12 januar: Våk og be

“Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!”

Kolosserne 4:2

To påbud blir gitt i dette korte direktivet til apostelen Paulus: være utholdende og våk. Først må vi fortsette, eller holde ut, i daglig og glødende bønn til Gud. Men mens vi ber uavbrutt , minner Paulus oss, må vi også være forsiktig at vi “våker” for anledninger til takksigelse.

Ordet “våk” betyr å være våken, beredt, oppmerksom. Det ser ut som om Paulus visste at vi har en tendens til å bli selvopptatte og uoppmerksomme om Herrens velsignelser i livene våre. Vi begynner å ta til og med de største gavene og største nådene for gitt. Vi glemmer å takke for hver nåde vi får i livene våre.

I våre pågående bønner må vi være oppmerksom på muligheter for å takke. Finnes der noe i denne forespørselen som jeg kan være takknemlig for? Er der en grunn til å være takknemlig, selv midt i prøvelsene?

For eksempel, når jeg ber for at en jeg bryr meg om skal bli helbredet, burde jeg ikke være takknemlig for å ha en i livet mitt som jeg bryr meg om som utgangspunkt? Når jeg ber for vekkelse i landet vårt, i kirken vår, og i hjemmet mitt, burde jeg ikke takke Gud for løftet om at Han vil bli funnet av dem som søker Ham?

Kjære leser! Vær påpasselig at du ber i dag! On når du ber,pass på atr du takker Herrren for Hans forsyning og Hans fantastiske løfter. Selv i nøden og i sorgen, selv i prøvelsene er det alltid en grunn til å være takknemlig.