turen har vært så gøy!” fastslo Anne-Britt da de stoppet på et motell en lørdagskveld mens de var på ferie.

Søsteren hennes, Julia, så opp. “Å gå på den vannsklien var virkelig kult!”

“Og kaldt! Br-r-r!” Anne-Britt lo. “Hva skal vi gjøre i morgen, pappa?”

“I morgen skal vi til kirken,” svarte far, “akkurat som når vi er hjemme.”

“Må vi? Jeg føler meg så utenfor i en fremmed kirke,” klaget Anne-Britt.

Julia nikket. “Jeg også,” sa hun.

Far smilte. “Pastor Brandt fortalte meg at han har venner som går til en kirke i denne byen. Vi skal forsøke den,” sa han. “Jeg tror vi vil føle oss hjemme der. Jentene var ikke overbevist, men de visste bedre enn å krangle.

Tidlig søndag morgen vekket mor off Anne-Britt og Julia.De hadde frokost på motellet, så do de til kirken de hadde hørt om. Når de ankom, ble de mødt ved døren av et vennlig åar som tok dem til søndagsskole klassene deres.

Jentene ble litt overrasket da de fant ut at de kunne sangene de brukte. “Og se på de plakatene på  veggen!” visket Julia til Anne.Britt. De har Bibelklubb akkurat som vi har.”

Etter hvert som morgenen passerte, så oppdaget jentene mangelikhetstrekk med deres egen kirke. Sangene de brukte – og til og med talen til pastoren – hørtes ut som noe de kunne ha opplevet hjemme i sin egen kirke.

“Det var ikke så ille når alt kom til alt,” tilstod Julia da de kom inn i bilen deres etterpå.

“Nei,” samstemte Anne-Britt. “Jeg likte meg faktisk her. Barna var greie.”

Far smilte. “Når vi er vekke fra  vår egen kirke,” sa han, “så føler vi oss kanskje om de eneste kristne i hele verden. men det er ikke sant. Der finnes folk alle steder som elsker Gud.”

“Og det er hyggelig å møte andre kristne,” la mor til. “Når alt kommer til alt, så hører vi alle til Guds familie!”

Hva med deg?

Har du besøkt en annen kirke når du har vært på ferie?  Liknet den på den kirken du vanligvis går i?  Å oppdage at folk andre steder også elsker Herren  er en fin opplevelse. Når du er på  ferie vil du kanskje spørre foreldrene dine om dere kan gå til en kirke og møte andre kristne. Selv om møtene er forskjellig fra det som du er vant til, så er det godt å ha fellesskap med Guds folk og se at kristne har mye til felles – spesielt deres kjærlighet til Herren.

Dere er de helliges medborgere og Guds husfolk

Efeserne 2:19

Dagens nøkkelord: ALLE KRISTNE HØRER TIL GUDS FAMILIE

—

25 MAI

Txt: Salme 103:1-5

GAP OPP

“Mamma! Kom å se!” ropte Arne. “Det ser ut som om den lille spurven bygger et rede over altanen vår!” Mor skyndte seg bort til  ham, og sammen kikket de på mens et spurvepar fløy frem og tilbake med gress, mose små kvister i nebbene sine.

Flere dager etterpå la Arne merke til at mamma fuglen satt neste alltid i redet. Han kunne ikke se det, men han var sikker på at der var egg inni redet. Etter et par uker så han at de  to spurvene bar med seg meitemarker i nebbene sine, og han hørte pipende lyder. “De er klekket ut!” utbrøt han. “Jeg lurer på hvor mange de er.”

Arnes bestefar kom på besøk noen få dager etterpå. “Hei bestefar!” sa Arne. “Husker du fuglereiret jeg fortalte deg om? Kom å se!” Arne ledet bestefar ut på altanen og pekte  på redet.

Snart kom mamma spurven flyvende, og Arne og bestefar så på mens tre skallede hoder stakk opp og tre små munner gapte bredt, og en av dem fikk litt mat. Arne smilte. “De har blitt sterkere hele tiden,” sa han. “Jeg kan nesten ikke vente til de skal lære å fly.” Han smilte på ny da pappa spurven kom, og munnene åpnet seg igjen.

“Det vil bli interessant,” samstemte  bestefar mens han og Arne satte seg ned på trappen. “Jeg tenkte bare…” la bestefar til etter en stund. “Hva tror du ville skje dersom de spurve barna ikke ville åpne opp munnene deres for å få mat?”

“Vel… jeg antar at de ikke ville bli  sterke nok til å fly,” svarte Arne.

Bestefar smilte til barnebarnet sitt. “Smart gutt. Nå har jeg et annet spørsmål til deg. Hva tror du ville skje dersom kristne ikke ville åpne hjertene og sinnene sine til å ta inn Guds ords melk og kjøtt – den åndelige maten som Han gir oss for at vi skal bli sterkere kristne?”

Arne smilte. “Smart bestefar,” sa han ertende. “Du minner meg på å lese Bibelen hver eneste  dag, ikke sant?” Arne holdt rundt beina sine. “Jeg vet at jeg burde gjøre det, men det er virkelig vanskelig noen ganger. Jeg er travelt opptatt med skolearbeid og sport.”

Bestefar la armen sin rundt Arnes skuldre. “Du trenger mat for å få fysisk styrke til å drive med alle aktivitetene. Og du trenger Guds ord for å gi deg åndelig styrke og for å hjelpe deg å vokse som en kristen.”

Hva  med deg?

“Gaper du opp” for å ta til  deg den åndelige maten som Gud ønsker å gi deg? Leser du Bibelen hver dag og lytter oppmerksomt når du går til kirke, søndagsskole eller Bibel klubb? Gud har god “mat” til deg – løfter, leksjoner, oppmuntringer, advarsler og mye mer. Tilbring tid sammen med Ham hver dag – les,be, og så følg det Han viser deg i Bibelen. Lær alt du kan når du hører Guds ord forklart. Når du gjør det, vil du vokse deg sterkere i ditt kristne liv

Jeg er Herren din Gud… Lukk din munn vidt opp, og jeg vil fylle den!

Salme 81:11

Dagens nøkkelord: LÆR ALT DU KAN FRA GUDS ORD

—

26 MAI

Txt: Hebreerne 4:14-16, 1 Korinterbrev 10:12-13

EN UTVEI

“Å nei,” mumlet Knut da han fikk høre at tremenningen Rufus skulle komme på besøk i helgen.

Mor rynket på nesen. “Jeg trodde du likte Rufus,” sa hun.

“Det er ikke at jeg ikke liker ham,” sa Knut. “Det er bare at han alltid får meg i trøbbel.”

“Pass på hva du sier, sa mor. “Dersom du kommer i trøbbel, så kan du ikke klandre andre for det..”

“Men Rufus liker alltid å gjøre… eh… ting,” sa Knut svakt, “og det er så vanskelig å  si nei til ham.”

“Dersom de ‘tingene’ som han ønsker å gjøre er gale, så er det ditt ansvar å si nei,” sa mor strengt. “Gud kan hjelpe deg med det.

Knut sukket. Rufus hadde alltid ideer som Knut visste at foreldrene hans og Gud ikke ville like. En nylig søndagsskole leksjon spratt inn i hodet hans. Jesus ble fristet også, husket Knut, så Han forstår problemet mitt. Jesus stod alltid imot fristelsene, og jeg skal be Ham om å hjelpe meg å stå imot også.

Akkurat som Knut trodde, så hadde Rufus mange planer da han kom. “Hei Knut, barna  ved siden av har en piknik,” hvisket Rufus. “La oss ta hageslangen og sprute vann overgjerdet. De vil virkelig bli overrasket!”

Knut smilte og begynte å løfte opp slangen, men så stoppet han. Han visste at foreldrene hadde vitnet til de naboene, og dessuten visste han at det var galt. “Nei, Rufus,” sa han og ristet på hodet, “det burde vi ikke gjøre.” Rufus gren på nesen, men Knut ville ikke gi seg.

Hele helgen foreslo Rufus forskjellige ting. Noen var gøy, men Knut visste det ville være galt å gjøre noen av de andre. For eksempel ville det være galt å male bilder på naboenes fortau – det ville være å ødelegge andres eiendom. Det ville også ha vært galt å lese søsterens dagbok. Knut visste at at alle burde respektere andre folks privatliv. Så selv om Rufus lokket, så fortsatte Knut å si “nei”.

“Jeg klarte det!” sa Knut lettet etter at Rufus hadde entret toget for å dra hjem igjen. “Jeg ga ikke etter for Rufus sine fristelser en eneste gang. Jeg ba Gud om å hjelpe meg, og det gjorde Han!”

Hva med deg?

Hva gjør du når vennene dine forsøker å lokke deg til å gjøre noe galt? Å gi etter for fristelser kan kanskje synes gøy i øyeblikket, så noen ganger kan det være vanskelig å si nei.Jesus forstår hva du går igjennom. Når du blir fristet til å spille slemme puss på noen, å jukse littegranne, eller å lese noe som du ikke burde lese – eller samme hva fristelsen kan være – så kan du fortelle Jesus om det. Dersom du ærlig og oppriktig ber om hjelp til å overkomme fristelsen, så  vil Han gi det.

Gud er trofast. Han… gjør både fristelsen og utgangen på  den slik at dere kan tåle den.

1 Korinterbrev 10:13

Dagens nøkkelord: IKKE GI ETTER FOR FRISTELSE

—

27 MAI

Txt: Romerne 10:13-17

MULIGHETER?

“Det har virkelig regnet mye,” sa Anders da han og Petter gikk rundt et gjørmehull.

“Ja,” svarte Petter. “Jeg utfordrer deg til å hoppe over den dammen uten å bli våt.”

“Pøh, det er vel enkelt,” skrøt Anders. Han betraktet vanndammen, gikk et par skritt tilbake, og så begynte han å løpe. Like før han skulle hoppe, nølte han litt, og like etterpå havnet han midt i dammen.

Petter lo. “Jeg trodde du kanskje ville klare det,” sa han. “Hva var det som gikk galt?”

“Jeg trodde jeg skulle klare det også,” svarte Anders, “men akkurat da jeg kom bort til dammen, så traff en flue meg i ansiktet. Jeg slo etter den, og det fikk meg til å miste balansen.” Han så på de sølete klærne hans. “Jeg håper ikke mor blir sinna på meg når hun ser meg,” la han til. “Jeg ser ikke ut!”

“Ja… bedre deg enn meg,” mumlet Petter. “Din mor er så forståelsesfull og… og fredelig.” Han sukket. “Hvilken nytte har fluene, tror du? Noen ganger lurer jeg til og med på hvilken nytte jeg har.” Anders bare stor der, usikker på hva han skulle si. “Jeg må hjem,” la Petter til, “ellers vil mor si ‘Hvor er det blitt av den gutten?’ Og da vil jeg være i trøbbel selv om jeg ikke er sølete.” Anders lo av Petters imitasjon av hans mors stemme,  og guttene skyndte seg hjem.

“Du og Petter tilbringer mye tid sammen,” sa Anders mor når hun hørte hva Petter hadde sagt. “Har du noen gang fortalt ham om Jesus eller invitert ham til søndagsskole?”

“Nei,” sa Anders, “men jeg har tenkt på det.” Han husket på samtalen deres og visste han hadde hatt en mulighet for å vitne til ham. Jeg kunne ha fortalt ham at en grunn til at mor er så rolig og forståelsesfull er at hun er en kristen, tenkte han. Jeg kunne ha sagt at Gud har et formål med alt levende, til og med fluer – og at Han har en plan for Petters liv også. Jeg kunne ha fortalt Petter at han til og med kunne få evig liv. Men han hadde ikke sagt noe.

“Er det ok at jeg ringer Petter og inviterer ham til middag?” spurte han. “Det er noe jeg ønsker å snakke med ham om.”

Mor smilte. “Selvsagt,” sa hun. “Bare ring ham.”

Anders grep tak i telefonen.

Hva med deg?

Ser du etter muligheter for å  vitne til vennene dine? Be om det, så vil du bli overrasket hvor ofte mulighetene vil by seg. Dersom de ikke kommer, kan du bare vente til de gjør det. Ikke vær redd for å ta mulighetene som byr seg. Fortell vennene dine om Gud. Be dem komme med til kirken, søndagsskolen eller Bibel klubben. De trenger å få vite at de også kan få evig liv. De trenger en invitasjon for å komme til Jesus.

Vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt

Apostlenes gjerninger 4:20

Dagens nøkkelord: BRUK ALLE MULIGHETENE DU HAR FOR Å VITNE

—

28 MAI

Txt: Jakob 4:13-17

MULIGHETER? (fortsetter)

Anders hadde bestemt at han ville vitne for sin venn Petter selv om han ikke var helt sikker på hva han ville si. Jeg kunne invitere ham til søndagsskolen… men Petter vil sikkert tenke at det er for små barn. Hva annet kan jeg si til ham? lurte han.

“Hva skal du i morgen?” spurte Petter på da de ferdig med å spille et spill.

“Jeg… skal på søndagsskolen. Har du lyst til å bli med?”

Petter trall på skuldrene sine. “Hvorfor går du der hele tiden?” spurte han.

“Vel… for å høre om Jesus,” svarte Anders. “Han… Han elsker oss.”

“Gjør Han?” spurte Petter. “Hvorfor det?”

Da guttene snakket sammen ble Anders overrasket over at det ikke var så vanskelig å vitne som han hadde trodd – og at Petter var interessert. Petter aksepterte invitasjonen til søndagsskolen, og det var ikke lenge før han gikk regelmessig. Det gikk bar litt lengre tid før han mottok Jesu invitasjon og stolte på Ham som Frelser.

Tidlig en morgen kom mor til Anders inn på soverommet hans. Anders visste at noe var galt. “Jeg har veldig dårlige nyheter til deg,” sa hun og satt seg ned på kanten av sengen hans. “Petter… Petter døde.”

“HVA?” Anders satt opp med et rykk. Han kunne ikke tro hva han hadde hørt.

“Moren hans ringte nettopp,” sa mor. “Da Petter lekte nede ved elven i skogen i går kveld, så mistet han balansen og falt i elven. Han må ha slått hodet sitt og druknet.”

“Det kan ikke være sant!” hulket Anders. “Vi hadde planer for i dag.” Mor ga ham en klem. “Mor, hvor er Petter?” spurte Anders plutselig. “Er han i himmelen?”

“Vel, var Petter en kristen?” spurte mor.

“Jada,” sa Anders. “Så han har dratt til himmelen, ikke sant? Han ba Jesus å frelse ham etter søndagsskolen for noen få uker siden. Husker du ikke?”

“Jo, det husker jeg.” Mor nikket. “Siden Petter har tatt imot Jesus som sin Frelser, så er han i himmelen nå. Han er med Jesus, og en dag vil vi også være der sammen med Ham.”

“Og dersom Petter ikke hadde blitt en kristen, så ville han vært fortapt – da ville han ha vært i helvete nå.” Anders grøsset over tankenn. “Jeg er så glad over at jeg endelig fortalte ham om Jesus.” Han tok imot papirservietten moren ga ham og tørket tårene sine. Mor la armene rundt Anders igjen da han på ny brøt ut i gråt. “Jeg kommer til å savne ham utrolig mye, men jeg er også glad over at jeg skal møte ham i himmelen en dag.”

Hva med deg? 

Dersom du plutselig skulle dø i dag, hvor ville du ende opp? Dersom du har tatt imot Jesu invitasjon om å stiole på Ham som din personlige Frelser, så ville du ha endt opp i himmelen, men dersom du ikke har tatt imot Ham, ville du gå fortapt i helvete. Det er ingen behagelig tanke, men det er dessverre sant. Pass på at du er klar – at du er blant dem som har evig liv. Stol på Jesus som din Frelser – ikke vent en dag til! Du vet aldri hva som an skje før i morgen. Ta imot Jesus i dag. (Se på “Kristen på 1-2-3” her i Barnas Bibel-nøkkel)

Disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.

Matteus 25:46

Dagens nøkkelord: VÆR KLAR TIL Å DØ

—

29 MAI

Txt: Efeserne 6:1-3

Å DRA I HALSBÅNDET

Amanda pustet tungt mens hun lugget og dro for å få den lille labrador valpen hennes inn i huset. Prins var bar seks måneder gammel, men han var sterk og veide allerede halvparten av det Amanda veide. Mor så opp mens hun dekket bordet og smilte. “Jeg er ikke sikker hvem som tok hvem med på tur,” sa hun.

Amanda rynket på nesen. “Prins gjør meg så sinna,” klaget hun. “Når jeg tar ham med på tur, så drar han i halsbåndet hele tiden. Han oppfører seg som om han vet hvor han skal! Dersom jeg lar han gå hvor han vil, så ville han gå seg vill, men han er ikke smart nok til å vite det.”

“Han er fremdeles en valp,” sa mor.

“Det vet jeg,” brummet Amanda, “men jeg skulle ønske han kunne lære å lytte til meg og la meg lede ham.”

