larshaukeland

29 mai

Txt: Efeserne 6:1-3

Å DRA I HALSBÅNDET

Amanda pustet tungt mens hun lugget og dro for å få den lille labrador valpen hennes inn i huset. Prins var bar seks måneder gammel, men han var sterk og veide allerede halvparten av det Amanda veide. Mor så opp mens hun dekket bordet og smilte. “Jeg er ikke sikker hvem som tok hvem med på tur,” sa hun.

Amanda rynket på nesen. “Prins gjør meg så sinna,” klaget hun. “Når jeg tar ham med på tur, så drar han i halsbåndet hele tiden. Han oppfører seg som om han vet hvor han skal! Dersom jeg lar han gå hvor han vil, så ville han gå seg vill, men han er ikke smart nok til å vite det.”

“Han er fremdeles en valp,” sa mor.

“Det vet jeg,” brummet Amanda, “men jeg skulle ønske han kunne lære å lytte til meg og la meg lede ham.”

“Kanskje vi må ta han med til en hundedressur skole,” sa mor, “eller i det minste starte med noen dressur leksjoner på egen hånd.” Mor studerte Amanda en liten stund, så sa hun stillferdig “Noen ganger oppfører folk seg som Prins – de lugger og drar på drres ‘halsbånd’ også. De ønsker ikke å lytte til Gud eller til foreldrene som egentlig vet best.” Hun tok en liten pause, så fortsatte hun “Slik som sist uke da jeg ikke ville la deg gå til Rikke sitt selskap. Jeg er ikke sikker på om du har tilgitt meg for det enda!”

Amanda følte seg flau. “Jeg… jeg antar jeg har oppført meg ganske dårlig, ikke sant?” Hun nølte. “Jeg ønsket ikke å innrømme det, men… du hadde rett! Rikkes foreldre var ikke hjemme, og jeg fant ut etterpå at noen av barna hadde blitt så høyrøstet at naboene hadde tilkalt politiet.”

“Gjorde de?” utbrøt mor. “Vel, jeg er glad at du ikke var der.”

“Jeg også!” sa Amanda. Hun sukket. “Jeg antar at jeg er akkurat som Prins, Jeg ønsket å få viljen min, men du visste at det ikke var noen god idé å at jeg gikk til det selskapet. Jeg beklager for måten jeg oppførte meg på, og at jeg trodde at du var ondsinnet.”

Mor ga henne en klem. “Det er vanskelig for oss alle å huske på at vi ikke er vise nok til å velge vår egen vei. Og det er grunnen til at vi alle er avhengige av Gud.”

Amanda nikket. “Fra nå av skal jeg forsøke å lugge og dra mindre, men lytte mer,” lovet hun.

Hva med deg?

Hvordan reagerer du på rettledning eller disiplin – fra foreldre, besteforeldre eller andre voksne? Er du klar over at de kanskje vet hva som er best for deg? Gud ga dem til deg fordi Han vet at de kan hjelpe deg i å unngå noen av farene som ligger foran dag. Ikke insister på å få alt som du vil ha det. Sett pris på og adlyd dem som Gud har satt i autoritet over deg.

Vær lydige mot deres veiledere og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler…

Hebreerne 13:17

Dagens nøkkelord: ADLYD DE SOM HAR AUTORITET

—