larshaukeland

Vers 16

“Så drog Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.”

1 Mosebok 4:16

 I den siste halvdelen av dette kapittelet finner vi mange opplysninger om verden før syndefloden som skjedde i Noahs dager. Vi vil senere se at dette var en vannflom som dekket hele jordens overflate. Vi vil også diskutere hvordan dette skjedde, og hvor det er blitt av vannet etterpå. Tiden før den store vannflommen er en spennende periode som det finnes få arkeologiske funn fra. Grunnen til dette er selvsagt at vannflommens krefter vasket jorden ren og fjernet mesteparten av det som eksiterte før. Denne såkalte “gylne tidsalder” som var før vannflommen var meget fremgangsrik og utbredt – selv om det er vanskelig å vite akkurat hvor mye. Gamle legender som Atlantis – byen som sank i vannet – er sagt å ha inneholdt mange ting som ville bli betraktet som moderne. Selv om denne historien er en myte, så kan den bygge på at der var en velutviklet sivilisasjon før vannmengdene vasket alt bort. Når vi finner gamle gjenstander dypt nede i jorden, så tror vi heller på at noen har kommet til jorden i romskip enn å underholde muligheten for at menneskene både før og etter vannflommen kan ha hatt fantastiske emner. Tatt i betraktning at de termodynamiske lovene sier at alt går fra orden til kaos, og vi vet at menneskekroppene bli mer og mer ødelagt av miljø og arv – som inkluderer skadelige mutasjoner – så kan menneskene før syndefloden ha vært sterkere og mer intelligente enn de er i dag. 1 Mosebok 4 har mye informasjon om enkelte ting som de gjorde forholdsvis kort tid etter skapelsen, og dersom de var i stand til å bruke mer av hjernen enn det vi er i dag, så kan de ha oppfunnet mye som har revolusjonert menneskenes historie. Vi vil komme inn på flere av disse tingene etter hvert, men en av de første interessante emnene vi ser her er at det var et land som het Nod.

Det er viktig å være klar over at den eneste troverdige kilden til livet før syndefloden er Bibelen. Den gjør det helt klart for oss at verden var et helt annet sted på denne tiden. Som nevnt i 1 Mosebok 1 antar man at jorden hadde en vannbaldakin – et lag med vann som beskyttet jorden fra blant annet ultrafiolette stråler fra solen. Hele jordkloden var dekket med grønn og frodig vegetasjon. Noe som også kan ha bidratt til at menneskene levde lenge var at frukt og grønnsaker har vært mer næringsrike i denne tiden. Vi ser at mye av dette forandret seg drastisk etter syndfloden og istiden som fulgte på slutten av denne. Før dette snakker man om “drivhuseffekten” som ga jorden en slik god atmosfære å leve i. Det sies også at de store værsystemene vi ser på jorden i dag heller ikke eksisterte før den store vannflommen. Selv om Kain ble forvist, så må landet Nod ha vært både grønt og frodig, akkurat som andre steder på jorden. Det var imidlertid bare Edens hage Gud hadde forberedt spesielt for Adam og Eva. Alle andre steder krevde arbeid fra dem som bodde der.

Vi ser at Kain dro “bort fra Herrens åsyn“. Dette bare oppfyller straffen som Gud hadde gitt Kain i de foregående versene som vi allerede har sett på. Det er ikke bra å bli sent vekk fra Herrens åsyn, men Kain hadde av egen frie vilje valgt å gjøre dette – ikke direkte, for han var ikke glad over å ha blitt sent bort ettersom han fryktet for livet sitt som en flyktning på jorden, men indirekte, fordi han avviste Gud og hva Gud stod for. Når Kain valgte å ta livet av sin bror, så sa han også fra seg privilegiene som nærheten med Gud ville bringe. Han forlot sin far og mor samt resten av familien, og kastet bort alle påskudd om å frykte Gud. Han ville aldri igjen komme blandt folk som fulgte Herren eller delta i tilbedelse av Ham. Det sies av flere at helvete er å være adskilt fra Gud. 2 Tessalonikerbrev 1:9 sier: “Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet.” 

Vi finner her at Kain “bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.” Han var dømt til å bli sent bort fra Eden – ikke hagen, men det generelle området kalt Eden – og han valgte å dra østover til et sted som blir kalt Nod. Dette var, som tidligere nevnt, langt borte fra Adam og resten av familien hans som fremdeles hadde ett slags samfunn med Herren og tilba Ham. Han fjernet seg selv og hans etterkommere fra den hellige ætten som til slutt ville bringe verden Jesus Kristus. Der er også interessant at kjerubene som voktet Edens hage ble sagt å være i øst (1 Mosebok 3:24) med sine flammende sverd. Kain forlot imidlertid hele området hvor Eden var, og Edens hage var bare en del av Eden. Han må ha hatt problemer med å bosette seg der, ettersom Nod (hebraisk “Nowd“) indikerer “skjelving” og kan bety “løsgjengeri” og bygger på ordet som tidligere i dette kapittelet har blitt oversatt som “vandrer” (Vers 14) og beskriver en person som ikke kan finne ro noe sted. Det er også mulig at han tok med seg sin kone når han dro fra familien sin. Familien kan ha vært stor, og han hadde mange søstre. Det er åpenbart at han giftet seg med en av søstrene sine. Dette var ikke farlig eller unaturlig på dette tidspunkt i historien, og ble ikke forbudt før Moseloven kom. 

Leupold kaller Nod “vandringens eller bortkommenhetens land” og mener at det ikke er navnet på et bestemt land eller område. Dette mener han fordi Kains dom var at han skulle vandre hvileløst rundt uten å kunne slå røtter og måtte slite for å få nok føde. Ordet her for “bosatte” betyr imidlertid “å sette seg ned” og støtter ikke en slik fortolkning. Han sier videre at når han dro “øst for Eden” var dette hvor menneskene først slo seg ned. Det er imidlertid mer trolig – som nevnt ovenfor – at Edens hage var en del av Eden, og Kain forlot Eden her i dette verset. Han har imidlertid rett i at ingen har klart å identifisere et land som heter Nod, men dette har nok mer sammenheng med at dette var et land som eksisterte før syndefloden kom og vasket bort topografien som var på jorden opp til denne tiden. Noen mener at Nod var i området vi i dag kaller de arabiske land selv om dette selvsagt ikke er bevisbart.

Kirkefedrene har tradisjonelt sett denne oppdelingen av menneskeheten som menigheten og verden. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette var en helt annen tidshusholdning hvor Gud handlet annerledes med menneskene. Menigheten er et nyere konsept som vi først kjenner til i vår nåværende tidshusholdning. Nasjonen Israel var heller ikke enda utvalgt som Guds spesielle utvalgte folk på denne tiden. Dessuten ser det ut som om Kain og hans etterfølgere var i mindretall, og gjennom tidene har Guds utvalgte alltid vært minoriteten. Det er imidlertid vanskelig å uttale seg bastant om slike ting ettersom opplysningene her i Bibelen om denne tidsperioden er ganske mangelfulle.