7. Vårt image problem

Emne: Den troendes evige trygghet

“3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene 4 at han ble begravet, og at han sto opp den tredje dagen etter skriftene,”

“8 Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. 9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. 10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 11 Men enten det er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.

1 Korinterbrev 15:3-4, 8-11

Folk som forstår sin egen styrke og svakhet klart er bedre rustet for å akseptere seg selv slik som de er og oppnå mer i livet. De kan identifisere seg med den personen som sa “Jeg er bare noen, men jeg er noen. Jeg kan ikke gjøre alt, men jeg kan gjøre noe.”

Apostelen Paulus gjenkjente hva han skyldte Gud, men han tok sine Gud-gitte evner og brukte dem for evig profitt. Hans selv-akseptering var basert på Guds godkjenning av ham i Kristus. Guds nåde gjorde ham i stand til å bekrefte hans apostelembede mens han levde med det smertefulle minnet av å forfølge kirken (1 Korinterbrev 15:9, 1 Timoteus 1:13-15).

Paulus hadde ikke et dårlig selvbilde da han kalte seg selv “den minste av apostlene”, og det var heller ikke falsk ydmykhet som fikk ham til å si at han ikke var “verdig til å kalles apostel” (1 Korinterbrev 15:9). Det var heller ikke utilbørlig stolthet da han hevdet at han “arbeidet mer” enn alle de andre apostlene (v. 10). Han ganske enkelt anerkjente hans menneskelige svakhet mens han lovpriste effektiviteten til Guds nåde. Han visste at han var i stand til å tjene Gud fordi han var blitt tilgitt.

Å stole på Jesus som Frelser og Herre er å være ærlige med oss selv vil gjøre oss i stand til å si “Ved Jesu nåde er jeg hvem jeg er.” Det er en moden type selv-akseptering.

Vi har alle feil som er unikt våre, De feilene som forårsaker selv-bebreidelse, Men Gud aksepterer oss slik vi er, Og vi må gjøre det samme.

Vår verdi er ikke hva vi gjør for Gud, men i hva Kristus har gjort for oss.

Spørsmål:

a. Har du noen gang følt at Gud ikke kunne akseptere deg slik du er? Hvorfor følte du det? På den annen side; har du tenkt at du er bedre enn andre? Hvorfor følte du det?

b. Konsulter en mer moden kristen eller en Bibelordbok om betydningen av “Guds nåde”.

c. Hvordan forandrer eller påvrker det at du kjenner Guds nåde måten du tenker på deg selv og måten du relaterer deg selv til andre?


 

Advertisements
%d bloggers like this: