larshaukeland

Darwins duer

I 1855 bestemte Charles Darwin å etablere sitt eget dueloft i hjemmet hans i Kent. Dette til tross for at han hadde kalt dueoppdrett som “en vemmelig kjedsomhet” i brevet sitt fra den 19 mars 1855 til fetteren hans William Fox hvor han også ga beskjed om intensjonen hans om å skrive sin Artenes Opprinnelse (publisert i 1859):

“Min kjære Fox… Ettersom du har en Noahs Ark, så tviler jeg ikke på at du har duer… Det jeg ønsker å vite er i hvilken alder får reirduene halefjærene nok utviklet til å bli talt… Jeg jobber hardt med å samle notatene mine og sammenlikne dem, slik at jeg om 2 eller 3 år kan skrive en bok med alle fakta og argumenter som jeg kan samle for & mot uforanderligheten av artene. Jeg ønsker å få de unge av de huslige rasene for å se hvor ung og til hvilken grad forskjellene dukker opp. Jeg må enten avle dem opp selv (som ikke er noen fornøyelse men en vemmelig kjedsomhet for meg) eller kjøpe dem unge…”

Darwins primære motivasjon for oppgaven var å samle inn brensel til hans Opprinnelse. Innen september beskrev han dueoppdrett som en “nobel og majestetisk forfølgelse” i et brev til sønnen William (som gikk på Rugby School i Warwickshire):

“Jeg skal dra opp til London i kveld, og jeg starter ganske sent fordi jeg ønsker å få med meg et møte i Colombian Society som møter klokken 7 nær London Bridge… Jeg skal ta med meg enda flere duer tilbake på lørdag, for det er en nobel og majestetisk forfølgelse, og slår møll og sommerfugler samme hva du vil si imot det…”

Det var ikke lenge før Darwin hadde informasjonen han ønsket, og mye av Artenes Opprinnelsens første kapittel. Her er et eksempel:

“Om oppdrett av den hjemlige duen. – Å tro at det alltid er best å studere en spesiell gruppe har jeg etter litt overveielse startet med hjemlige duer. Jeg har holdt alle rasene som jeg kunne kjøpe eller få tak i… Mangfoldet av rasene er noe forbløffende… Til sammen kunne minst en mengde duer bli valgt som, dersom vist til en ornitolog som ble fortalt at de var ville fugler, ville, tror jeg, med sikkerhet bli klassifisert av ham som veldefinerte arter. Vider tror jeg ikke at noen ornitolog ville plassere English carrier, short-faced tumbler, runt, barb, outer og fantail i samme slekt; spesielt ettersom det i hver av disse rasenes flere nedarvede under-slekter, eller arter som han kunne ha kalt dem, kunne bli vist ham. Enn hvor stor forskjellene kan være mellom de forskjellige slektene av duer, så er jeg fullt overbevist om at felles oppfattelsen av naturalistene er korrekt, nemlig at alle har nedstammet fra stein-duen (Columba livia), og inkluderer under dette begrepet flere geografiske raser eller under-raser, som er forskjellig fra hverandre på de mest spennende måter.”

Mange hevder i dag at Darwins arbeid med duene har gitt klare bevis for hans teori om evolusjon. For eksempel sier National History Museum i London, som Darwin donerte alle hans 120 duer ved avslutningen av eksperimentet hans:

“Charles Darwin drev oppdrett av duer… Ved å velge ut egenskaper på en kunstig måte og krysse fugler med bestemte kjennetegn for å produsere et annerledes avkom, så samlet han verdifullt bevis for teorien hans om evolusjon ved naturlig utvelgelse. …Fra reisene hans på HMS Beagle antok Darwin at miljøet på en naturlig måte kunne manipulere arter og forårsake dem til å forandre seg over tid, men han kunne ikke finne et middel til å utforske dette effektivt i villmarken. Eksperimentering med kunstig utvelgelse i duer ga ham en mulighet å studere hvor langt artene kunne forandre seg. Likheten mellom kunstig utvelgelse og naturlig utvelgelse er i sentrum av Darwins forklaring av evolusjonen i hans bok Om Artenes Opprinnelse. Og duer er de første skapningene som blir diskutert i detalj.”

Og med mindre noen har gått glipp av betydningen av hva evolusjon virkelig betyr, så legge National History Museum til:

“Darwin var bekymret over hvordan teorien hans om hvordan evolusjonen fungerte ville bli mottatt. Den utfordret den allmenne holdte troen om at Gud skapte verden.” (Uthevelsen er lagt til)

Det gjorde den virkelig. Legg merke til at det er ikke beviset som utfordret den bibelske skapelsen. Der er mange sorter duer, kyr, hester, hunder o.s.v., men de er likevel duer, kyr, hester, hunder o.s.v.! Rekombinasjonen av eksisterende gener kan produsere et enormt mangfold innen en art, men variasjonen er begrenset av genene som allerede eksisterer. Dersom det ikke er gener tilstede for å produsere fjær, så kan du forgjeves forsøke å avle frem reptiler med fjær i millionvis av år uten å lykkes!

Darwin begynte og endte opp med duer, akkurat som du ville forvente fra Bibelens oppskrivning av skapninger som ble skapt til å reprodusere seg selv etter sitt slag (1 Mosebok 1:11-12, 21, 24-25).

Darwin var i stand til å avle opp duer på en lur måte som var så forskjellige fra hverandre at dersom de ble funnet i villmarken ville en biolog kanskje ha satt dem under forskjellige arter, kanskje til og med adskilte slekter. Darwins arbeid viser faktisk hvordan intense utvelgelsespress etter syndefloden kan ha oppført seg i genebassengets rike variasjon for å tillate hurtig spesialiserende/tilpassende stråling fra de begrensede antallet landdyr som var representert i arken. Variasjonen som er bygd inn i hvert skapt dyreslag tillot post-flom befolkningen til å respondere til forandring i det nye miljøet (tilpasse seg) og på den måten bevare artene sine.