27 mars: Bortrykkelsen
“Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter.”
1 Korinterbrev 15:24
Hvorfor kom “så”? Pulus skriver om den generelle opprykkningen av alle kristne, “ved hans (Kristi) komme” (vers 23, 1930 oversettelsen).
Så her har vi et klart og konsist bilde av de siste tider. Jesus kommer tilbake, som Han lovet, denne gangen kommer Han ikke i ydmukhet og fattigdom, men i herlighet og majestetisk. De døde står opp fra gravene ved samme kraft som reiste Kristus opp fra de døde for ca 2000 år siden.
Så kommer slutten. Jesus Kristus henter opp Guds rike som Han har hersket over, og som Han har ledet siden Han gikk opp til himmelen etter oppstandelsen. Han overir Hans menighet, suksessfullt frelst og helliggjort, til Gud Faderen, etter å ha beseiret enhver annen autoritet og makt.
Enhver makt? Ja, til og med døden, blir vi lovet, skal bi beseiret: “Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden” (vers 26). Intet er igjen som kan true styret til Jesus Kristus, eller herligheten til Faderen.
Dette er en spennende, fantastisk utsikt, ikke sant? Men hvorfor tror du Paulus deler denne virkeligheten med oss? Er det simpelt hen informasjon som skall lagres vekk til senere bruk, eller å tilfredsstille nysgjerrigheten for framtiden? Nei, det er slik at denne framtiden kan opplyse og opplive vår nåværende situasjon.
Dersom slutten ser slik ut, med Kristus som serierherre og alle fiende Hans knust, burde ikke det påvirke hvordan vi lever i dag? Hvorfor er vi så forbløffet over de vise og de mektige i denne verden? Hvorfor er vi så ivrige etter å tilfredsstille oss selv og andre rundt oss?