“Kanskje vi må ta han med til en hundedressur skole,” sa mor, “eller i det minste starte med noen dressur leksjoner på egen hånd.” Mor studerte Amanda en liten stund, så sa hun stillferdig “Noen ganger oppfører folk seg som Prins – de lugger og drar på drres ‘halsbånd’ også. De ønsker ikke å lytte til Gud eller til foreldrene som egentlig vet best.” Hun tok en liten pause, så fortsatte hun “Slik som sist uke da jeg ikke ville la deg gå til Rikke sitt selskap. Jeg er ikke sikker på om du har tilgitt meg for det enda!”

Amanda følte seg flau. “Jeg… jeg antar jeg har oppført meg ganske dårlig, ikke sant?” Hun nølte. “Jeg ønsket ikke å innrømme det, men… du hadde rett! Rikkes foreldre var ikke hjemme, og jeg fant ut etterpå at noen av barna hadde blitt så høyrøstet at naboene hadde tilkalt politiet.”

“Gjorde de?” utbrøt mor. “Vel, jeg er glad at du ikke var der.”

“Jeg også!” sa Amanda. Hun sukket. “Jeg antar at jeg er akkurat som Prins, Jeg ønsket å få viljen min, men du visste at det ikke var noen god idé å at jeg gikk til det selskapet. Jeg beklager for måten jeg oppførte meg på, og at jeg trodde at du var ondsinnet.”

Mor ga henne en klem. “Det er vanskelig for oss alle å huske på at vi ikke er vise nok til å velge vår egen vei. Og det er grunnen til at vi alle er avhengige av Gud.”

Amanda nikket. “Fra nå av skal jeg forsøke å lugge og dra mindre, men lytte mer,” lovet hun.

Hva med deg?

Hvordan reagerer du på rettledning eller disiplin – fra foreldre, besteforeldre eller andre voksne? Er du klar over at de kanskje vet hva som er best for deg? Gud ga dem til deg fordi Han vet at de kan hjelpe deg i å unngå noen av farene som ligger foran dag. Ikke insister på å få alt som du vil ha det. Sett pris på og adlyd dem som Gud har satt i autoritet over deg.

Vær lydige mot deres veiledere og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler…

Hebreerne 13:17

Dagens nøkkelord: ADLYD DE SOM HAR AUTORITET

—

30 MAI

Txt: Matteus 4:18-22

HVOR FISKEN ER

“Konkurransen vår på søndagsskolen er urettferdig,” klaget Sverre en lørdag morgen. “Den heter ‘Fisking for Jesus’, og det er meningen at vi skal ta med oss gjester og gi ut traktater og slik. Men vennene mine går allerede til søndagsskolen, så jeg har ingen å invitere.” Sverre sukket. “Premien er en fiskestang, og det kunne jeg trenge!”

“Hm-m-m,” mumlet far. Han så tankefull ut. “Apropos fisking, så har jeg hørt at de har virkelig bitt mye i det siste. Har du lyst til å dra på fisketur?”

“Ja, jøss!” ropte Sverre. “Jeg skal gjøre meg klar med en gang.”

Far nikket. “Jeg skal hente fiskeutstyret. Møt meg bak huset når du er klar.”

Sa Sverre løp bak huset en liten stund senere, stoppet han plutselig og stirret. Far satt i en camping stol mens han holdt i fiskestangen. Kroken lå på gresser, og far betraktet den nøye. “Hva er det du gjør?” spurte Sverre.

“Hysj!” advarte far. “Jeg fisker. Ikke skrem vekk fisken!”

“Fisker? Hva snakker du om?” spurte Sverre. Han så på kroken, og så tilbake på sin far. “Har ingen fortalt deg at fisken bor i vannet?” spøkte Sverre. Han ristet på hodet. “Du vet det ikke er noen fisk i gresset. Kom igjen, far. La oss gå til der som fisken er.”

Far kikket opp. “Vet du hva?” sa han, ” det er en veldig god idé.” Han sveivde inn nøstet sitt og reiste seg. “Kom igjen! Fisken er ikke langt vekke. Vi går opp til Pettersens kjern.” Han kikket på Sverre mens han la til “Det var bra at jeg ikke forsøkte å få mest fisk i en fiskekonkurranse eller noe slikt, ikke sant? Da ville jeg ikke ha vunnet.” Sverre var litt overrasket da far sa det, og han visste hva far ville si etterpå. “Den neste konkurransen du er med på, så trenger du å gå hvor ‘fisken’ er også. Antakeligvis er de ikke i gruppen hvor dine nærmeste venner er, men jeg tror at du kan finne dem uten å måtte gå alt for langt.”

