larshaukeland

Forord

Den 18. mai 2015 markerer 35-års jubileet for en av de mest voldsomme naturkatastrofene i moderne tid, det kolossale utbruddet i 1980 av Mount St. Helens i staten Washington. Dens eksplosive kraft sjokkerte verden og kom på førstesiden i flere aviser verden over. 57 mennesker døde, over 1 milliard dollars verdi i eiendom ble ødelagt, og over 600 km2 av skog ble flattrykt på et lite øyeblikk. Nylige drønn lager på ny nyheter, og frykten for at vulkanen kan våkne på ny stiger.

Selv om tapene av menneskeliv er tragisk, så har hendelsen vært uvurderlig for vitenskapen. Geologer har forbedret evnen til å forutsi nye utbrudd i stor grad, og har evakuert ti tusenvis av filippinere før Pinatubo fikk utbrudd i 1991. Vitenskapsmenn begynte å lære mange andre verdifulle leksjoner, hvor noen har utfordret grunnlaget for den evolusjonære tankegangen.

Utbruddet ved Mount St. Helens er ofte betraktet som den viktigste geologiske hendelsen i det 20. århundre. Siden vulkanen ganske så praktisk var lokalisert i staten Washington, bare to timers kjøring fra Portland, så kunne vitenskapsmenn dokumentere utbruddet i enestående detalj. Selv om det ikke er det kraftigste utbruddet som har blitt observert, så ga det et naturlig laboratorium for å forstå hvor raskt katastrofe prosesser kan omforme jorden, og hvor hurtig dyrelivet kan komme seg-

Innen måneder etter utbruddet, så skled hele den nordlige delen av fjellet vekk – det største landskredet som noen sinne har blitt observert. Utbruddet varte 9 timer, og ble etterfulgt av flere utbrudd over en periode på 6 år. Geologer som er vant til å tenke på at sakte evolusjonære prosesser former jorden vår, ble forbløffet over skalaen på ødeleggelsen og farten på dannelsen av nye geologiske egenskaper. 35 år senere lærer Mount St. Helens oss fremdeles leksjoner om de kraftige kreftene som Skaperen brukte for å forme jorden. Disse funnene konfronterer de underliggende langsomme-og-gradvise antakelsene i moderne geologisk tankegang, og de gir oss uvurderelige ledetråder om det katastrofale potensialet av en global, kataklysmisk flom.

—