Sverre sukket. “Ja,” mumlet han mens han krabbet inn i bilen. Da de kjørte ned gaten, pekte han plutselig. “Kanskje den nye gutten i det hvite huset vil komme. Og jeg kunne spørre Maria som sitter ved siden av meg på skolen – jeg antar at det ikke kunne skade å invitere en jente. Jeg skal ta et par telefoner når vi kommer hjem.”

Hva med deg?

Kjenner alle vennene dine allerede Jesus? Det er kjempefint dersom de gjør det, men ikke ta det for gitt. Snakk til dem om Herren. Og ikke begrens vitningen din til de du kjenner best. Jesus ønsker at du skal bringe andre til Ham. For å gjøre det må du gå utenfor vennesirkelen din. Se deg rundt. Du må neppe gå veldig langt for å være en menneskefisker for Jesus.

Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg jøre dere til menneskefiskere.

Markus 1:17

Dagens nøkkelord: VÆR ET VITNE HVOR ENN DU ER

—

31 MAI

Txt: Predikanten 10:12-13, Salomos ordspråk 10:13, 31-32

TANNPASTA LEKSJONEN

Terje løp for å svare telefonen. “Hei, Håvard!” sa han da han hørte hvem som ringte. “Hva skjer?” Guttene snakket sammen en god stund, så sa Terje “Jeg sitter barnevakt for Johannes, så jeg får gå å se om han har spist opp småkakene og drukket melken sin. Vi snakkes senere.” Terje la på og gikk tilbake til kjøkkenet, men lillebroren hans var ikke der lengre. “Johannes, hvor er du?” ropte Terje.

“Her inne!” Den lille guttens stemme kom fra badet.

Terje skyndte seg inn og fant tannpasta over hele disken. Mer tannkrem oste ut av tuben der Johannes stod på en stol og forsøkte å putte det tilbake i tuben.

“Din dumming, Johannes!” utbrøt Terje og grep tak i tuben og fikk den vekk fra lillebroren. “Du kan ikke putte tannkrem tilbake i tuben! Når den er kommet ut av tuben, så forblir den ute!” Han fortsatte å kjefte mens han tørket opp tannkremen som Johannes hadde sølt med.

Johannes begynte å grine. “Jeg er en dumming,” hikstet han. “Jeg er bare en dumming!”

Når Terje så hvor opprørt lillebroren hans var, så ønsket han at han ikke hadde vært så streng. “Nei, Johannes,” sa han, “du er ingen dumming.”

“Men du sa jo…” begynte Johannes.

Terje rusket litt i brorens hår. “Glem det. Jeg skulle ikke ha sagt det der. Jeg er lei for det.”

Når mor og far kom hjem, spurte de hvordan det gikk med barnevakt sittingen. “Jeg er en dumming,” klynket Johannes med en gang.

“Nei, det er du ikke,” sa Terje raskt. Han visste at han ble nødt til å forklare alt sammen. “Vi hadde en ‘tannpasta eksplosjon’, det var alt,” sa han. så fortalte han foreldrene alt sammen.

“Og jeg er en dumming,” repeterte Johannes. “Terje sa det.”

“Jeg sa til deg at du ikke var en dumming,” protesterte Terje. “Jeg er lei meg for at jeg sa det.”

Far ristet på hodet. “Johannes, du skulle ikke ha lekt med tannpastaen,” sa han, “men Terje, du skulle ha holdt bedre øye med ham og ikke vært opptatt med å snakke på telefonen. Og du vet at er litt løssluppen med tungen din. Jeg er glad for at du ba om unnskyldning, men det er en leksjon her. Akkurat som du ikke kan putte tannpasta tilbake i en tube, så kan du ikke ta tilbake ordene som allerede har kommet ut av munnen din. Husk alltid på det, og pass på at alt du sier er til glede for Gud.

Hva med deg?

Sier du av og til ting i sinne? Kjefter du eller sier slemme ting til dine brødre eller søstre eller får dem til å grine? Vitser du av og til uten å tenke på hvordan andre vil føle seg når de hører det? Sårer det du sier ofte venner eller foreldre? Ord kan aldri bli “usagt”. Bibelen sier at talen din alltid burde være “vennlig”. Dersom du følger denne instruksjonen, trenger ikke å bekymre deg over å måtte ta tilbake uvennlige ord.

La deres tale alltid være vennlig

Kolosserne 4:6

Dagens nøkkelord: SNAKK VENNLIG

—